Jump to content
Redaksjonen.

Faktisk.no: Er det sant at vindmøllevinger ofte begraves i deponier?

Recommended Posts

Dette er jo ikke bra, men man kan jo (hvis man legger en god dose godvilje til) velge å se på dette som CO2 lagring :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Annonse
5V115MSQ skrev (1 minutt siden):

Dette er jo ikke bra, men man kan jo (hvis man legger en god dose godvilje til) velge å se på dette som CO2 lagring :)

Det går i alle fall lenge før dette er nedbrutt. Det er jo bare plast og glassfiber. Det burde vert mulig å resirkulere. Å bygge vingene i tre og stål må være bedre. Samt å bygge dem i områder som ikke er inngrepsfrier i dag. Vi kan godt tåle at prisen PR kWh er litt høyere enn at inngrepsfri natur blir rasert. 

Share this post


Link to post
1 hour ago, Isbilen said:

Disse blir jo førsteklasses stupebrett.

Dette må jo være en sak for faktisk.no - det kan jo faktisk hende du har rett i at bladene kan brukes på denne måten.

Vet om et fint vann i nærheten og kunne godt tenkt meg et slikt, men hvordan får jeg det på hengeren og kjørt det hjem liksom ?

Share this post


Link to post

«Grønt skifte er verdens største løgn. Det er bare for å svindle skattekronene våre og underkue folk å få mer makt. Derfor orker jeg å kjempe mot klimahysteriet.»

Han her høres ganske klimahysterisk ut.

  • Like 4

Share this post


Link to post

Det er klart at det ville vært bedre om man fant en effektiv og lønnsom måte å resirkulere disse turbinbladene på, men man må huske på at alternativet er ikke å ikke produsere strøm og gå tilbake til et liv uten strøm. Vindturbinene erstatter kullkraft og kullkraftverk produserer store mengder med giftig kull-aske som heller ikke resirkuleres, det blandes gjerne bare med vann og lagres i store innsjøer med giftig slam.

 

Det finnes jo mange som kan regne her, og kanskje noen kan finne ut hvor mange kWh en typisk vindturbin produserer i løpet av levetiden sin, og hvor mange tonn kull-aske som produseres for tilsvarende mengde kWh. Hvis det er omtrent like mye så er det jo uansett en fordel da en glassfiberkonstruksjon er en mer eller mindre ufarlig fast konstruksjon under bakken, mens kull-aske slam er en giftig mix av bly, cadmium, cromium, arsenikk, kvikksølv og annet som gjør spennende ting med kroppen.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Health_effects_of_coal_ash

2008 https://en.wikipedia.org/wiki/Kingston_Fossil_Plant_coal_fly_ash_slurry_spill

2014 https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Dan_River_coal_ash_spill

https://www.nytimes.com/2018/09/21/us/coal-ash-spill-dam-breach.html

https://www.nrdc.org/onearth/coal-ash-fly-ash-bottom-ash-and-boiler-slag

 

 

  • Like 7

Share this post


Link to post
Isbilen skrev (8 timer siden):

Disse blir jo førsteklasses stupebrett. Del dem ut til alle som vil ha.

Hamar kommune has subscribed to your newsletter.

 

Jeg er forøvrig helt enig i at dette er en bullcrap dom. Jeg er blodrød på min hals, og vil ha all oljeboring avsluttet og vindkraft over store deler av havoverflaten - men dette er en innertier. 100% sant.

Share this post


Link to post
RJohannesen skrev (29 minutter siden):

Det er klart at det ville vært bedre om man fant en effektiv og lønnsom måte å resirkulere disse turbinbladene på, men man må huske på at alternativet er ikke å ikke produsere strøm og gå tilbake til et liv uten strøm. Vindturbinene erstatter kullkraft og kullkraftverk produserer store mengder med giftig kull-aske som heller ikke resirkuleres, det blandes gjerne bare med vann og lagres i store innsjøer med giftig slam.

 

Det finnes jo mange som kan regne her, og kanskje noen kan finne ut hvor mange kWh en typisk vindturbin produserer i løpet av levetiden sin, og hvor mange tonn kull-aske som produseres for tilsvarende mengde kWh. Hvis det er omtrent like mye så er det jo uansett en fordel da en glassfiberkonstruksjon er en mer eller mindre ufarlig fast konstruksjon under bakken, mens kull-aske slam er en giftig mix av bly, cadmium, cromium, arsenikk, kvikksølv og annet som gjør spennende ting med kroppen.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Health_effects_of_coal_ash

2008 https://en.wikipedia.org/wiki/Kingston_Fossil_Plant_coal_fly_ash_slurry_spill

2014 https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Dan_River_coal_ash_spill

https://www.nytimes.com/2018/09/21/us/coal-ash-spill-dam-breach.html

https://www.nrdc.org/onearth/coal-ash-fly-ash-bottom-ash-and-boiler-slag

 

 

Jeg vil anta at hele regnestykket drukner, om man regner med miljøkostnader i forhold til bygging av kraftlinjer til de nye vindkraftverkene, noen sier til 40 milliarder på landsbasis. Det betyr ikke så reint lite ressurser. Det kan virke som vi fører symbolpolitikk som går i minus, enten man måler co2-utslipp, økonomi eller hva som helst annet. De eneste som ikke går i minus er selvsagt de tyske kraftselskapene.

 

Forøvrig later det til at samme kjempebrøleren er gjort i forhold til installasjon av strømkabler til oljeplattformene, man regner ikke utslipp til materialene til kablene med i det totale co2 regnskapet. Merk at dette har jeg ikke undersøkt på annen måte enn at jeg har sett på gigantsummene som skal brukes på disse kablene, som virker uproporsjonal i forhold til den lave gevinsten i utslipp etter at jobben er gjort. Men jeg skulle likt å se regnestykket.

Edited by Aiven
  • Like 8

Share this post


Link to post
16 hours ago, uname -l said:

image.png.c17188136ea3722b41deb82063748960.png

Forbløffende mengde mentalgymnastikk som måtte til for å få inn en "delvis".

Utsagnet er korrekt. Det spiller ingen rolle om det er teoretisk mulig å resirkulere, i tilfelle er omtrent alt resirkulerbart. Det er praktisk og økonomisk uhensiktsmessig å gjøre det og da kan man fint "regne rotorblader som ikke-resirkulerbare". Som var påstanden faktisk.no irriterte seg over.

Kan hende du skal lese resten av artikkelen før du kommenterer?

 

  1. Mange blad vert resirkulert i dag, til dømes til sementproduksjon, eller lagt på lager i påvente av ei slik løysing.  Det er prov på at dei er resurkulerbare, i motsetnad til påstanden i innlegget dei faktasjekkar.
  2. Ikkje alle rotorblad er av ein type som er vanskelege å resirkulere.  Stadig fleire vert lagd av karbonfiber, som er mykje lettare å resirkulere.  I tillegg kan dei lagast større og lettare.
  • Like 5

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (4 minutter siden):

Kan hende du skal lese resten av artikkelen før du kommenterer?

 

  1. Mange blad vert resirkulert i dag, til dømes til sementproduksjon, eller lagt på lager i påvente av ei slik løysing.  Det er prov på at dei er resurkulerbare, i motsetnad til påstanden i innlegget dei faktasjekkar.
  2. Ikkje alle rotorblad er av ein type som er vanskelege å resirkulere.  Stadig fleire vert lagd av karbonfiber, som er mykje lettare å resirkulere.  I tillegg kan dei lagast større og lettare.

Som sagt. Du blander sammen teoretisk resirkulerbart og praktisk resirkulerbart. Det gjøres ikke i dag fordi det ikke er praktisk og økonomisk hensiktsmessig. Den som kom med påstanden hadde til og med inkludert moderatoren "regnes som". Utsagnet hans er dermed 100% korrekt.

Hvis du mener turbinblader resirkuleres(og ikke gjenbrukes som moderne kunst eller tannpirker for Godzilla) så kom med noen tall som viser at omfanget er så stort at påstanden ikke er korrekt. Med andre ord, slutt å veiv med arma.

  • Like 5

Share this post


Link to post
7 hours ago, Aiven said:

Jeg vil anta at hele regnestykket drukner, om man regner med miljøkostnader i forhold til bygging av kraftlinjer til de nye vindkraftverkene, noen sier til 40 milliarder på landsbasis. Det betyr ikke så reint lite ressurser.

Skal vi ha kraft frå nye kraftverk, må vi jo byggje kraftliner.  Det gjeld uansett kva type kraftproduksjon det er snakk om.  Skal du unngå kraftliner må du slutte å bruke straum.

 

Hugs at mesteparten av ressursane går med i det lågspente distribusjonsnettet.  I Høgspentnettet er spenninga so høg at dei kan overføre mange tusen gonger meir effekt pr kg aluminium (dei brukar ofte aluminium i staden for kopar) enn det du kan i huset ditt.  Kraftliner med høgspentnett til vindparkar er difor svært lite ressurskrevjande pr MW.

 

Vindturbinar er kraftige saker.  Fosen vind vil vere det nest største kraftverket i landet målt i effekt når utbygginga er ferdig.  Tredje størst i normal årsproduksjon.  Vindkraftverket på Guleslettene i Sogn og Fjordane, på grensa mellom Kinn og Bremanger, vil produsere nok til å dekkje 10% av kraftforbruket i Sogn og Fjordane når det er ferdig, og Sogn og Fjordane har mykje kraftintensiv industri.  Held vi kraftintensiv industri utanfor, vil det eine kraftverket dekkje 35% av kraftforbruket i fylket, men eg trur nok mykje av krafta vil gå til å auke produksjonen av silisiumprodukt i Elkem Bremanger.  Dei opna ein ny omn i mars.  Dermed er det ikkje naudsynt å frakte krafta veldig langt.

7 hours ago, Aiven said:

Forøvrig later det til at samme kjempebrøleren er gjort i forhold til installasjon av strømkabler til oljeplattformene, man regner ikke utslipp til materialene til kablene med i det totale co2 regnskapet. Merk at dette har jeg ikke undersøkt på annen måte enn at jeg har sett på gigantsummene som skal brukes på disse kablene, som virker uproporsjonal i forhold til den lave gevinsten i utslipp etter at jobben er gjort. Men jeg skulle likt å se regnestykket.

Når du overfører straum med høg spenning treng ikkje tverrsnittet til kablane vere spesielt stort.  Det er ikkje materiala som driv kostnadane her, men heller det faktum at slike sjøkablar er spesialprodukt med låg produksjon og få produsentar å velje mellom.

  • Like 3

Share this post


Link to post
17 minutes ago, uname -l said:

Som sagt. Du blander sammen teoretisk resirkulerbart og praktisk resirkulerbart. Det gjøres ikke i dag fordi det ikke er praktisk og økonomisk hensiktsmessig. Den som kom med påstanden hadde til og med inkludert moderatoren "regnes som". Utsagnet hans er dermed 100% korrekt.

Kan ikkje du heller lese artikkelen?  Dette vert for dumt.

  • Like 3

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (2 minutter siden):

Kan ikkje du heller lese artikkelen?  Dette vert for dumt.

Nå må du slutte å veive med arma og vise hvor i artikkelen det står at turbinblader blir resirkulert i noe som helst omfang.

Merk at for sementproduksjon så er dette ikke særlig utbredt og det er heller ikke resirkulering. Man bare utsetter og får et mye større problem når denne betongen en gang skal avhendes.

Han skrev "regnes som". Det betyr "i praksis", "hovedsaklig" etc. Det var en moderator for så stoppe yrkeskverulanter som kommer trekkende med det ene turbinbladet i verden som har blitt resirkulert i et forskningsprosjekt. Men for deg så finnes det ingen grense.

Her er fra artikkelen. Hvorfor tror du de skrev det om turbinblader i praksis blir resirkulert?

Sitat

Forskere og produsenter jobber med å finne gode måter å resirkulere og gjenbruke materialene i rotorbladene på.

 

  • Like 6

Share this post


Link to post
17 minutes ago, uname -l said:

Nå må du slutte å veive med arma og vise hvor i artikkelen det står at turbinblader blir resirkulert i noe som helst omfang.

Det var ikkje påstanden om var feil.  Påstanden er at dei ikkje er resirkulerbare.  Den er feil.

 

Dei er like resurkulerbare som til dømes båtar i glasfiber.  Dei fleste glasfiberbåtar vert heller ikkje resirkulert, dei vert berre senka i havet ein stad det er djupt nok til at ingen finn dei med det fyrste, men det er ikkje det same som at dei ikkje er resirkulerbare.  Det meste av brukt aluminiumsfolie ender rett i restboset.  Det er ikkje det same som at aluminium (eller alufolie) ikkje er resirkulerbart.  Som det står i artikkelen (mi utheving): Bladene kan ikke bli knust, resirkulert eller gjenbrukt på en enkel måte.

 

Det er mogeleg, og det vert gjort, men ikkje i stor skala.  Ein viktig grunn til det er at det førebels er få gamle rotorblad på marknaden.  Dette er litt i slekt med resirkulering av li-ionebatteri til bilar.  Dei vert heller ikkje resirkulert i stor grad, fordi det er so få oppbrukte batteri på marknaden.  Dei få batteria som er kasserte til no har heller fått nye bruksområde til energilagring.  Det er ikkje det same som at batteria ikkje er resirkulerbare.  Etter kvart som volumet av kasserte batteri tek seg opp og resirkuleringsmetodane kan standardisere på batteritypar det er mange av, får vi ein verdikjede der ein stadig større del vert resikulert.

17 minutes ago, uname -l said:

Merk at for sementproduksjon så er dette ikke særlig utbredt og det er heller ikke resirkulering. Man bare utsetter og får et mye større problem når denne betongen en gang skal avhendes.

På kva måte då?  Glasfiberet er ikkje lenger fiber etter å ha vore oppvarma saman med resten av betongen, men inngår som eit vanleg silisum-mineral.  Korleis lagar det eit større problem når betongen skal resirkulerast eller deponerast?

17 minutes ago, uname -l said:

Han skrev "regnes som". Det betyr "i praksis", "hovedsaklig" etc. Det var en moderator for så stoppe yrkeskverulanter som kommer trekkende med det ene turbinbladet i verden som har blitt resirkulert i et forskningsprosjekt. Men for deg så finnes det ingen grense.

Påstanden som er feil var: Blader fra vindturbiner kan ikke resirkuleres, så de hoper seg opp i deponier.

  • Like 6

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...