Norge leter etter miljøløsning for vindkraftblader

[NTB - digi]

Norge leter etter miljøløsning for vindkraftblader

[Simen1]

Brenning virker jo som en grei løsning. Hvorfor ikke bare fortsette med det?

Hvis man absolutt vil finne en etterbruk foreslår jeg å bygge gigant-lavvoer. Vet ikke helt hva man skal med så mange, men mulig man finner på noe. Edit: Eller bruke de som reisverk til idrettshaller, lagerhaller osv. Det må selvsagt gjøres billigere enn å bruke nytt materiale for at det skal være interessant for byggenæringen. Det kan gjøres gjennom avgift for å kvitte seg med avfallet, aka renovasjonsavgift.

Endret 26. juni 2020 av Simen1

[The Avatar]

Kva er det eignetleg som skjer med turbinblada etter 25-30 år? Er dei så utslitte at dei smuldrer opp? Blir dei svekka slik at dei står i fare for å knekke, eller er det glassfiberen som då blir såpass ru at turbinblada ikkje lenger oppfyller krava til effekt/produksjon?

Er det slik at blada må destruerast etterpå, eller kan det tenkast at dei kan brukast ei stud til i f.eks. private vindturbinar der det ikkje er eit behov med stabil straumproduksjon?

[bruker-540634]

Kverne dem opp for for så å deponere avfallet i lysbakkens leilighet, er jo tross alt han sammen med Stoltenberg som innførte grønne sertifikater.

[MrAHB]

Hvorfor ikke kverne dem opp og bruke til fiberarmering i betong? Betong med fiberarmering brukes jo bla i gulv, man kan da bruke mindre armeringsjern, og i noen tilfeller slipper man armeringsjern.

Det kan også kvernes opp og man kan lage bygningsplater, det er sikkert både lydisolerende, varmeisolerende, og kanskje vil slike plater også tåle fukt, eller rett og slett tåle mye vann? Dette kan jo bli en stor ressurs straks det blir litt volum.

[Jon Karlsen]

Til sementproduksjon, muligens, evt benytte dem i Glassopor eller lignende materialer.

Altså brenning der restene inngår i det nye produktet.

[Ketill Jacobsen]

Inntil videre bør de lagres (det er svært få av dem så langt). I løpet av få år vil man utvikle god teknologi som separer bladenes bestanddeler slik at alt materialet kan gjenbrukes. Dette vil skje på en økonomisk måte og etter hvert bør det være et krav at turbineierne skal sørge for at bladene blir resirkulert på en god måte.

Det er naturligvis et stort problem med det jeg foreslår, det vil ta bort en (ubetydelig) innvending fra vindkraftmotstanderne.

[Simen1]

Kan bladene bygges av mer separerbare / resirkulerbare materialer uten store ulemper?

[Sturle S]

3 hours ago, freddy85 said:

Kverne dem opp for for så å deponere avfallet i lysbakkens leilighet, er jo tross alt han sammen med Stoltenberg som innførte grønne sertifikater.

Grøne sertifikat er so billige at dei neppe har serleg påverknad på utbygginga av vindkraft eller produksjon av avfall.  I 2019 var 350 norske vasskraftverk og 23 norske vindkraftverk med på ordninga med grøne sertifikat.  Difor har vi no grisebillig straum når snøen smeltar.  Dersom vi får fleire vindkraftverk med, får vi kanskje billigare straum om vinteren òg.

[Sturle S]

Kanskje Quantafuel kan bruke dei i sin prosess?  Dei konverterer plasten til olje og råstoff til ny plastproduksjon og vil sitje att med ein del glasfiber som kanskje kan brukast til armering/forsterkning av betong?

 

Eg er ganske sikker på at dei brukte blada er ein ressurs om 15-20 år.

 

Nyare blad er lengre og vert gjerne produsert av karbonfiber i staden for at dei ikkje skal vere for tunge.  Karbonfiber er lettare å resirkulere.  Uansett går vi nok ikkje tomme for glasfiberforsterka plast.  Vi har vel ca ein million fritidsbåtar av stoffet.

[Proton1]

Norsk Hydro bør utvikle teknologi for å produsere vindmølleblader av aluminiumsskum. Det blir lett, sterkt, varig og lett å gjenvinne. En flyvinge av Al har mye til felles et vindmølleblad. Så hvorfor ikke?

[Gjest Slettet+45613274]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

I løpet av få år vil man utvikle god teknologi som separer bladenes bestanddeler slik at alt materialet kan gjenbrukes.

Helt magisk? Litt som karbonfangst? 

Edit: og fusjon, tidsmaskin eller kreftmedisin? 

Endret 26. juni 2020 av Slettet+45613274

[Sturle S]

48 minutes ago, Proton1 said:

Norsk Hydro bør utvikle teknologi for å produsere vindmølleblader av aluminiumsskum. Det blir lett, sterkt, varig og lett å gjenvinne. En flyvinge av Al har mye til felles et vindmølleblad. Så hvorfor ikke?

Er det fleksibelt nok?  Det skal ikkje mykje til før aluminium er varig deformert.

[Gjest Slettet+9817234]

Løsningen er like enkel som den er opplagt. Ikke lag disse vindmøllene.

[Simen1]

Proton1 skrev (1 time siden):

Norsk Hydro bør utvikle teknologi for å produsere vindmølleblader av aluminiumsskum. Det blir lett, sterkt, varig og lett å gjenvinne. En flyvinge av Al har mye til felles et vindmølleblad. Så hvorfor ikke?

Styrke i forhold til vekt er ikke veldig bra. Skummet har for ustrukturert form og egner seg bedre til å oppta f.eks støtkrefter i en kollisjon fordi det får veldig mye deformasjon per kg. Men hele Al-skum idéen gikk vel egentlig dukken på 90-tallet siden det i alle potensielle anvendelsesområder fantes bedre egnede materialer og konstruksjoner til lavere priser. Derfor lages det 0 biler i året med Al-skum støtfangere. Ikke er det spesielt gjenvinnbart heller pga voldsomt mye oksidert overflate per kg. Presser man ut lufta kan det minne om en haug med kakao-snerk, kontra rent aluminium uten interne oksidsjikt. Samme problemstilling finnes ved gjenvinning av Al-bokser. Veldig mye oksidert overflate per kg begrenser gjenvinningsgraden ganske mye.

 

Da vil jeg heller foreslå 3D print av vinger med avansert finmasket nettverk av støttestrukturer innvendig. Alt i samme materiale for enklere gjenvinning. Pga støttestrukturene kan overflaten bygges mye tynnere og bladene blir mer robuste mot fugle-sammenstøt og vindkast. Ideen er at støttestrukturene vil veie mindre enn massen man sparer fra overflatene, altså totalt sett lettere blader pga smart topografisk optimalisering.

[Sturle S]

25 minutes ago, JØI said:

Løsningen er like enkel som den er opplagt. Ikke lag disse vindmøllene.

Berre elektrifisering av Nordsjøen vil krevje 5,1 TWh ekstra i året for å redusere CO2-utsleppa med 4,9 millionar tonn i året.  Korleis elles skal vi få den krafta?  I tillegg er det framlegg om 12 TWh ekstra til sju tiltak her:  https://www.tu.no/artikler/rapport-over-halvparten-av-sokkelen-kan-bli-drevet-av-kraft-fra-land-innen-2025/495052

 

Om vi må grave ned ca 1000 vindturbinblad om 25-30 år, er det ein liten pris å betale for 122-147 millionar tonn reduserte CO2-utslepp.

 

Jadå, utviding av eksisterande vasskraft er fint, men då vil nesten heile den ekstra produksjonen komme i smeltesesongen om sommaren.  I so fall treng vi stor utbygging av utlandskablar for å kunne eksportere overskotet om sommaren og importere nok kraft om vinteren.  Vi kan gjerne ha begge deler, so vert vi netto sjølvforsynt, men det sikraste er sjølvforsyning heile året.

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (37 minutter siden):

Berre elektrifisering av Nordsjøen vil krevje 5,1 TWh ekstra i året for å redusere CO2-utsleppa med 4,9 millionar tonn i året.  Korleis elles skal vi få den krafta?  I tillegg er det framlegg om 12 TWh ekstra til sju tiltak her:  https://www.tu.no/artikler/rapport-over-halvparten-av-sokkelen-kan-bli-drevet-av-kraft-fra-land-innen-2025/495052

 

Om vi må grave ned ca 1000 vindturbinblad om 25-30 år, er det ein liten pris å betale for 122-147 millionar tonn reduserte CO2-utslepp.

 

Jadå, utviding av eksisterande vasskraft er fint, men då vil nesten heile den ekstra produksjonen komme i smeltesesongen om sommaren.  I so fall treng vi stor utbygging av utlandskablar for å kunne eksportere overskotet om sommaren og importere nok kraft om vinteren.  Vi kan gjerne ha begge deler, so vert vi netto sjølvforsynt, men det sikraste er sjølvforsyning heile året.

Lett, du har gassturbin ombord på installasjonene. Å dra strømkabler fra land til Nordsjøen er sløsing med ressurser. 

[Sturle S]

40 minutes ago, JØI said:

Lett, du har gassturbin ombord på installasjonene. Å dra strømkabler fra land til Nordsjøen er sløsing med ressurser. 

Då får du CO2-utsleppa, som er eit mykje større miljøproblem enn vindturbinblada.

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (1 time siden):

Då får du CO2-utsleppa, som er eit mykje større miljøproblem enn vindturbinblada.

Co2 kan vi tilpasse oss _lett_ bare vi har tilgang på nok energi.

[Sturle S]

1 minute ago, JØI said:

Co2 kan vi tilpasse oss _lett_ bare vi har tilgang på nok energi.

"Vi" i den setninga inkluderer ikkje alle skapningar her på Jorda.  Til det finst ikkje nok energi.