Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Fullmaktsavtale


Fearling

Anbefalte innlegg

Hvis et par har bedt en fullmektig om å kjøpe en bil for dem, og fullmektigen går utenfor instruksene til fullmaktsgiver, kan fullmaktsgiver anses bundet? Fullmektigen har bedt om en skriftlig bekreftelse på oppdraget fra fullmaktsgiver, og kjøper en bil til dem fra en tredjemann. Det kommer frem under forhandlingene at fullmektigen kjøper en bil på vegne av noen, og tredjemann får tilbud om å se det skriftlige dokumentet, men avslår å se det. Hvilken betydning har det? Vil det da være oppdragsfullmakt eller skriftlig fullmakt?

Endret av Fearling
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så paret gir ein fullmektig eit oppdrag med instruksar. Den fullmektige ber om å få oppdraget skriftleg frå paret, og gjennomfører deretter oppdraget (bilkjøpet). Tredjemann (selgaren?) ber om å få sjå fullmakta som viser at den fullmektige representerer paret. 

Alt dette fremstår som ryddig frå alle partar. 

Når det gjeld om avtalen er bindande for paret når den fullmektige har gått utover sin fullmakt, så er svaret nei om saka er så enkel. Det som kopliserer forholdet er at det også er eit spørsmål om selger har vært i aktsom god tru om at den fullmektige hadde nødvendig fullmakt. Om paret er bunden av avtalen fordi selger var i god tru, så vil det være grunnlag for å vurdere erstatningskrav mot den fullmektige. 

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (1 minutt siden):

Så paret gir ein fullmektig eit oppdrag med instruksar. Den fullmektige ber om å få oppdraget skriftleg frå paret, og gjennomfører deretter oppdraget (bilkjøpet). Tredjemann (selgaren?) ber om å få sjå fullmakta som viser at den fullmektige representerer paret. 

Alt dette fremstår som ryddig frå alle partar. 

Når det gjeld om avtalen er bindande for paret når den fullmektige har gått utover sin fullmakt, så er svaret nei om saka er så enkel. Det som kopliserer forholdet er at det også er eit spørsmål om selger har vært i aktsom god tru om at den fullmektige hadde nødvendig fullmakt. Om paret er bunden av avtalen fordi selger var i god tru, så vil det være grunnlag for å vurdere erstatningskrav mot den fullmektige. 

Tredjemann har ikke bedt om å få se fullmakt. Fullmektigen har tilbydt å vise det skriftlige dokumentet, men tredjemann avslo det og sa at det er det samme hvem som kjøper bilen. Hvis det er skriftlig fullmakt vil avtalen være bindende ettersom tredjemann var i god tro, men hvis det er oppdragsfullmakt, så vil den ikke være bindende uansett. Er usikker på hvilken fullmaktstype som foreligger, ettersom fullmektigen hadde tenkt å vise meldingen til tredjemann, men tredjemann avslo det.

Lenke til kommentar

Lovens utgangspunkt følger av avtaleloven § 10: Hvis en fullmektig inngår en avtale i fullmaktsgiverens navn, og innenfor fullmaktens grense, blir avtalen umiddelbart bindende for fullmaktsgiveren. Avtalen er ikke bindende (§ 11) hvis fullmektigen handler i strid med instrukser som ikke fremgår av fullmakten, men hvis det er snakk om en stillings- eller frasagnsfullmakt må avtalemotparten ha forstått eller burde han ha forstått at instruksen er brutt. 

Hvis det er skrevet en skriftlig fullmakt som er ment å vises til avtalemotparten, så er vi i frasagnsfullmaktsverdenen. Vi er i en § 16-fullmakt, ikke en § 18-fullmakt. At avtalemotparten ikke ville se fullmakten endrer ikke fullmaktens karakter, for denne karakteren etableres når fullmakten gis. Vilkåret for utvidet ubundenhet i § 11 annet ledd er at fullmaktsgiveren "bare [har] meddelt fuldmagten til fuldmægtigen", og det har fullmaktsgiveren ikke hvis han har utstyrt fullmektigen med et dokument som er ment fremvist til tredjepart. 

Hvis fullmektigen inngår en avtale som er utenfor den skriftlige fullmaktens grenser er den naturligvis ikke bindende for fullmaktsgiver (men fullmektigen er erstatningsansvarlig, avtaleloven § 25). Er avtalen innenfor den skriftlige fullmaktens grenser men utenfor instrukser som ikke fremgår av fullmakten er avtalen bindende. Fullmektigen kan bli erstatningsansvarlig overfor fullmaktsgiver. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
krikkert skrev (1 time siden):

Lovens utgangspunkt følger av avtaleloven § 10: Hvis en fullmektig inngår en avtale i fullmaktsgiverens navn, og innenfor fullmaktens grense, blir avtalen umiddelbart bindende for fullmaktsgiveren. Avtalen er ikke bindende (§ 11) hvis fullmektigen handler i strid med instrukser som ikke fremgår av fullmakten, men hvis det er snakk om en stillings- eller frasagnsfullmakt må avtalemotparten ha forstått eller burde han ha forstått at instruksen er brutt. 

Hvis det er skrevet en skriftlig fullmakt som er ment å vises til avtalemotparten, så er vi i frasagnsfullmaktsverdenen. Vi er i en § 16-fullmakt, ikke en § 18-fullmakt. At avtalemotparten ikke ville se fullmakten endrer ikke fullmaktens karakter, for denne karakteren etableres når fullmakten gis. Vilkåret for utvidet ubundenhet i § 11 annet ledd er at fullmaktsgiveren "bare [har] meddelt fuldmagten til fuldmægtigen", og det har fullmaktsgiveren ikke hvis han har utstyrt fullmektigen med et dokument som er ment fremvist til tredjepart. 

Hvis fullmektigen inngår en avtale som er utenfor den skriftlige fullmaktens grenser er den naturligvis ikke bindende for fullmaktsgiver (men fullmektigen er erstatningsansvarlig, avtaleloven § 25). Er avtalen innenfor den skriftlige fullmaktens grenser men utenfor instrukser som ikke fremgår av fullmakten er avtalen bindende. Fullmektigen kan bli erstatningsansvarlig overfor fullmaktsgiver. 

Enn hvis den skriftlige fullmakten er skrevet beruset over melding? Kan det anses som ment å vises til medkontrahenten når det fremstår useriøst? Er det et krav om formalitet?

Og hvor står det at det ikke er av betydning om fullmakten ikke vises? Følger det av Høyesterett?

Dersom det skulle vært oppdragsfullmakt - så vil ikke fullmaktsforholdet være kjent for medkontrahenten. Utgangspunktet er jo at den som inngår en avtale selv blir forpliktet overfor medkontrahenten, med mindre noe annet markert mellom partene. Kan man hjemle det i avtaleloven § 18? Det følger jo av avtaleloven § 10 første ledd at fullmaktsgiveren blir bindet hvis fullmektigen foretar en rettshandel i "fuldmagtsgiverens navn". Men ved oppdragsfullmakt så gjør man det jo ikke i fullmaktsgiverens navn ettersom medkontrahenten ikke er kjent med fullmaktsgiver. 

Endret av Fearling
Lenke til kommentar

Er dette et tentamensspørsmål? 

En beruset person kan gi fullmakt i like stor utstrekning som han kan binde seg ved avtale. Det er ingen rettslig forskjell på å skrive en fullmakt i fylla eller å rive i drinker til femti tusen. 

Grensen mellom frasagnsfullmakt og oppdragsfullmakt går ved om fullmaktsforholdet er "meddelt utad" ("Den som ønsker å gi bud må gi disse til Per Hansen") eller "kommet til uttrykk i et dokument som er ment å skulle forevises" (begge hentet fra TOBYF-2010-177798). Sistnevnte er en objektiv vurdering. 

For det første må det være snakk om et dokument. For det andre må dokumentet være ment å utgjøre en form for bekreftelse på at man henvender seg til noen andre enn den som mottar dokumentet (fullmektigen). Hvordan man ordlegger seg, hvilken form dokumentet har, osv. er alle relevante momenter. En tekstmelding "kjøp en burger til meg" er ingen fullmakt som Maaemo kan holde avsenderen ansvarlig for. 

I Ot.prp.nr. 63 (1917) er det skrevet at den tredjemann som vil forvisse seg om at det finnes en skriftlig fullmakt må forlange å få se selve dokumentet - han kan ikke stole på å se en kopi, og heller ikke stole på at han har sett dokumentet tidligere. Poenget med dette er at fullmakten etableres ved at dokumentet overleveres til personen, og fullmakten er ikke tilbakekalt før dokumentet er levert tilbake eller tilintetgjort. 

Det står ingen steder at det er uten betydning om fullmakten vises eller ei (og det er heller ikke slik at det aldri er uten betydning). Spørsmålet om medkontrahenten får se fullmakten eller ikke er ikke et relevant spørsmål for hva slags fullmakt det er, det er bare et spørsmål om medkontrahentens kunnskap. Medkontrahentens kunnskap påvirker ikke fullmaktens eksistens, type, eller gyldighet - bare medkontrahentens gode eller onde tro. 

Utgangspunktet er at den som inngår en avtale gjør det i eget navn. Dette følger motsetningsvis av avtaleloven § 10 - for å binde noen andre må man foreta en rettshandel "i [deres] navn", dvs. ikke i sitt eget. Men også ved en oppdragsfullmakt inngår man en avtale i noen andres navn. Hvis ikke er det ikke et fullmaktsforhold. 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (5 minutter siden):

Er dette et tentamensspørsmål? 

En beruset person kan gi fullmakt i like stor utstrekning som han kan binde seg ved avtale. Det er ingen rettslig forskjell på å skrive en fullmakt i fylla eller å rive i drinker til femti tusen. 

Grensen mellom frasagnsfullmakt og oppdragsfullmakt går ved om fullmaktsforholdet er "meddelt utad" ("Den som ønsker å gi bud må gi disse til Per Hansen") eller "kommet til uttrykk i et dokument som er ment å skulle forevises" (begge hentet fra TOBYF-2010-177798). Sistnevnte er en objektiv vurdering. 

For det første må det være snakk om et dokument. For det andre må dokumentet være ment å utgjøre en form for bekreftelse på at man henvender seg til noen andre enn den som mottar dokumentet (fullmektigen). Hvordan man ordlegger seg, hvilken form dokumentet har, osv. er alle relevante momenter. En tekstmelding "kjøp en burger til meg" er ingen fullmakt som Maaemo kan holde avsenderen ansvarlig for. 

I Ot.prp.nr. 63 (1917) er det skrevet at den tredjemann som vil forvisse seg om at det finnes en skriftlig fullmakt må forlange å få se selve dokumentet - han kan ikke stole på å se en kopi, og heller ikke stole på at han har sett dokumentet tidligere. Poenget med dette er at fullmakten etableres ved at dokumentet overleveres til personen, og fullmakten er ikke tilbakekalt før dokumentet er levert tilbake eller tilintetgjort. 

Det står ingen steder at det er uten betydning om fullmakten vises eller ei (og det er heller ikke slik at det aldri er uten betydning). Spørsmålet om medkontrahenten får se fullmakten eller ikke er ikke et relevant spørsmål for hva slags fullmakt det er, det er bare et spørsmål om medkontrahentens kunnskap. Medkontrahentens kunnskap påvirker ikke fullmaktens eksistens, type, eller gyldighet - bare medkontrahentens gode eller onde tro. 

Utgangspunktet er at den som inngår en avtale gjør det i eget navn. Dette følger motsetningsvis av avtaleloven § 10 - for å binde noen andre må man foreta en rettshandel "i [deres] navn", dvs. ikke i sitt eget. Men også ved en oppdragsfullmakt inngår man en avtale i noen andres navn. Hvis ikke er det ikke et fullmaktsforhold. 

Ser på tidligere eksamensoppgaver, og det er ikke alt jeg skjønner helt.

Enn hvis det er motstridende instrukser ved oppdragsfullmakt, hva skal man legge til grunn? Et ektepar gir for eksempel en fullmektig fullmakt til å kjøpe noe til dem som de skal betale 50/50 for. Så gir en av ektefellene en instruks om å ikke kjøpe for mer enn 10.000 kr, men den andre ektefellen er litt i tvil om prisen, også sier den andre ektefellen etterpå alene til fullmektigen at han ikke får kjøpe for mer enn 8.000 kr. Blir de begge ubundet av avtalen da dersom fullmektigen likevel kjøper for 10.000?

Lenke til kommentar

Rettsforholdet bedømmes i utgangspunktet individuelt for hver fullmaktsgiver, under prinsippet om at en persons rettslige utsagn ikke binder andre enn den personen selv - den andre fullmaktsgiverens instruks om å ikke handle for mer enn 8 000 kr kommer ham selv til gode, men ikke den første fullmaktsgiveren. 

Kjøper fullmektigen for 10 000 er den første fullmaktsgiveren bundet, men den andre fullmaktsgiveren ikke. Kjøper fullmektigen for 8000 er begge bundet. Kjøper fullmektigen for 12 000 er ingen av dem bundet. 

Kjøper fullmektigen for 10 000 er den første fullmaktsgiveren bundet selv om han selv forutsatte at han bare skulle betale 5000 kr (fordi de skulle betale 50/50). 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (11 minutter siden):

Rettsforholdet bedømmes i utgangspunktet individuelt for hver fullmaktsgiver, under prinsippet om at en persons rettslige utsagn ikke binder andre enn den personen selv - den andre fullmaktsgiverens instruks om å ikke handle for mer enn 8 000 kr kommer ham selv til gode, men ikke den første fullmaktsgiveren. 

Kjøper fullmektigen for 10 000 er den første fullmaktsgiveren bundet, men den andre fullmaktsgiveren ikke. Kjøper fullmektigen for 8000 er begge bundet. Kjøper fullmektigen for 12 000 er ingen av dem bundet. 

Kjøper fullmektigen for 10 000 er den første fullmaktsgiveren bundet selv om han selv forutsatte at han bare skulle betale 5000 kr (fordi de skulle betale 50/50). 

Dette gjelder altså selv om det er snakk om en og samme fullmaktsavtale? For den andre fullmaktsgiveren, vil han kunne ha rett til å kun betale 8000 da dersom fullmektigen kjøper for 10 000, også blir fullmektigen eventuelt erstatningsansvarlig for 2000? Kan den første fullmaktsgiveren også påberope seg å betale for 8000, eller må han betale 10 000?

Lenke til kommentar

Hvis det er snakk om at begge ektefellene har gitt én og samme fullmakt (det er et eget tolkningsspørsmål, om det er snakk om ett eller to fullmaktsforhold), så vil de bare kunne gi instrukser i fellesskap. Hvis begge har gitt fullmakt, men de har gitt hver sin instruks, er det den tolkningen av instruksen som lengst mulig oppfyller begges krav som er gjeldende instruks. I eksempelet over vil det være 8000,- kr-instruksen. 

Hvis vi bygger videre på forutsetningen om at det er to separate rettsforhold vil fullmaktsgiver nr. 2 ikke ha inntrådt i noen avtale - fullmektigens handling påvirker ikke ham. En rett til å kjøpe seg inn avhenger av rettsforholdet mellom fullmaktsgiver nr. 1 og nr. 2 (hva avtalte de om formålet med kjøpet). 

Den første fullmaktsgiveren må, som nevnt over, finne seg i at han er bundet av en avtale om kjøp av ting X for 10 000 kr. Fullmektigen har opptrådt innenfor fullmakt og instruks fra den fullmaktsgiveren. Om fullmektigen blir erstatningsansvarlig kommer an på om det er opptrådt klanderverdig. I utgangspunktet blir han ikke det så lenge han har fulgt fullmakten og instruksene som gjelder for det fullmaktsforholdet, men hvis han har holdt tilbake informasjon som er relevant (som f.eks. at fullmaktsgiver nr. 2 har begrenset til 8k) vil det kunne bli snakk om erstatningsansvar. 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (53 minutter siden):

Hvis det er snakk om at begge ektefellene har gitt én og samme fullmakt (det er et eget tolkningsspørsmål, om det er snakk om ett eller to fullmaktsforhold), så vil de bare kunne gi instrukser i fellesskap. Hvis begge har gitt fullmakt, men de har gitt hver sin instruks, er det den tolkningen av instruksen som lengst mulig oppfyller begges krav som er gjeldende instruks. I eksempelet over vil det være 8000,- kr-instruksen. 

Hvis vi bygger videre på forutsetningen om at det er to separate rettsforhold vil fullmaktsgiver nr. 2 ikke ha inntrådt i noen avtale - fullmektigens handling påvirker ikke ham. En rett til å kjøpe seg inn avhenger av rettsforholdet mellom fullmaktsgiver nr. 1 og nr. 2 (hva avtalte de om formålet med kjøpet). 

Den første fullmaktsgiveren må, som nevnt over, finne seg i at han er bundet av en avtale om kjøp av ting X for 10 000 kr. Fullmektigen har opptrådt innenfor fullmakt og instruks fra den fullmaktsgiveren. Om fullmektigen blir erstatningsansvarlig kommer an på om det er opptrådt klanderverdig. I utgangspunktet blir han ikke det så lenge han har fulgt fullmakten og instruksene som gjelder for det fullmaktsforholdet, men hvis han har holdt tilbake informasjon som er relevant (som f.eks. at fullmaktsgiver nr. 2 har begrenset til 8k) vil det kunne bli snakk om erstatningsansvar. 

Ja, jeg tenkte i utgangspunktet på et tilfelle hvor det er snakk om ett fullmaktsforhold. Et par skal kjøpe en bil sammen, og gir sammen én fullmakt til en fullmektig. Den ene gir først en prisbegrensning på 10 000 kr, men den andre er litt usikker på beløpet, så han sier alene til fullmektigen etterpå at han ikke får gå over 8000 kr. Har ikke klart å funnet ut av hvilke prinsipper som gjelder ved motstridende instrukser. Tenkte først om det kanskje var slik at den nyeste instruksen ville vært den gjeldende. Men hvis det er slik at instruksen som mest oppfyller begges krav er den gjeldende, så vil altså fullmektigen være bundet til å ikke gå over 8000 for begge to selv om den ene ikke visste om at den andre satt en prisbegrensning på 8000?

Og er det slik ved oppdragsfullmakt at fullmaktsforholdet er "hemmelig"? Eller kan medkontrahenten vite om at han gjør en avtale med en fullmektig? Så lenge fullmakten kun følger av det fullmaktsgiver sier til fullmektigen?

Endret av Fearling
Lenke til kommentar

Men en instruks på 10 000 og en instruks på 8000 er ikke motstridende. De er sammenfallende helt opp til 8000 kr. 

Hvis instruksen fra den ene siden er kjøp Jaguar og fra den andre siden er kjøp Lexus, så har man motstridende instrukser. Da kan man ikke oppfylle den ene uten å bryte den andre. Her må man se helt bort fra instruksene, og vurdere om man i praksis er i en situasjon hvor fullmakten er falt bort. 

Lenke til kommentar
Gjest a9361...f10

Du ser ikke på en tidligere eksamensoppgave. Du prøver faktisk å jukse på en eksamen som er gitt fra det juridiske fakultet ved UiT vår 2020 for 1. avdeling. 

Anonymous poster hash: a9361...f10

Lenke til kommentar
Gjest a9361...f10

Jeg trenger å bevise min påstand for de som leser forumet for øvrig. Det er tilstrekkelig med det beviset som foreligger at trådstarter endrer små detaljer i faktum for at den ikke skal gjenkjennes. Spørsmålet er hvorfor trådstarter velger bevist å endre detaljer i faktum og sier at det er en tidligere eksamensoppgave. Kan det være for å skjule sin egen ugjerning. På den annen side er det ikke uttrykkelig sagt i reglene at man ikke kan kommunisere med andre under tilblivelsen av besvarelsen og hvor eventuelt grensen går for dette. Det er riktignok oppstilt et krav til "selvstendighet" og alle kilder skal være "etterprøvbare" til slutt skal man ikke lete seg frem til resonnement som andre har skrevet og således fremstille som det er "sitt eget verk".

Om denne tråden kan anses som "fusk" eller "et forsøk på fusk" er ikke opp til meg å vurdere.

Anonymous poster hash: a9361...f10

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...