Dette med dating er jammen ikke lett. Hva vil dere menn egentlig?

[aomt]

Gjest 8c139...224 skrev (2 timer siden):

Men å tilpasse seg i forhold må man jo uansett. Men man må tilpasse seg sammen. Å plassere barna hos barnevakt en helg for å møte en date har jeg angret på så mange ganger. Jeg er jo alltid veldig klar på at jeg har barn og hvor ofte jeg har barnefri og hva det innebærer. Og det forstår de alltid den første måneden, og så må jeg bare klare å finne tid til han og med det plassere barna på det første og beste stedet. For hvis jeg ikke gjør det, så liker jeg han ikke godt nok og vil ikke satse nok. Mulig jeg er en «tulling-magnet», men det er jo selvmotsigelsene jeg reagerer på. At det er helt ok en dag og så er det helt galt den neste. Hadde de sagt fra starten at «jeg kan gjerne date deg, men da må du treffe meg oftere enn en helg i mnd, for det blir litt lite med det» det er helt ok for meg. Da er det avklart med en gang.

de må gjerne mene at menn skal bygge og kvinner ikke, men da må de si det med en gang, og ikke si «det er så kult at du liker å snekre og kan oppussing» og 2 uker etter fortelle meg at det ikke er kult likevel. Det er det som forvirrer meg. 

Anonymous poster hash: 8c139...224

Eg skjønner ikkje helt kva som forvirrer deg. For meg så virker alt veldig logisk.

Når du treffer noen for første/andre gong, så er det ikkje mye du skulle sagt. Det er ikkje mye du kan kreve av ein person, det er vel ganske logisk? Men etter kvart dere blir kjent med kvarandre og forholdet begynner å bli meir seriøst, så kommer det fleire krav. 

Eit par eksempler. Om eg chatter med ei jente på tinder, så kan ikkje eg be ho å ikkje ha sex med noen andre. Vi har ikkje møtt kvarandre ein gong. Etter at vi møtes 10 gonger, blei sammen, så kan eg kreve det.

Eg har ei god venninne som eg møter 2-3 gonger i året (bur i ulike byer). Vi prater, drikker vin. Ingen sex eller noe annet. For meg så holder det å møte ho så pass skjeldent. Vi er berre venner. Men om vi var kjærester, så ville eg ønskjet å møte henne oftere. Er ikkje det logisk?
Likedans er det i din situasjon. Når du møtes for først/andre/femte gong, så er det "OK" for menn flest at du ikkje kan møtes så ofte. Men om dere blir/skal bli kjærester, så vil han ha meir av tia di. 

Kva er vits å være kjæreste om dere skal møtes 1 gong i månad? Kjæreste, for meg i alle fall, er noen å være glad i, dele livet mitt med. Det er vanskelig å dele livet med noen eg møter ein gong i månad. 
Igjen, logisk nok så vil folk bli bedre kjent - møtes oftere, henge sammen oftere, før han er klar å være kjæreste med deg. Så sier du "nei, kun 1 gong i månad". Så er det slutt. 

Altså, kor mange date må du gå på, før du er klar til å være kjæreste? For meg så trengst det ein go del. Og møtes vi 1 gong i månad, så måtte vi date i 2-3 år før vi ble kjærester, så pass kan eg si deg. Er det OK for deg? Det er ikkje OK for menn flest. 
Videre, når du møter de kun 1 gong i månad nå, så er det logisk de trur det blir likedans senere - 1 gong i månad. 

La oss generalisere litt. Når du blir samman med noen, så er det ikkje for å slå opp? Du håper at forholdet skal holde. Lenge. I beste fall, livet ut. Dvs, gifte dere, lage familie, osv. Hadde du laget familie med noen du ser ein gong i månad? 

Det med snekring er vanskelig å si noe om, uten å kjenne til alle detaljer. Men godt eksempel eg har nevnt, det er forskjell på "smart" og "smartass". Kun det første er bra. 


Som også nevnt i tråden, har du 20 forhold som har gått i vasken pga meir eller mindre same greie, så er det på tia å ta kikk i speilet.

[Vimsan]

aomt skrev (8 minutter siden):

Eg skjønner ikkje helt kva som forvirrer deg. For meg så virker alt veldig logisk.

Når du treffer noen for første/andre gong, så er det ikkje mye du skulle sagt. Det er ikkje mye du kan kreve av ein person, det er vel ganske logisk? Men etter kvart dere blir kjent med kvarandre og forholdet begynner å bli meir seriøst, så kommer det fleire krav. 

Eit par eksempler. Om eg chatter med ei jente på tinder, så kan ikkje eg be ho å ikkje ha sex med noen andre. Vi har ikkje møtt kvarandre ein gong. Etter at vi møtes 10 gonger, blei sammen, så kan eg kreve det.

Eg har ei god venninne som eg møter 2-3 gonger i året (bur i ulike byer). Vi prater, drikker vin. Ingen sex eller noe annet. For meg så holder det å møte ho så pass skjeldent. Vi er berre venner. Men om vi var kjærester, så ville eg ønskjet å møte henne oftere. Er ikkje det logisk?
Likedans er det i din situasjon. Når du møtes for først/andre/femte gong, så er det "OK" for menn flest at du ikkje kan møtes så ofte. Men om dere blir/skal bli kjærester, så vil han ha meir av tia di. 

Kva er vits å være kjæreste om dere skal møtes 1 gong i månad? Kjæreste, for meg i alle fall, er noen å være glad i, dele livet mitt med. Det er vanskelig å dele livet med noen eg møter ein gong i månad. 
Igjen, logisk nok så vil folk bli bedre kjent - møtes oftere, henge sammen oftere, før han er klar å være kjæreste med deg. Så sier du "nei, kun 1 gong i månad". Så er det slutt. 

Altså, kor mange date må du gå på, før du er klar til å være kjæreste? For meg så trengst det ein go del. Og møtes vi 1 gong i månad, så måtte vi date i 2-3 år før vi ble kjærester, så pass kan eg si deg. Er det OK for deg? Det er ikkje OK for menn flest. 
Videre, når du møter de kun 1 gong i månad nå, så er det logisk de trur det blir likedans senere - 1 gong i månad. 

La oss generalisere litt. Når du blir samman med noen, så er det ikkje for å slå opp? Du håper at forholdet skal holde. Lenge. I beste fall, livet ut. Dvs, gifte dere, lage familie, osv. Hadde du laget familie med noen du ser ein gong i månad? 

Det med snekring er vanskelig å si noe om, uten å kjenne til alle detaljer. Men godt eksempel eg har nevnt, det er forskjell på "smart" og "smartass". Kun det første er bra. 


Som også nevnt i tråden, har du 20 forhold som har gått i vasken pga meir eller mindre same greie, så er det på tia å ta kikk i speilet.

Husk at etter en mnd i min verden er lik med etter en date. Etter 3-4 skjønner jeg at jeg må endre noe om det skal bli en nummer 5. 
 

Ingen av de 20 har vært forhold. De fleste er avlyst etter maks 3 dater

[Theo343]

39 minutes ago, Guest 8c139...224 said:

Altså er det dumt å date en ny mann, for det har jeg jo forsøkt før? 
jeg dater jo nye menn fordi jeg tenker at de er annerledes. Det blir litt som hvis man ikke likte leverpostei så forsøker man syltetøy. Av og til liker man ikke noen av de

Anonymous poster hash: 8c139...224

Date med leverpostei og syltetøy... tjoa. Høres ut som en fin greie over en frokost. (trøtt, skal legge meg)

Endret 14. juni 2020 av Theo343

[Vimsan]

Theo343 skrev (2 minutter siden):

Date med leverpostei og syltetøy... tjoa. Høres ut som en fin greie over en frokost. (trøtt, skal legge meg)

En flott greie når en har laget frokost og den andre svarer «jeg liker ikke leverpostei og syltetøy». Og det var det du hadde da.....?

[Theo343]

2 minutes ago, Vimsan said:

En flott greie når en har laget frokost og den andre svarer «jeg liker ikke leverpostei og syltetøy». Og det var det du hadde da.....?

Haha, herlig

Eller du stod opp for å lage egg og bacon og kommer trippende tilbake stolt som en hane og de liker ikkeno av det du har med deg tilbake.

Jaja, hva skulle man gjort uten.

EDIT:
Men nå erre natta, mandag morgen står for dør. Godt man har ferie.

Endret 14. juni 2020 av Theo343

[Vimsan]

Theo343 skrev (1 minutt siden):

Haha, herlig

Eller du stod opp for å lage egg og bacon og kommer trippende tilbake stolt som en hane og de liker ikkeno av det du har med deg tilbake.

Jaja, hva skulle man gjort uten.

EDIT:
Men nå erre natta, mandag morgen står for dør. Godt man har ferie.

Sov godt. Jeg for min del skal også omkomme noen timer nå

[Gjest Slettet+9817234]

Vimsan skrev (6 timer siden):

Når jeg lurer på hvorfor menn synes en ting er positivt en dag og så negativt den neste, så tenker jeg selvsagt ikke at det er jeg som er problemet. Hvorfor skulle heg det?

Fordi du velger like menn om og om igjen.

[Vimsan]

JØI skrev (9 timer siden):

Fordi du velger like menn om og om igjen.

Og alle fremstår forskjellige

[hekomo]

Gjest 8c139...224 skrev (På 15.6.2020 den 0.25):

Selvstendigheten er et resultat av å ha vært singel i 7 år. Da må man lære og klare selv. Det føles litt invaderende om menn da skal «ta over oppgaven», og det må jeg jobbe med

Har få skjeletter i skapet, men et og annet finnes kanskje i støvet

dårlig selvtillit har jeg ikke

Anonymous poster hash: 8c139...224

Dette er ikke ment som et angrep, men jeg ønsker å være ærlig med deg fordi det kanskje kan hjelpe:

Slik du fremstår i denne tråden så virker det som det er liten vilje eller evne til å gå i deg selv. Det er lite refleksjon og selvrefleksjon. Det handler stort sett om deg og dine særegenheter som andre må tilpasse seg. Vanligvis vil man kanskje forvente at kvinner har større grad av emosjonell intelligens enn menn, men her virker det som den er mangelfull. Jeg klarer ikke å sette fingeren på helt konkret hva det er, men det er noe her som ikke stemmer. Til syvende og sist virker du kanskje litt selvsentrert, lite sympatisk, og lite hensynsfull overfor andre mennesker. Du har store krav til andre, mens du selv bare skal surfe gjennom livet med særegenhetene dine. Jeg vet ikke om det er fordi du har en oppvekst preget av problemer du ikke har tatt tak i, eller om oppveksten din var så glatt at du ikke fikk utviklet verktøy og mellommenneskelige evner som de fleste får gjennom oppdragelse og sosialisering.

Igjen, dette er ikke ment som angrep. Jeg skriver bare ærlig hvordan jeg oppfatter deg ut fra det lille jeg har sett i denne tråden.

[Vimsan]

hekomo skrev (7 timer siden):

Dette er ikke ment som et angrep, men jeg ønsker å være ærlig med deg fordi det kanskje kan hjelpe:

Slik du fremstår i denne tråden så virker det som det er liten vilje eller evne til å gå i deg selv. Det er lite refleksjon og selvrefleksjon. Det handler stort sett om deg og dine særegenheter som andre må tilpasse seg. Vanligvis vil man kanskje forvente at kvinner har større grad av emosjonell intelligens enn menn, men her virker det som den er mangelfull. Jeg klarer ikke å sette fingeren på helt konkret hva det er, men det er noe her som ikke stemmer. Til syvende og sist virker du kanskje litt selvsentrert, lite sympatisk, og lite hensynsfull overfor andre mennesker. Du har store krav til andre, mens du selv bare skal surfe gjennom livet med særegenhetene dine. Jeg vet ikke om det er fordi du har en oppvekst preget av problemer du ikke har tatt tak i, eller om oppveksten din var så glatt at du ikke fikk utviklet verktøy og mellommenneskelige evner som de fleste får gjennom oppdragelse og sosialisering.

Igjen, dette er ikke ment som angrep. Jeg skriver bare ærlig hvordan jeg oppfatter deg ut fra det lille jeg har sett i denne tråden.

Følelseskald kan nok stemme. Holder folk på avstand så langt det er mulig. Når venner kommer til meg med noe de de synes er vanskelig, så klarer jeg ikke alltid å være enig med dem om jeg ikke faktisk er det. 
Jeg kan gjerne endre på ting og tilpasse meg, men over tid. Det er litt sånn at gammel vane er vond å vende. Ikke umulig, men det man har gjort i 7 år er ikke endret på en dag. 
Og så vil jeg gjerne tilbake til utgangspunktet; jeg synes det er vanskelig at menn en dag liker de kvalitetene (eller ulempene om du vil) og den neste ber de meg forandre dem. 
Det er ikke det å tilpasse meg eller forandre meg som er problemet egentlig. Men at det de en dag setter pris på er noe de misliker dagen etter. 

[Uderzo]

Når du i praksis sier "take it or leave it" eller "my way or the highway" og utviser liten vilje til å møte noen på halvveien så er det ikke rart at det ikke blir forhold av slikt. Det er ikke tiltrekkende, ikke misforstå meg, kvinner som er trygge på seg selv er veldig tiltrekkende, men ikke på denne måten.

Jeg tror jeg snakker for en del menn når jeg sier at vi er ute etter en partner, ikke en kompis som ballbuster oss, det er litt "demaskulerende".
Jeg sitter med inntrykket av at signalene du sender ut, både bevisst og ubevisst, får menn til å tenke, "hva kan jeg bidra med her?" "er hun i det hele tatt interessert i meg?" "hva vil hun egentlig"?
Jeg tror det kan være nyttig med litt selvrefleksjon, og ikke legge all skylden på samtlige menn du har møtt de siste 7 årene.
Hvis det er slik at mannen må være nøyaktig "slik", ingenting annet er bra nok, vel, da er jeg redd for at du blir alene en god stund.

Jeg mistenker at du tolker enkelt kritikk i verste mening og overreagerer, "du skal ikke komme her og fortelle meg"..."I am my own woman!"
Jeg tror det skremmer bort en del menn, og du er nødt til å ta noe av skylden selv.

Og når du sier at de setter pris på noe, men misliker det dagen etter, så vil jeg si "alt med måte". Vi menn liker som sagt selvsikre kvinner, men det er forskjell på det og være særdeles egenrådig dag ut og dag inn, ingen kompromiss, jeg liker det sånn, du tar feil.

I denne tråden så spør du hva vi menn egentlig vil ha? Jeg tror det er noenlunde godt besvart, kanskje?
Men jeg forstår ikke helt hva du vil ha? Hva er det egentlig du er ute etter?

[Gjest Slettet+9817234]

Vimsan skrev (3 timer siden):

Følelseskald kan nok stemme. Holder folk på avstand så langt det er mulig. Når venner kommer til meg med noe de de synes er vanskelig, så klarer jeg ikke alltid å være enig med dem om jeg ikke faktisk er det. 
Jeg kan gjerne endre på ting og tilpasse meg, men over tid. Det er litt sånn at gammel vane er vond å vende. Ikke umulig, men det man har gjort i 7 år er ikke endret på en dag. 
Og så vil jeg gjerne tilbake til utgangspunktet; jeg synes det er vanskelig at menn en dag liker de kvalitetene (eller ulempene om du vil) og den neste ber de meg forandre dem. 
Det er ikke det å tilpasse meg eller forandre meg som er problemet egentlig. Men at det de en dag setter pris på er noe de misliker dagen etter. 

La meg sitere meg selv.

 

Du får meg til å tenke på noen som er redd for å ende opp i et forhold. Enten på grunn av vedvarende negative erfaringer Gjennom livet eller på grunn av andre traumatiserende enkelthendelser. Manglende selvbilde er også det som slår meg. Det er en grunn til at jeg i flere år nå har styrt unna kvinner som skriver og argumenterer som de. Det viser seg etter en stund at det er masse skjeletter i skapet som tener å luftes. En påtatt selvstendighet fordi en har blitt sviktet så grovt at en nekter å stole på noen som helst. I tillegg så brukes små problemstillinger som påskudd for å havarere ting. 

[ScandiFlick]

Er det rart de stikker? 

[Gjest 8c139...224]

JØI skrev (10 minutter siden):

La meg sitere meg selv.

 

Du får meg til å tenke på noen som er redd for å ende opp i et forhold. Enten på grunn av vedvarende negative erfaringer Gjennom livet eller på grunn av andre traumatiserende enkelthendelser. Manglende selvbilde er også det som slår meg. Det er en grunn til at jeg i flere år nå har styrt unna kvinner som skriver og argumenterer som de. Det viser seg etter en stund at det er masse skjeletter i skapet som tener å luftes. En påtatt selvstendighet fordi en har blitt sviktet så grovt at en nekter å stole på noen som helst. I tillegg så brukes små problemstillinger som påskudd for å havarere ting. 

Men det er bare i starten. Min eksmann stolte jeg fullt og helt på, og jeg kommer selvsagt til å gjøre det igjen. Men med de menn jeg har møtt etter ekteskapet, så tar jeg ting de sier med en klype salt og stoler selvsagt ikke på noen jeg ikke kjenner spesielt godt

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gjest 8c139...224]

ScandiFlick skrev (6 minutter siden):

Er det rart de stikker? 

Det er jeg som stikker. Og de som ber meg om ikke å gjøre det

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Vimsan]

Gjest 8c139...224 skrev (Akkurat nå):

Det er jeg som stikker. Og de som ber meg om ikke å gjøre det

Anonymous poster hash: 8c139...224

Skulle ikke være anonym

[ScandiFlick]

Vimsan skrev (11 minutter siden):

Skulle ikke være anonym

Må lese igjennom en gang til skjønner jeg:) 

[ScandiFlick]

ScandiFlick skrev (39 minutter siden):

Må lese igjennom en gang til skjønner jeg:) 

Må lese igjennom en gang til skjønner jeg:) 

 

Kort vil jeg mene at under en nyforelskelse så vil man se bort fra mindre feil og mangler. Disse vil da komme til overflaten når nyforelskelsen legger seg.

Kan kontre noen av svarene dine, jeg digger at dama mi ser sexy ut, ser en annen mann på hun, så ser jeg på han, "å tenker synd for deg, bra for meg". 

Vis hun til formodning skulle motta kommentarer fra andre menn om hennes utseende, så ville jeg spørt om hun vanket på feil sted, ettersom hun er i ett forhold. Eller om hun sender ut feil signaler til andre menn. Det er ikke normalt at vi menn går rundt å gir kvinner komplimenter for utseende uten at det er noe mer bak, en flørt, en elsker osv.. Noen kvinner er bare sånn, de holder jeg meg unna.. 

Dama snekrer, maler, sparker osv. Hun er f. Eks mye bedre enn meg til å male og sparkle, så det gjør hun. Enkelt å greit..

Smart, definer smart.. Smart er ett uttrykk som kastes ut i alle mulige sammenhenger. Det å gå rundt å tro man er smartere enn alle andre, er sjeldent bra for noen. Ingen er noen mer verdt enn andre, bare fordi men vet saker og ting. Personlig har jeg en høy IQ (ja har testet) men det kan bare brukes til å løse logiske problemstillinger, jeg kjenner mange som jeg vil si er mye smartere enn meg på mange områder, veldig mange områder. Vi har ulike egenskaper og begrensninger, men å utrope seg til den smarteste vitner om at du ser ned på andre mennsker, du gjør deg selv til noe bedre og mer verdt. Utifra et psykologisk utgangspunkt så vitner det ofte om lav selfølelse. (sier ikke at det er tilfellet her, men ofte). Det samme gjelder bekreftelsen du ser ut til å trenge, for å bekrefte at du er bra nok eller god fortsatt. 

Jeg tror ikke spørsmålet er hva vi menn vil ha, men hva du vil ha? 

Endret 16. juni 2020 av ScandiFlick

[Vimsan]

ScandiFlick skrev (47 minutter siden):

Må lese igjennom en gang til skjønner jeg:) 

 

Kort vil jeg mene at under en nyforelskelse så vil man se bort fra mindre feil og mangler. Disse vil da komme til overflaten når nyforelskelsen legger seg.

Kan kontre noen av svarene dine, jeg digger at dama mi ser sexy ut, ser en annen mann på hun, så ser jeg på han, "å tenker synd for deg, bra for meg". 

Vis hun til formodning skulle motta kommentarer fra andre menn om hennes utseende, så ville jeg spørt om hun vanket på feil sted, ettersom hun er i ett forhold. Eller om hun sender ut feil signaler til andre menn. Det er ikke normalt at vi menn går rundt å gir kvinner komplimenter for utseende uten at det er noe mer bak, en flørt, en elsker osv.. Noen kvinner er bare sånn, de holder jeg meg unna.. 

Dama snekrer, maler, sparker osv. Hun er f. Eks mye bedre enn meg til å male og sparkle, så det gjør hun. Enkelt å greit..

Smart, definer smart.. Smart er ett uttrykk som kastes ut i alle mulige sammenhenger. Det å gå rundt å tro man er smartere enn alle andre, er sjeldent bra for noen. Ingen er noen mer verdt enn andre, bare fordi men vet saker og ting. Personlig har jeg en høy IQ (ja har testet) men det kan bare brukes til å løse logiske problemstillinger, jeg kjenner mange som jeg vil si er mye smartere enn meg på mange områder, veldig mange områder. Vi har ulike egenskaper og begrensninger, men å utrope seg til den smarteste vitner om at du ser ned på andre mennsker, du gjør deg selv til noe bedre og mer verdt. Utifra et psykologisk utgangspunkt så vitner det ofte om lav selfølelse. (sier ikke at det er tilfellet her, men ofte). Det samme gjelder bekreftelsen du ser ut til å trenge, for å bekrefte at du er bra nok eller god fortsatt. 

Jeg tror ikke spørsmålet er hva vi menn vil ha, men hva du vil ha? 

Jeg har fått kommentarer på utseende av menn mens jeg er på date til og med. Noen menn har det for vane å si hva de mener. 
 

Jeg er ikke smartere enn alle. Men det har forekommet at jeg har vært smartere enn den jeg dater. Og det har forekommet at jeg ikke er det. Det er ikke sånn at alle eksemplene gjelder alle menn, men alle menn gjelder et eksempel. Jeg er nok langt i fra den skarpeste i verden. 
 

Jeg vil vel egentlig bare ha en mann som setter pris på den jeg er, og hvis han vil hjelpe meg med noe, kan han bare spørre. Jeg tar i mot hjelp om jeg trenger det. Jeg vil ha en mann som ikke forandrer mening om meg, og er ærlig nok til å fortelle hva han ser etter i en kvinne- da gjerne med meningene i førsteposten. 
 

Det eneste jeg ikke kan endre er utseendet mitt. Jeg gjør ikke noe annet enn å slenge på litt mascara, og jeg kler meg ikke utfordrende. Som regel har jeg en olabukse eller piratbukse og singlet eller genser. Jeg er så lite feminin i klesstil at jeg ikke tenker at det kan være sexy på noen måte.

[Gjest 1bf05...b8e]

TwoFace skrev (På 14.6.2020 den 13.17):

Så bra. Jeg ga deg et svar på det du spurte om, og lar det bli med det. Det tar jo tid å bli kjent med en person...det er vel ikke sånn at du viser hele deg så fort du treffer noen? Forskjell på å være eller bli en stakkar, og å være litt smart. Du bruker sterke ord her - som hater. 

Ingen andre enn deg som har nevnt hat her.

Du virker litt mannevond, rett og slett. Kanskje du som er for fiendtlig innstilt?

Mannevond og hat faktisk haha. Det er typisk for menn som føler seg dominert av en sterk kvinne pleier å lire av seg🤠 men det ligger mye i det ts skriver da, jeg datet en fyr en gang som ville at jeg skulle skru bil selv, men ble dritforbanna når jeg kom med råd om åssen han skulle vaske hunden sin, når han faktisk spurte om råd! Selv synes jeg en mann skal ta seg av det praktiske da jeg ikke er så flink til sånt og selv er jeg en mer kreativ og intellektuell type som liker dype samtaler og dyr og barn er heller mitt felt og om en mann blir sur for at jeg mener han burde gjøre noe annerledes med hunden, så versågod. Nå er både hunder og barn noen man må sette foran egoet sitt og som må behandles på riktg måte.

Anonymous poster hash: 1bf05...b8e