I april installerte Tyskland syv ganger så mye solenergi, som Norge installerte i løpet av hele 2019

[inside_997084]

I april installerte Tyskland syv ganger så mye solenergi, som Norge installerte i løpet av hele 2019

[Gjest Slettet+9817234]

Tenk om tyskerne hadde beholdt atomkraftverk sin i stede for å rasere norsk natur med vindmøller og å stjele skattepenger gjennom subsidier...

Uansett, jeg trener hjelp med et regnestykke fordi jeg ikke forstår matten.

Hvis vi har en enebolig med et tak med 40kvm solceller på. (Det er vel ikke urimelig å se for seg noe over 10*4 meter lengder på en tradisjonell enebolig sitt skråtak?)

Så tar vi verdiene fra UIT http://weather.cs.uit.no/cgi-bin/wtstat?type=month&month=June&day=3&year=2020 Og sier at en får 400 Wmˆ2 i snitt hver time.

Så tar vi for oss moderne dobbeltlags-solceller og sier at virkningsgraden er 38%.

Hvor mange kWt produseres per døgn da?

Har noen en formel?

 

Endret 3. juni 2020 av Slettet+9817234

[Simen1]

Jeg har ikke noen god formel for det må tas hensyn til breddegrad (solas vinkel over horisonten), takets vinkling i forhold til dette, antall soltimer i året og mange andre forhold. Men du kan gjøre noen kjappe estimater ved å anta perfekt vinkel til sola, anslå 150 W/m2 (som er mye mer reelt for normalt gode solceller enn 400) og gange med 40 m2 og f.eks 1500 soltimer i året. Da får du 0,15*40*1500 = 9000 kWh/år. Ser vi bort fra renter og antar at man godtar inntil 10 år før man går i null, og 1 kr/kWh så bør man altså ikke investere mer enn 90 0000 kr på et slikt anlegg. En så god pris tror jeg man skal slite med å få, selv med enova-støtte og gratis arbeid.

 

Ellers så kan du la solkart.no gjøre en beregning for deg.

 

Her er også en ressurs: https://suncurves.com/nb/

Endret 3. juni 2020 av Simen1

[Gjest Slettet+9817234]

Takker!

 

Så med mine forutsetninger der en sier at solcellene i snitt treffes med 400Wmˆ2 og virkningsgraden er 38%. Solen skinner i 24 timer i døgnet i juni i Tromsø så blir det: (vinkler o.l. Bare later jeg som om er perfekte og at en får disse verdiene på og i panelene).

(0,4*0,38)*24*40=145,92 kWt på et døgn?

 

Endret 3. juni 2020 av Slettet+9817234

[Simen1]

Nja, med 150 Wh/h/m2 tenkte jeg Østlandet. Tror nok du må lavere i Tromsø fordi soltimene i større grad er er ugunstig vinklet i forhold til panelet.

[Gjest Slettet+9817234]

Simen1 skrev (33 minutter siden):

Nja, med 150 Wh/h/m2 tenkte jeg Østlandet. Tror nok du må lavere i Tromsø fordi soltimene i større grad er er ugunstig vinklet i forhold til panelet.

Målinger til UIT viser jo mer instråling enn som så?

 

http://weather.cs.uit.no/

 

143W/mˆ2 i skrivende stund.

Endret 3. juni 2020 av Slettet+9817234

[JUL]

38 prosent virkningsgrad gir ikke økonomiske paneler. 20 % er ett bedre anslag. Grovt anslått får du installert effekt i W lik årsproduksjon i kwh. Altså ett anlegg på bestående av 24 paneler a 275 watt gir installert effekt 6,48 kW og en årsproduksjon rundt 6500 kWh ved sørvendt takvinkel. Et slikt anlegg koster 67 tusen, så må du ha 4 tusen til elektriker, men får 16 tusen i Enova støtte. 

55 tusen kroner tilsammen. Hvis du regner 1 kr/kwh og ingen rente er det tilbakebetalt på 8,5 år. 

Det er hvis du monterer selv, Montasje koster fort 30-40 tusen.

Endret 3. juni 2020 av JUL

[JUL]

Jeg mener at vi kunne bygget ut mye mer solkraft i Norge. Vi har mange tak og ta av og har fleksibel kraftproduksjon med mange magasinbaserte vannkraftanlegg. Flere av disse har fått pumpekraft de senere årene. Installasjon av pumpekraft for lagring av fornybar energi er en veldig god ide, langt bedre enn å bruke overskuddskraft til hydrogenproduksjon.

 

[Gjest Slettet+9817234]

JUL skrev (4 minutter siden):

38 prosent virkningsgrad gir ikke økonomiske paneler. 20 % er ett bedre anslag. Grovt anslått får du installert effekt i W lik årsproduksjon i kwh. Altså ett anlegg på bestående av 24 paneler a 275 watt gir installert effekt 6,48 kW og en årsproduksjon rundt 6500 kWh ved sørvendt takvinkel. Et slikt anlegg koster 67 tusen, så må du ha 4 tusen til elektriker, men får 16 tusen i Enova støtte. 

55 tusen kroner tilsammen. Hvis du regner 1 kr/kwh og ingen rente er det tilbakebetalt på 8,5 år. 

Det er hvis du monterer selv, Montasje koster fort 30-40 tusen.

Jeg holder på med litt fremtidsdrømmer. Når en vet at det settes opp produksjonslinjer for panel med 38% virkningsgrad o så regner fremover en 10-15 år. Så bør vel prisene ha falt nok til at bedrifter og personer i eneboliger begynner å se gevinsten?

Det jeg trives mest med er å tenke tanker i retningen av «Hvis vi kan gjøre noe på denne måten, hvor ye må teknologien utvikle seg for at det skal bli realistisk?» Derfor disse 38% i virkningsgrad. For hva skjer når disse blir økonomisk attraktive for bedrifter ed digre tak og så privatpersoner med eneboliger? Hvor ye areal kan vi produsere solenergi på? Finnes det nok råmaterialer? Hva blir produksjonen over 50 år sett opp mot en vindmøllepark på samme areal? Sånne tanker. Men før en kommer dit så å en ha en ide om hva en enebolig med 40kvm tak og slike solceller kan produserE av strøm i løpet av et år. (Jeg ignorerer inntil videre utfordringene med mørketid).

 

En annen fiffig tanke, hva om et avsaltningsanlegg dekkes med solceller med så høy virknigsgrad og så legger en et slikt anlegg langs kysten i Afrika. Vil en få nok strøm til å driv avsaltningsanlegg da? Og hvor mange personer kan en lage vann til? 

[Simen1]

JØI skrev (1 time siden):

Målinger til UIT viser jo mer instråling enn som så?

http://weather.cs.uit.no/

143W/mˆ2 i skrivende stund.

Jeg går ut i fra at det er vinkelrett på sola. Dvs. taket ditt må til en hver tid dreies og siktes inn mot sola for å oppnå de tallene der. Et statisk tak mot sør, vinklet til riktig solhøyde vil typisk ha "effektiv" soltid 6 timer per døgn med skyfritt solskinn. Panelet har egentlig 180 graders "synsvinkel", men lengst ut mot sidene blir det veldig inneffektiv solvinkel. Derfor regner jeg maks 6 timer effektivt per døgn ved perfekte solforhold.

JUL skrev (1 time siden):

Jeg mener at vi kunne bygget ut mye mer solkraft i Norge.

Helt enig. Men det skal sies at mange bygg har ugunstig takvinkel og/eller plassering. Gunstige solvinkler bør komme inn via reguleringsplaner og TEK. Sørvente pulttak med riktig helning bør bli vanligere enn det er nå.

[hoj]

Om man er lat, så kan man grovt regne med en "brukstid" på ca. 1000 timer/år.

1 kw med solcelle panel (maks ytelse), vil da gi 1000 kwh/år.

 

[oophus]

Simen1 skrev (57 minutter siden):

Helt enig. Men det skal sies at mange bygg har ugunstig takvinkel og/eller plassering. Gunstige solvinkler bør komme inn via reguleringsplaner og TEK. Sørvente pulttak med riktig helning bør bli vanligere enn det er nå.

Gater og lignende som har muligheten burde egentlig ha fått oppført ei "sidetomt" til slikt, som alle beboerne fikk lov til å investere i solceller på. Litt som å lage bitte små mikro-grid løsninger inn til gaten. Det finnes jo en haug av gater som står oppført med jorder i nærheten. Det å kunne utnytte kanten av jordene til solceller som nærliggende beboere fikk lov til å investere i hadde vært en interessant løsning imo. Da kunne man utnyttet tak med riktig vinkling, mens resten (ofte annen-hvert hus i rekkehus-gater f.eks) kunne hatt solceller stående i nærheten et sted. 

[RJohannesen]

JØI skrev (2 timer siden):

En annen fiffig tanke, hva om et avsaltningsanlegg dekkes med solceller med så høy virknigsgrad og så legger en et slikt anlegg langs kysten i Afrika. Vil en få nok strøm til å driv avsaltningsanlegg da? Og hvor mange personer kan en lage vann til? 

Jeg vet ikke svaret på det,men en annen interessant sak er at India skal gi støtte til at det innen utgangen av 2022 skal være 1,75 millioner solcelledrevne offgrid vanningspumper til landbruket, og i tillegg solcellepaneler til 1 million vanningspumper som allerede er tilkoblet strømnettet. Totalt 26GW solceller til landbruket innen litt over 2 år.

 

https://cleantechnica.com/2020/03/22/india-plans-26-gigawatts-of-solar-capacity-in-agricultural-sector-by-2022/

[Simen1]

oophus3do skrev (9 timer siden):

Gater og lignende som har muligheten burde egentlig ha fått oppført ei "sidetomt" til slikt, som alle beboerne fikk lov til å investere i solceller på. Litt som å lage bitte små mikro-grid løsninger inn til gaten. Det finnes jo en haug av gater som står oppført med jorder i nærheten. Det å kunne utnytte kanten av jordene til solceller som nærliggende beboere fikk lov til å investere i hadde vært en interessant løsning imo. Da kunne man utnyttet tak med riktig vinkling, mens resten (ofte annen-hvert hus i rekkehus-gater f.eks) kunne hatt solceller stående i nærheten et sted. 

"Sidetomter" kalles også verdifullt areal, som kan brukes til mye annet. Jeg tenker at solceller gjør seg best på tak og fasader siden det er allerede okkupert areal. Skal man først bygge overdekning av arealet, f.eks carport, så blir det jo et tak der som kan kan dekkes med solceller, men å dekke til åpent areal som kan brukes til parker, matproduksjon osv synes jeg ikke noe om. Apropos parkering så mener jeg det først og fremst bør bygges i kjelleretasjen av byggene og ikke oppta eget "sideareal".

RJohannesen skrev (8 timer siden):

Jeg vet ikke svaret på det,men en annen interessant sak er at India skal gi støtte til at det innen utgangen av 2022 skal være 1,75 millioner solcelledrevne offgrid vanningspumper til landbruket, og i tillegg solcellepaneler til 1 million vanningspumper som allerede er tilkoblet strømnettet. Totalt 26GW solceller til landbruket innen litt over 2 år.

https://cleantechnica.com/2020/03/22/india-plans-26-gigawatts-of-solar-capacity-in-agricultural-sector-by-2022/

Solceller er genialt til akkurat det. Vanning trengs når sola skinner. Kablet kraftnett til langt ut i periferien der pumpene befinner seg er både dyrt og upraktisk. Åkre pløyes osv. I tillegg kan vannet avkjøle både solceller og inverter slik at virkningsgraden blir bedre og levetiden lengre. Absolutt genialt scenarie å bruke solceller til.

[oophus]

Simen1 skrev (24 minutter siden):

"Sidetomter" kalles også verdifullt areal, som kan brukes til mye annet. Jeg tenker at solceller gjør seg best på tak og fasader siden det er allerede okkupert areal. Skal man først bygge overdekning av arealet, f.eks carport, så blir det jo et tak der som kan kan dekkes med solceller, men å dekke til åpent areal som kan brukes til parker, matproduksjon osv synes jeg ikke noe om. Apropos parkering så mener jeg det først og fremst bør bygges i kjelleretasjen av byggene og ikke oppta eget "sideareal".

Vi er enige om arealbruk, men jeg er uenig i at det ikke er mulig å finne godt areal som hadde egnet seg for solceller for folk som ikke har muligheten til å installere dette på sine tak. Det er nok av tak som er vest/øst-vendt. 

Vi har nok av jorder, og landbruk med en kant i nord og nord/sør gående kanter på sidene som kan ha ei rad med solceller som ikke tar plass bort fra matproduksjon f.eks. 

Mat-produsentene som installerer solceller utnytter jo denne løsningen selv, siden man får opp en større skala i dette vs kun taket på huset sitt. 

[lars4012]

Hvis 50% av strømmen på gode dager kommer fra solenergi, men kun 10% i snitt, tilsier dette at det er dager der svært lite av strømmen kommer fra solenergi.

Solenergi er lite pålitelig, gir lite/ingen energi på vinter/natt (når behovet er større) og kan ikke lagres. Det er dermed en grense for hvor stor andel en strømmen som kan komme fra solenergi. Med mindre noen kommer opp med rimelige og praktiske måter å lagre strømmen på vil man alltid trenge tradisjonelle energikilder (som kan lagres og reguleres).

[Sturle S]

7 minutes ago, lars4012 said:

Hvis 50% av strømmen på gode dager kommer fra solenergi, men kun 10% i snitt, tilsier dette at det er dager der svært lite av strømmen kommer fra solenergi.

Solenergi er lite pålitelig, gir lite/ingen energi på vinter/natt (når behovet er større) og kan ikke lagres. Det er dermed en grense for hvor stor andel en strømmen som kan komme fra solenergi. Med mindre noen kommer opp med rimelige og praktiske måter å lagre strømmen på vil man alltid trenge tradisjonelle energikilder (som kan lagres og reguleres).

To moment du må rekne med.  For det fyrste er produksjonen av solenergi veldig godt korrelert med forbruket i utgangspunktet.  Produksjonen er størst på dagtid når forbruket er størst.  Det er òg størst på varme dagar med mykje behov for kjøling.  Slik sett er solenergi betre enn vindkraft.  (Vindkraft er derimot bra om vinteren, sidan det bles meir om vinteren enn om sommaren.)

 

For det andre har Tyskland god lagringskapasitet i form av pumpekraftverk.  Dei har høg effekt og relativt små lager, men fungerer godt til å regulere forbruket innanfor ein dag eller to.  Desse har dei alltid hatt, sidan både kol- og kjerrnekraft er tungt å regulere.  Etterspurnaden etter lagringskapasitet på meir enn ei veke er ikkje etterspurd.  So lenge får dei uansett ikkje dekkja forbruket frå berre fornybare kjelder.

[Simen1]

lars4012 skrev (9 minutter siden):

Hvis 50% av strømmen på gode dager kommer fra solenergi, men kun 10% i snitt, tilsier dette at det er dager der svært lite av strømmen kommer fra solenergi.

Solenergi er lite pålitelig, gir lite/ingen energi på vinter/natt (når behovet er større) og kan ikke lagres. Det er dermed en grense for hvor stor andel en strømmen som kan komme fra solenergi. Med mindre noen kommer opp med rimelige og praktiske måter å lagre strømmen på vil man alltid trenge tradisjonelle energikilder (som kan lagres og reguleres).

Hvor har du det fra at solenergi ikke kan lagres? Solenergi kan lagres, akkurat som energi produsert på andre måter. Det finnes mange måter å lagre på, med varierende pris, virkningsgrad og kapasitet.

Solenergi kan også utnytte regulerbarheten i eksisterende kraftkilder bedre. F.eks vannkrafta. I mangel av reelle tall skal jeg bare forklare prinsippet: Hvis vannkrafta i praksis i dag reguleres mellom 50-100% fordi minimumsbehovet ligger på 50% av maks, så kan solenergi med en installert effekt på 50% av vannkrafta øke regulerbarheta i vannkrafta til 0-100%. Dvs, man får utnyttet hele regulerbarheta, ikke bare halvparten. Solenergien vil erstatte vannkraften i perioder og denne vannkrafta vil lagres i vannmagasinene. Totalt sett får vi tilgang på mer energi på denne måten. Denne mer-energien kan brukes til eksport og erstatning av f.eks kullkraft. Solenergien kan også importeres dersom vi ikke produserer den selv. Poenget må være å få maksimere utnyttelsen av regulerbarheten i vannkrafta slik at vi samtidig får maksimert brukt solenergi og dermed minimert bruken av fossil energi.