Grønn vekst gir lønnsomme muligheter – hvis du griper dem!

[Redaksjonen.]

Grønn vekst gir lønnsomme muligheter – hvis du griper dem!

[Lab Roy]

Hvis man ønsker å gjøre noe med de høye temperaturene i nordområdene bør man starte med gasskraftverket på Melkøya (verdens nordligste gasskraftverk) og med kullkraftverket på Svalbard (verdens nordligste kullkraftverk). Midt mellom disse to kraftverkene ligger Barentshavet inkl iskanten og østgående Golfstrøm.

.

Det har vært en varmebølge på Svalbard som begynte i 2011 og hvor måneds-temperaturen på Svalbard i hele 111 påfølgende måneder har ligget over normalen, og på slutten av 2019 lå års-temperaturen på Svalbard ca 6 grader over normalen (noe som er verdensrekord i temperatur-stigning). I juni i år 2020 har det blitt satt flere varmerekorder i Sibir med opptil 38 grader og 25 grader på steder hvor temperaturen normalt ligger på 0 grader i juni. Det sies at varme havstrømmer har noe av skylden.

.

I 2011 økte utslippene fra gasskraftverket på Melkøya kraftig og tilsvarte da utslippene fra alle norske varebiler tilsammen. I 2012 begynte utslippene fra kullkraftverket på Svalbard å øke, og i 2019 tilsvarte disse utslipp utslippene fra 40.000 privatbiler. I tillegg har man også hatt flytrafikk og cruise-trafikk rundt Svalbard. På tide å ta noen grep før evt nordpolen smelter?

.

Subsidiering av grønn virksomhet gir lønnsomhet for privat næringsliv. Uten subsidiering av norsk vindkraft (inkl gunstige rammebetingelser) hadde det ikke blitt bygget noe vindkraft i Norge. Det ser ut som grønn vekst er veldig avhengig av subsidier og kanskje også av meget store subsidier. Faren er at disse tiltak bla presser opp slikt som nettleie og strømpris, og tvinger bla norske smelteverk til å flytte sin produksjon ut av landet (slik Norsk Hydro nå snakker om). Å legge ned norske smelteverk kan ikke karakteriseres som å være hverken vekst eller grønn vekst.

.

Men samtidig skjer det grønne tiltak her i landet som krever veldig lite subsidiering eller ikke noe subsidiering i det hele tatt. Treplanting er et veldig billig og effektivt tiltak. Norges første biokull fabrikk bygges nå i Oppland og det skjer tilnærmet helt uten tilskudd og subsidier. (Og iflg Sintef mfl kan man veldig lett klare å fange og lagre så mye som 2 millioner tonn med CO2 hver år i Norge ved å produsere biokull over hele landet). Men det virker som om slike effektive tiltak som dette går helt under radaren og nærmest er uønsket.

[kremt]

6 minutes ago, Lab Roy said:

Subsidiering av grønn virksomhet gir lønnsomhet for privat næringsliv. Uten subsidiering av norsk vindkraft (inkl gunstige rammebetingelser) hadde det ikke blitt bygget noe vindkraft i Norge. Det ser ut som grønn vekst er veldig avhengig av subsidier og kanskje også av meget store subsidier. Faren er at disse tiltak bla presser opp slikt som nettleie og strømpris, og tvinger bla norske smelteverk til å flytte sin produksjon ut av landet (slik Norsk Hydro nå snakker om). Å legge ned norske smelteverk kan ikke karakteriseres som å være hverken vekst eller grønn vekst.

Det spørs hvor "grønn" denne vindkraften er i det store og hele. Det krever massive mengder fossil energi å produsere, transportere og drifte dette, og levetiden på møllene er bare ca 20 år. Mens super lønnsomme vannkraftverk blir beskattet 85 % på alt overskudd, rett i statskassen.

[Pirkko Rygh]

Hehe

"Fornybar energi og nye energibærere blir lønnsomme i en sirkulær økonomi

På veien mot et karbonnøytral Europa vil ny energiproduksjon og nye energibærere spille en nøkkelrolle."

Europa legger ned industrien og mest sannsynlig outscorer alt til Kina.

"En kol-tsunami sveper över Kina. Utbyggnaden är den snabbaste på fem år.

– Det här kan leda till en katastrof när det gäller klimatet, säger professor Sam Geall till Financial Times." https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/3JrokA/rekordsnabb-utbyggnad-av-kolkraft-i-kina--i-coronakrisens-spar?fbclid=IwAR3kOH1UkwvfoEYwcycaucHyNzIYGTj8pdisFCt52UYCoMiEE7W7a0iEZ-I

 

[Lab Roy]

Skjelner man klart mellom det grønne skifte og det digitale skifte, eller betrakter man det digitale skifte som å være en del av det grønne skifte? Vil det digitale skifte være selve vekstmotoren i framtidens økonomi?

.

Med dagens lave EL-avgift i Norge for datasentre, så kommer det til å bli brukt store mengder med strøm på produksjon av slikt som kryptovaluta og på streaming og selvkjørende biler mm. Dette har egentlig lite med det grønne skifte å gjøre. Denne strømmen kunne isteden ha blitt brukt feks til å redusere bruken av kullkraftverk. Det er veldig lite motiverende for det norske folk å høre at vindkraftutbyggingen skjer bla fordi noen ytterst få personer skal berike seg på produksjon av kryptovaluta. Men det høres fint ut å si at denne strømmene både er ren og grønn, og at verden trenger mer ren og grønn energi i framtiden.