Gå til innhold

Et reelt grønt skifte må forholde seg til energikildenes totale fotavtrykk, ikke bare klima


Anbefalte innlegg

Sturle S skrev (7 minutter siden):

Her er dokumentasjon. Grafen syner tilsig, kraftpoduksjon og forbruk gjennom året 2017.  Nesten heile potensialet for oppgradering aukar produksjonen i periodar meg høg snøsmelting.  Då har vi allereie overproduksjon.  Skal vi auke vinterproduksjonen med vasskraft, må vi utvide magasinkapasiteten i fjellet.  Det er ikkje mogeleg utan store naturinngrep.

 

Vindturbinar produserer mest om vinteren, i motfase med snøsmeltinga.  Dei er det perfekte supplement til vasskrafta vår.  Vi kan gjerne kombinere med oppgradering av vasskraft, men oppgradering av vasskraft åleine vil berre auke produksjonen om sommaren og litt om hausten.  Vi treng mest kraft om vinteren, og må auke produksjonen då og for å kunne auke forbruket utan å gjere oss avhengige av import om vinteren.

1151272438_kraftproduksjonogtilsig.thumb.png.326792474bc5973f4caf4357c50d3717.png

Vannkraft kan i stor grad lagres. Iallfall allerede eksistrende kraftverk med stor magasinkapasitet. Vi har hatt nesten 100 % kraftproduksjon av vannkraft i mange tiår. Dessuten har vi også kraftig økt overføringskapasitet til utlandet sammenlignet med situasjonen for 10 og 20 år siden. Det gir større muligheter for å produsere og selge til utlandet i perioder i stedet for at verdiene bokstavelig talt renner bort.

Det er forøvrig gjort mye forskning på miljødesign av vassdrag de siste 10 årene. Det er fullt mulig at man både kan gjøre tiltak i vassdrag hvor det ble bygd uten å ta hensyn til miljøet i hele tatt for 40-50 år siden, og få utvidet vannkraftverket med mer produksjon. Med vindkraft er det helt sikkert at man får inngrep i uberørt natur.

Jeg sier ikke at man ikke skal bygge vindkraftverk i det hele tatt, men kjøper ikke i hele tatt en argumentasjon om at utvidelse av eksisterende vannkraftverk er mer til skade for naturen enn å bygge helt nye vindkraftverk. Iallfall ikke som en generell påstand.

 

Endret av OlavEH
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Her blir det feil fremstilling for vindindustrien sett for Norge.

Hvis en slik fremstillingen skal gi mening må den også ta hensyn til lokale særforhold. Drar man ut i tidligere store inntakte naturområder her til lands, observerer man nå hvordan vindindustrien har totalhavarert og industrialisert enda mer kvadratkilometere av livsviktig natur. Rogaland og Trøndelag er veldig hardt rammet av denne hardware innovasjonen. Nedbyggingen av natur er akselerert på verdensbasis. Det kan ikke fortsette. Norge har allerede tatt enormt mye med vannkraften, et tillegg med vindindustrien er feil for Norge. Andre tiltak og alternativer

må gjøres i energiomstillingen som er mye mer bærekraftig.

https://m.facebook.com/eisalen/posts/pcb.1380229739034274/?photo_id=10157678162641596&mds=%2Fphotos%2Fviewer%2F%3Fphotoset_token%3Dpcb.1380229739034274%26photo%3D10157678162641596%26profileid%3D100001981814335%26source%3D48%26refid%3D18%26__tn__%3DEH-R%26cached_data%3Dfalse%26ftid%3D&mdp=1&mdf=1

https://m.facebook.com/eisalen/posts/pcb.1380229739034274

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 7/3/2020 at 6:59 PM, OlavEH said:

Vannkraft kan i stor grad lagres. Iallfall allerede eksistrende kraftverk med stor magasinkapasitet. Vi har hatt nesten 100 % kraftproduksjon av vannkraft i mange tiår. Dessuten har vi også kraftig økt overføringskapasitet til utlandet sammenlignet med situasjonen for 10 og 20 år siden. Det gir større muligheter for å produsere og selge til utlandet i perioder i stedet for at verdiene bokstavelig talt renner bort.

Ja, vi har gigantiske magasin i fjella.  Vi har nok magaisnkapasitet til normale vintrar.  Ikkje til tørre og kalde vintrar.  Då er vi avhengige av anten import eller auka innanlands produksjon om vinteren.

 

Dersom vi skal ake forbruket, som vi må på grunn av overgang frå fossilt til fornybart, vil forbruket auke gjennom heile året.  Då har vi for lite magasinkapasitet til sjølv normale vintrar.  For å bøte på det har vi tre alternativ:

  1. Auke import-kapasiteten med fleire utlandskablar.  Det fjernar konkurransefortrinnet vi har med billig kraft.
  2. Auke magasinkapasiteten i høgfjellet ved å ta av nasjonalparkane.  Det medfører svært store naturinngrep og tap av naturmangfald.
  3. Auke den naturlege produksjonen om vinteren ved å byggje ut vindkraft.  Det medfører små eller moderate naturinngrep.
On 7/3/2020 at 6:59 PM, OlavEH said:

Det er forøvrig gjort mye forskning på miljødesign av vassdrag de siste 10 årene. Det er fullt mulig at man både kan gjøre tiltak i vassdrag hvor det ble bygd uten å ta hensyn til miljøet i hele tatt for 40-50 år siden, og få utvidet vannkraftverket med mer produksjon. Med vindkraft er det helt sikkert at man får inngrep i uberørt natur.

Det er heilt sikkert mogeleg, men det er ikkje mogeleg å utvide magasinkapasiteten til vinteren utan store naturinngrep. 

On 7/3/2020 at 6:59 PM, OlavEH said:

Jeg sier ikke at man ikke skal bygge vindkraftverk i det hele tatt, men kjøper ikke i hele tatt en argumentasjon om at utvidelse av eksisterende vannkraftverk er mer til skade for naturen enn å bygge helt nye vindkraftverk. Iallfall ikke som en generell påstand.

Eg trur ingen har komme med den påstanden heller, men eg reknar med du er samd i at store magasin som vert regulert med meir enn 3 meter over året er svært øydeleggjande for naturen.  Ingen plantar som lever langs vasskanten og på botnen toler det.  Det øydelegg i sin tur heile næringskjeda i og rundt vatnet og ofte langt nedover vassdraget.  Vindturbinar har liten innverknad på naturen rundt.  Dei er berre lettare å få auge på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (På 2.7.2020 den 21.39):

Foreløpig har ikke vindkraftverk ekstraordinær avkastning, så her er det ikke grunnlag for grunnrente. Dette vil raskt endre seg og særlig etter hvert som enkle oppgraderinger og rimelige oppgraderinger etter 25 år gir dem en ny periode på 25 år.

Argumentasjonen virker veldig sort-hvitt på meg. Det er fullt mulig å ha den samme grunnrenten som i dag på eksisterende vannkraft, men å gi lettelser på oppgraderinger eller utvidelser av vannkraft. I dag har vi et skatteregime som favoriserer vind framfor vann.

Ketill Jacobsen skrev (På 2.7.2020 den 21.39):

Statnett er ansvarlig for sentralnettet som distribuerer strømmen videre til regionnettet og videre til distribusjonsnettet. Kraftverk og vindparker knyttes til sentralnettet og også noen store bedrifter som aluminiumsverk og elektrokjemiske bedrifter. Det at Statnett bygger et sentralnett som som gjør at strømprodusentene har noe å kople seg, er mer enn en hundreårs praksis. Utbyggingen du referer til er nye kraftlinjer til Midt-Norge så en unngår situasjonen en stod oppe i 2010, men voldsomt underskudd av strøm i denne regionen. På sentralnettet betaler en mellom ett og to øre per kWh (alle brukere) og denne utbyggingen er en nasjonal utbygging som ikke belaster folk i Midt-Norge spesielt.

Her tror jeg rett og slett du bare snakker tull. Vi snakker om en utbygging av høyspent til nær fire milliarder. At dette ikke har noe med vindkraftutbyggingen å gjøre må du gjerne påstå, men da får du finne et annet publikum. Hvorvidt det belaster kunder i midt-Norge er egentlig uinteressant, det er uansett folket som må betale, og regningen synes ikke på oppgitt vindkraftpris.

Ketill Jacobsen skrev (På 2.7.2020 den 21.39):

Er det Haramsøya-utbyggingen du sikter til? Det er neppe det beste stedet å bygge ut en vindpark (liten øy der parken blir svært dominerende). Men med tanke på at lønnsomheten i vindkraftutbygging ikke er overveldende per dags dato, så virker din påstand om grådighet å være noe overdrevne.

Nei, jeg mente Harbaksfjellet. Det er rett ved siden av Stokkøya, det eneste strekket hvor Hurtigruta går innaskjærs (mellom Stokkøya og Harbaksfjellet). Som sagt, argumenterbart den mest spektakulære passasjen til Hurtigruta langs kysten. Den blir nå dekt av hvite blomster på den ene siden. Det er en del av Fosen vind, den største vindparken i Norge:

https://www.fosenvind.no/vindparkene/harbaksfjellet-vindpark/

For meg er dette et grelt eksempel på grådighet. Grådighet fra kommuner og grunneiere som får klingende mynt, grådighet fra utbyggere.  Jeg mener noen burde satt ned foten der. La oss ta den naturperlen du setter mest pris på i ditt nærområde og teppelegg det med hvite energililjer, så får vi se hvordan det blir med entusiasmen din. Jeg mener det er til stor skade for videre utbygging av vindparker i Norge når man ikke bruker sunn fornuft og skjermer de flotteste naturperlene.

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2019/09/07/Line-er-en-angrende-grunneier-Jeg-var-en-naiv-nyttig-idiot-19877269.ece

 

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
On 7/7/2020 at 6:17 PM, Del said:

Artikkelen er låst til abb. Men litt sent å angre nå. 

Har nettopp feriert på sunnmøre. Tok en tur til Måløy. Fryktelig trist syn i vakker vill natur og advarsel med rød skrift mot ferdsel i området i kaldt vær. Og dette er turbiner på 64m. 

Noterte meg nettopp at til tross for enkelte herinne i forumet som påstår at folk var for vindturbiner i området så var det demonstrasjoner mot utbygging og nedsarving ved bl.a. stadt. Og måløyværingane jeg snakket med var alt anna enn begeistret.

No skal eg ut på haramsøynå og sjå på ødeleggelsene der. 

Endret av EremittPåTur
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Jonny Hesthammer skrev (På 2.7.2020 den 18.22):

Hei Øystein, De kildene jeg har benyttet oppgir 2,5 tonn radioaktivt avfall per TWh. Dersom alt dette skal lagres slik du beskriver, så skulle det tilsi 9,7 tonn kobber per TWh. Så kan du legge til det som brukes i selve kraftverket, 0,13 tonn per TWh. Altså under 10 tonn totalt per TWh, som er litt mindre enn de tallene du opererer med. Men ikke så langt unna det du sier. Men så sier du at det er himmelhøyt over vindkraft. EU-kilden jeg har benyttet (se referansene på www.glex.no/fotavtrykk) oppgir 17,3 tonn kobber per TWh for vind og 45,5 tonn per TWh for sol. Men så må det også poengteres at kobber ikke er på EU listen over kritiske metaller, slik f.eks. neodym er. Imidlertid synes jeg personlig det er en dårlig ide å deponere avfall som inneholder så mye energi i titusener av år. Moderne kraftverk kan utnytte dette avfallet og produsere mer energi. Det gjøres allerede i for eksempel Frankrike. Men å mellomlagre med kobber kan sikkert være en god ide fram til avfallet gjenbrukes.

 

Du skriver også mye om arealbruken. Jeg synes du skal lese rapporten til Miljødirektoratet heller enn å lage dine egne regnestykker på det. Der refererer de til 30 km2/TWh  basert på 3400 fullasttimer som tilsvarer en kapasitetsfaktor på 39%. Tallene i studien jeg bruker benytter en kapasitetsfaktor på 35% (van Zalk, side 85, første avsnitt), mens jeg i kronikken benytter 37,5%. 30 km2/TWh er lik 33.333 Wh/m2, tallet jeg har brukt tilsier 16.118 Wh/m2. Altså tilsier Miljødirektoratets rapport halvparten av arealet jeg oppgir. Jeg mener de er litt for konservative, og for framtiden vil kanskje et sted midt i mellom være svaret (høyere turbine med mer kapasitet kan øke krafttettheten med 20-50%, men så stopper fysikken videre forbedring - det kan du lese om i boken til David MacKay "Sustainable energy - without the hot air", en bok som bruker omtrent samme W/m2 for vindkraft som det jeg har benyttet).

Poenget med kobber fotavtrykk er at i atomkraft er disse 7,5 tonn pr. To tonn brukt brensel låst i titusenvis av år, og dermed for all tid. Mens kobber i vindkraft er 100% gjennvinnbar. 

Og det samme gjelder mange andre materialer i nedlagt atomkraftverk som vil være spesialavfall i tusenvis av år siden de har blitt utsatt for høy radioaktivitet. 

Når det gjelder arealbruk blir det i bunn og grunn en diskusjon om arealet mellom vindturbiner skal regnes med eller ikke. Når turbinene står på landbruksjord, slik som i Europa er det selvsagt kun foten til vindturbiner som skal med i regnestykket.

Enklere med atomkraftverk siden det er inngjerdet og er en sikkerhetssone som er låst.

Jeg står derfor fast med mitt regnestykke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 7 måneder senere...

Vindkraft er en særdeles arealkrevende og naturødeleggende energiform. Vindkraften er så langt fra å være miljøvennlig som det er mulig å komme, fordi vindkraftanlegg forbruker natur i stor skala.

Vi vet at vindkraftindustrien hevder at et vindkraftanlegg bare bruker en del av arealet. Dette er imidlertid feilaktig, og det er meget alvorlig at publikum får et galt inntrykk av vindkraftens arealbeslag.

Et vindkraftanlegg består av en rekke tunge naturinngrep, typisk sprengninger, skjæringer, masseuttak og fyllinger, kranoppstillingsplasser for hver turbin som kan være på størrelse med en halv fotballbane, turbinfundamenter som i jord typisk består av 400-900 tonn eller mer med armert betong som graves ned i grunnen pluss internvei mellom alle turbinene. Disse inngrepene fragmenterer, nedbygger og ødelegger hele vindkraftanleggets areal.

Vindkraftindustrien og de som i vanvare har bygget på vindkraftindustriens helt feilaktige arealberegninger definerer flatene mellom de mange inngrepene som fortsatt intakt areal, mens realiteten er at de er deler av et fragmentert område som er omgjort fra å være intakt natur til å være et område for vindindustri.

Derfor er vindkraftanlegg en særdeles arealkrevende form for energiproduksjon.

Vindkraft er alt annet enn "grønn" og miljøvennlig, og nå gjelder det å gjøre hele befolkningen oppmerksom på hva som er virkeligheten. Det nytter ikke å tro at vi skal løse Jordens krise ved å ofre naturen. Jordens naturtapskrise er like virkelig som klimakrisen, og det er kritisk viktig å erkjenne dette.

Vindkraft er et energiteknisk og miljøpolitisk blindspor, som vi er nødt til å komme oss vekk fra så snart som mulig.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Teleskopos skrev (4 timer siden):

Vindkraft er en særdeles arealkrevende og naturødeleggende energiform. Vindkraften er så langt fra å være miljøvennlig som det er mulig å komme, fordi vindkraftanlegg forbruker natur i stor skala.

Vi vet at vindkraftindustrien hevder at et vindkraftanlegg bare bruker en del av arealet. Dette er imidlertid feilaktig, og det er meget alvorlig at publikum får et galt inntrykk av vindkraftens arealbeslag.

Et vindkraftanlegg består av en rekke tunge naturinngrep, typisk sprengninger, skjæringer, masseuttak og fyllinger, kranoppstillingsplasser for hver turbin som kan være på størrelse med en halv fotballbane, turbinfundamenter som i jord typisk består av 400-900 tonn eller mer med armert betong som graves ned i grunnen pluss internvei mellom alle turbinene. Disse inngrepene fragmenterer, nedbygger og ødelegger hele vindkraftanleggets areal.

Vindkraftindustrien og de som i vanvare har bygget på vindkraftindustriens helt feilaktige arealberegninger definerer flatene mellom de mange inngrepene som fortsatt intakt areal, mens realiteten er at de er deler av et fragmentert område som er omgjort fra å være intakt natur til å være et område for vindindustri.

Derfor er vindkraftanlegg en særdeles arealkrevende form for energiproduksjon.

Vindkraft er alt annet enn "grønn" og miljøvennlig, og nå gjelder det å gjøre hele befolkningen oppmerksom på hva som er virkeligheten. Det nytter ikke å tro at vi skal løse Jordens krise ved å ofre naturen. Jordens naturtapskrise er like virkelig som klimakrisen, og det er kritisk viktig å erkjenne dette.

Vindkraft er et energiteknisk og miljøpolitisk blindspor, som vi er nødt til å komme oss vekk fra så snart som mulig.

Hvis vindparken er innenfor et areal på 40 km2, hvor mye mener du er nedbygd og til hva. Kom med en detaljert spesifikasjon ellers så blir det nok et synseinnlegg uten substans!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

At forbrenning av biomasse gir aske/røyk som kan være helseskadelig er et viktig poeng.

Enova har droppet støtte til rentbrennende ovner og peiser fordi nå er det blitt så rimelig at alle kan kjøpe det uten å knuse sparegrisen. 

MEN - i praksis ser jeg etter noen turer i nabolaget jeg har flyttet til at det er 10-15% av boligene (eldre villaer i hovedsak) som fyrer med ved og står for 90% av den helt lokale luftforurensningen nå i vinter.  Dvs alle jeg ser synlig røyk på har gammel type ovn/peis som gir 15-20% virkningsgrad.  Mengden røyk og partikler som produseres er gedigen og røyken er så kald at den vekselvis stiger svært sakte, brer seg utover eller endog faller ned fra pipa (!)

Her bør Oslo og omegn følge etter Bergens fyringsforbud - dvs i tettbebygde strøk forby ikke-rentbrennende ovner

https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/oppvarming/forbud-mot-apne-peiser/

 

EDIT: Tok en liten diskusjon med en i nabolaget ang røyken som er en lokal forurensning fra hans pipe til mitt friskluftinntak for balansert ventilasjon hver dag kl 17-02.  Han mente han var miljøbevisst som brukte kvist og små trær han hadde ryddet fra tomten sin som brensel.  Ovnen var relativt ny og god mente han.  Så, rydde kvist og små trær fra tomten om sommeren og fyre om vinteren - blir vel ca en halv sesong tørking i snitt.  Ikke rart det blir mye røyk!   Han mente jeg kunne betale for rydding og bortkjøring og betale for tilsvarende KWh-utbytte om jeg var uenig.  Så der har dere det folkens - argumentasjonen fra en typisk eneboligeier og i dette tilfellet også en vel-leder: Det er ikke han som forurenser som skal betale, men de som blir utsatt for forurensningen ! 

Endret av Rune_says
Tilleggsinfo markert med EDIT
  • Liker 1
Lenke til kommentar
8 hours ago, Rune_says said:

At forbrenning av biomasse gir aske/røyk som kan være helseskadelig er et viktig poeng.

Enova har droppet støtte til rentbrennende ovner og peiser fordi nå er det blitt så rimelig at alle kan kjøpe det uten å knuse sparegrisen. 

MEN - i praksis ser jeg etter noen turer i nabolaget jeg har flyttet til at det er 10-15% av boligene (eldre villaer i hovedsak) som fyrer med ved og står for 90% av den helt lokale luftforurensningen nå i vinter.  Dvs alle jeg ser synlig røyk på har gammel type ovn/peis som gir 15-20% virkningsgrad.  Mengden røyk og partikler som produseres er gedigen og røyken er så kald at den vekselvis stiger svært sakte, brer seg utover eller endog faller ned fra pipa (!)

Her bør Oslo og omegn følge etter Bergens fyringsforbud - dvs i tettbebygde strøk forby ikke-rentbrennende ovner

https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/oppvarming/forbud-mot-apne-peiser/

 

EDIT: Tok en liten diskusjon med en i nabolaget ang røyken som er en lokal forurensning fra hans pipe til mitt friskluftinntak for balansert ventilasjon hver dag kl 17-02.  Han mente han var miljøbevisst som brukte kvist og små trær han hadde ryddet fra tomten sin som brensel.  Ovnen var relativt ny og god mente han.  Så, rydde kvist og små trær fra tomten om sommeren og fyre om vinteren - blir vel ca en halv sesong tørking i snitt.  Ikke rart det blir mye røyk!   Han mente jeg kunne betale for rydding og bortkjøring og betale for tilsvarende KWh-utbytte om jeg var uenig.  Så der har dere det folkens - argumentasjonen fra en typisk eneboligeier og i dette tilfellet også en vel-leder: Det er ikke han som forurenser som skal betale, men de som blir utsatt for forurensningen ! 

Dette er så typisk nordmenn i enebolig / rekkehus strøk. "jeg gjør som jeg vil"

Har du forsøkt å ta saken videre? Sliter selv med 2 naboer med dårlig økonomi som alltid fyrer på sur ved og annet drit. Selv bruker jeg ikke pipa før det er under 20 minus.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
On 6/30/2020 at 11:44 PM, Ketill Jacobsen said:

Slik ord er heldigvis svært sjeldne på kommentarfelt og i akademisk diskusjon.

Kan være enig om at det jeg sier om Lia er svak argumentasjon, men mitt inntrykk er at han står svært alene om sine synspunkter og en kan da undre seg over hvorfor hans synspunkter er så avvikende.

Det er typisk å begynne å forsøke å ugyldiggjøre argumenter ved å gå på person. Det skjer som regel når man ikke lenger har gode motargumenter eller ikke ønsker en faglig debatt med vedkommende.

Om en person skulle stå alene om argumenter kan det også bety at resten ikke har baller til å mene det samme.

Lenke til kommentar
Theo343 skrev (6 minutter siden):

Dette er så typisk nordmenn i enebolig / rekkehus strøk. "jeg gjør som jeg vil"

Har du forsøkt å ta saken videre? Sliter selv med 2 naboer med dårlig økonomi som alltid fyrer på sur ved og annet drit. Selv bruker jeg ikke pipa før det er under 20 minus.

Er i innledende fase.  Kan jo nevne at jeg for noen uker siden sendte en mail til Vellet (bestående av gml eneboliger) med en liten bønn om de kunne vennligst be sine medlemmer begrense "kosefyring" og vedfyring på vindstille dager og med link til kommunen som sponser inntil 3000,- om det kjøpes rentbrennende ovn - uten å nevne noen spesielt.  Null respons.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Rune_says said:

Er i innledende fase.  Kan jo nevne at jeg for noen uker siden sendte en mail til Vellet (bestående av gml eneboliger) med en liten bønn om de kunne vennligst be sine medlemmer begrense "kosefyring" og vedfyring på vindstille dager og med link til kommunen som sponser inntil 3000,- om det kjøpes rentbrennende ovn - uten å nevne noen spesielt.  Null respons.

Synes det var et flott initativ av deg og rett og slett absurd at du ikke får noe respons. Det i seg selv burde være lovpålagt. Dessverre er det mye såkalte "troll"/kranglefanter som sitter i styre og stell i borettslag, sameier, andelsdag vel ol. rundt om kring som er mer ute etter å ha mest mulig å si om endringer, innføre det de selv ønsker, forkaste det de selv ikke ønsker enn å jobbe for alles ve og "vel".

Synes det er litt absurd at man i byer snakker om helsefare ved dårlig luftkvalitet og man da kanskje flytter på landet fordi barna eller en selv har astma, andre luftveisplager eller helseproblemer som gjør luftforurensing til tider livsfarlig. Så blir man bokstavelig talt kvalt av dårlig piperøyk hele høsten og vinteren fordi noen ikke har vett til å bruke raggsokker eller kle på seg inne. Å pusse opp leiligheten til å følge siste skrit og mote og poste bilder av det på facebook har man råd til, men ikke strøm nei.

Her fyrer ene naboen fra september til mai og i vidåpen peis uten moderinsert innsats. Den andre i peis når det er under -10. Begge to er kranglefanter uten like så jeg har gitt opp å snakke med dem annet enn å levere regning for snømåking. Dette er folk som helst ikke vil være med å betale snømåking, men gjerne kjøre ut og inn der det måkes. Så et par år kjøpte jeg meg snøfreser og lagde en smal sti ut  for vår bil og da ble det andre boller neste vinter.

Jeg liker jøtul ovnen min som er nesten ny med etterbrenning og all slags sertifikater men jeg fyrer kanskje 1-2 ganger i året hvis det er kalde vintre (østlandet). Sambo er frysen men likevel bruker vi så og si aldri ovnen, vi prioriterer strømregning for friskere luft hjemme.

Etter min mening bør alt av åpen peis forbys asap med mindre det er minst 500m til nærmeste nabo. Men det liker vel ikke samfunnstoppene i holmenkollenåsen som gjerne kosefyrer ;)

Hold meg gjerne oppdatert om hvordan det går videre, om så på PM. Vi ble anbefalt å kontakte kommunen men på mindre steder blir man fort fryst ut av samfunnet når man gjør slik.

EDIT:
Det virker som du har blitt utsatt for det samme som min mor når hun klagde på eksoslukt fra garasjen i blokka under leiligheten som gjorde at hun alltid følte seg trøtt og hadde hodepine. De forsøkte å jage henne vekk fra stedet inntil jeg tok tak i saken. Jeg hadde først en samtale med vaktmesteren (bestekompisen til styreformann) som stadig truet henne og deretter kommunen og borettslaget.

Det viste seg etterhvert:
1. Det var luftlekkasjer fra garasjen i elementene til første etg. Beboere i første etasje var bebodd av gamle og syke og ambulansen var stadig innom i forskjellige leiligheter i 1. etg, som borettslaget avskrev som "gamle og/eller syke". Vi måtte ikke gå så langt som å søke om utskrift av antall ambulanseuttrykninger men vi fikk bekreftet "betydelig" og mor tok bilde av ambulansen (ikke personer) hver gang hun så den. Styreformann var forøvrig i 60 årene.
2. Styreformann og vaktmester satt gjerne de gamle bilene på med litt tomgang for at den skulle være god og varm eller kald (i en oppvarmet og temperaturstyrt garasje fra 2009)
3. De kastet bare brevene hennes og kunne ikke vise til noen av dem.

På toppen av det hele oppdaget vi at vaktmester og styreformann drev å lånte hennes parkeringsplass i garasjen. De brukte den til gjester, motorsykler eller konas bil når de ville. Hun hadde riktignok ikke bil men parkeringsplassen tilhørte hennes leilighet. Det minste de kunne gjort var å kontakte henne for å bli enige om en leieavtale, det hadde hun gjerne gått med på. Hun visste ingenting. Før vi konfronterte dem med dette skrev vi ned og tok bilder av alle skiltnummerne over noen måneder.

Jeg fikk uttrykt hvor imponert jeg ble av hvordan man behandler en 70 år gammel enslig dame. Kommunen ringte meg litt spak og beklaget at de ikke hadde fulgt opp saken (etter først å ha prøvd å få meg til å være med på at min mor kanskje hadde best av å bo på gamlehjem nå).

Inntil det siste ble oppdaget brukte jeg forøvrig gjesteparkeringen ute når jeg var hos henne. For i følge borettslaget skulle ingen gjester stå på "fast tildelte plasser i garasjen" haha.Ojda...

Og styreformann? En "godt ansett person" litt høyere opp i det offentlige.
Jeg hadde selvfølgelig hentet henne ut derfra om hun ville og gitt henne et rom hos meg, men hun har ben i nesa og lar seg ikke behandle slik. Hun ville sloss mot maktmisbruket og det gjorde vi.


Men back to topic ;)
 

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar

@Theo343 En liten oppdatering ang mye røyk fra pipa til naboen.  Fikk til svar at han brukte godt tørket ved (2-3 år) av "alle 8 sortene" småtrær han har på tomten sin - men at han ikke hadde noen anelse om hvor mye røyk det blir av de forskjellige tresortene.  Han visste heller ikke hvordan vindretningen pleide være (stort sett veldig stille men 90% mot øst/sydøst er det jeg har funnet ut på mindre enn et år).  Uansett er det som kommer ut fra pipa ganske likt bål-røyk både i lukt og utseende, så noe rart er det.  En rentbrennende ovn vil om jeg har forstått det rett, brenne opp mesteparten av røyken og dermed får man vinn-vinn med mer varmeeffekt og mindre røyk. 

Endret av Rune_says
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (12 timer siden):

Det er typisk å begynne å forsøke å ugyldiggjøre argumenter ved å gå på person. Det skjer som regel når man ikke lenger har gode motargumenter eller ikke ønsker en faglig debatt med vedkommende.

Om en person skulle stå alene om argumenter kan det også bety at resten ikke har baller til å mene det samme.

Hvis du ser på diskusjonen du henviser til, så vil du se at det ikke mangler argumenter fra min side. At jeg vedgår egen usaklighet på disse debattsidene er sjelden kost og burde snarere berømmes! Ellers imponerende å ta seg tid til å kommentere et snart 8 måneders innlegg! Håper  du fikk med deg hele diskusjonen og ikke bare de få setningene du referer til!

Lenke til kommentar
31 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Hvis du ser på diskusjonen du henviser til, så vil du se at det ikke mangler argumenter fra min side. At jeg vedgår egen usaklighet på disse debattsidene er sjelden kost og burde snarere berømmes! Ellers imponerende å ta seg tid til å kommentere et snart 8 måneders innlegg! Håper  du fikk med deg hele diskusjonen og ikke bare de få setningene du referer til!

Du har helt rett, jeg så det etter jeg postet.
Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg at innlegget ditt var så gammelt (av årsaker litt utenom det vanlige men ingen unnskyldning). Vi kan alle forbedre oss.

Berømmelse er på sin plass.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (1 time siden):

Du har helt rett, jeg så det etter jeg postet.
Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg at innlegget ditt var så gammelt (av årsaker litt utenom det vanlige men ingen unnskyldning). Vi kan alle forbedre oss.

Berømmelse er på sin plass.

I prinsippet ser jeg ingen grunn til å ikke kommentere noe som er gammelt dersom det engasjerer en. Ellers takk for hyggelig innlegg!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...