Vindkraft-videoen som går viralt er full av feil

[Thor-Ole Vågene]

Søk på Dalsbotnfjellet vindkraftverk. Et av de kraftverkene som har fått konsesjon på tross av at de lokale organene hele veien har sagt nei.

 

[unik42]

Ser mange maser om SF6 som om det er noe nytt i kraftindustrien - nesten samtlige kompakte koblingsanlegg er gassisolerte med SF6, og har vært det i sikkert 30 år nå. Om SF6 skal forbys er det mange koblingsanlegg som må bli mye større enn det de er i dag.

[aanundo]

Roger Hansen skrev (52 minutter siden):

Hvis du tror bølgekraft ikke vil møte på sine motstandere så tar du nok feil.

Se bare på forslagene om havvind og flytte vindturbiner ut offshore istedenfor å ha dem på land. Nå er det jo fiskere og fiskarlag som går mann av huse med alle ødeleggelser man vil ha i havet hvis det settes opp vindturbiner der ute.

Tror nok ikke de blir særs glade over bølgekraftanlegg som flyter rundt eller sitter på havbunnen heller.

Problemene med vindkraft på land skyldes at det store flertallet ikke engasjere seg før de vet hva det dreier seg om.

En håper at myndigheter og utbyggere ivaretar naturverninteressene, da turisme er en stor inntektskilde for landet.

Når utbyggingen omsider kommer igang, og en ser at friluftslivet blir taperne kommer sinnet og engasjementet. Når det viser seg at vindkraftanleggene i stor grad eies av utenlandske pensjonsfond kommer også frustrasjonen til overflaten.

Vindkraft på havet er også et begrep med uklart innhold, da mange tenker på bunnfaste anlegg og vil selvsagt protestere like mye som mot vindkraften på land.

Flytende anlegg, derimot, kan plasseres på dypt vann hvor fiskeriene ikke blir skadelidende.

Min påstand er at en rekke med hybrider av vind- og bølgekraftverk i en korridor på 3 km, f. eks. mellom 67-70 km fra kysten i Norskerenna neppe ville skapt den store motstanden fra folk flest eller fiskere.

Endret 24. juni 2020 av aanundo

[KalleKanin]

Det jeg savner er en ordentlig fornuftig forståelig oppstilling av utgifter og inntekter ift vindkraft.
Nå bruker begge sider de tallene som passer best, og bortforklaringer som ikke gir mening.
Jeg synes ikke Faktisk.no-artikkelen var særlig oppklarende. Det er mange huller i forklaringen, og ulogiske slutninger.

Vanlige forbrukere får jo nå 1kr/kWh for sin solkraft, mens kraftprisen i det siste har ligget godt under 10 øre/kWh.
Hvem betaler denne enorme differansen?

Hvordan er subsidebildet tilsvarende for vindkraft?
Veldig mange maser om at fornybart er så konkurransedyktig. Hvorfor har man da slike subsidier? 

I stedet for subsidier burde man heller skattlegge CO2-utslipp ut fra hva man mener er kostnaden for samfunnet per tonn CO2, som så går rett inn i statskassen, og ikke noe sertifikater/fornybarfond e.l.

De som slipper ut må da betale en pris/tCO2 som senker deres lønnsomhet.
Så bør salgsprisen for kraften være den samme for alle etter markedspris. Da styres markedet automatisk mot de altenativene som er best ut fra den gjeldende prisen på CO2. 
Hvorfor dette intrikate systemet med subsider?

[sverreb]

25 minutes ago, unik42 said:

Ser mange maser om SF6 som om det er noe nytt i kraftindustrien - nesten samtlige kompakte koblingsanlegg er gassisolerte med SF6, og har vært det i sikkert 30 år nå. Om SF6 skal forbys er det mange koblingsanlegg som må bli mye større enn det de er i dag.

Påvirknningen av fluorinerte gasser (hvor SF6 er bare en av mange) er liten sammenlignet med CO2, men ikke neglisjerbar*. VI kan nok regne med at vi må innføre diverse former for kontroll på disse gassene, ikke minst fordi de forblir tilnærmet evig i atmosfæren. Kontroll kan variere fra alt fra å avslutte bruk til å redusere lekkasjer. Fundamentalt sett vil jeg tro det er et enklere problem å takle enn å få redusert karbonutslippene nok. Vi har jo mer eller mindre taklet å få redusert utslippene av ozonreduserende gasser, og disse utslippene er på mange måter et tilsvarende problem. CO2 er verre siden mengdene er så store, og de er et avfallsprodukt heller enn lekkasje av et basisprodukt. 

*) Liten i total påvirkning, men de har stort oppvarmings potensiale. De blir likevel mindre i total påvirkning p.g.a. de enorme mengdene CO2 som slippes ut. 

[Jens Thuesen]

Når skal vindkraftmotstanderne kun forholde seg til fakta og ikke drive bløff som Donald. Alternative facts finnes ikke.....

[aanundo]

KalleKanin skrev (1 time siden):

Det jeg savner er en ordentlig fornuftig forståelig oppstilling av utgifter og inntekter ift vindkraft.
Nå bruker begge sider de tallene som passer best, og bortforklaringer som ikke gir mening.
Jeg synes ikke Faktisk.no-artikkelen var særlig oppklarende. Det er mange huller i forklaringen, og ulogiske slutninger.

Vanlige forbrukere får jo nå 1kr/kWh for sin solkraft, mens kraftprisen i det siste har ligget godt under 10 øre/kWh.
Hvem betaler denne enorme differansen?

Hvordan er subsidebildet tilsvarende for vindkraft?
Veldig mange maser om at fornybart er så konkurransedyktig. Hvorfor har man da slike subsidier? 

I stedet for subsidier burde man heller skattlegge CO2-utslipp ut fra hva man mener er kostnaden for samfunnet per tonn CO2, som så går rett inn i statskassen, og ikke noe sertifikater/fornybarfond e.l.

De som slipper ut må da betale en pris/tCO2 som senker deres lønnsomhet.
Så bør salgsprisen for kraften være den samme for alle etter markedspris. Da styres markedet automatisk mot de altenativene som er best ut fra den gjeldende prisen på CO2. 
Hvorfor dette intrikate systemet med subsider?

"Veldig mange maser om at fornybart er så konkurransedyktig. Hvorfor har man da slike subsidier?"

Det virker som mange ikke forstår nettopp denne sammenhengen.

Norsk vannkraft var også relativt kostbar å bygge ut, men nå er det gått mer enn 30 år siden de store investeringene. Anleggene er med andre ord nedbetalt og bankene forlanger hverken renter eller avdrag. Denne våren har Statkraft valget mellom å sende vannet forbi turbinene og rett i havet eller å selge strømmen for 5 øre/kWh. De velger det siste, men selvsagt kan ingen nye utbygginger konkurrere mot nedbetalt vannkraft. Burde være enkelt å forstå, men det virker ikke slik.

Som samfunn har vi valget mellom å vente til forbruket blir så stort, eller nedbøren uteblir for at Statkraft skal få den prisen nye utbygginger må ha.

Er det ikke da bedre å være føre var og bruker "Elsertifikater", som gjør at Statkraft kan bygge ut og tjene penger selv om strømprisen er 5 øre/kWh?

Statkraft tjener penger og vi strømkunder får billig strøm, så hva er baksiden med "Elsertifikater"?

[Jens Kr. Kirkebø]

Neibæk skrev (20 timer siden):

Folk flest ønsker ikke ha disse vindmøllene i naturen. Så enkelt er det. Vi har et alvorlig demokratisk problem når er lite mindretall nede i Grünerløkka kan presse gjennom dette svineriet i naturen.

Folk flest ønsker heller ikke at elver skal demmes opp for å lage vannkraftverk nær der de bor, at det skal trekkes kraftlinjer der de kan se det, at det skal bygges varmekraftverk med utslipp nær der de bor, at det skal bygges motorvei eller jernbane i nærheten osv. Hvis NIMBYene får bestemme får vi mao. ikke bygget noe som helst her i landet. 

[Jens Kr. Kirkebø]

G skrev (19 timer siden):

Synd at bølgekraft er så lite satset på. Ikke stikker det opp noen farlige vinger som kapper fugler i stykker med bølgekraftsanlegg.

Det er sikkert noen som finner ut at det er negativt for en eller annen truet fiskeart eller noe i den duren. Dessuten er det håpløst uøkonomisk, og vil kreve store subsidier. 

Solkraft er vel det som for tiden har størst potensial med lavest mulig konfliktnivå, selv om enkelte kommuner gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene der også:

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/jdqyVo/Trues-med-tvangsmulkt-for-solceller?fbclid=IwAR3NYF-5c24Da1doLmuR3iMzIx_r8MGcf7hS3ANg3T9vOvyfpxgNvzeE2Rg

[Jens Kr. Kirkebø]

JØI skrev (16 timer siden):

Hele tiden kommer det gode argument for å forby vindmøller på land i Norge. Det kommer derimot ingen godt fundamenterte argument for å betale utenlandske spekulanter for å komme hit og rasere naturen vår.

Du som kan alt om elektrisitet, når solceller har 38% virkningsgrad, hvor mange terrawatt får vi ut av arealet på alle norske industritak.

Solceller med 38% virkningsgrad er ikke kommersielt lønnsomme på noen som helst måte. De som brukes i dag ligger rundt 20%, kanskje opp mot 22% på de aller beste. Men omkring 20% får man flest watt per kroner ferdig montert. 

[Ketill Jacobsen]

5CJ56A5D skrev (5 timer siden):

Se Michael Moore's film:

Har du overhodet fått med deg at denne filmen i stor grad er utdatert og løgnaktig (sjekk Internett)? Eller fremmer du denne filmen på tross av din kunnskap (av en eller annen grunn)?

At Michael Moore har knyttet sitt navn til filmen, er tragisk.

[Uderzo]

5 innlegg er fjernet fra tråden pga OT, CO2/klimadebatten kan tas i en annen tråd.
Tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.

[oophus]

Ketill Jacobsen skrev (17 minutter siden):

Har du overhodet fått med deg at denne filmen i stor grad er utdatert og løgnaktig (sjekk Internett)? Eller fremmer du denne filmen på tross av din kunnskap (av en eller annen grunn)?

At Michael Moore har knyttet sitt navn til filmen, er tragisk.

Du har sitert samme person som gjentar å poste filmen, så ja han har fått med seg kritikken, og ja han gir fullt ut faen i den og fortsetter å lime inn videoen. 

[Gjest Slettet+45613274]

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

Det er sikkert noen som finner ut at det er negativt for en eller annen truet fiskeart eller noe i den duren.

Tror du man bare "finner på" natur- og dyrevern? 

[Jens Kr. Kirkebø]

failern skrev (1 minutt siden):

Tror du man bare "finner på" natur- og dyrevern? 

Nei, men alt av menneskelige inngrep er negativt for en eller annen art. Så får man vurdere hvor kritisk det er i det aktuelle tilfellet. 

[The Avatar]

Herligheit for eit talentlaust stykke journalistarbeid.

Heilt uavhengig av det politiske spørsmålet for og imot, samt spørsmålet om denne artikkelen er objektiv eller eit partsinnlegg, så er det ein ting eg reagerer kraftig på.

Kvifor har ikkje faktisk.no konkludert? Heile poenget med faktisk.no er jo at dei skal gå gjennom ein påstand og kome med ei "objektiv" vurdering av påstanden.

Frå faktisk.no sin eigen skildring av metoden dei brukar, og eg siterer:

Sitat

Våre faktasjekkere vil deretter bruke åpne journalistiske metoder for å undersøke faktagrunnlaget til påstanden. Måten dette gjøres på, og fremgangen underveis, gjenspeiles i hver faktasjekk slik at leserne selv kan følge prosessen og se hvordan vi kom frem til vår konklusjon.

Til slutt gjøres en vurdering om påstanden er «Faktisk helt sann», «Faktisk delvis sann», «Faktisk ikke sikker», «Faktisk delvis feil» eller «Faktisk helt feil».

Faktisk helt sant

Påstanden er basert på entydige fakta og satt i riktig kontekst.

Faktisk delvis sant

Fakta og/eller kontekst taler for påstanden, men gir ikke det fulle og hele bildet.

Faktisk ikke sikkert

Påstanden lar seg ikke etterprøve fordi det ikke finnes åpne og troverdige kilder, eller fordi dokumentasjonen ikke kan gi noen entydig konklusjon.

Faktisk delvis feil

Fakta og/eller kontekst taler mot påstanden eller brukes feil og gir et klart misvisende bilde av helheten.

Faktisk helt feil

Påstanden er direkte feil, der fakta og/eller kontekst gir et helt annet bilde.

Ferdigstilte faktasjekker publiseres uavhengig av vurdering. Også påstander som vurderes som «Faktisk helt sann» publiseres.

Så kva er konklusjonen? Er videoen "faktisk heilt feil" eller har Naturfilmkanalen eit poeng til tross for enkelte feil slik at videoen skal vurderast som "faktisk delvis sant"?

Eller kan det til og med tenkast at faktisk.no ikkje har funnet ein einaste beviseleg faktafeil og derfor kvier seg for å sette karakteren "faktisk helt sant"?

 

Vi har alle vist at faktisk.no er ei heilt ubrukeleg teneste som vingler begge vegar i sitt politiske syn alt etter kven som har ført artikkelen i pennen. Men det kan vell ikkje være for mykje å forlange at faktisk.no i det minste prøver å oppsumere påstanden og ikkje berre forvirre lesaren med å supplere med enda fleire usystematiserte opplysningar.

 

Var ikkje heile poenget med faktisk.no at vanlege folk skulle kunne scrolle ned og finne ut om påstanden har fått raudt, gult eller grønt lys?

[bruker-540634]

sverreb skrev (4 timer siden):

Påvirknningen av fluorinerte gasser (hvor SF6 er bare en av mange) er liten sammenlignet med CO2, men ikke neglisjerbar*. VI kan nok regne med at vi må innføre diverse former for kontroll på disse gassene, ikke minst fordi de forblir tilnærmet evig i atmosfæren. Kontroll kan variere fra alt fra å avslutte bruk til å redusere lekkasjer. Fundamentalt sett vil jeg tro det er et enklere problem å takle enn å få redusert karbonutslippene nok. Vi har jo mer eller mindre taklet å få redusert utslippene av ozonreduserende gasser, og disse utslippene er på mange måter et tilsvarende problem. CO2 er verre siden mengdene er så store, og de er et avfallsprodukt heller enn lekkasje av et basisprodukt. 

*) Liten i total påvirkning, men de har stort oppvarmings potensiale. De blir likevel mindre i total påvirkning p.g.a. de enorme mengdene CO2 som slippes ut. 

Problemet er halveringstid på mange av de gassene er på flere tusen år og er kunstig fremstilt(ikke en naturlig gass å ha i atmosfæren)

[Svein M]

Et tilsvar fra Naturfilmkanalen til opplysningene Faktisk.no legger frem i denne artikkelen så tilbakevises alle påstandene fra Faktisk.no. Så vi kan gå ut ifra at informasjonen i videoen er helt sann.

Endret 24. juni 2020 av Svein M

[Sturle S]

1 hour ago, failern said:

Tror du man bare "finner på" natur- og dyrevern? 

For vindkraft gjeld det svært strenge reglar for dokumentasjon på at ingen artar vert truga og at viktige naturverdiar ikkje går tapt.  Vi kan difor vere ganske sikre på at det ikkje skjer.  For dei fleste større innrep, som hyttebygging, skogsdrift og landbruk, er det meir eller mindre fritt fram.

[Sturle S]

 

26 minutes ago, Svein M said:

Et tilsvar fra Naturfilmkanalen til opplysningene Faktisk.no legger frem i denne artikkelen så tilbakevises alle påstandene fra Faktisk.no. Så vi kan gå ut ifra at informasjonen i videoen er helt sann.

Nei, då bør du lese tilsvaret.  Dei rotar saman nettleige og kraftprisar, ignorerer fullstendig den kraftige prisnedgangen på straum dei grøne sertifikata har ført til, latar som om reguleringskraft og leidningar for å overføre straumen er ein løynd kostnad for vindkraft, men ikkje for vasskraft osb.  For meg verkar det som om den som har skrive tilsvaret går på eit eller anna psykedelisk.  Nesten alle argumenta – om det var hald i dei – er gyldige mot einkvar form for kraftproduksjon, so vi får vel berre slutte å bruke straum her i landet.

 

Her er forresten ein graf over tilsig og vasskraftproduksjon/forbruk i 2017.  Vi har eit kjempeoverskot under snøsmeltinga om sommaren.  Den krafta hadde vore verdilaus om vi ikkje både kunne eksportere overskotet og lagre noko av smeltevatnet til vinteren i store magasin.  Vasskraft er heilt avhengig av den same reguleringskrafta som vindkraft er.  Men i motsetnad til ny vasskraft, som for det meste vil auke overskotet i smeltesesongen (det er ikkje so mykje meir magasinkapasitet å oppdrive utan svært store naturinngrep, men det er relativt enkelt å auke maksimalproduksjonen i mange elvekraftverk i periodar med høg vassføring), vil vindkraft auke produksjonen i vintersesongen.  Viden er desidert kraftigast frå september til ca mars.  Dermed gjer vindkraft oss mindre avhengige av vinterlager og reguleringskapasitet med meir vindkraft.

 

Meir vasskraft vil ikkje gjere det mogeleg å auke forbruket gjennom heile året, pga for lite magasinkapasitet, men gjer oss derimot meir avhengige av å kunne eksportere overskot om sommaren og importere underskot om vinteren.  Vindkraft har motsett effekt.  Med vindkraft aukar produksjonen om vinteren, og vi kan auke kraftforbruket utan å gjere oss avhengige av utveksling med andre land.

 

 

Endret 24. juni 2020 av Sturle S