Helorganisk protonbatteri skal gi billig og miljøvennlig energilagring

[Redaksjonen.]

Helorganisk protonbatteri skal gi billig og miljøvennlig energilagring

[EremittPåTur]

Behovet for mellomlagring av energi må i større grad inn i regnskapet når ett industriområde for vindturbiner skal konsesjon behandles. Det vil påvirke alle forhold rundt utviklingen av  industriparke. Kostnadene skyter i været,  arealforbruket øker, og ikke minst miljøprofilen får en alvorlig knekk som om den ikke var langt nok på den negative siden fra før, nok til at industriparken burde forbys. Det blir og langt mer avfall som skal håndteres ved avhending. I tillegg kreves det ekstra avanserte komponenter som må inn i forsyningsnettet for å håndtere reguleringen av den ustabile krafta. 

De negative konsekvensene av vindturbiner baller bare på seg. 

[The Very End]

Kilder for alle dine påstander, takk.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

The Very End skrev (20 minutter siden):

Kilder for alle dine påstander, takk.

[Gravitass]

Sitat

Battericellene er små, fleksible og flate. De leverer strøm på mikrobølgenivå, og blir derfor også velegnet for små enheter som sensorer eller RFID-tagger for elektronisk identifisering.

Hva menes med "strøm på mikrobølgenivå"?

[Gjest Slettet+9817234]

Når en skal lagre overskuddsenergien fra solcelleanlegg en har på taket på eneboligen sin er ikke vekten på batteriet særlig relevant, men volumet er. Hva er volumet på disse batteriene?

Målet må være å få til batterier som er små nok og billige nok til å kombineres med solceller med 40% effektivitet. Da vil en enebolig i mer eller mindre hele Norge bli selvforsynt med energi, gitt at batteriet har kapasitet nok.

Dette er noe som definitivt vil bli mulig i løpet av et påtar tiår. Så hva raserer vi naturen med vindmøller for?

[Gjest Slettet+9817234]

EremittPåTur skrev (7 timer siden):

Behovet for mellomlagring av energi må i større grad inn i regnskapet når ett industriområde for vindturbiner skal konsesjon behandles. Det vil påvirke alle forhold rundt utviklingen av  industriparke. Kostnadene skyter i været,  arealforbruket øker, og ikke minst miljøprofilen får en alvorlig knekk som om den ikke var langt nok på den negative siden fra før, nok til at industriparken burde forbys. Det blir og langt mer avfall som skal håndteres ved avhending. I tillegg kreves det ekstra avanserte komponenter som må inn i forsyningsnettet for å håndtere reguleringen av den ustabile krafta. 

De negative konsekvensene av vindturbiner baller bare på seg. 

Det finnes basere ett korrekt vedtak her, totalt forbud mot vindmøller på norsk landjord. 

[Dag Sverre Seljebotn]

EremittPåTur skrev (8 timer siden):

Behovet for mellomlagring av energi må i større grad inn i regnskapet når ett industriområde for vindturbiner skal konsesjon behandles. Det vil påvirke alle forhold rundt utviklingen av  industriparke. Kostnadene skyter i været,  arealforbruket øker, og ikke minst miljøprofilen får en alvorlig knekk som om den ikke var langt nok på den negative siden fra før, nok til at industriparken burde forbys. Det blir og langt mer avfall som skal håndteres ved avhending. I tillegg kreves det ekstra avanserte komponenter som må inn i forsyningsnettet for å håndtere reguleringen av den ustabile krafta. 

De negative konsekvensene av vindturbiner baller bare på seg. 

Edit: slettet mitt dårlige innlegg, las for dårlig før jeg svarte. Beklager. Finner ikke slett-knappen.. (Jeg skreiv noe om at i Norge trenger vi ikke batterier fordi vi har vannkraft, siden dette var på en artikkel om batterier, men ser nå at du snakker om andre nettkostnader ikke batterier)

 

 

Endret 21. juni 2020 av Dag Sverre Seljebotn

[EremittPåTur]

31 minutes ago, Dag Sverre Seljebotn said:

Edit: slettet mitt dårlige innlegg, las for dårlig før jeg svarte. Beklager. Finner ikke slett-knappen.. (Jeg skreiv noe om at i Norge trenger vi ikke batterier fordi vi har vannkraft, siden dette var på en artikkel om batterier, men ser nå at du snakker om andre nettkostnader ikke batterier)

Jeg snakket vel om både batterier og andre nettkostnader. Men det er helt ok å være uenig. Jeg rakk imidlertid ikke å lese ditt innlegg før du slettet det.

Men når du først nevner pumpekraft så vil det også, i motsettning til å oppgradere eksisterende vannkraft-annlegg for økt kraftutbytte, kreve økt inngrepen i naturen og øke kostnadene ved vindturbin annlegget. (Nå sammenligner jeg altså pumpekraft mot oppgradering av eksisterende vannkraft, ikke ekstra utvidelse av ditto, men også det er gunstigere enn ett pumpekraft annlegg. ). Det jeg forsøker å si er at om batteriet er ett pumpekraftverk eller ett kjemisk batteri så vil min kritikk stille seg nokså likt til de begge. Men sånn sett kunne ett pumpekraft annlegg, etablert mot eksisterende vannkraft, ha en liten verdi sammens med ett atomkraft annlegg. Da som regulator. Det er langt mer miljøvennlig enn bruk av vindturbiner 

[mobile999]

JØI skrev (2 timer siden):

Målet må være å få til batterier som er små nok og billige nok til å kombineres med solceller med 40% effektivitet. Da vil en enebolig i mer eller mindre hele Norge bli selvforsynt med energi, gitt at batteriet har kapasitet nok.

Hvor stort batteri mener du man må ha til en gjennomsnittlig enebolig i Trømsø for at den skal være selvforsynt med energi i f.eks. desember?

[Dag Sverre Seljebotn]

EremittPåTur skrev (1 time siden):

Jeg snakket vel om både batterier og andre nettkostnader. Men det er helt ok å være uenig. Jeg rakk imidlertid ikke å lese ditt innlegg før du slettet det.

Men når du først nevner pumpekraft så vil det også, i motsettning til å oppgradere eksisterende vannkraft-annlegg for økt kraftutbytte, kreve økt inngrepen i naturen og øke kostnadene ved vindturbin annlegget. (Nå sammenligner jeg altså pumpekraft mot oppgradering av eksisterende vannkraft, ikke ekstra utvidelse av ditto, men også det er gunstigere enn ett pumpekraft annlegg. ). Det jeg forsøker å si er at om batteriet er ett pumpekraftverk eller ett kjemisk batteri så vil min kritikk stille seg nokså likt til de begge. Men sånn sett kunne ett pumpekraft annlegg, etablert mot eksisterende vannkraft, ha en liten verdi sammens med ett atomkraft annlegg. Da som regulator. Det er langt mer miljøvennlig enn bruk av vindturbiner 

Vannkraft som batteri handler ikke om pumpekraftverk. Det handler om å stanse generatorene og spare på vannet mens det blåser.

Norge har enorme mengder gratis batteri med 100% virkningsgrad bare ved at vi kan justere når generatorene slåes av og på, og vannet ligger magasinert i utgangspunktet.

Det regulerer seg selv i strømmarkedet, de som selger vannkraft får bedre betalt for strømmen når det er vindstille og sparer derfor vannet i magasinet til da.

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (8 timer siden):

Her en kokkeliko graf til, sendt av en «innvidd»

[Kahuna]

JØI skrev (4 timer siden):

Når en skal lagre overskuddsenergien fra solcelleanlegg en har på taket på eneboligen sin er ikke vekten på batteriet særlig relevant, men volumet er. Hva er volumet på disse batteriene?

Jeg regnet ut det for min egen bolig for noen år siden og det ville ta omtrent halve kjelleren. Det var med litiumbatterier og batteriene nevnt i artikkelen har dårligere energitetthet. 

Prisen på batteripakka ville blitt omtrent det dobbelte av det huset er verdt. ?

Det var førsteutkastet. Nå er det sånn at med en så dyr batteripakke så endrer du også terskelen for når ulike enøk-tiltak bli lønnsomme. For eksempel så bruker jeg på langt nær nok strøm til oppvarming til at en bergvarmepumpe vil lønne seg men om du har strømmen lagret på batteri vil plutselig en bergvarmepumpe bli reine røverkjøpet. 

JØI skrev (4 timer siden):

Målet må være å få til batterier som er små nok og billige nok til å kombineres med solceller med 40% effektivitet. Da vil en enebolig i mer eller mindre hele Norge bli selvforsynt med energi, gitt at batteriet har kapasitet nok.

Problemet med solenergi i norge er at den er ute av fase med behovet med omtrent et halvt år. Du skal ha sinnsykt billige batterier for at det skal være fornuftig å bruke solceller for å være energiuavhengig.

JØI skrev (4 timer siden):

Dette er noe som definitivt vil bli mulig i løpet av et påtar tiår. Så hva raserer vi naturen med vindmøller for?

Du sa det selv: et par tiår. 

Vi har ikke tid til å vente et par tiår med å fase ut bruk av fossil energi i norge. Vi bruker omtrent 95TWh med fossil energi i året, det bør byttes ut med fossil energi snarest. 5TWh kan kanskje komme fra vannkraft, resten* må vi finne et annet sted. For eksempel vindkraft, som har svært beskjedne miljøpåvirkninger om det gjøres riktig. Dessuten er det tilgjengelig allerede til overkommelig pris.

*siden elektrisitet i mange tilfeller er mer effektivt enn fossil energi trenger vi sannsynligvis ikke 95TWh med fornybar energi, kanskje så lite som halvparten.

[0AAVKDA1]

"Batteriene kan skaleres etter behov"... hva vil det si for en enebolig hvor taksteinen er byttet ut med "solcelletakstein med glycolkjøling"? Skal man sette av plass i garasjen til en batteri i badekarstørrelse?

 

[hoj]

" Men sånn sett kunne ett pumpekraft annlegg, etablert mot eksisterende vannkraft, ha en liten verdi sammens med ett atomkraft annlegg. Da som regulator. Det er langt mer miljøvennlig enn bruk av vindturbiner "

Kommentar ti EREMITT:

For noe tid tilbake var det mange som så for seg at bygging av pumpeverk ville komme.

Sira-Kvina la sitt forslag på is, prisdifferansen mellom dag og natt var for liten til å dekke kostnaden.

På samme måten er det vel trolig at batterier ikke har noen fremtid i Norge. Virkninggraden blir for lav.

Bygging av kraftlinjer mellom ulike regioner/land gir en meget effektiv utnyttelse av felles ressurser. Om man i framtiden skulle satse på kjernekraft, i dag noe kostbar, så trenger man linjer, siden vi snakker om få enheter.

Ny fleksibel effekttilgang i Norge kan enklest etableres ved utvidelse av gamle magasinverk som har direkte utløp til sjø eller stort vann., men de fleste mulighetene er allerede utnyttet. Eksempel Lyse 2, men Aura kraftverk er sterkt underdimensjonert i forhold til årsproduksjon. Hva med et ekstra 500 megawatts aggregat.Faren for vanntap ville gå ned og en kunne holde en høyere vannstand i magasinet, dvs vinn vinn.

[Sturle S]

16 hours ago, EremittPåTur said:

Behovet for mellomlagring av energi må i større grad inn i regnskapet når ett industriområde for vindturbiner skal konsesjon behandles.

Dei fleste vindturbinar vert bygd frittståande langs kysten, ikkje i industriområde. Dei er svært arealeffektive – mykje meir enn vasskraftverk – og ein typisk 4,2 MW vindturbin har betre kapasitetsfaktor enn eit tilsvarande vasskraftverk.

 

Det du tydelegvis ikkje har fått med deg er at vindturbinar i Noreg reduserer behovet for lagring.  Noreg har store mengder elvekraft som berre produserer i smeltesesongen om sommaren og utpå hausten.  For å kompansere for mangelen på tilsig om vinteren, har vi gedigne magasin i fjella med sesonglager av straum.  Sidan vindkraft og vasskraft jobbar motsyklisk – vinden er sterkast om vinteren når tilsiget i elvene er minst og svakast i smeltesesongen om sommaren – treng vi mindre vinterlager av vasskraft etter kvart som vi får meir vindkraft.

[EremittPåTur]

8 hours ago, Sturle S said:

Dei fleste vindturbinar vert bygd frittståande langs kysten, ikkje i industriområde. Dei er svært arealeffektive – mykje meir enn vasskraftverk – og ein typisk 4,2 MW vindturbin har betre kapasitetsfaktor enn eit tilsvarande vasskraftverk.

Vindturbin-anlegg ER ett industriområde. Kasta inn i folks lokalmiljø, ødeleggende for norsk fauna.

Alle turbin områder jeg har vert inne i har også stått med advarsel mot ferdsel!

 

Quote

Det du tydelegvis ikkje har fått med deg er at vindturbinar i Noreg reduserer behovet for lagring.  Noreg har store mengder elvekraft som berre produserer i smeltesesongen om sommaren og utpå hausten.  For å kompansere for mangelen på tilsig om vinteren, har vi gedigne magasin i fjella med sesonglager av straum.  Sidan vindkraft og vasskraft jobbar motsyklisk – vinden er sterkast om vinteren når tilsiget i elvene er minst og svakast i smeltesesongen om sommaren – treng vi mindre vinterlager av vasskraft etter kvart som vi får meir vindkraft.

Om vindkrafta hadde redusert behov for mellomlagring så hadde pumpekraft, batterier og ekstra regulerings teknologi i nettet aldri vert ett tema, men fakta er at det er ett MUST om vindturbin industrien skal bygges ytterligere ut. Da er fakta f... slik at vi MÅ inn med ekstra kapasitet fra vass-kraft/pumpekraft og/eller batterier i motsetning til din heidundrende påstand om reduksjon. Akkurat slik Tyskerne må med sine kullverk

Det du serverer her er forvridde bondepiker. 

 

Endret 22. juni 2020 av EremittPåTur

[EremittPåTur]

16 hours ago, Dag Sverre Seljebotn said:

Vannkraft som batteri handler ikke om pumpekraftverk. Det handler om å stanse generatorene og spare på vannet mens det blåser.

Norge har enorme mengder gratis batteri med 100% virkningsgrad bare ved at vi kan justere når generatorene slåes av og på, og vannet ligger magasinert i utgangspunktet.

Det regulerer seg selv i strømmarkedet, de som selger vannkraft får bedre betalt for strømmen når det er vindstille og sparer derfor vannet i magasinet til da.

 

Da er det ingen poeng i å bygge ut vindturbin industrien. Dere sier det selv. Vi har allerede kraften vi trenger tilgjengelig. Vindturbinene skal altså ikke øke kapasiteten, bare flytte produksjonen fra renere vannkraft til skitnere vindkraft, i flg. ditt utsagn. Deretter skal vannkraften brukes når vinden ikke fiser. Finnes ikke miljøprofil over dette i det hele tatt. Og hva er poenget med å slå av vannkraft generatorene? De holder i tiår efter tiår, med lange service intervaller. Noen har turbinert i 100år. En vindturbin lever i beste fall 20år, og ganske mange havarerer før dette og krever hyppig service eller byttes ganske enkelt ut. 

Hører dere egentlig selv etter når der taler varmt om vindkrafta??

Endret 22. juni 2020 av EremittPåTur

[Kahuna]

EremittPåTur skrev (6 minutter siden):

Da er det ingen poeng i å bygge ut vindturbin industrien. Dere sier det selv. Vi har allerede kraften vi trenger tilgjengelig. Vindturbinene skal altså ikke øke kapasiteten, bare flytte produksjonen fra renere vannkraft til skitnere vindkraft, i flg. ditt utsagn. Deretter skal vannkraften brukes når vinden ikke fiser. Finnes ikke miljøprofil over dette i det hele tatt.

Hører dere egentlig selv etter når der taler varmt om vindkrafta??

Først og fremst er det du som roter med begrepene. 

Det er et poeng med vindkraft fordi den vil levere *energi* i tillegg til den energien vannkraften kan levere. Den virker dessuten godt sammen med vannkraften siden vannkraften er regulerbar og kan levere sin energi på et senere tidspunkt(når det ikke blåser)

[EremittPåTur]

9 minutes ago, Kahuna said:

Først og fremst er det du som roter med begrepene. 

Det er et poeng med vindkraft fordi den vil levere *energi* i tillegg til den energien vannkraften kan levere. Den virker dessuten godt sammen med vannkraften siden vannkraften er regulerbar og kan levere sin energi på et senere tidspunkt(når det ikke blåser)

Nei jeg roter ikke., det er bare poengløst å fyre på med vindkraft når du allerede har nok vannkraft, og med enkel oppgradering så øker du kapasiteten til vannkrafta mange ganger ett stk vindkraft anlegg, og med litt avansert oppgradering blir vindkrafta rett og slett latterlig i sammenlikning. 

Jeg gjorde for øvrig en edit i mitt forrige innlegg nylig, etter att du quotet-.