Norsk kabelbedrift selger 90 prosent til eksport . Norske kunder kjøper heller billigkabler med høyt karbonavtrykk fra utlandet

[Redaksjonen.]

Norsk kabelbedrift selger 90 prosent til eksport . Norske kunder kjøper heller billigkabler med høyt karbonavtrykk fra utlandet

[Gjest Slettet+9817234]

Jøss, kan vi bruke vår rene stabile energi til å lage arbeidslpasser i Norge?!? Og jeg som trodde vi _måtte_ selge så mye energi som mulig billig til dansker og tyskere (og snart briter) sånn at de kan bygge opp industri som utkonkurerer norsk industri. Her må nok AP og Høyre gå sammen og få lagt ned denne usolidariske bedriften på Karmøy som nekter å knele for liberalister og globalister.

[KjeRogJør]

Ja, dette var underlig lesing, men så hadde de heller ikke kunder her til lands, så vidt jeg forsto.

Så noe er da typisk norsk,... å ikke handle norsk, frivillig...

[Sturle S]

10 hours ago, JØI said:

Jøss, kan vi bruke vår rene stabile energi til å lage arbeidslpasser i Norge?!? Og jeg som trodde vi _måtte_ selge så mye energi som mulig billig til dansker og tyskere (og snart briter) sånn at de kan bygge opp industri som utkonkurerer norsk industri. Her må nok AP og Høyre gå sammen og få lagt ned denne usolidariske bedriften på Karmøy som nekter å knele for liberalister og globalister.

Rablar du om utlandskablar no?  Det er nettopp desse kablane som gjer det mogeleg å etablere kraftkrevjande industri i Sør-Noreg.  Utan hadde kraftprisen vore alt for høg.  Spesielt om vinteren.  Kablane går ikkje berre ein veg – då hadde det ikkje vore mogeleg å få dei til å løne seg – dei går begge vegar slik at vi kan verte kvitt overskotet i smeltesesongen og kjøpe veldig billig vindkraft om vinteren.  Om vinteren har Danmark og Tyskland nesten konsekvent lågare straumpris enn Noreg, og utan kablane hadde det vorte veldig dyrt i Noreg.

 

Sjå forresten: https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (16 minutter siden):

Rablar du om utlandskablar no?  Det er nettopp desse kablane som gjer det mogeleg å etablere kraftkrevjande industri i Sør-Noreg.  Utan hadde kraftprisen vore alt for høg.  Spesielt om vinteren.  Kablane går ikkje berre ein veg – då hadde det ikkje vore mogeleg å få dei til å løne seg – dei går begge vegar slik at vi kan verte kvitt overskotet i smeltesesongen og kjøpe veldig billig vindkraft om vinteren.  Om vinteren har Danmark og Tyskland nesten konsekvent lågare straumpris enn Noreg, og utan kablane hadde det vorte veldig dyrt i Noreg.

 

Sjå forresten: https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

Hvordan i alle dager klarte vi å ha kraftkrevende industri for hundre år siden? Etter din logikk må jo strømprisene vært hinsides høye...

[Sturle S]

24 minutes ago, JØI said:

Hvordan i alle dager klarte vi å ha kraftkrevende industri for hundre år siden? Etter din logikk må jo strømprisene vært hinsides høye...

For hundre år sidan hadde kvar fabrikk sitt eige kraftverk og fabrikken låg rett ved kraftverket, som i Rjukan og Svelgen.  Vart magasina tomme måtte fabrikken stenge ein periode, og vart det meir enn fabrikken brukte måtte vatnet renne over.  Mykje av dagens kraftkrevjande industri var umogeleg før Samkøyringa, der vi kopla kraftverka saman i eit stort kraftnett.  Utbygginga skjedde frå 1950 til 1970 og nettet vert kontinuerleg forsterka.  Samkøyringa skjedde i samarbeid med Sverige, som vi no har mange linjer til, og vi fekk dei fyrste kablane til Danmark i 1977.  Samkøyringa og langtransport av kraft gjorde det mogeleg å byggje kraftkrevjande industri på stader utan eit kraftverk som kunne produsere nok straum til full drift heile året, slik som på Karmøy.  Det er ingen vasskraftverk på Karmøy, berre nokre vindkraftverk i nærleiken og eit vindkraftverk under planlegging på Karmøy.

Endret 31. mai 2020 av Sturle S

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (2 minutter siden):

For hundre år sidan hadde kvar fabrikk sitt eige kraftverk og fabrikken låg rett ved kraftverket, som i Rjukan og Svelgen.  Vart magasina tomme måtte fabrikken stenge ein periode, og vart det meir enn fabrikken brukte måtte vatnet renne over.  Mykje av dagens kraftkrevjande industri var umogeleg før Samkøyringa, der vi kopla kraftverka saman i eit stort kraftnett.  Utbygginga skjedde frå 1950 til 1970.  Samkøyringa skjedde i samarbeid med Sverige, som vi no har mange linjer til, og vi fekk dei fyrste kablane til Danmark i 1977.  Samkøyringa og langtransport av kraft gjorde det mogeleg å byggje kraftkrevjande industri på stader utan eit kraftverk som kunne produsere nok straum til full drift heile året, slik som på Karmøy.  Det er ingen vasskraftverk på Karmøy, berre nokre vindkraftverk i nærleiken og eit vindkraftverk under planlegging på Karmøy.

Ja nei... Karmøy, umulig å få kraft dit fra kraftverk i Rogaland og Hordaland. Heeeeeelt umulig!

[Sturle S]

Just now, JØI said:

Ja nei... Karmøy, umulig å få kraft dit fra kraftverk i Rogaland og Hordaland. Heeeeeelt umulig!

Nei, i dag er det ikkje det.  I dag er til og med den kraftforsyninga ganske robust.  Dei treng ikkje å la vatnet renne over demningane i år med mykje nedbør, fordi Hydro kan selje krafta til andre og tene pengar på ho.  Dei treng heller ikkje stenge ned fabrikken i tørre år eller strenge vintrar med høg pris, fordi vi får importert veldig billig kraft frå Danmark.  Difor er Karmøy i dag ei utmerka plassering for kraftkrevjande industri.  For 100 år sidan, som du spurde om, hadde det ikkje vore mogeleg å ha kraftkrevjande industri på Karmøy.

[KjeRogJør]

Her trodde jeg temaet var produksjon av kabler her i landet, ikke eksport og import av kraft(?)

Her ble det "god dag mann, hostesaft"...?

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (48 minutter siden):

Nei, i dag er det ikkje det.  I dag er til og med den kraftforsyninga ganske robust.  Dei treng ikkje å la vatnet renne over demningane i år med mykje nedbør, fordi Hydro kan selje krafta til andre og tene pengar på ho.  Dei treng heller ikkje stenge ned fabrikken i tørre år eller strenge vintrar med høg pris, fordi vi får importert veldig billig kraft frå Danmark.  Difor er Karmøy i dag ei utmerka plassering for kraftkrevjande industri.  For 100 år sidan, som du spurde om, hadde det ikkje vore mogeleg å ha kraftkrevjande industri på Karmøy.

Det finnes ingen grunn til å importere kraft om vi hadde hatt forsyningssikkerhet som prioritet. 

[Sturle S]

Just now, JØI said:

Det finnes ingen grunn til å importere kraft om vi hadde hatt forsyningssikkerhet som prioritet. 

Det er jo det som er prioriteten.  Det er difor vi har kablar, slik at vi kan importere kraft.  Jadå, det finst ekstremt dyre alternativ.  Dei to reservekraftverka i Møre og Romsdal, som dessverre ikkje har utlandskablar, har kosta nettleigebetalarane over 2 milliardar kroner.  Det tilsvarer 3,5 år med flaskehalsinntekter frå kablane til Danmark og Nederland (som altso har motsett forteikn)

 

Hugs at norsk kraftproduksjon hadde vore mykje lågare utan kablane.  Då hadde vi ikkje fått eksportert overskotet i snøsmeltesesongen, og meir vatn enn i dag hadde rent over magasina.

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (5 minutter siden):

Det er jo det som er prioriteten.  Det er difor vi har kablar, slik at vi kan importere kraft.  Jadå, det finst ekstremt dyre alternativ.  Dei to reservekraftverka i Møre og Romsdal, som dessverre ikkje har utlandskablar, har kosta nettleigebetalarane over 2 milliardar kroner.  Det tilsvarer 3,5 år med flaskehalsinntekter frå kablane til Danmark og Nederland (som altso har motsett forteikn)

 

Hugs at norsk kraftproduksjon hadde vore mykje lågare utan kablane.  Då hadde vi ikkje fått eksportert overskotet i snøsmeltesesongen, og meir vatn enn i dag hadde rent over magasina.

Var oppe i fjellheimen i helgen og kikket på noen av de større magasinene. Det er noen meter å gå på før en når toppen av de lyse steinene for å si det sånn. 

Endret 31. mai 2020 av Slettet+9817234

[Sturle S]

1 minute ago, JØI said:

Var oppe i fjellheimen i helgen og kikket på noen av de større magasinene. Det er noen meter å gå på før en når toppen av de lyse steinene for å si det sånn. 

Det vonar eg!  Elles hadde vi sett tidenes ekstremflaum i vår med all den snøen som er i fjellet.  Dei har tømt for livet dei siste månadane.

[Sivert Sæterbø]

Kryssingen av Langfjorden mellom Molde og Sunndalsøra, er en forlengelse av 420 voltslinjen som kommer via Surnadal fra de forhatte vindmølleparkene på trøndelagskysten. Oppe i lia på sydsiden av Surnadal er det bygd en helt ny vei opp fjellet, med høy standard, opp til en enorm trafopark. Linjens hovedmål er å sikre energitilgangen til gassterminalen på Aukra som videresender fossil energi til England. Så om kablene blir laget ved hjelp fra kull har vel liten betydning så lenge den er ment å sikre gassproduksjonen på Aukra. Forhistorien til denne 420 voltslinjen er forøvrig en stygg sak som har ført til en restaurering av Trollheimen Kraftverk i Surnadal ble lagt bort. Denne restaureringen ville ha vært usynlig en km inne i fast fjell og gitt mer strøm enn vindparkene på Trøndelagskysten. Restaureringen av Trollheimen kraftverk ville ha kostet noen hundre millioner, mens vindmølleparkene det er snakk om koster over 11 milliarder. Men historien er lengre og mye styggere enn som så..

[Xantippe]

Man Kan bli skremt av mindre.

Med tanke på hvor mange kW som må til for å produsere ett kg aluminium, er CO2-utslippene i India formidable!

Nå må noen ta grep og stoppe vanviddet.

Det samme gjelder også import av varer fra Kina, der forurensningen er enorm.

Skal vi få ned utslippene må noe gjøres med import, og varer som produseres med skitten kraft og/eller der annen forurensning er stor, må avgiftsbelegges.

[PGRO_490]

"Gunn Margareth Lassesen, direktør for kommunikasjon og kundetjenester i Haugaland Kraft, sier at nettselskapet, via innkjøpssamarbeidet Kjøpekraft Vest, har en rammeavtale med grossisten Elektroskandia (ES) når det gjelder kabel og linjer.

– I denne sammenheng var kostnad samt kvalitet og gjennomføringsevne de kriteriene som ble vektlagt. Konsernet, inkludert nettselskapet, jobber for tiden med nye anskaffelsesstrategier der bærekraft, inkludert miljøhensyn, vil få enda høyere prioritering i tiden fremover, sier Lassesen."

Det hun mener å si er at vi driter i Norge og miljøet hvis vi sparer noen kroner på det.