EU vil bli verdens­ledende på grønt hydrogen – satser på 40 GW kapasitet innen ti år

[Sturle S]

Just now, OlavEH said:

Hvordan produserer de hydrogen fra kull? Reformering? Å gå via el-produksjon og elektrolyse må jo bli altfor dyrt. Et kullkraftverk med CCS er jo en av de dyreste formene for elproduksjon som finnes.

Reformering er både billigare og gjev mykje mindre utslepp, men då er ikkje hydrogenet "grønt".  Produksjon av "grønt" hydrogen gjev mykje høgare utslepp, men det er ofte eit krav frå kjøparen at hydrogenet skal vere "grønt".

Just now, OlavEH said:

Nå er betalingsviljen for drivstoff til kjøretøyer relativt sett mye høyere enn betalingsviljen for el. Det er ikke automatisk gitt at det er bedre økonomi i å bygge ut et dyrt kraftnett for å selge el til 30 øre/kWh enn å produsere hydrogen og selge dette for 90 kr/kg.

Etterspurnaden etter hydrogen til transport er veldig nær null.  Hydrogen er trass alt dyrare pr km enn bensin og diesel.

[OlavEH]

Sturle S skrev (Akkurat nå):

Reformering er både billigare og gjev mykje mindre utslepp, men då er ikkje hydrogenet "grønt".  Produksjon av "grønt" hydrogen gjev mykje høgare utslepp, men det er ofte eit krav frå kjøparen at hydrogenet skal vere "grønt".

Etterspurnaden etter hydrogen til transport er veldig nær null.  Hydrogen er trass alt dyrare pr km enn bensin og diesel.

Ok. Men om det skal gå via el-produksjon av kullet og elektrolyse, blir jo dette mye dyrere enn vind. Å produsere el fra kull med CCS er jo langt dyrere enn landbasert vindkraft, uavhengig av om kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor enn vindkraft.

Ja, etterspørselen er ikke foreløpig spesielt høy. Det er såklart en forutsetning at denne øker kraftig om noe slikt skal realiseres.

[Sturle S]

1 minute ago, OlavEH said:

Ok. Men om det skal gå via el-produksjon av kullet og elektrolyse, blir jo dette mye dyrere enn vind. Å produsere el fra kull med CCS er jo langt dyrere enn landbasert vindkraft, uavhengig av om kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor enn vindkraft.

Nei, kolkraft er veldig billig.  Om ikkje billigare enn vind, so produserer dei heile tida.  Eit elektrolyseanlegg er heller ikkje billig, og har kapitalkostnader å betale ned på.  I tillegg veit dei nøyaktig kor mykje dei kjem til å produsere i lang tid framover, slik at dei kan inngå langsiktige kontrakter på leveransar av hydrogen.  Kraftverka er òg som regel meir sentralt lokalisert, slik at transportkostnadane for hydrogenet vert lågare.

1 minute ago, OlavEH said:

Ja, etterspørselen er ikke foreløpig spesielt høy. Det er såklart en forutsetning at denne øker kraftig om noe slikt skal realiseres.

Førebels ser vi ingen teikn til at det skjer.  Den totale etterspurnaden etter hydrogen til transportføremål i Tyskland var på 293 kg pr dag i juni.  Det tilsvarer hydrogenet ein kan produsere med elektrolyse med 4,5 timar full drift av ein enkelt 4,2 MW vindturbin.  293 kg er sjølvsagt mykje meir enn du vil lagre ein enkelt stad, og mykje meir enn du kan transportere på eit trailerlass, so produksjonen må distribuerast meir enn det.

 

293 kg hydrogen er nok til å få ein hydrogendriven personbil ca 30.000 km, utan at transport av hydrogenet er medrekna.  4,5 timars drift av den same vindturbinen produserer nok straum til å få ein typisk elbil meir enn 100.000 km.  For miljøet er det difor betre å bruke straumen til å lade mange elbilar enn til å produsere hydrogen.

[oophus]

Simen1 skrev (16 minutter siden):

1. Hydrogen som lokal kraftbalansering forutsetter at virtuelle batterier har ennå dårligere virkningsgrad (<<33%) og/eller er ennå dyrere å bygge. Det virker lite realistisk over alt i Europa.
2. Hydrogen som energibærer til et annet geografisk sted forutsetter store geografiske prisforskjeller (>>3). Med stadig flere kraftlinjer på kryss og tvers av Europa virker det lite realistisk i Nord-Europa.
3. Hydrogen som kjemisk produkt forutsetter at konkurrerende stoffer (kull og metan) skvises ut av markedet med reguleringer og avgifter. Dette virker mer realistisk. Skal man frakte det til brukerstedet så må fraktkostnaden forsvares av prisdifferansen på å produsere det lokalt og produsere det et annet sted.

 

1. https://ieefa.org/dnv-gl-seasonal-storage-of-renewable-hydrogen-will-be-cost-effective-by-2050/
Personlig trur jeg analysene atter engang vil bomme på tidsaspektet, men ha rett i konklusjonen. Det vil altså være konkurransedyktig når CAPEX går ned. Dog NEL er tydelig på at den vil falle mye kjappere enn noen analyse forespeiler seg, slik man så for analyser av batterikostnader, sol og vindproduksjon. 

2. Kun om formålet er å omdanne hydrogenet til strøm, og for det formålet så inkluderer man selvsagt ting som fjernvarme i regnestykket, når man uansett skal frakte GT med hydrogen for det. Slike systemer er ofte tett opp mot 95% effektivt, og mange land i utlandet opplever selv idag at det er billigere å installere gass-brennere enn å bruke strøm for å lage mat. Hovedsegmentet vil altså i større grad være kostnader for naturgass vs spot-pris for strøm. 

Du glemmer også at ved skala, så inkluderer man selvfølgelig flere verdikjeder inn i regnestykket. Hvorfor lage MW eller GW fabrikker uten å utnytte restvarme? Prisforskjellene trenger altså ikke være 3x for dette, for her utnytter du kun elektrisk effektivitet fra elektrisitet til elektrisitet mens du kaster alle andre utnyttbare verdikjeder som kommer fra hydrogenproduksjon, og forbruk. 

Enkelte plasser vil man ha en verdikjede for oksygen, andre plasser for fjernvarme. Noen vil utnytte begge deler. Sykehus, fiskeopprett, og sveising er f.eks gode kunder for oksygen. 

[tjavel]

1 hour ago, oophus3do said:

Slike planer er altså allerede på planleggingsstadiet, og andre har kommet lengre med prissatte avtaler. Saudi Arabia f.eks skal produsere enorme mengder med ammoniakk. 
https://www.greentechmedia.com/articles/read/us-firm-unveils-worlds-largest-green-hydrogen-project
 

Verdens største produsent og fremste ekspert på amoniakk er et norsk firma så vi har et springbrett som det heter. Det er internasjonalt vi bør være, vi har lommebok til å bygge store firma uansett hva energifremtiden er med klok satsning og muligens noen oppkjøp.

Så lenge vi ikke gjør noe som gjør WTO blir sinte slik som direkte statlig sponsing, så bør vi sørge for å eie større firma og ikke bare basere oss på aksjer i utenlandske selskaper via oljefondet.

Norge har internasjonal ekspertise på amoniakk, skipsfart, energi og mye annet og det er ikke noen grunn til at vi kan ha globale firma med utspring i Norge. IKEA, H&M og Maersk startet i Norden og disse er verdensomfattende mens vi i Norge er litt beskjedne.

Endret 9. juli 2020 av tjavel

[OlavEH]

Sturle S skrev (7 minutter siden):

Nei, kolkraft er veldig billig.  Om ikkje billigare enn vind, so produserer dei heile tida.  Eit elektrolyseanlegg er heller ikkje billig, og har kapitalkostnader å betale ned på.  I tillegg veit dei nøyaktig kor mykje dei kjem til å produsere i lang tid framover, slik at dei kan inngå langsiktige kontrakter på leveransar av hydrogen.  Kraftverka er òg som regel meir sentralt lokalisert, slik at transportkostnadane for hydrogenet vert lågare.

 

Merkelig at absolutt alle tall jeg finner tilsier at produksjon av elektrisitet fra kull er dyrere enn landbasert vindkraft.

https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source

Jeg tar det for ingen måte for gitt at vind + hydrogen blir veldig aktuelt, men er iallfall sikker på at det er billigere enn kull.

[oophus]

OlavEH skrev (1 time siden):

Hvordan produserer de hydrogen fra kull? Reformering? Å gå via el-produksjon og elektrolyse må jo bli altfor dyrt. Et kullkraftverk med CCS er jo en av de dyreste formene for elproduksjon som finnes.

Nå er betalingsviljen for drivstoff til kjøretøyer relativt sett mye høyere enn betalingsviljen for el. Det er ikke automatisk gitt at det er bedre økonomi i å bygge ut et dyrt kraftnett for å selge el til 30 øre/kWh enn å produsere hydrogen og selge dette for 90 kr/kg.

For de som leser strategiene, så er hydrogen fra fornybar energi mye billigere enn fra kullkraft. Formålet er å utnytte energilagring for å utnytte større fornybare prosjekter. 

Eksempel:

Område A ute på havet har potensielt 3GW tilgjengelig ressurser for energiproduksjon gjennom havvind. 
Nærmeste havkabel har kun kapasitet til 500MW, og 2500MW ekstra kapasitetslegging vil gjøre prosjektene ulønnsomme for levetiden de har. 

Uten energilagring, så ville man satt opp havvind for å utnytte 500MW eksport ut kabelen, samt man skalerer gjerne litt under, slik at turbinene får gått mest mulig i fred uten å produsere for mye slik at de må skrues av. 

Med energilagring og hydrogenproduksjon sammen med havvind-farmen, så vil man kunne utnytte hele konsesjonen på 3GW, og man bygger alle turbinene man kan der ute. Flere turbiner betyr at 500MW eksport ut av kabelen er mye oftere utnyttet, og man når en mye høyere utnyttelsesgrad for den direkte eksporten enn ellers. Resten går til H2 produksjon og lagring og eksporteres når lagrene er fulle med skip, eller eksporteres inn gjennom gassnettverket som kan kobles til eksisterende gassnettverk vi allerede har der ute. 

Danmark, Nederland og Tyskland planlegger begge helt komplette hydrogen-gassnettverk, og det inkluderer opp og inn i Nordsjøen. 

Disse strategiene inkluderer midler for ny fornybar kraft, og de skal bygges opp sammen samtidig. 

Endret 9. juli 2020 av oophus3do

[oophus]

tjavel skrev (14 minutter siden):

Verdens største produsent og fremste ekspert på amoniakk er et norsk firma så vi har et springbrett som det heter. Det er internasjonalt vi bør være, vi har lommebok til å bygge store firma uansett hva energifremtiden er med klok satsning og muligens noen oppkjøp.

Så lenge vi ikke gjør noe som gjør WTO blir sinte slik som direkte statlig sponsing, så bør vi sørge for å eie større firma og ikke bare basere oss på aksjer i utenlandske selskaper via oljefondet.

Norge har internasjonal ekspertise på amoniakk, skipsfart, energi og mye annet og det er ikke noen grunn til at vi kan ha globale firma med utspring i Norge. IKEA, H&M og Maersk startet i Norden og disse er verdensomfattende mens vi i Norge er litt beskjedne.

Enig. Om regjeringen ikke tar fatt og gjør ting riktig, så forsvinner 100 års ekspertise ut til utenlandske eiere før eller siden, og vi mister en plan for å erstatte olje & gass næringen. De har ekspertise til å bli verdensledene i ny fornybar kraft, og spesielt ute på havet. Det ligger mye verdier i eksport av ekspertise alene slik den har vært for oljen. I tillegg har vi verdensledende firma innenfor hydrogenlagring og produksjon, med røtter tilbake til 1920 tallet med utspring fra Norsk Hydro. 

Endret 9. juli 2020 av oophus3do

[Sturle S]

49 minutes ago, OlavEH said:

Merkelig at absolutt alle tall jeg finner tilsier at produksjon av elektrisitet fra kull er dyrere enn landbasert vindkraft.

https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source

Jeg tar det for ingen måte for gitt at vind + hydrogen blir veldig aktuelt, men er iallfall sikker på at det er billigere enn kull.

Det er òg heilt sikkert at ein elektrolysør som går 1-30% av tida er dyrare enn ein elektrolysør som går 100% av tida.  Når det i tillegg er ein høg kostnad ved å regulere ned kolkrafta, ender du med at elektrolyse med kolkraft er det mest lønsame likevel.

[OlavEH]

Sturle S skrev (Akkurat nå):

Det er òg heilt sikkert at ein elektrolysør som går 1-30% av tida er dyrare enn ein elektrolysør som går 100% av tida.  Når det i tillegg er ein høg kostnad ved å regulere ned kolkrafta, ender du med at elektrolyse med kolkraft er det mest lønsame likevel.

Forskjellen mellom kull og vind er jo markant allerede før CCS og ende større med CCS. Så jeg skal ha ganske god dokumentasjon før jeg tror på påstanden om at produksjon av hydrogen fra kull er billigere enn fra landbasert vind kun fordi kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor og en jevn produksjon, mens vindkraften har en langt mer ujevnt produksjon. LCOE-kostnadene tar jo høyde for kapasitetsfaktoren. Så da må elektrolyse være veldig mye dyrere når den går på mer ujevn belastning enn opp mot 100 % belastning hele tiden.

[oophus]

Sturle S skrev (15 minutter siden):

Det er òg heilt sikkert at ein elektrolysør som går 1-30% av tida er dyrare enn ein elektrolysør som går 100% av tida

Bevis på at denne personen det er snakk om ikke har lest noen av hydrogen-strategiene, og hva dem faktisk omhandler. 

[oophus]

OlavEH skrev (9 minutter siden):

Forskjellen mellom kull og vind er jo markant allerede før CCS og ende større med CCS. Så jeg skal ha ganske god dokumentasjon før jeg tror på påstanden om at produksjon av hydrogen fra kull er billigere enn fra landbasert vind kun fordi kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor og en jevn produksjon, mens vindkraften har en langt mer ujevnt produksjon. LCOE-kostnadene tar jo høyde for kapasitetsfaktoren. Så da må elektrolyse være veldig mye dyrere når den går på mer ujevn belastning enn opp mot 100 % belastning hele tiden.

Hans argument ligger fast til å utnytte eksisterende vindkraft, og dermed utnytte 1-30% overproduksjon. Det er ikke det man burde diskutere om man skal diskutere realitetene. 

[Sturle S]

2 minutes ago, OlavEH said:

Forskjellen mellom kull og vind er jo markant allerede før CCS og ende større med CCS.

CCS er uinteressant her.  Hydrogenet er "grønt" og "utsleppsfritt" so lenge kolkraftverket kjøper opphavsgarantiar for krafta.  Eit kolkraftverk i Tyskland kan til dømes kjøpe opphavsgarantiar frå eit vasskraftverk på Island, og vips er hydrogenet per definisjon "utsleppsfritt".

 

Brunkolkraft kostar ca 20 øre/kWh, men CO2-kvotar har gjort det litt dyrare.  Dei kan uansett ikkje stanse kraftverket utan svært høg kostnad, so det er betre å bruke krafta til noko når kraftprisen er låg enn å måtte betale for å verte kvitt ho.  Sidan krafta aldri forlet kraftverket, unngår dei nettleige.

2 minutes ago, OlavEH said:

Så jeg skal ha ganske god dokumentasjon før jeg tror på påstanden om at produksjon av hydrogen fra kull er billigere enn fra landbasert vind kun fordi kullkraftverk har høyere kapasitetsfaktor og en jevn produksjon, mens vindkraften har en langt mer ujevnt produksjon. LCOE-kostnadene tar jo høyde for kapasitetsfaktoren. Så da må elektrolyse være veldig mye dyrere når den går på mer ujevn belastning enn opp mot 100 % belastning hele tiden.

LCOE tek høgde for kapasitetsfaktoren, men det gjev berre ein liten del av biletet.  For å få LCOH må du òg ta høgde for prisen av elektorlyseutstyret, reint vatn osb og kostnadar knytt til varierande produksjon.  Elektrolyseutstyr trivst òg best med konstant effekt.  Der er PEM litt betre enn alkaliske elektrolysørar (som amatørane i NEL leverer), men begge typar får dårlegare verknadsgrad med varierande effekt.  Og kva gjer du når forbrukaren etterspør meir hydrogen etter ein lengre vindstille periode?  Hydrogen er heilt håplaust å lagre.

[OlavEH]

oophus3do skrev (Akkurat nå):

Hans argument ligger fast til å utnytte eksisterende vindkraft, og dermed utnytte 1-30% overproduksjon. Det er ikke det man burde diskutere om man skal diskutere realitetene. 

Nei, mitt utgangspunkt var om man faktisk kunne utnytte "innestengt" vindkraft noen plasser langs kysten. Jeg tror ikke det blir et særlig aktuelt alternativ i de tilfeller man har god nettilknytning i umiddelbar nærhet. Jeg tror vi heller bør være/kan bli en leverandør av teknologi fremfor å selv sette i gang en storstilt produksjon av hydrogen, selv om etterspørselen for hydrogen skulle øke kraftig.

[oophus]

OlavEH skrev (Akkurat nå):

Nei, mitt utgangspunkt var om man faktisk kunne utnytte "innestengt" vindkraft noen plasser langs kysten. Jeg tror ikke det blir et særlig aktuelt alternativ i de tilfeller man har god nettilknytning i umiddelbar nærhet. Jeg tror vi heller bør være/kan bli en leverandør av teknologi fremfor å selv sette i gang en storstilt produksjon av hydrogen, selv om etterspørselen for hydrogen skulle øke kraftig.

SINTEF har noen analyser på nettopp dette med innestengt kraft. Den kom i 2018, og inneholder CAPEX kostnader som var utdatert allerede da analysen traff allmenheten. Blant annet så kikket man på elektrolyse kostnader som idag har falt 80-90% siden den tid. 

Selv da, så havnet noen av prosjektene som mulig, og at man kunne skaffet merverdi av kraftverkene som enten ikke får eksportert ut overproduksjon, eller som er de første til å justere ned sin produksjon om de deler nett med et større og kraftigere kraftverk. 

Hovedproblemet lå i samarbeid for etterspørselen for hydrogenet de potensielt kunne produsere. Og de analyserte blant annet samarbeid mellom småkraftverk og fiskeoppdrett. Der var det fint mulig å få merverdi og større verdier inn til kommunen og man kunne stort sett bare starte allerede da. Idag så vil nok situasjonen være enda enklere igjen. 

[OlavEH]

Sturle S skrev (10 minutter siden):

CCS er uinteressant her.  Hydrogenet er "grønt" og "utsleppsfritt" so lenge kolkraftverket kjøper opphavsgarantiar for krafta.  Eit kolkraftverk i Tyskland kan til dømes kjøpe opphavsgarantiar frå eit vasskraftverk på Island, og vips er hydrogenet per definisjon "utsleppsfritt".

Brunkolkraft kostar ca 20 øre/kWh, men CO2-kvotar har gjort det litt dyrare.  Dei kan uansett ikkje stanse kraftverket utan svært høg kostnad, so det er betre å bruke krafta til noko når kraftprisen er låg enn å måtte betale for å verte kvitt ho.  Sidan krafta aldri forlet kraftverket, unngår dei nettleige.

LCOE tek høgde for kapasitetsfaktoren, men det gjev berre ein liten del av biletet.  For å få LCOH må du òg ta høgde for prisen av elektorlyseutstyret, reint vatn osb og kostnadar knytt til varierande produksjon.  Elektrolyseutstyr trivst òg best med konstant effekt.  Der er PEM litt betre enn alkaliske elektrolysørar (som amatørane i NEL leverer), men begge typar får dårlegare verknadsgrad med varierande effekt.  Og kva gjer du når forbrukaren etterspør meir hydrogen etter ein lengre vindstille periode?  Hydrogen er heilt håplaust å lagre.

Selvfølgelig er ikke CCS uinteressant. At hydrogen fra kull kan defineres som grønt uten CCS er like uinteressant som opprinnelsesgarantier får deg til å tro at du har kjøpt reell "grønn kraft". Byråkratiske tulledefinisjoner er minimalt interessante sammenlignet med realpolitikk. Når du må utvinne kull fra gigantiske dagbrudd og slipper ut massive mengder C02, så er det særs lite miljøvennlig. C02 blir ikke magisk borte fordi du kjøper en opprinnelsesgaranti.

LCOE er prisen for å bygge ut ny kraft. Og den er mye høyere for brunkull enn 20 øre/kWh. Ja, du må ta hensyn til andre kostnader også, men så lenge du skal via elektristet for å produsere hydrogen fra kull, så spiller LCOE en ganske stor rolle. Dersom det koster 30 øre/kWh å produsere 1 kWh el fra vindkraft, mens det koster 50-60 øre/kWh å produsere 1 kWh el fra kull, så skal differansen i elektrolyseanlegg og driftskostnader for produksjon fra kull kontra produksjon fra vind være VELDIG store for at det skal i favør kull totalt sett.

https://www.nve.no/energiforsyning/energiforsyningsdata/kostnader-i-energisektoren

 

Endret 9. juli 2020 av OlavEH

[Gjest Slettet+9817234]

Hva skal vi med det ekstremt eksplosive og vanskelig kontrollerbare hydrogenet når vi kan bruke denne metoden?

 

 

[oophus]

JØI skrev (13 minutter siden):

Hva skal vi med det ekstremt eksplosive og vanskelig kontrollerbare hydrogenet når vi kan bruke denne metoden?

*Opp til 24 timer* er ikke langtidslagring. Da har du bare gjort kortidsbalansering på batterier litt bedre, fra 4 timer til 24 timer. 

Fremtiden for hydrogen-lagring kan være mye mer enn kun trykksatt og flytende hydrogen. Metall hydrider er også en mulighet som mange rundt om kring jobber med. Da ville man lagret hydrogen til noe fast, og man kunne fraktet det i normal atmosfærisk trykk. Så det beste er å diversifisere seg. Man utvikler batterier, og man utvikler hydrogen-segmentet inklusive alle ting fra produksjon, frakt og lagring. På den måten så når man målet uten å ta risikoen av å bruke tid og utvikling på kun ett segment, som kanskje, eller kanskje ikke er veien til løsningen i fremtiden. 

[Sturle S]

21 minutes ago, OlavEH said:

Selvfølgelig er ikke CCS uinteressant. At hydrogen fra kull kan defineres som grønt uten CCS er like uinteressant som opprinnelsesgarantier får deg til å tro at du har kjøpt reell "grønn kraft". Byråkratiske tulledefinisjoner er minimalt interessante sammenlignet med realpolitikk. Når du må utvinne kull fra gigantiske dagbrudd og slipper ut massive mengder C02, så er det særs lite miljøvennlig. C02 blir ikke magisk borte fordi du kjøper en opprinnelsesgaranti.

Altso... Du latar til å tru at hydrogen, og spesielt "grønt" hydrogen har noko å gjere med miljøvern eller utsleppsreduksjon.  Då forstår eg at du er forvirra.  Hydrogen har ingenting med det å gjere.  Poenget med hydrogen er å redusere verknasdgrada vi får ut av fornybar energi, for å gjere oss meir avhengige av fossil energi.  Det er difor olje- og gasslobbyen er so ivrige etter hydrogen.  For dei er CSS heilt underordna.  Ingen i den bransjen er tent med å endre definisjonen av "grønt" hydrogen til hydrogen som faktisk er produsert med fornybar energi.  Tvert imot er det fullstendig irrelevant om hydrogenet er produsert med innestengt vindkraft om du ikkje har kjøpt opphavsgarantiar for krafta.

 

Hugs at 98% av alt hydrogenet som vert produsert i verda kjem frå fossile kjelder.  98%!  Forbruket av hydrogen er enormt.  Det meste går til gjødselproduksjon, ein nesten like stor del til raffinering av olje.  I tillegg er hydrogen råstoff i mange andre kjemiske prosessar.  Desse krev kontinuerleg tilførsel av hydrogen, for alle i industrien veit at det er galskap å lagre hydrogen.  Dei vil ikkje ha ei gedigen bombe på tomta si.  Dei lagrar ikkje meir enn det som er i røyra frå dampreformeringsanlegget til produksjonsanlegget.

 

For å ta eit konkret døme på grønvasking i denne bransjen:

I Australia har Yara eit prosjekt der dei skal produsere hydrogen med straum frå eit solcelleanlegg.  Straumforsyninga i Australia er 86% fossil, dvs brunkol, steinkol og gass.  Gjennomsnittleg utslepp for kraft frå nettet er ein stad mellom 0,8 til 0,9 kg CO2 pr kWh.  Når sola ikkje skin skal dei bruke straum frå nettet.  Solcelleanlegget vil ha ein kapasitetsfaktor på rundt 15%.  Det vil seie gjennomsnittleg utslepp her vert på 44 kg Co2 pr kg hydrogen!   Dette reklamerer dei med som "grønt" fordi litt av straumen kjem frå eit solcellepanel.  Resten av hydrogenproduksjonen føregår med dampreformert naturgass med utslepp på ca 7 kg CO2 pr kWh.  Hadde dei i staden sendt krafta frå solcellepanelet ut på nettet for å erstatte kol- og gasskraft, kunne dei ha redusert utsleppa med 37 kg CO2 pr kg hydrogen produsert.

 

"Grønt" hydrogen bør gje assosiasjonar til det alge-infinserte plastplaskebassenget til ungane du kjem heim til etter sommarferien.  Det har absolutt ingenting å gjere med utsleppsreduksjonar.

 

Vi har eit utmerka miljøvennleg alternativ til bensin og diesel i transportsektoren.  Det er batteri.  Batteri er svært enerigeffektivt.  Tapet frå vindturbinen eller solcellepanelet til batteriet er svært lite.  I tillegg er dei distribuert rundt i mange heimar og dei kan lade når det er overskot av fornybar energi tilgjengeleg.  Vi installerer eit par GWh slike energilager kvart år berre i Noreg.  For å drive ein tilsvarande doning på "grønt" hydrogen, trengst fire gonger meir straum.  I staden for ein vindturbin for å drive ein bilpark, treng du fire!  (Med konfliktnivået du får berre med ein vindturbin, kan du tenkje deg ei firedobling.)  Då tek sjølvsagt overgangen til fornybar energi mykje lenger tid, som er akkurat det fossil-lobbyen ynskjer seg.

21 minutes ago, OlavEH said:

LCOE er prisen for å bygge ut ny kraft. Og den er mye høyere for brunkull enn 20 øre/kWh.

Brunkolkraftverka finst frå før og har ledig kapasitet pga mindre etterspurnad (fornybar energi har forkjørsrett).  Dei treng berre ta omsyn til driftskostnader.  Ein stor del av kostnadane er konstante.

[oophus]

@OlavEH Be han i det minste lese utgangspunktet i det han prøver å diskutere. Han har lest seg opp på hydrogen på 1970, eller 2000 tallet og gjentar argumenter fra den tiden. Det har ingenting med det Europa har lansert nå idag å gjøre.