Jump to content
Redaksjonen.

Et reelt grønt skifte må forholde seg til energikildenes totale fotavtrykk, ikke bare klima

Recommended Posts

20 hours ago, Sturle S said:

Det er for tida ingen krav om at eit område med vindturbinar skal byggjast om til industriområde.  Eg har heller ikkje høyrt om at område med vindturbinar har vorte mindre populært turterreng.  Tvert imot, og vegane kan preparerast til skiløyper om vinteren. 

Tvert i mot? Så du mener at områdene plutselig yrer med mennesker fordi det var så koselig med piknikk blant turbinene? Skiløyper??? Fanatismen  din skinner sterkt i gjennom . Områdene står som regel tomme. 

Eg har nemmelig høyrt om folk som skyr områdene som pesten etter at turbiner har blitt satt opp. Direkte ukoselig og ferdes der. 

 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Jeg kommer ikke til å dra på ferie på et sted i Norge hvor utsikten preges av vindturbiner. Jeg unngår det også i utlandet i land hvor man er avhengig av det. Men der setter de turbinene i lite attraktive områder fremfor å ødelegge de flotteste stedene.

Edited by Theo343
  • Like 1

Share this post


Link to post
1 hour ago, EremittPåTur said:

Tvert i mot? Så du mener at områdene plutselig yrer med mennesker fordi det var så koselig med piknikk blant turbinene? Skiløyper??? Fanatismen  din skinner sterkt i gjennom . Områdene står som regel tomme. 

Eg har nemmelig høyrt om folk som skyr områdene som pesten etter at turbiner har blitt satt opp. Direkte ukoselig og ferdes der. 

 

Man kan nok ikke ha skiløyper blandt vindturbiner. fare for isfall og iskast fra bladene tilsier gjerne noen hundre meters sikkerhetsavstand fra hver turbin. 

http://publikasjoner.nve.no/veileder/2018/veileder2018_05.pdf

teoretisk fareavstand er oppgitt til 1.5* (tårnhøyde+rotordiameter)

Edited by sverreb

Share this post


Link to post
Annonse
22 hours ago, Trestein said:

Da er det jo bare å sette skattereglene like for vind og vann. Det ville vert en god start.

Dei er som sagt like for nesten alle vasskraftverk.  Til og med støtteordningane.  (350 små vasskraftverk og 23 vindkraftverk i Noreg får støtte gjennom grøne sertifikat.)  Likevel er det 300 små vasskraftverk med konsesjon som ikkje vert bygd, fordi det ikkje løner seg.  Utvidingar av eksisterande løner seg heller ikkje, fordi dei får veldig lite att for å produsere meir under flaumperiodane om sommaren.  Då må vi i so fall ha mykje større overføringskapasitet mot utlandet fyrst, slik at vi kan importere attende kraft om vinteren.

 

Med like skattereglar for dei største vasskraftverka vil mange kommunar sitje att med smular etter å ha fått fullstendig rasert natur og elvefiske på grunnlag av fagre løfter om store kraftinntekter som dei vert fråtekne over natta.  Naturen får dei ikkje attende.  Vasskraftverk  får i motsetnad til vindkraftverk i praksis evigvarande konsesjon.

  • Like 1

Share this post


Link to post
3 hours ago, sverreb said:

Man kan nok ikke ha skiløyper blandt vindturbiner. fare for isfall og iskast fra bladene tilsier gjerne noen hundre meters sikkerhetsavstand fra hver turbin.

Ingen vil ha iskast frå vindturbinar.  Ved ising der deisingssystema ikkje klarer å avverge problemet under drift, må turbinen stansast.  Iskast fører til kraftig ubalansert rotor med risiko for å øydeleggje heile vindturbinen.  Faren for iskast er eliminert i nyare vindturbinar gjennom system som hindrar isoppbygging, oppdagar isoppbygging og smeltar is som evt har bygd seg opp, slik at nedetida vert minimert.  Sjå til dømes systemet til Vestas:

https://www.vestas.com/~/media/vestas/campaignsites/coldclimate/2018_brochure_vestas_antiicingsystem_final.pdf

 

Når det er reell isingsfare tilseier veret at einkvar som har fått med seg grunnleggjande fjellvettreglar held seg heime.  Ved Guleslettene vindpark skal det byggjast både lysløype og varmestove.

  • Like 1

Share this post


Link to post
5 hours ago, EremittPåTur said:

Tvert i mot? Så du mener at områdene plutselig yrer med mennesker fordi det var så koselig med piknikk blant turbinene? Skiløyper??? Fanatismen  din skinner sterkt i gjennom . Områdene står som regel tomme. 

Eg har nemmelig høyrt om folk som skyr områdene som pesten etter at turbiner har blitt satt opp. Direkte ukoselig og ferdes der.

Det var ein sterk påstand frå ein fanatikar som kallar vindparkar "industriområde".  Eg vil som sagt gjerne sjå dokumentasjon på dette.  Minnar om at 1 av 3 under 30 år er sterk tilhengar av vindkraft.  Vegane som vert bygde for å kunne setje opp og vedlikehalde vindturbinane gjer områda meir tilgjengelege for rørslehemma, barnevogner osb.  Ein bør sikkert unngå å drive paragliding i områda, men dei er ei veldig lita gruppe blant fotturistane.  Dei vil helst ha veg heilt til startplassen, for ein paraglider er tung å ha på ryggen.

Share this post


Link to post
ØysteinL skrev (På 29.6.2020 den 14.02):

Så ikke ut til at meldingen min ble lagt ut, så jeg prøver igjen,

Kobber for varig lagring er ikke tatt med i dine tall.

Svenskene skal bruke tønner som er 5 meter høye, 1m i diameter og har 5 cm tykk kobbervegg. Altså 7,74 tonn kobber. Denne skal inneholde 2 tonn brukt brensel.

Videre har atomkraft en faktor på 298 GWH per tonn brensel. 

Dermed blir faktoren for atomkraft 13 tonn kobber per TWh,  himmelhøyt over vindkraft.

I tillegg er denne kobberen låst i 250 000 år ifølge svenske planer.

Hei Øystein, De kildene jeg har benyttet oppgir 2,5 tonn radioaktivt avfall per TWh. Dersom alt dette skal lagres slik du beskriver, så skulle det tilsi 9,7 tonn kobber per TWh. Så kan du legge til det som brukes i selve kraftverket, 0,13 tonn per TWh. Altså under 10 tonn totalt per TWh, som er litt mindre enn de tallene du opererer med. Men ikke så langt unna det du sier. Men så sier du at det er himmelhøyt over vindkraft. EU-kilden jeg har benyttet (se referansene på www.glex.no/fotavtrykk) oppgir 17,3 tonn kobber per TWh for vind og 45,5 tonn per TWh for sol. Men så må det også poengteres at kobber ikke er på EU listen over kritiske metaller, slik f.eks. neodym er. Imidlertid synes jeg personlig det er en dårlig ide å deponere avfall som inneholder så mye energi i titusener av år. Moderne kraftverk kan utnytte dette avfallet og produsere mer energi. Det gjøres allerede i for eksempel Frankrike. Men å mellomlagre med kobber kan sikkert være en god ide fram til avfallet gjenbrukes.

 

Du skriver også mye om arealbruken. Jeg synes du skal lese rapporten til Miljødirektoratet heller enn å lage dine egne regnestykker på det. Der refererer de til 30 km2/TWh  basert på 3400 fullasttimer som tilsvarer en kapasitetsfaktor på 39%. Tallene i studien jeg bruker benytter en kapasitetsfaktor på 35% (van Zalk, side 85, første avsnitt), mens jeg i kronikken benytter 37,5%. 30 km2/TWh er lik 33.333 Wh/m2, tallet jeg har brukt tilsier 16.118 Wh/m2. Altså tilsier Miljødirektoratets rapport halvparten av arealet jeg oppgir. Jeg mener de er litt for konservative, og for framtiden vil kanskje et sted midt i mellom være svaret (høyere turbine med mer kapasitet kan øke krafttettheten med 20-50%, men så stopper fysikken videre forbedring - det kan du lese om i boken til David MacKay "Sustainable energy - without the hot air", en bok som bruker omtrent samme W/m2 for vindkraft som det jeg har benyttet).

Edited by Jonny Hesthammer

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (4 timer siden):

Dei er som sagt like for nesten alle vasskraftverk.  Til og med støtteordningane.  (350 små vasskraftverk og 23 vindkraftverk i Noreg får støtte gjennom grøne sertifikat.)  Likevel er det 300 små vasskraftverk med konsesjon som ikkje vert bygd, fordi det ikkje løner seg.  Utvidingar av eksisterande løner seg heller ikkje, fordi dei får veldig lite att for å produsere meir under flaumperiodane om sommaren.  Då må vi i so fall ha mykje større overføringskapasitet mot utlandet fyrst, slik at vi kan importere attende kraft om vinteren.

 

Med like skattereglar for dei største vasskraftverka vil mange kommunar sitje att med smular etter å ha fått fullstendig rasert natur og elvefiske på grunnlag av fagre løfter om store kraftinntekter som dei vert fråtekne over natta.  Naturen får dei ikkje attende.  Vasskraftverk  får i motsetnad til vindkraftverk i praksis evigvarande konsesjon.

Med like skatteregler vi kommuner sitte igjen med like mye som store vannkraftverk om reglene blir de samme. Det er jo nettop dette som er feil. Hvorfor skal et 100MW vindkraftverk ha andre skatteregler enn et 100MW vann kraftverk?

  • Like 1

Share this post


Link to post
11 minutes ago, Trestein said:

Med like skatteregler vi kommuner sitte igjen med like mye som store vannkraftverk om reglene blir de samme. Det er jo nettop dette som er feil. Hvorfor skal et 100MW vindkraftverk ha andre skatteregler enn et 100MW vann kraftverk?

Tja, eit 100 MW vindkraftverk påverkar naturen mindre enn eit tilsvarande vasskraftverk, og det står ikkje like lenge.

 

Det er naturleg å gje fordelar til vindkraftverk i dagens situasjon.  Vi treng høgare kraftproduksjon om vinteren, ikkje om sommaren.  No har Noreg nesten alltid høg import om vinteren, som vi m.a. kan sjå av at straumprisen nesten alltid er lågare i Danmark enn i Noreg om vinteren.  Vindkraft er svært godt eigna til å få opp produksjonen om vinteren.  Ny vasskraft er, som forklart tidlegare, ikkje det.  Det er og ein av grunnane til at ny vasskraft ikkje løner seg, medan vindkraft gjer det.  Den dagen det vert eit problem at ny vindkraft ikkje får konsesjon pga motstand i kommunane, kan det hende at skattereglane vert endra, men før det skjer trur eg vindkraftverka kjem til å la det drype stadig meir på kommunane heilt frivillig.

Edited by Sturle S
  • Like 1

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (1 minutt siden):

Tja, eit 100 MW vindkraftverk påverkar naturen mindre enn eit tilsvarande vasskraftverk, og det står ikkje like lenge.

 

Det er naturleg å gje fordelar til vindkraftverk i dagens situasjon.  Vi treng høgare kraftproduksjon om vinteren, ikkje om sommaren.  No har Noreg nesten alltid høg import om vinteren, som vi m.a. kan sjå av at straumprisen nesten alltid er låggare i Danmark enn i Noreg om vinteren.  Vindkraft er svært godt eigna til å få opp produksonen om vinteren.  Ny vasskraft er, som forklart tildegare, ikkje det.  Det er og ein av grunnane til at ny vasskraft ikkje løner seg, medan vindkraft gjer det.  Den dagen det vert eit problem at ny vindkaft ikkje får konsesjon pga motstand i kommunane, kan det hende at skattereglane vert endra, men før det skjer trur eg vindkraftverka kjem til å la det drype stadig meir på kommunane heilt frivilleg.

Syntes ikke vindkraft bør ha noen fordeler ovenfor vannkraft. Vi kan heller oppgradere og lage flere pumpekraftverk.

Har studert flyfoto av Ålvik (bjølve kraftstasjon) som fikk øket effekten fra 36 til 98MW. Ser man bort fra at høytrykksrørene er fjernet er ingenting endret. Den bare utnytter vannet bedre. Det blåser og regner mest på høsten. Da renner magasina over allikevel. Vi kan i alle fall ikke ødelegge mere uberørt natur enn det vi har gjort alle rede. Vi har nok kraft om vi bruker den fornuftig. Å bygge data senter som knekker kryptovallutta er helt meningsløs bruk av strøm. Globalt bruker vi over 70twh på dette våset. Sikkert mange andre ting som kunne vert mye mere effektive. Vi kommer sikkert til å bruke mindre strøm når alt blir opplyst med LED og flere bygninger får varmepumper. Elektriske tørketromler burde også være forbudt. Her er varmepumpe ideelt. 

Share this post


Link to post
Del skrev (På 1.7.2020 den 11.50):

Takk for lenkene, det gjør det mye lettere å forstå standpunktet ditt. Nå har jeg gått igjennom alle sammen, men jeg er usikker på om du har gjort det samme? Grunnen til at jeg sier dette er spesielt denne:

https://www.regjeringen.no/contentassets/f20e27cf39ec49b7b6c486dd688d02c3/33fkostnader-vannkraft-vindkraft-ulike-skattemodeller.pdf

du har angrepet andre i tråden fordi du forstod dem dithen at de ønsker å fjerne grunnrente på vannkraft, uten at jeg kunne se noen tok til orde for det. Lenken over er vel heller et klart argument for at vindkraft bør betale de samme skattene/avgiftene som vannkraft?

Såvidt jeg kan se er fokuset på alle lenkene dine kostnader for utbygger/drifter, ikke å kartlegge de totale kostnadene for samfunnet. Dersom vi ønsker å finne mest effektive tiltakt for klima, tror jeg det er viktigere å se på sammfunnskost (for all del, andre faktorer er også viktig, men for kost mener jeg totalen bør legges til grunn). Her har du et godt eksempel på hva som frustrerer meg:

https://www.tu.no/artikler/kostnadssmell-for-fosen-linjen/346906

kostnadene dyttes over på forbrukere som ikke en gang skjønner at de betaler. Selv Sturle har bevist i tråden her at han er totalt kunnskapsløs om sin egen strømregning på dette punktet, og han ble rimelig irritert når en i tråden gjorde ham oppmerksom på realitetene.

Nå håper jeg ikke du tolker meg dithen at jeg er negativ til vindkraft, enten det er til vanns eller til lands, jeg er grunnleggende positiv. Det jeg misliker er den uryddige prosessen som resulterer i groteske handlinger som den planlagte nedbyggingen av Harbakfjellet. Der er det etter min mening god gammeldags grådighet som har fått fritt spillerom på fellesskapets midler ved å dra klimakortet.

Diskusjonen har fått meg til å reflektere over hva grunnrente er. Grunnrente har en for virksomhet som ut fra naturgitte forhold har en ekstraordinær avkastning. Det har en for vannkraft, oljeutvinning og lakseoppdrett. Nå har ikke lakseoppdrett grunnrente selv om det er en bransje med ekstraordinær avkastning. Et regjeringsutnevnt utvalg foreslo av naturlig grunner at også lakseoppdrett skulle betale grunnrente. Høyre og FrP gikk i mot enten fordi de er prinsippløse eller egentlig er i mot prinsippet om grunnrente!

Foreløpig har ikke vindkraftverk ekstraordinær avkastning, så her er det ikke grunnlag for grunnrente. Dette vil raskt endre seg og særlig etter hvert som enkle oppgraderinger og rimelige oppgraderinger etter 25 år gir dem en ny periode på 25 år. Da vil turbinene bli gullkantede. Om ikke det er grunnlag for grunnrente ennå, så burde en i de minste ha god kompensasjon til kommunene og deres innbyggere. I Danmark og Tyskland ser en at vindparker har god oppslutning hos folk flest dersom befolkningen er involvert på en eller annen måte.

Dagens kraftverk var meget gode investeringer med eksepsjonell lønnsomhet. Oppgradering er så lite lønnsomt at det har tilført bare 4,5 TWh over 20 år!

OlavEH her støtter vannkraftprodusentenes store kampanje for ta bort grunnrenten for all vannkraftproduksjon. Da vil bransjen ha penger til å skifte ut turbiner og generatorer som kan gå titalls år til med nytt som er kanskje en til to prosent mer effektive og til sammen koster milliarder av kroner. Samfunnets grunnrenteinntekter som beløper seg til mange milliarder skal altså kastes bort på slike investeringer. Da er utbygging av vindkraft på snaufjellet et mye bedre alternativ men minimal påvirkning av naturmangfold.

Statnett er ansvarlig for sentralnettet som distribuerer strømmen videre til regionnettet og videre til distribusjonsnettet. Kraftverk og vindparker knyttes til sentralnettet og også noen store bedrifter som aluminiumsverk og elektrokjemiske bedrifter. Det at Statnett bygger et sentralnett som som gjør at strømprodusentene har noe å kople seg, er mer enn en hundreårs praksis. Utbyggingen du referer til er nye kraftlinjer til Midt-Norge så en unngår situasjonen en stod oppe i 2010, men voldsomt underskudd av strøm i denne regionen. På sentralnettet betaler en mellom ett og to øre per kWh (alle brukere) og denne utbyggingen er en nasjonal utbygging som ikke belaster folk i Midt-Norge spesielt.

Jeg vet ikke hvorfor du tror at det er så mye kostnader for vindkraft utover det utbyggerne må dekke inn (utenom grønne elsertifikater som nå koster ca 2 øre per kWh). Gjelder det samme for vannkraft også (det meste av grønne elsertifikatpenger har i Norge gått til vannkraftutbygging)?

Er det Haramsøya-utbyggingen du sikter til? Det er neppe det beste stedet å bygge ut en vindpark (liten øy der parken blir svært dominerende). Men med tanke på at lønnsomheten i vindkraftutbygging ikke er overveldende per dags dato, så virker din påstand om grådighet å være noe overdrevne.

Kort sagt så er dine argumenter stort sett dårlig funderte!

  • Like 1

Share this post


Link to post
11 hours ago, Trestein said:

Syntes ikke vindkraft bør ha noen fordeler ovenfor vannkraft. Vi kan heller oppgradere og lage flere pumpekraftverk.

So lenge det er lønsamt, men det er det vanlegvis ikkje.

11 hours ago, Trestein said:

Har studert flyfoto av Ålvik (bjølve kraftstasjon) som fikk øket effekten fra 36 til 98MW. Ser man bort fra at høytrykksrørene er fjernet er ingenting endret. Den bare utnytter vannet bedre.

Det kan vere vanskeleg å sjå naturinngrep på flyfoto frå ein dag til neste.  Pumpekraftverk kan ha svært stor miljøpåverknad ved at dei flyttar vatn frå eit vassdrag til eit anna.

11 hours ago, Trestein said:

Det blåser og regner mest på høsten. Da renner magasina over allikevel.

Det bles definitivt mest om vinteren!  Sjekk verstatistikk for kvar som helst i landet som er aktuell for vindkraft!  Frå november til februar kjem stormane på rekkje og rad.  Om hausten kjem mykje av nedbøren som snø i fjella.  Kan hende det regnar der du er, men mesteparten av kraftproduksjonen får vi av nedbøren som fell høgt oppe.  Den som fell i høgfjellet om hausten kjem ikkje ned før om sommaren.  Her har du ein graf over tilsig, produksjon og forbruk gjennom året 2017, so ser du veldig tydeleg:

1151272438_kraftproduksjonogtilsig.thumb.png.326792474bc5973f4caf4357c50d3717.png

11 hours ago, Trestein said:

Vi kan i alle fall ikke ødelegge mere uberørt natur enn det vi har gjort alle rede. Vi har nok kraft om vi bruker den fornuftig. Å bygge data senter som knekker kryptovallutta er helt meningsløs bruk av strøm. Globalt bruker vi over 70twh på dette våset. Sikkert mange andre ting som kunne vert mye mere effektive. Vi kommer sikkert til å bruke mindre strøm når alt blir opplyst med LED og flere bygninger får varmepumper.

Det er mykje meiningslaus bruk av energi.  Eksosbilar til dømes.  Det som er heilt sikkert er at vi må elektrifisere alt som i dag går på fossil energi dersom vi skal unngå å destruere meir natur for alltid.  Vindkraft er ein måte å få opp kraftproduksjonen på med minimal naturpåverknad.

11 hours ago, Trestein said:

Elektriske tørketromler burde også være forbudt. Her er varmepumpe ideelt. 

Min 12 år gamle tørketrommel har varmepumpe.  Vert det seld tørketromlar utan varmepumpe notildags?

Share this post


Link to post
Ketill Jacobsen skrev (11 timer siden):

OlavEH her støtter vannkraftprodusentenes store kampanje for ta bort grunnrenten for all vannkraftproduksjon. Da vil bransjen ha penger til å skifte ut turbiner og generatorer som kan gå titalls år til med nytt som er kanskje en til to prosent mer effektive og til sammen koster milliarder av kroner. Samfunnets grunnrenteinntekter som beløper seg til mange milliarder skal altså kastes bort på slike investeringer. Da er utbygging av vindkraft på snaufjellet et mye bedre alternativ men minimal påvirkning av

Jeg ser du gjentar det siste argumentet her igjen og igjen. Du har imidlertid lite dokumentasjon som entydig angir at det er bedre å bygge nye vindkraftverk fremfor å oppgradere eksisterende vannkraft i allerede utbygde vassdrag. Dessuten er ikke alle vindkraftverk på snaufjellet. Smøla var i myrområder. Andmyran var også planlagt bygd i myr før det stoppet. Storheia ble bygd i et viktig område for reinbeite. Og kystlynghei er regnet som en sterkt truet naturtype i Norge. Frøya er et område med store områder av en slik naturtype.

Hvis man vil tenke mest mulig naturmangfold, ilegger man også grunnrente på vindkraft. Da vil det imidlertid (sannsynligvis) bli relativt liten ny kraftutbygging. Om man derimot ønsker mer kraftutbygging, og vil ha de totalt sett beste prosjektene, både sett fra et teknisk-økonomisk perspektiv og med tanke på minst mulig påvirkning på natur, senker man grunnrenten for vannkraft (iallfall allerede utbygd vannkraft) og gjør oppgradering av vannkraft mer økonomisk konkurransedyktig med vindkraft.

Edited by OlavEH

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (3 timer siden):

So lenge det er lønsamt, men det er det vanlegvis ikkje.

Det kan vere vanskeleg å sjå naturinngrep på flyfoto frå ein dag til neste.  Pumpekraftverk kan ha svært stor miljøpåverknad ved at dei flyttar vatn frå eit vassdrag til eit anna.

 

Min 12 år gamle tørketrommel har varmepumpe.  Vert det seld tørketromlar utan varmepumpe notildags?

Er ikke vindkraftverk lønnsomt med samme skatteregler som vannkraft?

Ødelegger vi natur for vindkraftverk som ikkje lønner seg?

Det finnes biler til 500 000kr som ikke har varmepumpe. Det finnes mange tørketromler som ikke har varmepumpe.

kondens tørketromler bruker ca 600kwh på 120 tørkesykluser mens en med varmepumpe bruker ca 250kwh. 

 

Share this post


Link to post
Trestein skrev (33 minutter siden):

kondens tørketromler bruker ca 600kwh på 120 tørkesykluser mens en med varmepumpe bruker ca 250kwh. 

Kanskje det viktigste i den sammenhengen er at kondenstørketrommelen kan dumpe varmlufta (250 kWh varme) inne på vaskerommet, mens en uten kondens, lager så fuktig luft at den må sende all lufta ut gjennom en ventil i veggen. Det er 600 kWh rett til kråka + noe mer fordi den drar inn tørr varm, som nødvendigvis må erstattes med lufttilførsel et eller annet sted i huset.

Share this post


Link to post
Simen1 skrev (4 timer siden):

Kanskje det viktigste i den sammenhengen er at kondenstørketrommelen kan dumpe varmlufta (250 kWh varme) inne på vaskerommet, mens en uten kondens, lager så fuktig luft at den må sende all lufta ut gjennom en ventil i veggen. Det er 600 kWh rett til kråka + noe mer fordi den drar inn tørr varm, som nødvendigvis må erstattes med lufttilførsel et eller annet sted i huset.

Kondenserer ikke luften vil alt vann fra klærne havne inni huset. Nå er ikke kondenstørketrommel det samme som tørketrommel med varmepumpe. Disse gjenvinner varmen fra dampen vannet og bruker varmen omigjen. Som sagt så reduserer slike tromler energiforbruk til ca 30% av hva en kondens tørketrommel gjør. For en husstand som tørker hver dag tilsvarer dette ca 1000kwh som kan brukes til å kjøre 5000km eletrisk bil i stedet. Men de koster ofte et par tusen kr mere. 

Man kan i teorien også gjenvinne varmen i alt gråvann i boliger. Samler man opp dusj vann, vann fra oppvaskmaskin og vaskemaskin i en tank og kjøler det ned ved å bruke en varmepumpe kan ca 75% av energiforbruk gjenvinnes.

 

Share this post


Link to post
OlavEH skrev (11 timer siden):

Jeg ser du gjentar det siste argumentet her igjen og igjen. Du har imidlertid lite dokumentasjon som entydig angir at det er bedre å bygge nye vindkraftverk fremfor å oppgradere eksisterende vannkraft i allerede utbygde vassdrag. Dessuten er ikke alle vindkraftverk på snaufjellet. Smøla var i myrområder. Andmyran var også planlagt bygd i myr før det stoppet. Storheia ble bygd i et viktig område for reinbeite. Og kystlynghei er regnet som en sterkt truet naturtype i Norge. Frøya er et område med store områder av en slik naturtype.

Hvis man vil tenke mest mulig naturmangfold, ilegger man også grunnrente på vindkraft. Da vil det imidlertid (sannsynligvis) bli relativt liten ny kraftutbygging. Om man derimot ønsker mer kraftutbygging, og vil ha de totalt sett beste prosjektene, både sett fra et teknisk-økonomisk perspektiv og med tanke på minst mulig påvirkning på natur, senker man grunnrenten for vannkraft (iallfall allerede utbygd vannkraft) og gjør oppgradering av vannkraft mer økonomisk konkurransedyktig med vindkraft.

Du burde vite hva grunnrente er! Det er ikke avgift på på bruk av natur, enten en skader naturen eller ikke. Grunnrente har en når utnyttelse av naturgitte forhold fører med seg eksepsjonell avkastning. Der er ikke vindkraft enda i motsetning til vannkraft, oljeutvinning og lakseoppdrett.

Heller ikke småkraft har grunnrente. Og du kan jo tippe grunnen til det! Og småkraft er den kraftutbygging som ødelegger mest for naturmangfoldet og folks bruk av naturen i forhold til nytte.

Heldigvis er det bare svært få ekstreme stemmer som taler for at en skal avvikle prinsippet om grunnrente.

Edited by Ketill Jacobsen
Retting av ord og småkrafts ødeleggelse!

Share this post


Link to post
10 hours ago, OlavEH said:

Jeg ser du gjentar det siste argumentet her igjen og igjen. Du har imidlertid lite dokumentasjon som entydig angir at det er bedre å bygge nye vindkraftverk fremfor å oppgradere eksisterende vannkraft i allerede utbygde vassdrag.

Her er dokumentasjon. Grafen syner tilsig, kraftpoduksjon og forbruk gjennom året 2017.  Nesten heile potensialet for oppgradering aukar produksjonen i periodar meg høg snøsmelting.  Då har vi allereie overproduksjon.  Skal vi auke vinterproduksjonen med vasskraft, må vi utvide magasinkapasiteten i fjellet.  Det er ikkje mogeleg utan store naturinngrep.

 

Vindturbinar produserer mest om vinteren, i motfase med snøsmeltinga.  Dei er det perfekte supplement til vasskrafta vår.  Vi kan gjerne kombinere med oppgradering av vasskraft, men oppgradering av vasskraft åleine vil berre auke produksjonen om sommaren og litt om hausten.  Vi treng mest kraft om vinteren, og må auke produksjonen då og for å kunne auke forbruket utan å gjere oss avhengige av import om vinteren.

1151272438_kraftproduksjonogtilsig.thumb.png.326792474bc5973f4caf4357c50d3717.png

  • Like 3

Share this post


Link to post
Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Du burde vite hva grunnrente er! Det er ikke avgift på på bruk av natur, enten en skader naturen eller ikke. Grunnrente har en når utnyttelse av naturgitte forhold fører med seg eksepsjonell avkastning. Der er ikke vannkraft enda i motsetning til vannkraft, oljeutvinning og lakseoppdrett.

Heller ikke småkraft har grunnrente. Og du kan jo tippe grunnen til det!

Heldigvis er det bare svært få ekstreme stemmer som taler for at en skal avvikle prinsippet om grunnrente.

Jeg vet utmerket godt hva grunnrente er. Men du ser ikke ut til å forstå at manglende forskjeller i beskatning på ulike typer kraftproduksjon kan medføre at man bygger kraftverk som har større naturkonsekvenser fremfor å gjøre mer skånsomme oppgradering av allerede eksisterende kraftverk.

Og før du kommer med det sedvalige argumentet ditt om kun 4,5 TWh på 20 år, så har det kanskje en sammenheng med nettopp at det er ilagt grunnrente på vannkrafta. Samt ikke minst at det levetiden til en stor del av vannkrafterkene fortsatt ikke er utløpt.

Share this post


Link to post
7 hours ago, Trestein said:

Er ikke vindkraftverk lønnsomt med samme skatteregler som vannkraft?

Ein vindturbin på 4 MW har nøyaktig same skattereglar som eit vasskraftverk på 4 MW.  Med dei skattereglane er vindkraft lønsamt, ikkje vasskraft.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...