Gå til innhold

Aktivistorganisasjon vil ta åtte vindkraftverk for retten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Må få presisere at mitt mål alldri var å diskreditere aanundo, som eg ser på som en hederlig debattant,  men syntes det er viktig å få frem sterke koblinger mellom egen interesse og politisk "valgkamp". Slikt noe er selvsakt alltid tilstede, men ikke alltid like tydelig, og det gjelder oss alle. 

Men når det gjelder koblingen mellom MDG og Hans N. Hauge så må jeg få sette foten ned så hardt at Dovre brister. Den går jeg nemmelig ikke med på ;) . HNH virket i en tid da stat, kirke og sentralmakta styrte den lille mann. Dette virket han i mot og ville gi makt til den enkelte og lokalstyret,  og mulighet for den enkelte til å rå over sine liv. Her er MDG den rake motsetning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Da tar vi det en gang til:

Arealendringer er i dag den største trusselen mot naturen - både mengder og mangfold. All utbygging av samfunnet må derfor basere seg på prinsipper for bærekraft. Utbygging av vindkraft kan heller ikke bare valse over andre bærekraftsmål selv om det skulle bidra til et bedre klima. Vi kan se på historien til vannkraftutbygging i Norge, der en i starten ikke tok slike hensyn, og frem til senere tid der moderne forvaltningsprinsipper med faglige avveininger mellom relevante tema ble grundig belyst. Vi fikk samlet plan for vassdrag, som jeg selv har erfaringer fra, som et vendepunkt i vassdragsforvaltningen. Det er da fryktelig skuffende at utbygging av vindkraft i Norge i dag starter langt bakenfor det nivå vasssdragsforvaltningen er på. Derfor min karakteristikk cowboy-forvaltning.

Innen global naturforvaltning er IBPES en ny milepæl. Deres rapport fra 2019 satte naturmangfold på dagsorden. Overskrifter som "arealforvaltning viktigere for naturmangfold enn klimaendringer" var vanlig å se i avisene. Nå henger dette sammen, og har dels felles rot-problemer. Nettopp derfor kan en ikke "ofre natur for å redde klima". Det var dette arbeidet jeg refererte til, og du finner rikelig med stoff på nett. Men for å forenkle budskapet så viser jeg til artikkelen nedenfor:

Sitat fra artikkel i forskning.no (ref nedenfor):

"Arealinngrep truer norsk natur

Også i Norge er endret arealbruk den viktigste årsaken til nedgang i bestander. Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet.

Det er et stort paradoks at infrastruktur som bygges for å produsere ren energi samtidig kan bidra til å redusere naturmangfoldet betraktelig. Arealkrevende fornybar energi, det være seg landbasert vindkraft, vannkraft, bioenergi eller utbygging av kraftnettet, må derfor utformes mest mulig naturvennlig."

https://forskning.no/klima-kronikk-miljo/vi-fokuserer-pa-co2-utslipp-men-klima--og-miljoutfordringene-er-mye-mer-omfattende-enn-utslipp-av-enkelte-drivhusgasser/1299774

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Rildonaldo skrev (9 timer siden):

Jeg ser ikke hva beskyldningene dine mot NRK har med spørsmålet jeg stille deg? Jeg engster meg heller ikke for at du skal bli rik eller at motivasjonen er en ugrådig belønning.

Men hvor mye kan du tjene på reklamen din hvis noen biter på? 

Da er det egentlig verdien av de 10 patentene du etterlyser, og hvor mye de genererer av overskudd la oss si om 20 år.

Er vi realistiske så er jeg trolig død, og får selvsagt ikke noe glede av reklamen dersom noen biter på.

Tenker en grundig gjennom spørsmålet så innser en fort at denne type spørsmål er det umulig å svare på, da patenter i utgangspunktet er beskyttelse av en teknisk innretning, og patentkontoret har ikke krav til at ideen skal fungere i praksis.

Neste steg etter patent er derfor modeller og piloter, som gir svar på om det er verdt å bruke mer penger. Det er denne fasen økonomene skyr som pesten, da historien viser at dette er en ekstremt risikofylt periode. "Dødens dal" er derfor et begrep som har oppstått fordi kanskje så mye som 90% ikke kommer gjennom uten å gå konkurs.

Samtidig er det ekstremt verdifullt for samfunnet at noen prøver, da det er de 10% som klarer seg som blir motorene i velferdsstaten.

Denne erkjennelsen har vi tatt konsekvensen av i oljeindustrien, ved at staten tar opp mot 90% av den økonomiske risikoen i letefasen.

Uten leting ingen olje, og historien viser at denne politikken har skaffet Norge en formue på 10 000 mrd.

Jeg mener vi som samfunn hadde fått mye igjen for å tenke på samme måte når det dreier seg om patenter, og at staten tok ansvar i fasen med modeller og prototyper.

Med andre ord stikk motsatt av dagens politikk, hvor det heter: "modeller og piloter har ikke markedsverdi, og er derfor ikke støtteberettiget".

Dette var retningslinjene til Innovasjon Norge den gang jeg ville teste patenten på bølgekraftverket, i 2005.

Lenke til kommentar
aanundo skrev (1 time siden):

Tenker en grundig gjennom spørsmålet så innser en fort at denne type spørsmål er det umulig å svare på, da patenter i utgangspunktet er beskyttelse av en teknisk innretning, og patentkontoret har ikke krav til at ideen skal fungere i praksis.

Jeg tenkte kanskje at du som har så konkrete tall og svar på alle andre forhold også hadde like klare tall på dette, men jeg ser poenget og mener at dette også gjelder for de andre påstandene du vanligvis fremmer som fakta. Du tar ikke mange forbehold da.

Endret av Rildonaldo
Lenke til kommentar
4 hours ago, stBernhardsKløen said:

Vindkraft monner bare ikke. Ekstremt lite energi per areal natur som ødelegges.

Vindkraft er noko av det som øydelegg minst natur pr MWh produsert.  Vasskraft er veldig mykje verre.  Dersom vindkraft vert for gale lurer eg på korleis vi skal produsere kraft her i landet?  Ei typisk vestlandsk energililje produserer 15 GWh i året – litt meir enn eit gjennomsnittleg norsk vasskraftverk – og tek ikkje opp større areal enn ei hytte.  Ein vindpark kan ha mange slike energililjer og unyttar dermed òg anleggsvegar og annan infrastruktur betre enn eit vasskraftverk, som gjerne har ein lang anleggsveg heilt opp til demning med inntak.  Ein typisk vindpark med 30 energililjer kjem på lista over dei 30 største kraftverka i Noreg, og dei fleste av dei store kraftverka har både kilometervis med anleggsvegar, høge demningar med kraftig regulerte kunstige innsjøar, røyrgater osb.  Fosen vind vert det nest største kraftverket i landet når alt er ferdig.  Berre Kvildal er større.  Tonstad er større i årsproduksjon, men du kan jo berre sjå på eit kart kor enorme areal med natur som vart øydelagt for Sira-Kvina-utbygginga.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
16 hours ago, Kai Aspenes-Jensen said:

For en overskrift..... prøv heller å bytt ut aktivistorganisasjon med MOTVIND NORGE.........

Misvisende som fy og burde ikke vært lov.... skuffet over dere i tu.no

På kva måte er det misvisande?  Motvind Norge er jo ein aktivistorganisasjon.  Dei jobbar for klimaendringar og rasering av naturen både i Noreg or resten av verda.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Årevis skrev (4 timer siden):

Da tar vi det en gang til:

Arealendringer er i dag den største trusselen mot naturen - både mengder og mangfold. All utbygging av samfunnet må derfor basere seg på prinsipper for bærekraft. Utbygging av vindkraft kan heller ikke bare valse over andre bærekraftsmål selv om det skulle bidra til et bedre klima. Vi kan se på historien til vannkraftutbygging i Norge, der en i starten ikke tok slike hensyn, og frem til senere tid der moderne forvaltningsprinsipper med faglige avveininger mellom relevante tema ble grundig belyst. Vi fikk samlet plan for vassdrag, som jeg selv har erfaringer fra, som et vendepunkt i vassdragsforvaltningen. Det er da fryktelig skuffende at utbygging av vindkraft i Norge i dag starter langt bakenfor det nivå vasssdragsforvaltningen er på. Derfor min karakteristikk cowboy-forvaltning.

Innen global naturforvaltning er IBPES en ny milepæl. Deres rapport fra 2019 satte naturmangfold på dagsorden. Overskrifter som "arealforvaltning viktigere for naturmangfold enn klimaendringer" var vanlig å se i avisene. Nå henger dette sammen, og har dels felles rot-problemer. Nettopp derfor kan en ikke "ofre natur for å redde klima". Det var dette arbeidet jeg refererte til, og du finner rikelig med stoff på nett. Men for å forenkle budskapet så viser jeg til artikkelen nedenfor:

Sitat fra artikkel i forskning.no (ref nedenfor):

"Arealinngrep truer norsk natur

Også i Norge er endret arealbruk den viktigste årsaken til nedgang i bestander. Veibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge vært blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er også viktigste årsak til at arter og naturtyper er truet.

Det er et stort paradoks at infrastruktur som bygges for å produsere ren energi samtidig kan bidra til å redusere naturmangfoldet betraktelig. Arealkrevende fornybar energi, det være seg landbasert vindkraft, vannkraft, bioenergi eller utbygging av kraftnettet, må derfor utformes mest mulig naturvennlig."

https://forskning.no/klima-kronikk-miljo/vi-fokuserer-pa-co2-utslipp-men-klima--og-miljoutfordringene-er-mye-mer-omfattende-enn-utslipp-av-enkelte-drivhusgasser/1299774

 

Arealendringer på grunn av vindkraftutbygging er minimal. Ut fra tall fra en av Fosenvindkraftparkene, har jeg regnet ut at de behøves et areal på 1520 km2 for å gi en årlig produksjon på 40 TWh fra vindkraft i 2030 (forventes ca 16 TWh i løpet av 2021). De fleste parker bygges på snaufjell og selve nedbyggingen (veier og oppstillingsplasser) utgjør ca 2% av arealet, altså ca  30 km2 (eller mindre enn 0,1 promille av Norges areal). Fakta er at den slags energihøsting er så lite belastende på naturmangfold som det er mulig. Ingen annen aktivitet stenges ute. Om myrer unntaksvis blir berørt, så betyr ikke det at de blir fjernet.

I referansen du har er det ingen konkret henvisning til vindparkers påvirkning på natur. Det skjønner jeg godt, for dagens bindparker har så godt som null påvirkning på vårt naturmangfold (med unntak av at uberørt ikke lenger vil være uberørt).

 

Data hentet fra:

https://www.fosenvind.no/vindparkene/storheia-vindpark/

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Rildonaldo skrev (2 timer siden):

Jeg tenkte kanskje at du som har så konkrete tall og svar på alle andre forhold også hadde like klare tall på dette, men jeg ser poenget og mener at dette også gjelder for de andre påstandene du vanligvis fremmer som fakta. Du tar ikke mange forbehold da.

Ja, hva er sannhet og hva er fakta. Det som fremstilles som fakta er i mange tilfeller propaganda, så det er ikke enkelt å vite hva som er sannhet. Vi er dømt til å gjøre oss opp en mening ut fra det vi vet, og dersom vi bygger våre oppfatninger på løgner bærer det galt av sted.

Er kommet til at bruk av regneark kanskje er mest å stole på for å se sammenhenger, og være kritisk til det som fremkommer i media generelt.

Vet ikke hvilke uttalelser du sikter, hvor mine "fakta" ikke er til å stole på.

Lenke til kommentar
3 hours ago, Sturle S said:

På kva måte er det misvisande?  Motvind Norge er jo ein aktivistorganisasjon.  Dei jobbar for klimaendringar og rasering av naturen både i Noreg or resten av verda.

Men... hvordan kan de beskyldes for å rasere naturen når det de ønsker er å hindre nedbygging av den?. Det er jo da vitterlig utbygging av vindturbin-industriparker som pøser på med diesel drevne anleggsmaskiner i beste utmark og ikke "motvind norge" som da raserer natur og miljø.

Ta Haramsøya og omegn, som er ett eksempel jeg har god kjennskap til.

For å sitere Motvind Norge, .:

Quote

"Et spørsmål til Stortingspolitikerne er å vise dem et bilde av Haramsøy. Så spørre dem enkelt og greit om de synes det er lurt med vindturbiner oppå fjellet der (som er like høye som halve fjellet, red. anm.). Har de vondt for det, kan man føye til at det er naturreservat på begge sider, det er midt i fugletrekk, det bor folk i husene, og det er både matjord og myr der oppe. Så hvorfor vindkraft, for eksport?"

Høres ikke ut som om det er Motvind Norge som raserer natur her, du nei..

Din påstand heng ikkje på denne engang!

GREIP SPADE - Felleskjøpet Rogaland Agder

Endret av EremittPåTur
Lenke til kommentar

Det er morsomt å lese innlegg som oppfordrer til å stemme MDG for å bidra i kampen mot vindmøller. Faktum er at det var MDG som sto på barrikadene for å få vindmølleparker over hele landet. Det er ingen stemmer i MDG som opponerer mot vindmøller, det eneste partiet som kjemper sammen med vindmøllemotstanderne er Fremskrittspartiet med nestleder Sylvi Listhaug i spissen. 

I Fremskrittspartiet er det en enorm minoritet som ønsker å forby vindmøller i norsk natur, og denne minoriteten kan fort bli en majoritet i løpet av 2020.

Det finnes mange som disse to under. 

https://www.nettavisen.no/nyheter/drep-for-klimaet/3423968217.html?fbclid=IwAR26rY5bFL_XwzBsHKa1RomYe72fixyM6KOq2Vgwm8e5V0ygBUURZjzKAyM

https://www.tv2.no/a/10798643/

Ikke kast bort stemmen din på partier som later som at de er er opptatt av miljøvern. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (På 3.6.2020 den 11.38):

Vindkraft er noko av det som øydelegg minst natur pr MWh produsert.  Vasskraft er veldig mykje verre.  Dersom vindkraft vert for gale lurer eg på korleis vi skal produsere kraft her i landet?  Ei typisk vestlandsk energililje produserer 15 GWh i året – litt meir enn eit gjennomsnittleg norsk vasskraftverk – og tek ikkje opp større areal enn ei hytte.  Ein vindpark kan ha mange slike energililjer og unyttar dermed òg anleggsvegar og annan infrastruktur betre enn eit vasskraftverk, som gjerne har ein lang anleggsveg heilt opp til demning med inntak.  Ein typisk vindpark med 30 energililjer kjem på lista over dei 30 største kraftverka i Noreg, og dei fleste av dei store kraftverka har både kilometervis med anleggsvegar, høge demningar med kraftig regulerte kunstige innsjøar, røyrgater osb.  Fosen vind vert det nest største kraftverket i landet når alt er ferdig.  Berre Kvildal er større.  Tonstad er større i årsproduksjon, men du kan jo berre sjå på eit kart kor enorme areal med natur som vart øydelagt for Sira-Kvina-utbygginga.

Har du tatt med anleggsveiene da ? Planerte områder der møllene står? Støy- og visuell forurensning som bærer langt når vindmøllene er blitt 2x - 3x høyerer enn opprinnelig konsesjon? Tranformatorstasjoner og kabler ?   Områder som er stengt for fri ferdsel?

Synes jo det er merkelig at det i utmark og naturområder hvor det gis høye bøter for motorisert ferdsel pga mulige skader på naturen, med ett er legitimt og OK å gjøre permanent skade på naturen ved å bygge milevis med anleggsveier og annet.

Et annet perspektiv som gjelder vindparkene spesielt, er at mesteparten eies av utenlandske selskap (16 av 18 vindkraftverk/parker iflg NRK "Debatten" igår) og at inntekter balanseres med lån (sannsynligvis med de samme eiere som långivere via andre selskap) slik at det blir 0 i overskudd og dermed ingen inntekter til Norge.  De betaler m.a.o. ingen selskapsskatt til Norge.

https://www.tv2.no/spesialer/longread/vindparadiset

 

 

Lenke til kommentar
3 hours ago, Rune_says said:

Har du tatt med anleggsveiene da ? Planerte områder der møllene står? Støy- og visuell forurensning som bærer langt når vindmøllene er blitt 2x - 3x høyerer enn opprinnelig konsesjon? Tranformatorstasjoner og kabler ?   Områder som er stengt for fri ferdsel?

Ja.  For vasskraftverk har eg i tillegg med område som vert lagt under vatn med kunstige innsjøar og regulert med fleire titals meter slik at ca ingenting kan leve der.  Eg har ikkje rekna med elver som er farlege å vere i nærleiken av, fordi vassføringa brått kan gå frå nesten null til svært kraftig.  (Det er som regel alarmar som skal varsle.  I alle fall høyrande menneske som forstår kva lyden tyder.)

3 hours ago, Rune_says said:

Synes jo det er merkelig at det i utmark og naturområder hvor det gis høye bøter for motorisert ferdsel pga mulige skader på naturen, med ett er legitimt og OK å gjøre permanent skade på naturen ved å bygge milevis med anleggsveier og annet.

Det har vi gjort i over hundre år.  Elles hadde vi framleis berre hatt kol-, olje- og gasskraftverk i landet.

3 hours ago, Rune_says said:

Et annet perspektiv som gjelder vindparkene spesielt, er at mesteparten eies av utenlandske selskap (16 av 18 vindkraftverk/parker iflg NRK "Debatten" igår) og at inntekter balanseres med lån (sannsynligvis med de samme eiere som långivere via andre selskap) slik at det blir 0 i overskudd og dermed ingen inntekter til Norge.  De betaler m.a.o. ingen selskapsskatt til Norge.

https://www.tv2.no/spesialer/longread/vindparadiset

Det stemmer, og det er m.a. fordi norske skattereglar gjev ein stor fordel til utanlandske eigarar.  Norske eigarar må betale formueskatt av eigarskap i både vindparkar og andre selskap.  Det slepp utlendingane.  For ein vindpark gjev det utlendingane ein stor fordel, sidan det er svært mykje bunden kapital med relativt låg avkastning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (På 5.6.2020 den 17.45):

Ja.  For vasskraftverk har eg i tillegg med område som vert lagt under vatn med kunstige innsjøar og regulert med fleire titals meter slik at ca ingenting kan leve der.  Eg har ikkje rekna med elver som er farlege å vere i nærleiken av, fordi vassføringa brått kan gå frå nesten null til svært kraftig.  (Det er som regel alarmar som skal varsle.  I alle fall høyrande menneske som forstår kva lyden tyder.)

Det har vi gjort i over hundre år.  Elles hadde vi framleis berre hatt kol-, olje- og gasskraftverk i landet.

Det stemmer, og det er m.a. fordi norske skattereglar gjev ein stor fordel til utanlandske eigarar.  Norske eigarar må betale formueskatt av eigarskap i både vindparkar og andre selskap.  Det slepp utlendingane.  For ein vindpark gjev det utlendingane ein stor fordel, sidan det er svært mykje bunden kapital med relativt låg avkastning.

Well, well, det stor forskjell på et areale som beslaglegges av visuelt stygge og støyende vindparker med tilhørende veisystem - kontra et pent vann som også kan utnyttes til fritidsaktiviteter - og ikke støyer det heller.  For vannkraftverk vil jeg si inngrepet av betydning er selve demningen og anleggsveien til demningen.

Vannkraft gir penger i statskassen, mens vindkraften er du enig i ikke gjør det.  Videre er det mulig å endre reglene litt slik at det blir lønnsomt å oppgradere vannturbinene til å gi 4,4TWh ekstra på eksisterende kraftverk (https://www.tu.no/artikler/turbinopprustinger-kan-gi-4-4-twh-mer-vannkraft/492457 )

Lenke til kommentar

Jeg har sett på planene for vindmøllene som skal bygges på Haram, Møre og Romsdal. Det vil ødelegge hele øysamfunnet der med støy over hele øya. Og ødelegge et fint fjell område på øya. Det vil også være en fare for fuglelivet i området. Og det bare for en liten vindmøllepark (som gjør øya om til et industriområde) med årlig produksjon av 113GWh

https://www.zephyr.no/prosjekter/haram/

Endret av Svein M
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...