Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Dette med dating er jammen ikke lett. Hva vil dere menn egentlig?


Gjest 8c139...224

Anbefalte innlegg

3 minutes ago, Guest 8c139...224 said:

Haha! Jeg ser nesten ikke TV. Det finnes ikke noe mer kjedelig enn TV. Jeg camper i telt hver sommer i minst 3 uker. Er ikke så glad i å reise til utlandet da, men er ute og trasker på tur med klagende barn på slep hver helg. Sykkel har jeg ikke benyttet på mange år, men det hadde vært kult å tatt en «hurum rundt» på sykkel igjen. 

Anonymous poster hash: 8c139...224

Stratos eller melkesjokolade? 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 8c139...224 skrev (Akkurat nå):

Du må ALDRI glemme mamma!!! Om du ikke blir arveløs, så arver hun deg i stedet for å si det sånn...

Anonymous poster hash: 8c139...224

Snille personer tilgir slike dumme ting

Svært sjeldent jeg husker bursdager
Husker stort sett bare min søsters bursdag, da hun har bursdag 2 dager før meg, og min brors da det er lett å huske, 7.7 

Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224 skrev (2 timer siden):

Jeg har datet flere menn de siste 7 årene. Alle med mindre hell. 
Jeg er en selvstendig kvinne. Jeg har barn. Her er probleme som dukker opp:

- de synes det er sååå fint at jeg eier egen bolig, skrur bil, bygger vegger og pusse opp. Helt til de ønsker å hjelpe meg med det. Da hjelper de ikke, de overtar og forteller meg at det jeg gjør ikke er bra nok. 

- de liker at jeg er smart. Til de oppdager at jeg er smartere enn dem. Da kommer kommentarene som «ja ja. Alt er som du sier. Du vinner alltid»

- de liker at jeg har behov for å være alene fra tid til annen. Bra med damer som ikke krever all deres tid. Helt til de ikke liker det likevel. Da bruker de hersketeknikker om at de bare sitter alene mens jeg er ute og gjør min greie. At jeg ikke liker dem, at jeg trives best alene- det har de jo forstått

- de setter pris på at jeg nesten bare har menn som venner (de aller fleste etablert i forhold eller ekteskap). Helt til det plutselig ikke er ok at jeg «henger» med andre menn. For hvis jeg virkelig bryr meg om dem, så ville de kommet foran vennene

- de har ingen problemer med at jeg har barn. Helt til det plutselig er et problem. Barna er hos far hver 4 helg, og med det er det bare de helgene jeg har mulighet. Barna skal ikke møte lenn i mitt liv om jeg ikke kjenner de og er i et forhold med dem. Da kommer kommentarene «hvis du virkelig vil, så finner du tid». Men det er jo ikke så lett når man er alene uten barnevakt

- de liker at jeg er det de kaller «sexy». Jeg gjør jo ikke noe spesielt for å være det. Jeg prøver ikke en gang. Det er ikke min greie. Men de liker det. De liker bare ikke at andre menn synes det. Hvis vi er ute sammen og en annen mann kommenterer at jeg ser bra ut, så er det min skyld, og jeg må endre meg så jeg ikke skaper konkurranse for han. Menn liker ike konkurranse. 
 

Så med dette som stadig vekk går igjen, så lurer jeg på: hva vil dere menn egentlig ha? Hvorfor er jeg interessant, spennende og perfekt helt til de blir forelsket og vil at jeg skal forandre meg? Jeg er blitt totalt forvirret, og lurer på hvorfor dere menn er sånn? Dette kan ikke unnsyldes med «du har ikke møtt den rette/en ekte mann osv». For dette gjelder mange menn fra mange forskjellige samfunnslag.

Anonymous poster hash: 8c139...224

De fleste mennesker er patetiske. De har ikke egne tanker og meninger og nesten alle deres handlinger er reaksjoner.

Man kan derfor ikke stole på hva de sier. Som mann opplever jeg akkurat det samme. Kvinner vil ha en snill og grei mann, helt til de egentlig vil ha en barsking som banker litt. 

Eller de vil ha en barsking, helt til de egentlig vil ha en som bare puser på armen.

Folk er ikke ærlige det første året. Og sånn er det bare. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
30 minutes ago, Guest 8c139...224 said:

Du må ALDRI glemme mamma!!! Om du ikke blir arveløs, så arver hun deg i stedet for å si det sånn...

Anonymous poster hash: 8c139...224

Helt ærlig så har det skjedd noen ganger men alltid fordi det var krise på jobb og alle man til pumpene. Hvor erindringen kommer når jeg får en sånn hintende snurt SMS når jeg sitter tom i bilen på vei hjem uttpå kvelden.

Men jeg har alltid klart å redde meg inn igjen. Men det kan bli dyrt med spa hotell i lengden så det er bra om noen hjelper til med "Husk å ring moren din i dag ok?!"

EDIT:
Spa hotell var spøk altså.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224
aomt skrev (14 minutter siden):

Mannfolk liker å dominere, det er du klar over?

1. "å hjelpe deg med noe" er ikkje å følge dine ordre, men gjøre som de syns er best. De tar over, mens du hjelper. Slik er det. Lær å leve med det. 
De syns fortsatt det er fint at du kan ting. Om nødvendig, så kan du gjøre mye selv. Men når han først gjør noe, så må du følge han.

2. Det kommer vel an på korleis du oppfører deg. Å være smart er bra. Å være smartass - not so much.
Det å være smart går ut på meir enn kunne mye trivia. Sosial intelligens er like viktig, om ikkje viktigere. Virker som noe du kan jobbe med?

3. Se ovenfor om det med s.i. Det gjelder å finne balanse. De fleste men vil synes det er flott at du tar tid for deg selv. Men det finst jo grense?

4. Igjen, nøyaktig det same. Om de føler du setter dine "guttevenner" foran kjæresten, selvfølgelig vil du reagere. Du, som skryter at du er så smart, bør vel skjønne det? Det er ikkje rocketscience.

5. "Barna er ikkje problem" blir sagt for å få seg ligg; Og/eller, kommer korleis du oppfører deg. Igjen, om de kan møte deg kun 1 helg i månad.. vel, du skjønner vel selv at det er problemet? Og ja, om du virkelig ønskjer, du greier å finne tid. 
Kva med å kjøre barna til noen venner med overnattingsbesøk? Prøve avtale med faren at han skal ha de 2 helg i månad? Ha de med besteforeldre (dine/hans) 1 helg i månad? Bruke 500kr på barnevakt ein gong i blant?
Det er hav av muligheiter. Det som vil finner alltid ein muligheit. Det som vil ikkje finner alltid ein unnskyldning. 

Du sier også at barna skal ikkje møte noen av de. Kvifor ikkje? Kan du si at det er berre ein venn av deg? Du trenger ikkje å si at det er kjæresten. Har ikkje barna møtt noen av dine venner/venninner? Kva trur du, framstår du som sunt forbilde når de ser deg uten noe venner? Eg trur du hadde godt av meir sosial kontakt med voksne menneskjer (altså, andre enn lærer o.l.).

6. Høres merkelig. Eg trur det har med oppførselen din å gjøre, ikkje utseende. Flørting, kroppsrpåket, osv. Om du oppfører deg for sexy mot andre menn (ubevist?). For å sette det på spissen, har på deg kort dongeri short og bøyer sakte ned med ræva mot ein fremmed for å plukke opp noe...

 

Slik eg ser det, du bør jobbe med sosial intelligens. De fleste menn liker smarte jenter, som er handy og ser bra ut. Men det finst ei grense kor langt du kan ta det. De fleste liker å gi/få litt åleine tid. Igjen, det finst ei grense. Same gjelder det å være sexy og kor mye du henger ute med dine guttevenner. 
Berre snu på situasjonen. Kva om kjæresten din valgte å bruke meir tid på sine jentevenner, enn deg? Kva om han ville ha så mye åleine tid at du følte deg ensom og forlatt? Kva ville du si då? Altså du, som må ha tid for deg selv?

Ingen vil at du skal forandre deg. Men er du i eit forhold så må du tilpasse deg (det gjør menn også). Sånn er det berre. Mye av det å være i forhold handler om nettopp det. 

Jeg et ikke spesielt sjalu av meg. Min eks ble sendt til sin venninne av meg. En han hadde hatt sex med tidligere. Jeg stoler fullt og helt på den mannen jeg er sammen med. Vil han være utro, så er han det uansett om jeg tillater at han er sammen men venninner eller ikke. Hadde han ville hatt alenetid, så hadde det vært helt ok. Jeg klager ikke på det for jeg liker jo å ha alenetid selv. Da hadde vi begge fått det vi trengte da. 
 

Jeg mener ikke at barna mine ikke skal møte en kjæreste. Jeg mener at en mann som jeg ike er kjæreste med og bare dater ikke skal få møte barna mine. Venner er noe helt annet. De er som regel der år etter år, det er ikke en bare man dater. Den dagen han blir kjæreste og vi begge er trygge på forholdet, da kan han møte barna. Sjansen for at han forsvinner da er lavere.

Jeg har rett og slett ikke lyst til at en mann jeg dater skal komme til mitt hus og ta over styringen der, det er vel forståelig?

Anonymous poster hash: 8c139...224

Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224
Dubious skrev (10 minutter siden):

Snille personer tilgir slike dumme ting

Svært sjeldent jeg husker bursdager
Husker stort sett bare min søsters bursdag, da hun har bursdag 2 dager før meg, og min brors da det er lett å huske, 7.7 

Jeg glemmer aldri noen. Men mamma er viktigst. Min egen bursdag pleier jeg å la forbigå i stillhet. Jeg har ikke feiret den siden jeg ble 20. Mulig i håp om at neste gang jeg feirer den, så blir jeg 21.......

Anonymous poster hash: 8c139...224

Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224
Dubious skrev (5 minutter siden):

Har glemt mange bursdager, og ikke kjøpt gaver til mange, og aldri fått problemer
Det finnes ikke noe gavekrav i vår familie

Jeg kan ansettes som personlig bursdagskalender?

Anonymous poster hash: 8c139...224

Lenke til kommentar
11 minutes ago, Dubious said:

Har glemt mange bursdager, og ikke kjøpt gaver til mange, og aldri fått problemer
Det finnes ikke noe gavekrav i vår familie

Ingen gavekrav, men den lille telefonen gjør at man føler seg satt pris på. Det er jo viktig for de fleste mennesker.

Ellers er min gamle mor nå aleneboende så jeg pleier å ringe henne hver dag på vei hjem fra jobb for å slå av en prat. Når jeg først sitter stuck i bilen kan jeg liksågodt gjøre dagen hennes bedre. Hun er ikke glad i Facebook så hun får heller alt via meg. Hun lider ingen nød :)

Jeg ville blitt mer bekymret om mor ikke reagerte på at jeg glemte å ringe henne på bursdagen.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224
Dubious skrev (10 minutter siden):

Gjest får lage seg en profil på dette forum, med bilde, så skal du se at det hagler inn med folk som vil gå ut med deg

Jeg har profil her. Uten bilde da. Men skriver som anonym, og da heter jeg «gjest»

Anonymous poster hash: 8c139...224

Lenke til kommentar

Om det er sant det du selv skriver om at du ikke har evnen til å føye deg så er det ikke menn som er kjerneproblemet. Om man faktisk vil ha et forhold så er det omtrent dødfødt om man ikke innehar evnen til å inngå kompromiss. Så lenge det er balanse i det, det er mange som føyer seg for mye igjen og at det går på bekostning av seg selv over tid, jeg er kanskje en typisk kar som har altfor vanskelig til å si nei f.eks. Gjelder generelt, men også i forhold.

Jeg har også forståelse for at det blir slitsomt for en mann som føler seg forelska, noe man alltid er i startfasen av noe ekte, og at han kun får se deg hver 4. helg. Det er ikke din skyld for all del, og sier ikke at du skal sette dating foran ungene. Men du må også forstå at det heller ikke er han sin skyld at du har barn fra før, det er resultatet av dine valg fra fortiden (som jeg er godt klar over at du ikke angrer, unger er herlige og jeg vil ha selv lol). Det å ha barn i det hele tatt fra før er nok også en viktig faktor for mange, hos begge kjønn, om de blir bedt å tenke nærmere over det. Det høres fint ut på overflaten, men det er som du sier noe som innebærer mye ansvar, tid og energi. Og sett i fra en ny mann sine øyne, så er det jo ikke han sitt "verk". Med det sagt, er det mange menn og kvinner som tar seg av ungene til sin partner og elsker de like mye som om de var sine egne.

Det jeg prøver å si er at det virker som du stiller en del krav som snevrer inn utvalget av menn på markedet. Det at folk ikke er helt dønn ærlige i starten av et potensielt forhold er helt vanlig, begge kjønn gjør dette. Man vil vise seg fra sin beste side, og at det er ingenting i verden som skal komme i veien for dere to. Men slik er det altså ikke, shit happens. Jeg vil kanskje foreslå at du nevner disse punktene for en mann i første date, altså ikke at du legger ut i det lange og brede om andre dates men at du har hatt dårlige erfaringer med at menn virker imøtekommende helt inntil realiteten treffer inn.  Det kan kanskje virke avskrekkende for mange, men da skremmer du i hvert fall vekk de du ikke vil ha allikevel. Og om det står igjen en kar som leverer sakene er det bare å kjøre på.

Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224
Larzen_91 skrev (3 minutter siden):

Om det er sant det du selv skriver om at du ikke har evnen til å føye deg så er det ikke menn som er kjerneproblemet. Om man faktisk vil ha et forhold så er det omtrent dødfødt om man ikke innehar evnen til å inngå kompromiss. Så lenge det er balanse i det, det er mange som føyer seg for mye igjen og at det går på bekostning av seg selv over tid, jeg er kanskje en typisk kar som har altfor vanskelig til å si nei f.eks. Gjelder generelt, men også i forhold.

Jeg har også forståelse for at det blir slitsomt for en mann som føler seg forelska, noe man alltid er i startfasen av noe ekte, og at han kun får se deg hver 4. helg. Det er ikke din skyld for all del, og sier ikke at du skal sette dating foran ungene. Men du må også forstå at det heller ikke er han sin skyld at du har barn fra før, det er resultatet av dine valg fra fortiden (som jeg er godt klar over at du ikke angrer, unger er herlige og jeg vil ha selv lol). Det å ha barn i det hele tatt fra før er nok også en viktig faktor for mange, hos begge kjønn, om de blir bedt å tenke nærmere over det. Det høres fint ut på overflaten, men det er som du sier noe som innebærer mye ansvar, tid og energi. Og sett i fra en ny mann sine øyne, så er det jo ikke han sitt "verk". Med det sagt, er det mange menn og kvinner som tar seg av ungene til sin partner og elsker de like mye som om de var sine egne.

Det jeg prøver å si er at det virker som du stiller en del krav som snevrer inn utvalget av menn på markedet. Det at folk ikke er helt dønn ærlige i starten av et potensielt forhold er helt vanlig, begge kjønn gjør dette. Man vil vise seg fra sin beste side, og at det er ingenting i verden som skal komme i veien for dere to. Men slik er det altså ikke, shit happens. Jeg vil kanskje foreslå at du nevner disse punktene for en mann i første date, altså ikke at du legger ut i det lange og brede om andre dates men at du har hatt dårlige erfaringer med at menn virker imøtekommende helt inntil realiteten treffer inn.  Det kan kanskje virke avskrekkende for mange, men da skremmer du i hvert fall vekk de du ikke vil ha allikevel. Og om det står igjen en kar som leverer sakene er det bare å kjøre på.

Har ikke verdens største problemer med å føye meg noe. Men jeg føyer meg ikke helt. Problemet er jo at menn påstår at de setter stor pris på disse kvalitetene frem til et visst punkt. Så blir de sure, irriterte og ber med endre det om det skal kunne bli noe mellom oss. Så er det plutselig blitt sånn at alle kvalitetene han sa til meg at han satt så stor pris på likevel ikke er kvaliteter han vil at hans kvinne skal ha. Da føyer jeg meg ikke. Da går jeg. Hadde dette kommet frem i starten, så kunne jeg jo gått med på demping, men å spille jomfru i nød ligger ikke helt for meg

Anonymous poster hash: 8c139...224

Lenke til kommentar
17 minutes ago, Guest 8c139...224 said:

Jeg et ikke spesielt sjalu av meg. Min eks ble sendt til sin venninne av meg. En han hadde hatt sex med tidligere. Jeg stoler fullt og helt på den mannen jeg er sammen med. Vil han være utro, så er han det uansett om jeg tillater at han er sammen men venninner eller ikke. Hadde han ville hatt alenetid, så hadde det vært helt ok. Jeg klager ikke på det for jeg liker jo å ha alenetid selv. Da hadde vi begge fått det vi trengte da. 
 

Jeg mener ikke at barna mine ikke skal møte en kjæreste. Jeg mener at en mann som jeg ike er kjæreste med og bare dater ikke skal få møte barna mine. Venner er noe helt annet. De er som regel der år etter år, det er ikke en bare man dater. Den dagen han blir kjæreste og vi begge er trygge på forholdet, da kan han møte barna. Sjansen for at han forsvinner da er lavere.

Jeg har rett og slett ikke lyst til at en mann jeg dater skal komme til mitt hus og ta over styringen der, det er vel forståelig?

Anonymous poster hash: 8c139...224

Dette tror jeg barna dine vil takke deg for som eldre. Å verne barna for noen man dater er bare klokt.
Det er først når man kjenner at det kan bli varig at man bør introdusere barna.

Det verste med å slå opp i et forhold med andres barn er når man har knyttet bånd til barna. Som voksen kan man kjenne på hvor vondt det er når barn gråter fordi mor og kjæresten slår opp, så er ikke det noe man leker med. Barn har følelser som skal respekteres så langt det er mulig. Barn er robuste men respekter at det er deres liv, trygghet og hverdag du involverer deg i.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224
Theo343 skrev (4 minutter siden):

Dette tror jeg barna dine vil takke deg for som eldre. Å verne barna for noen man dater er bare klokt.
Det er først når man kjenner at det kan bli varig at man bør introdusere barna.

Det verste med å slå opp i et forhold med andres barn er når man har knyttet bånd til barna. Som voksen kan man kjenne på hvor vondt det er når barn gråter fordi mor og kjæresten slår opp, så er ikke det noe man leker med. Barn har følelser som skal respekteres så langt det er mulig. Barn er robuste men respekter at det er deres liv, trygghet og hverdag du involverer deg i.

Jeg ser bare ikke for meg at barn føler det stabilt om det er flere menn som er venner av mamma som kommer og går. De skal lære seg å verdsette vennskap på en annen måte enn det. 
 

Med det sagt... barna mine maser om at jeg skal få meg kjæreste. Vet ikke om de er sikler på hva det innebærer, men sønnen min kom for litt siden halende på faren til en kompis av han og sa høyt og tydelig «mamma! Xxx har ikke kjæreste... HINT HINT»

Anonymous poster hash: 8c139...224

Lenke til kommentar
3 minutes ago, Guest 8c139...224 said:

Jeg ser bare ikke for meg at barn føler det stabilt om det er flere menn som er venner av mamma som kommer og går. De skal lære seg å verdsette vennskap på en annen måte enn det. 
 

Med det sagt... barna mine maser om at jeg skal få meg kjæreste. Vet ikke om de er sikler på hva det innebærer, men sønnen min kom for litt siden halende på faren til en kompis av han og sa høyt og tydelig «mamma! Xxx har ikke kjæreste... HINT HINT»

Anonymous poster hash: 8c139...224


hahaha, tydeligvis en sønnen hadde godkjent detta :D 

Veldig riktig. Lite som er viktigere enn at det funker godt med barna når man først er der. Men det skal funke for både mor og barn. Absolutt ingen dum vei å gå om det ikke er "naboen" som kan bli utfordrende om det ikke funker.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Det høres ut som alle du har datet har dårlig selvtillit. De tror egentlig ikke selv at de er attraktive partnere, derfor blir de usikre med en gang du er lite sammen med dem, bruker tid med mannlige venner, eller utfordrer dem på områder som de oppfatter som sin hjemmebane. Hvis de stod støtt i seg selv ville ikke disse filletingene påvirket dem.

Lenke til kommentar

Noen ønsker/krever også bare mer tid med partneren. At man gjør mer ting sammen osv. Kan være begge deler. Du har også kontrollfreakene som bare vil ha kontroll på partneren.

Uansett er det aldri en god ting med en partner som begrenser deg. En kamerat fikk ikke lov til  å treffe halve familien sin etter å ha fått barn med ekskona, det ble ingen god greie.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Gjest 8c139...224
Spartapus skrev (3 minutter siden):

Det høres ut som alle du har datet har dårlig selvtillit. De tror egentlig ikke selv at de er attraktive partnere, derfor blir de usikre med en gang du er lite sammen med dem, bruker tid med mannlige venner, eller utfordrer dem på områder som de oppfatter som sin hjemmebane. Hvis de stod støtt i seg selv ville ikke disse filletingene påvirket dem.

Mulig. De har i alle fall ingen tillit til meg. Men altså.. menn som har vært venner i 20 år. Hadde jeg ønsket et forhold til dem, så hadde det jo skjedd for lenge siden. 

 

Theo343 skrev (3 minutter siden):

Noen ønsker/krever også bare mer tid med partneren. At man gjør mer ting sammen osv. Kan være begge deler. Du har også kontrollfreakene som bare vil ha kontroll på partneren.

Uansett er det aldri en god ting med en partner som begrenser deg. En kamerat fikk ikke lov til  å treffe halve familien sin etter å ha fått barn med ekskona, det ble ingen god greie.

Jeg kan ofre tid på partner, men sitre i timesvis hver kveld og snakke på meldinger eller i telefonen hvis jeg kunne tenkte meg å les en bok tenker jeg at ikke gjør samtalen så spennende?

Anonymous poster hash: 8c139...224

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...