Tyskerne vil pushe EU til å satse på hydrogen

[Sturle S]

13 minutes ago, aanundo said:

"Legg til nettleige på 60 øre/kWh, og du får ein pris på 55,25 kroner for 1 kg hydrogen + capex."

Enda du vet at Statkraft må selge strømmen på Nord Pool legger du til nettleie.

Elektrolyse er forbruk av straum, ikkje produksjon av straum.  For forbruk av straum må ein betale nettleige.  Statkraft har ikkje lov til å konkurrere med andre hydrogenprodusentar på ulike vilkår.  Kraftintensiv industri må òg betale nettleige, trass i at dei ofte eig kraftverka.  Kraftintensiv industri får reduksjon i nettleiga pga konstant forbruk av kortreist kraft, men det du argumenterer for her er ikkje konstant forbruk.

13 minutes ago, aanundo said:

Det er denne måten å debattere på jeg har problemer med å forholde meg til, og derfor svarer jeg normalt ikke på innleggene dine.  

Eg må seie eg har meir enn litt problem med å forhalde meg til innlegga dine òg.  Du ser vel at det er ein skilnad mellom produksjon og forbruk av straum?  Om Statkraft startar med elektrolyse kan dei kjøpe straumen av seg sjølv eller andre på NordPool, men dei må uansett betale nettleige for forbruket.

Endret 17. juni 2020 av Sturle S

[aanundo]

Sturle S skrev (43 minutter siden):

Elektrolyse er forbruk av straum, ikkje produksjon av straum.  For forbruk av straum må ein betale nettleige.  Statkraft har ikkje lov til å konkurrere med andre hydrogenprodusentar på ulike vilkår.  Kraftintensiv industri må òg betale nettleige, trass i at dei ofte eig kraftverka.  Kraftintensiv industri får reduksjon i nettleiga pga konstant forbruk av kortreist kraft, men det du argumenterer for her er ikkje konstant forbruk.

Eg må seie eg har meir enn litt problem med å forhalde meg til innlegga dine òg.  Du ser vel at det er ein skilnad mellom produksjon og forbruk av straum?  Om Statkraft startar med elektrolyse kan dei kjøpe straumen av seg sjølv eller andre på NordPool, men dei må uansett betale nettleige for forbruket.

Rett nok er jeg ikke jurist, men det virker ganske ulogisk at Statkraft ikke kan selge f. eks. metanol i stedet for strøm, uten å betale nettleie.

Det finnes mange rare lover, så det skal ikke forundre meg om du har rett. Hydrogen, metanol og e-diesel er alternative måter å selge energi på, så jeg tviler på at EØS-regelverket setter en stopper for denne måten å bruke strøm på, uten nettleie.

Kanskje enda en grunn til å si opp EØS-avtalen, dersom det du skriver er rett.

[Sturle S]

5 minutes ago, aanundo said:

Rett nok er jeg ikke jurist, men det virker ganske ulogisk at Statkraft ikke kan selge f. eks. metanol i stedet for strøm, uten å betale nettleie.

Det ville vere svært urimeleg dersom Statkraft får spesielle vilkår som berre gjeld Statkraft og ikkje andre metanol-produsentar.

Quote

Det finnes mange rare lover, så det skal ikke forundre meg om du har rett. Hydrogen, metanol og e-diesel er alternative måter å selge energi på, så jeg tviler på at EØS-regelverket setter en stopper for denne måten å bruke strøm på, uten nettleie.

Kanskje enda en grunn til å si opp EØS-avtalen, dersom det du skriver er rett.

Dette har ingenting å gjere med EØS-avtala.  Statkraft kan heller ikkje starte med aluminiumsproduksjon med fritak frå nettleige, i konkurranse med andre aluminiumsprodusentar som må betale nettleige.  Det ville vere heilt urimeleg om Statkraft skulle få spesielle privilegiar for å kvele konkurransen i marknaden, og det var ulovleg lenge før EØS.  Då kunne jo resten av industrien berre velje mellom å leggje ned eller akseptere skambod frå Statkraft.

Endret 17. juni 2020 av Sturle S

[oophus]

Hvordan kommer man til 60øre/kWh for kraftkrevende industri, som elektrolyse faller innunder? 

[aanundo]

Sturle S skrev (4 timer siden):

Det ville vere svært urimeleg dersom Statkraft får spesielle vilkår som berre gjeld Statkraft og ikkje andre metanol-produsentar.

Dette har ingenting å gjere med EØS-avtala.  Statkraft kan heller ikkje starte med aluminiumsproduksjon med fritak frå nettleige, i konkurranse med andre aluminiumsprodusentar som må betale nettleige.  Det ville vere heilt urimeleg om Statkraft skulle få spesielle privilegiar for å kvele konkurransen i marknaden, og det var ulovleg lenge før EØS.  Då kunne jo resten av industrien berre velje mellom å leggje ned eller akseptere skambod frå Statkraft.

Dersom metanolproduksjon uten nettleie ikke er i strid med EØS-avtalen, så er det bare å stemme inn MDG på Stortinget, så vil alle som produserer strøm kunne starte med elektrolyse og metanolproduksjon, som alternativ til salg av strøm på Nord Pool.

Oljelobbyen vil nok ha nettleie på metanolproduksjonen for å hindre en konkurrent på energimarkedet, så vi må bare finne et parti som prioriterer miljøet fremfor olje og gass på valgdagen.

[hekomo]

Bjørn Eng skrev (På 16.6.2020 den 20.29):

Nikola i USA ble børsnotert for en uke siden. Det er det selskapet som er blitt kalt et luftslott her inne 1256 ganger siden 2016. Det er nå verdt like mye som Ford Motor Company, på èn uke. Det burde vise at investorer og store selskaper over hele verden har stor tro på teknologien.

Et selskap uten så mye som et eneste produkt på markedet med større markedsverdi enn Ford, og Nikola er ikke et luftslott?

Nikola er blåst opp fordi hobbygamblere har kjøpt seg inn i selskapet, ofte ved bruk av appen Robinhood. De aner ikke hva de driver med, og har også kjøpt seg inn i konkursbegjærte Hertz. Kombiner dette med at det er ganske så få aksjer i fri flyt i markedet for Nikola sin del, og boblen er et faktum.

[oophus]

hekomo skrev (Akkurat nå):

Et selskap uten så mye som et eneste produkt på markedet med større markedsverdi enn Ford, og Nikola er ikke et luftslott?

Nikola er blåst opp fordi hobbygamblere har kjøpt seg inn i selskapet, ofte ved bruk av appen Robinhood. De aner ikke hva de driver med, og har også kjøpt seg inn i konkursbegjærte Hertz. Kombiner dette med at det er ganske så få aksjer i fri flyt i markedet for Nikola sin del, og boblen er et faktum.

Du kan ikke kritisere Robin Hood aksjonærer på ulik måte mellom NKLA og TSLA. Begge er oppblåste i verdi, og begge har tiltrukket seg denne generasjonens "Greta Thunberg" investorer i mengder. 

 

[Ketill Jacobsen]

Bjørn Eng skrev (På 16.6.2020 den 20.29):

Kan det hende at et land som alene skal bruke 100 000 000 000 kroner på hydrogenteknologi til 2030 har tatt med et par andre poenger enn kun enrgieffektivitet ?

"Poenget" ditt viser med all tydelighet at du ikke har satt deg inn i hvorfor hydrogen blir valgt som energibærer. Det er ikke enten batterier ELLER hydrogen. Begge har sine fordeler og ulemper. Der batterier ikke duger lenger, kommer hydrogen til sin rett.

Man lagrer ikke store mengder energi over lengre tid i batterier. Da trenger man hydrogen. (Bortsett fra i Norge og Sveits som kan pumpe vann opp i reservoarer)

Batterier er flotte til en blackout som varer i sekunder eller et par timer. Der går grensen for hva batterier duger til.

E-fuels er i ferd med å ta av og vil om kort tid være storindustri. Det er det samme hva du mener om det. Det er fremtiden, og det er butikk. Kunstgjødsel krever enorme mengder amoniakk, og igjen er grønn hydrogen løsningen. Fremtiden er grønn og verden sulter ihjel uten kunstgjødsel. Derfor er det totalt logisk at all kunstgjødsel om kort tid fremstilles ved hjelp av grønn hydrogen. Glass og stålindustri kommer til å bruke grønn hydrogen i enorme mengder om få år. Pilotprosjektene står i kø.

Nå som produksjonen av hydrogen/elektrolysører skaleres opp til helt andre nivåer enn det vi har sett hittill vil kostnaden på begge deler falle til nivåer som gjør at denne måten å fremstille hydrogen på utkonkurerer hydrogen fremstilt fra naturgass om få år. Denne prossessen pågår akkurat nå og får fotfeste i så og si hvert eneste utviklede land i hele verden. Det går ikke èn dag uten store nyheter ang hydrogen nå.

At det enda finnes mennesker som ikke fatter at hydrogenteknologien kompletterer batteriteknologien, ikke konkurerer, og at den eneste måten å få mye av industrien grønn på er ved hjelp av hydrogen, det er rett og slett underholdende ?

 

Bra innlegg Bjørn Eng!

[Ketill Jacobsen]

Sturle S skrev (På 17.6.2020 den 13.56):

Legg til nettleige på 60 øre/kWh, og du får ein pris på 55,25 kroner for 1 kg hydrogen + capex.  2,76 kroner pr kWh når det kjem ut av ei brenselcelle.  Og du får ei svært ustabil hydrogenforsyning.  I somme år har prisen nesten aldri vore under 20 øre/kWh.  I fylgje deg då var det ACER som bestemte dette, slik dei truleg har bestemt både pandemien og dei store snømengdene i fjellet i år.

Nå later du som du er dum slik at du kan lure andre. En stor hydrogenprodusent er gjerne knyttet til sentralnettet og slipper det meste av avgifter slik at nettleie heller er 2 øre enn de 60 ørene du bløffer med. Et slik fabrikk vil gjerne bygge sitt eget nett fra sentralnettet til fabrikken, så det blir jo en viss kostnad (men svært liten).