Gå til innhold

Gratis treningssenter for fete?


Anbefalte innlegg

Lakrisen skrev (5 minutter siden):

Jeg svarer kun på trådens spørsmål. Personlig mener jeg ikke at jeg skal få gratis kurs osv. Men du ville vært overrasket over hvor uvitende mange mennesker er når det kommer til mat og aktivitet. 

Det er mulig du har rett om at jeg overvurderer folk. Min teori er at de ikke bryr seg og respekterer seg selv nok til å ta vare på seg selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Bare så ingen misforstår. Jeg fraråder ikke å trene styrke mens man forsøker å få bort flesket. Muskler er gunstig for forbrenningen. Synes at det er sjanseløst å legge fokus på trening før man har vurdert hva man kjøper i butikken og hvordan man tilbereder maten på kjøkkenet. Ikke minst I hvilke mengder og hvor ofte man stapper i munnen.

Jeg kjenner flere som trener, men fortsetter med elendig kosthold. En av de har holdt på slik i over ti år og det er et sørgelig skue.

Ikke glem gode rutiner for søvn. Det spiller inn å både matinntak og trening. I praksis spiller god og tilstrekkelig søvn in på alt. Veldig viktig for konkurranseevnen og prestasjonen. Ikke forvent å vinne uten søvn. 

Endret av BadCat
  • Liker 2
Lenke til kommentar
C_Buk skrev (Akkurat nå):

Det er mulig du har rett om at jeg overvurderer folk. Min teori er at de ikke bryr seg og respekterer seg selv nok til å ta vare på seg selv.

Det kan være. Jeg er overvektig fordi jeg er deprimert, og bruker mat som trøst - altså jeg spiser for mye i perioder. Jeg selvskadet i mange år før jeg begynte å trøste meg med mat. Fordelen er at jeg ikke lenger kutter meg, det negative er at jeg har gått opp 20-30 kg. Nå har vekten derimot stått stille i ca. et halvt år, og det er jo bedre enn oppgang.

Det er ikke alltid det handler om respekt for seg selv, men også at man mangler evnen til å yte omsorg ovenfor seg selv. Man trenger ikke være syk for å være overvektig, som sagt er det mange mennesker som ikke har kunnskap om ernæring overhodet. De skjønner ikke at for mye smør eller olje i maten kan føre til vektøkning, de bruker for mye av saus og majones, spiser for mange porsjoner. Noen spiser bare for mye søtt og salt. Og veldig mange aner faktisk ikke hvor mye kalorier det er i mat. Jeg loggførte mat og telte kalorier i ca. et halvt år og ble mange ganger overrasket. Det var ekstremt god lærdom som jeg har tatt med meg videre. 

Hver enkelt persons årsak til overvekt er annerledes. Om du ser på alle de overvektige i USA, de som blir så store at de ikke klarer å gå ut av sengen..... Det sier seg selv at der er et par avvik i personenes atferd og personlighet.

Å gå ned i vekt er vanskelig, om ikke så hadde alle klart å gå ned i vekt og faktisk holde vekten. Jeg har knekt koden angående hva som faktisk fungerer, så klart kaloriunderskudd, men det er vanskelig i praksis når man igjen har et dårlig forhold til seg selv, mat og alt annet her i verden. Det går bra en periode, så går det dårlig, så bra igjen osv. Og man må egentlig bare prøve og feile til ting sitter, og for mange er det en veldig lang kamp. Jeg har stor respekt for folk som har gått ned mye i vekt - og som faktisk har klart å holde vekten stabil over flere år. Det er beintøft, men jeg forventer ikke at folk som ikke har slitt med overvekt, skal forstå dette.  

Ergo syns jeg din teori er daff, men du skal få ha dine meninger i fred, det er mange som tenker at overvektige er late og ubrukelige, og at den eneste grunnen til at de er tykke, er latskap og lavere intelligens. Jeg har valgt å ikke bry meg om slike mennesker ettersom de ikke tilfører meg noe godt, og heller fokusere på de som kommer med motiverende og inspirerende ord og tanker angående det å endre livsstil, ta vare på seg selv, få et godt forhold til mat og sakte men sikkert komme seg ned i vekt og faktisk klare å bli der. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
C_Buk skrev (22 timer siden):

Men hvorfor skal man tilbys gratis kurs med ernæringsfysiolog dersom man har påført seg selv fedme? Den forstår jeg virkelig ikke. Jeg har såpass stor tillit til folk at jeg nekter å tro at folk flest ikke skjønner at man blir feit av å spise for mye av maten som gjør en feit. Dersom man har valgt å kose seg med dårlige matvaner, så får man betale regningen selv.

Problemet er jo at dei som har påført seg fedme beviseleg har for lite kunnskap om konsekvensane av dei matvarene og mengdene som ein putter i seg.
Det er ikkje alle som har spesielt god greie på ernæringsfysologi eller som forstår kva ein kcal er. I dag er det ikkje berre lett å vite kva som er ein passeleg porsjon ettersom porsjonane du kjøper ute ofte er svært store. Og det er ikkje slik at alle dei som er overvektige er overvektige på grunn av junk food, eg vil tørre påstå at dei fleste overvektige har relativt normalt kosthold med unntak av at dei et for mykje og dermed får i seg for mange kalorier per dag. 

Eg trur nok at det generelle kunnskapsnivået rundt kosthold er forholdsvis lavt i befolkninga. Enkelte er nok av typen som ikkje bryr seg og veit utmerka godt dei har eit dårleg kosthold, men mange har nok for lite kunnskap. Mykje av det som er vanskeleg med å forbetre matvanane sine er å identifisere kvar problemet ligg og finne gode alternativ. Det er ikkje så mange som er villige til å ofre all matglede for å leve utelukkande på erter og bygggryn, men kan dei få litt hjelp av ein ernæroingsfysolog til å forstå at det ikkje er så mykje hjelp i å bytte ut 100g med friterte poteter med 100g kokte poteter med feit saus. 
Tilsvarande med andre matvarer som til dømes salat, "alle" veit at salat er sunt, men det hjelper lite med salat til alle måltid når dressingen åleine dekker dagsbehovet.
Eg trur ikkje at folk flest er flinke til til å forstå slike ting, eller har eit bevist forhold til det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg liker ikke uttrykket, "sliter med overvekt". De fleste har ikke engang prøvd. Sliter er når du har gjort alt du kan og ikke kommet i mål.

For 17 år siden var jeg storrrøyker. Over 2 kartonger sigaretter i uka. Sluttet på dagen. Kjempelett når jeg faktisk ønsket å slutte. Før det, bortimot umulig, kan slutte, burde slutte, må slutte, men ønsker ikke å slutte og tror ikke at det går. Andre sier at det er vanskelig.

Gå bort til speilet hvert morgen og kveld. Frem med hengemagen og mannepuppene. Er dette meg? Er dette hva jeg ønsker? Er dette det beste jeg får til? Er dette alt jeg har foran meg i livet? Ta bilde av flesket ditt og heng det på kjøleskapet og soveromsdøra. Hvis nødvendig heng det på ytterdøra til du har gjort noe med det.

Endret av BadCat
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Lakrisen skrev (5 minutter siden):

Det kan være. Jeg er overvektig fordi jeg er deprimert, og bruker mat som trøst - altså jeg spiser for mye i perioder. Jeg selvskadet i mange år før jeg begynte å trøste meg med mat. Fordelen er at jeg ikke lenger kutter meg, det negative er at jeg har gått opp 20-30 kg. Nå har vekten derimot stått stille i ca. et halvt år, og det er jo bedre enn oppgang.

Det er ikke alltid det handler om respekt for seg selv, men også at man mangler evnen til å yte omsorg ovenfor seg selv. Man trenger ikke være syk for å være overvektig, som sagt er det mange mennesker som ikke har kunnskap om ernæring overhodet. De skjønner ikke at for mye smør eller olje i maten kan føre til vektøkning, de bruker for mye av saus og majones, spiser for mange porsjoner. Noen spiser bare for mye søtt og salt. Og veldig mange aner faktisk ikke hvor mye kalorier det er i mat. Jeg loggførte mat og telte kalorier i ca. et halvt år og ble mange ganger overrasket. Det var ekstremt god lærdom som jeg har tatt med meg videre. 

Hver enkelt persons årsak til overvekt er annerledes. Om du ser på alle de overvektige i USA, de som blir så store at de ikke klarer å gå ut av sengen..... Det sier seg selv at der er et par avvik i personenes atferd og personlighet.

Å gå ned i vekt er vanskelig, om ikke så hadde alle klart å gå ned i vekt og faktisk holde vekten. Jeg har knekt koden angående hva som faktisk fungerer, så klart kaloriunderskudd, men det er vanskelig i praksis når man igjen har et dårlig forhold til seg selv, mat og alt annet her i verden. Det går bra en periode, så går det dårlig, så bra igjen osv. Og man må egentlig bare prøve og feile til ting sitter, og for mange er det en veldig lang kamp. Jeg har stor respekt for folk som har gått ned mye i vekt - og som faktisk har klart å holde vekten stabil over flere år. Det er beintøft, men jeg forventer ikke at folk som ikke har slitt med overvekt, skal forstå dette.  

Ergo syns jeg din teori er daff, men du skal få ha dine meninger i fred, det er mange som tenker at overvektige er late og ubrukelige, og at den eneste grunnen til at de er tykke, er latskap og lavere intelligens. Jeg har valgt å ikke bry meg om slike mennesker ettersom de ikke tilfører meg noe godt, og heller fokusere på de som kommer med motiverende og inspirerende ord og tanker angående det å endre livsstil, ta vare på seg selv, få et godt forhold til mat og sakte men sikkert komme seg ned i vekt og faktisk klare å bli der. 

Jeg uttalte meg nok litt kort og raskt, og er helt enig i at det kan finnes mer nyanser enn å bry seg eller ikke bry seg, eller å repsektere eller ikke respektere seg selv. Men på et generelt nivå mener jeg det ofte kan spores tilbake igjen til det. For eksempel om man har depresjon så har man i så måte en "legitim" grunn til å ikke bry seg eller respektere seg selv. Men det bunner fortsatt i en mangel på respekt og omtanke for seg selv. Jeg kan være enig med deg i at det kan handle om en mangel på evne til å yte omsorg mot seg selv. 

Når det gjelder din historie så kan jeg ikke si noe annet enn at jeg synes det er trist at du har det sånn, og jeg håper du klarer å jobbe deg mot et sted hvor du har det bedre med selv. 

Når det gjelder mangel på kunnskap som forklaringsmodell for fedme så kan jeg godt nyansere standpunktet mitt litt. Det kan være at folk faktisk ikke har peiling på hvorfor de blir fete. Men jeg tror likevel de aller aller fleste har en idé om hvilken mat som fører til fedme. Men jeg kan nyansere meg litt. Det er nok flere som ikke besitter kunnskap om kaloriinnhold i mat, og hvordan mat, trening og fysisk aktivitet påvirker vekten. Men jeg velger likevel å ha troa på at de aller fleste er smarte nok til å kunne søke litt informasjon og finne ut av det. Så jeg mener det er et interessespørsmål. Og interessen kommer fra et ønske om å passe på sin egen kropp og helse.

Jeg har selv vært overvektig. Har blitt kvitt overvekten for flere år siden, og er idag det de fleste ville kalt godt trent og fit. Viljestyrke er jo et nøkkelord når vi skal diskutere vanskeligheten av å gå ned i vekt. Burde vi kunne forvente at folk utviser nok viljestyrke til å passe på seg selv, eller skal vi godta at vi som samfunn aksepterer at folk bare gir opp? Jeg tenker at hvis ikke jeg skal ta vare på meg selv, så kan jeg ikke forvente at andre skal gjøre det. Vil jeg gjøre noe, ha noe eller oppnå noe så må jeg ta tak i det selv. Jeg ønsket ikke å gå inn mot slutten av 20-årene og inn i 30-årene med dårlig helse og en lite funksjonell kropp. Da anskaffer jeg informasjon om kosthold, trening og kroppen, og fikset problemet. Jeg tror ikke det blir bedre av å klage over hvor vanskelig noe er. Men jeg forstår at ikke alle er like pragmatiske på slikt. Så jeg kan godt til dels være enig i at varig vektnedgang kan være vanskelig.

Jeg deler ikke de karakteristikkene du nevner i siste avsnitt. Jeg er også klar over at du ikke antydet at jeg var det. Jeg mener derimot at overvektige til dels er late og at overvektige er litt tiltaksløse i forhold til å ta vare på seg selv og egen kropp. Men det mener jeg ikke kun om folk som er overvektige. Ville tenkt det samme om noen som røyker, har et veldig usunt kosthold, ikke beveger seg nok eller trener, for får lite søvn fordi de gamer hele natta (jeg gamer selv, så dømmer ikke gaming generelt) osv. Jeg mener man skylder seg selv, familie, kjæreste, barn, venner og alle man er glad i og ikke minst alle som er glad deg å passe på egen helse. Jeg ønsker ikke å være i så dårlig fysisk form at jeg ikke kan gå tur med kjæresten min når vi pensjonerer oss, jeg ønsker ikke å være en forelder som ikke kan leke aktivt med barna, jeg ønsker ikke å etterlate en kone som enke for tidlige. Dersom alt jeg trenger å gjøre for å kraftig redusere sjansen for at dette skal skje er å spise sunt, være i aktivitet og trene regelmessig, så synes jeg det virker åpenbart hva man bør gjøre.  

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (16 minutter siden):

Problemet er jo at dei som har påført seg fedme beviseleg har for lite kunnskap om konsekvensane av dei matvarene og mengdene som ein putter i seg.
Det er ikkje alle som har spesielt god greie på ernæringsfysologi eller som forstår kva ein kcal er. I dag er det ikkje berre lett å vite kva som er ein passeleg porsjon ettersom porsjonane du kjøper ute ofte er svært store. Og det er ikkje slik at alle dei som er overvektige er overvektige på grunn av junk food, eg vil tørre påstå at dei fleste overvektige har relativt normalt kosthold med unntak av at dei et for mykje og dermed får i seg for mange kalorier per dag. 

Eg trur nok at det generelle kunnskapsnivået rundt kosthold er forholdsvis lavt i befolkninga. Enkelte er nok av typen som ikkje bryr seg og veit utmerka godt dei har eit dårleg kosthold, men mange har nok for lite kunnskap. Mykje av det som er vanskeleg med å forbetre matvanane sine er å identifisere kvar problemet ligg og finne gode alternativ. Det er ikkje så mange som er villige til å ofre all matglede for å leve utelukkande på erter og bygggryn, men kan dei få litt hjelp av ein ernæroingsfysolog til å forstå at det ikkje er så mykje hjelp i å bytte ut 100g med friterte poteter med 100g kokte poteter med feit saus. 
Tilsvarande med andre matvarer som til dømes salat, "alle" veit at salat er sunt, men det hjelper lite med salat til alle måltid når dressingen åleine dekker dagsbehovet.
Eg trur ikkje at folk flest er flinke til til å forstå slike ting, eller har eit bevist forhold til det.

Gode poenger du kommer med her. Mener du da at tilgang til ernæringsfysiolog bør finansieres av felleskassa? Kan ikke problemene du viser til her løses ved hjelp av enkle søk på nettet eller telling av kalorier i en kort periode for å kartlegge hvor skoen trykker? 

Jeg har problemer med argumentet om at mangel på kunnskap skal være legitimt, fordi det er ikke mange på tilgang på kunnskap. Altså er det valgfritt om man skal ha kunnskapen eller ikke. Når det er snakk om interesse så har jeg faktisk ingen anelse i verden hvordan man skal få folk til å bli interesserte i egen helse. Det er for meg helt uforståelig at folk ikke er opptatt av det, i det minste til en viss grad. 

Det som virkelig er synd er at mange som har et dårlig kosthold forbinder alle usunne matvaner med matglede. Matglede og sunt kosthold kan kombineres, men dette innser kun folk som faktisk har et sunt kosthold over lang tid. Spesielt i Norge hvor vi har så mye fantastisk gode råvarer, og nydelig sesongmat som er sunt. Kantareller og annen deilig skogssopp, skogsbær, rotgrønnsaker på høsten, asparges på våren, jordbær... 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
C_Buk skrev (Akkurat nå):

Jeg uttalte meg nok litt kort og raskt, og er helt enig i at det kan finnes mer nyanser enn å bry seg eller ikke bry seg, eller å repsektere eller ikke respektere seg selv. Men på et generelt nivå mener jeg det ofte kan spores tilbake igjen til det. For eksempel om man har depresjon så har man i så måte en "legitim" grunn til å ikke bry seg eller respektere seg selv. Men det bunner fortsatt i en mangel på respekt og omtanke for seg selv. Jeg kan være enig med deg i at det kan handle om en mangel på evne til å yte omsorg mot seg selv. 

Når det gjelder din historie så kan jeg ikke si noe annet enn at jeg synes det er trist at du har det sånn, og jeg håper du klarer å jobbe deg mot et sted hvor du har det bedre med selv. 

Når det gjelder mangel på kunnskap som forklaringsmodell for fedme så kan jeg godt nyansere standpunktet mitt litt. Det kan være at folk faktisk ikke har peiling på hvorfor de blir fete. Men jeg tror likevel de aller aller fleste har en idé om hvilken mat som fører til fedme. Men jeg kan nyansere meg litt. Det er nok flere som ikke besitter kunnskap om kaloriinnhold i mat, og hvordan mat, trening og fysisk aktivitet påvirker vekten. Men jeg velger likevel å ha troa på at de aller fleste er smarte nok til å kunne søke litt informasjon og finne ut av det. Så jeg mener det er et interessespørsmål. Og interessen kommer fra et ønske om å passe på sin egen kropp og helse.

Jeg har selv vært overvektig. Har blitt kvitt overvekten for flere år siden, og er idag det de fleste ville kalt godt trent og fit. Viljestyrke er jo et nøkkelord når vi skal diskutere vanskeligheten av å gå ned i vekt. Burde vi kunne forvente at folk utviser nok viljestyrke til å passe på seg selv, eller skal vi godta at vi som samfunn aksepterer at folk bare gir opp? Jeg tenker at hvis ikke jeg skal ta vare på meg selv, så kan jeg ikke forvente at andre skal gjøre det. Vil jeg gjøre noe, ha noe eller oppnå noe så må jeg ta tak i det selv. Jeg ønsket ikke å gå inn mot slutten av 20-årene og inn i 30-årene med dårlig helse og en lite funksjonell kropp. Da anskaffer jeg informasjon om kosthold, trening og kroppen, og fikset problemet. Jeg tror ikke det blir bedre av å klage over hvor vanskelig noe er. Men jeg forstår at ikke alle er like pragmatiske på slikt. Så jeg kan godt til dels være enig i at varig vektnedgang kan være vanskelig.

Jeg deler ikke de karakteristikkene du nevner i siste avsnitt. Jeg er også klar over at du ikke antydet at jeg var det. Jeg mener derimot at overvektige til dels er late og at overvektige er litt tiltaksløse i forhold til å ta vare på seg selv og egen kropp. Men det mener jeg ikke kun om folk som er overvektige. Ville tenkt det samme om noen som røyker, har et veldig usunt kosthold, ikke beveger seg nok eller trener, for får lite søvn fordi de gamer hele natta (jeg gamer selv, så dømmer ikke gaming generelt) osv. Jeg mener man skylder seg selv, familie, kjæreste, barn, venner og alle man er glad i og ikke minst alle som er glad deg å passe på egen helse. Jeg ønsker ikke å være i så dårlig fysisk form at jeg ikke kan gå tur med kjæresten min når vi pensjonerer oss, jeg ønsker ikke å være en forelder som ikke kan leke aktivt med barna, jeg ønsker ikke å etterlate en kone som enke for tidlige. Dersom alt jeg trenger å gjøre for å kraftig redusere sjansen for at dette skal skje er å spise sunt, være i aktivitet og trene regelmessig, så synes jeg det virker åpenbart hva man bør gjøre.  

Takk, jeg er på bedringens vei. :) 

Angående dette med interesse for å ivareta egen kropp og god helse, så er jeg enig. Vi har jo det store internettet i dag og kan søke oss frem til informasjon. Problemet er at der finnes mye tull angående vektnedgang, f.eks at det å drikke sitronvann til frokost vil øke forbrenningen, sterk mat vil øke forbrenningen, det å begynne å røyke/snuse vil øke forbrenningen osv. Det er snakk om maks et par hundre kalorier, og det maks. Ergo vil det ha så lite å si at man på sikt ikke vil oppleve vektnedgang som følge av kun å etablere en slik vane. Folk kjøper fettforbrennende piller og drikker Nokas milkshake og tror at det er nøkkelen. Det enkle er ofte det beste, tenker nok mange. Svaret er nei. 

Viljestyrke og disiplin er nøkkelen, ja. Motivasjon kommer og går. Mange gir nok opp for lett, sliter med å pushe seg selv. Ikke alle er handlekraftige og klarer å sette ord ut i virkeligheten. Noen sitter på bra teori men klarer ikke utøve det i praksis. Noen sitter på rumpa og klager og trykker i seg trøstemat mens de føler at alt er håpløs og at de aldri klarer å gå ned i vekt. De tør ikke søke hjelp pga skam, føler seg ubrukelige. Dårlig selvtillit kan virkelig sette en stopper for alt her i verdenen. 

Vi er nok ganske enige. Å ta vare på egen kropp og helse er viktig og bør for mange være viktig, men dessverre er det mange som ikke prioriterer det. Og det er fryktelig synd. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
C_Buk skrev (15 minutter siden):

Gode poenger du kommer med her. Mener du da at tilgang til ernæringsfysiolog bør finansieres av felleskassa? Kan ikke problemene du viser til her løses ved hjelp av enkle søk på nettet eller telling av kalorier i en kort periode for å kartlegge hvor skoen trykker? 

Her er eg litt usikker, men det er heilt klart lettare å bli fortalt kva du bør gjere enn at ein sjølv skal finne ut at dette skal eg bruke tid på å lære meg sjølv.

Det aller meste er lett å lære på internett, samtidig er det også så mykje informasjon på internett at det er vanskeleg å finne ei kortfatta forklaring som er tilpassa ditt kunnskapsnivå, og det er alltid ein fare for at du snubler over ukvalifiserte råd og tek dei for god fisk.

Eg er likevel ganske sikker på at ein halvtimes møte med ein ernæringsfysolog er såpass billig at det er verdt å prøve. Sjølv om berre 10% lærer seg å telle kalorier så vil det bety store innsparingar i felleskassa i form av mindre behov for helsetenester.
Litt av samme prinisppet som når NAV held jobbsøkarkurs i staden for å berre betale ut arbeidsledigheitstrygd, det er ikkje alle som lar seg hjelpe, men det er mange nok til at det er verdt å bruke litt tid i eit forsøk på å tilby hjelp i staden for å berre betale ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Grimnir skrev (12 minutter siden):

Hvorfor er det mitt ansvar å betale for at andre har et problem med vekten? 

Det er ikkje ditt ansvar, men det er din lommebok som til slutt må betale rekninga. 
Det er mykje som er bra med friheita til å leve akkurat slik som ein vil, men under forutsetning av at vi fortsatt skal ha vellferdsstaten så blir enkelte personar personlege valg dyre for fellesskapet.

Då blir fort spørsmålet om ein vil betale ein liten sum no for å forebygge fedme eller ein stor sum seinare når fedmen gir utslag i store kostnadar for helsevesenet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534
The Avatar skrev (12 minutter siden):

Det er ikkje ditt ansvar, men det er din lommebok som til slutt må betale rekninga. 
Det er mykje som er bra med friheita til å leve akkurat slik som ein vil, men under forutsetning av at vi fortsatt skal ha vellferdsstaten så blir enkelte personar personlege valg dyre for fellesskapet.

Då blir fort spørsmålet om ein vil betale ein liten sum no for å forebygge fedme eller ein stor sum seinare når fedmen gir utslag i store kostnadar for helsevesenet.

Nå er jeg en motstander av dagens tvangsbaserte velferdsstat. Ikke bare er den utrolig ineffektiv og kostbar, men den er også umoralsk. Men jeg er en sterk tilhenger av et velferdssamfunn.

BadCat skrev (5 minutter siden):

Velferdsstat et ikke bra. Det hindrer fattig og rik i å få ut potensialet sitt. De rike fordi de blir hindret og de fattige fordi det ikke trenger. 

Nettopp. Helsebudsjettet i Norge er på nærmere 70 000 kroner i året, så det er slettes ikke gratis denne velferdsstaten.

Dagens system gjør også at det kun er de rikeste som har råd til å velge den helsetjenesten som passer best for de, dette da det kun er de rikeste som har råd til å betale to ganger: først en gang for det skattefinansierte helsevesen, og så en gang til for det private alternativet som de foretrekker. De som ikke er rike må ta til takke med det staten tilbyr, og ofte så får man faktisk ikke hjelp fra staten heller.

Sier jeg nå at dagens helsevesen er elendig? Nei slettes ikke, men det er mye dyrere og mindre effektivt enn tilsvarende private alternativ.

Men for å pensle tråden tilbake til tema: hvorfor kan ikke de overvektige ta ansvar for eget liv? Om man trenger bevegelse så er det bare å gå ut døren. Ingen grunn til å lempe regningen over på andre.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar
grovetussen skrev (På 20.7.2020 den 19.40):

Er det ikke noen som ser for seg at et slikt forslag vil føre til at enda flere (av de dere vil redde) føles umyndiggjort og stakkarslig?

Hadde nok vært en mye bedre med litt ansvarliggjøring, det er jo allerede offentlig tilbud med ernæringsrådgivning, fastlege, psykolog og andre ting.

Så å si alle som driver med trening, kosthold, kroppsbygging og annet sier jo at kroppen bygges i hovedsak på kjøkkenet, ikke i treningsstudioet. Bortsett fra kanskje de som selger treningsutstyr da. 

Måtte bare i dette forumet. Livet blir hva du gjør det til.

Endret av Cato røberg
  • Liker 1
Lenke til kommentar

alt handler om penger.. at du går ned.  Med godt og søtt pulver. Så tar vi deg tilbake når du går opp. Hadde det ikke vert får penger. Så hadde di gitt F i deg. All slanke pulver er søtt jo. Søt grøt. Søt jordebær. Søt eple. Pga du skall ikke bli fri fra søt suget. Du skall fortsat ha løst på søtt.. etter "slanke skolen" Du skall komme tilbake så vi kan tjene penger på deg en runde till. Slanke industrien er der pga penger, ikke pga omsorg.. 

 

IMG_20200730_084230.jpg

Endret av Cato røberg
Lenke til kommentar
Cato røberg skrev (12 timer siden):

Alt handler om penger.. at du går ned.  Med godt og søtt pulver. Så tar vi deg tilbake når du går opp. Hadde det ikke vert får penger. Så hadde di gitt F i deg. All slanke pulver er søtt jo. Søt grøt. Søt jordebær. Søt eple. Pga du skall ikke bli fri fra søt suget. Du skall fortsat ha løst på søtt.. etter "slanke skolen" Du skall komme tilbake så vi kan tjene penger på deg en runde till. Slanke industrien er der pga penger, ikke pga omsorg.. 

 

IMG_20200730_084230.jpg

Ser ut som kjeks og.... Sjokolademelk 

Endret av Cato røberg
Lenke til kommentar
BadCat skrev (På 26.7.2020 den 19.45):

Hos meg er det mangel på aktivitet og trening som er problemet. Spiser som jeg alltid har gjort siden tenårene, 40 nå. 

Da spiser du for mye. De fleste må nok spise mindre som 40åring enn en tenåring fordi aktivitetsnivået er lavere. Det kunne nok hjulpet å trene mer, men i en hektisk hverdag er det å spise mindre mer gjennomførbart. 

En kombinasjon er selvsagt det beste, det beste er å først kutte ned på matinntaket og så når kroppen og hodet har vendt seg til dette, sakte øke treningen.

Men det krever disiplin, viljestyrke og vilje til å kutte ut "kosen", noe de fleste mangler...

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (På 28.7.2020 den 14.38):

Jeg liker ikke uttrykket, "sliter med overvekt". De fleste har ikke engang prøvd. Sliter er når du har gjort alt du kan og ikke kommet i mål.

(........)

Gå bort til speilet hvert morgen og kveld. Frem med hengemagen og mannepuppene. Er dette meg? Er dette hva jeg ønsker? Er dette det beste jeg får til? Er dette alt jeg har foran meg i livet? Ta bilde av flesket ditt og heng det på kjøleskapet og soveromsdøra. Hvis nødvendig heng det på ytterdøra til du har gjort noe med det.

Godt tips. 

Jeg har begynt med å se på kroppen i speilet med et kritisk blikk. Kanskje noe som man ikke skal anbefale til en usikker tenåring, men for oss litt opp i årene, er dette en god motivator. Gjerne kombinert med jevnlige veiinger. 

Tør/ønsker man ikke gå på vekta eller se seg selv i speilet har man tapt. Man må konfrontere seg selv med sannheten og handle deretter. Dette fungerer i hvert fall for meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...