Kan ikke kaste penger etter teknologi som ikke gir gevinster

[Redaksjonen.]

Kan ikke kaste penger etter teknologi som ikke gir gevinster

[Vain]

Sitat

Svaret fikk vi 29 mai 2020. Regjeringen lanserer en ny grønn omstillingspakke på 3,6 milliarder kroner. Pengene er særlig rettet mot havvind, batteriteknologi, hydrogen og miljøvennlig skipsfart.

...

Da har vi simpelthen ikke råd til å kaste gode penger etter dårlige innovasjoner.

Mener forfatter at havvind, batteriteknologi, hydrogen og miljøvennlig skipsfart er dårlige innovasjoner som ikke vil hjelpe norsk næringsliv?

Flytende havvind: er fornuftig fordi det er mulig å installere på arealer i nærheten av tett befolkede byer, men kostnadene må ned. Temaet er fornuftig i norsk perspektiv fordi det matcher godt med O&G og offshore kompetanse. En mulig ny arbeidsplass for de som blir overflødige i O&G-sektoren. Ikke en dårlig innovasjon.

Batteriteknologi: flere battericellefabrikker under planlegging i Norge. Vi har allerede flere fabrikker for produksjon av maritime batteripakker. Mer av dette er ikke dårlig innovasjon.

(Fornybar) Hydrogen: er fornuftig som drivstoff spesielt i tyngre kjøretøy. Også fornuftig i produksjon av industrivarer (gjødsel, stål, etc). Norge har verdensledende selskaper (NEL, Hexagon, Yara, etc). Ikke dårlig innovasjon.

Miljøvennlig skipsfart: IMO har vedtatt 50% reduksjon i utslipp. Norge er verdensledende på nullutslipp i maritim sektor. Og det er behov for løsninger internasjonalt. Ikke dårlig innovasjon.

Å støtte oppunder innovasjoner og muligheter som gir oss arbeidsplasser som ikke er O&G er nettopp det Norge trenger! Selvfølgelig må man evne å tjene penger på innovasjonene i fremtiden, men først må det innoveres.

 

Endret 29. mai 2020 av Vain

[aanundo]

"Da har vi simpelthen ikke råd til å kaste gode penger etter dårlige innovasjoner."

Regner med at bidragsyter Tor W. Andreassen er økonom, da han forfekter en tankegang som hindrer patenter i å bli bedrifter.

Burde vi ikke tenke motsatt, har vi råd til å la gode innovasjoner ligge ubrukt?

Kan økonomene i byråkratiet vurdere om en ide er god eller dårlig?

Jeg har nettopp fått patent på et fremdriftsystem for skip i utenriksfart, hvor en bruker bølgene i en bølgefoilmaskin.

Bølgefoilene er moduler som kan settes sammen i lengder etter ønske, og dersom en modul gir 100 kg skyvkraft vil en 50 m lang maskin på hver side av skipet gi 10 tonn skyvkraft.

Kan være mye diesel å spare, og det kan også være et industriprodukt som gir mange arbeidsplasser, da det er rundt 60 000 skip som frakter gods på verdenshavene.

Med andre ord kan patentet være det ENOVA leter etter, da det gir både miljøeffekt og arbeidsplasser.

"Modeller og piloter har ikke markedsverdi og er ikke støtteberettiget", som i praksis vil si at vi finner ikke ut om ideen er god eller dårlig. Slik er virkeligheten sett fra mitt ståsted.

Hvorfor ikke snu på flisa, og ENOVA med pengesekken, kontaktet oppfinneren?

Hvorfor ikke gå inn i bedriften med aksjekapital og vi er igang?

Trolig helt utenkelig i Norge, men det er litt på denne måten de tenker i USA.

Er det helt utenkelig at ENOVA deltar i kommentarfelter som dette, og kommer med betingelser og krav i en offentlig debatt?

Jeg er selvsagt interessert i at noen av de 10 patentene blir til noe konstruktivt, og har en ide om bedriftsetableringer etter mal av Hans Nielsen Hauge tidlig på 1800-tallet.

Har jeg forstått historikerne rett, så mener de at så mange som 7000 arbeidsplasser kan tilbakeføres til denne ene mannen,

Patenter har en verdi og jeg mener 1% av verdien et patent skaper bør gå til rettighetshaverne.

Grunnen til at Innovasjon Norge får så lite ut av pengene er et innebygget problem i hele byråkratiet, og kanskje så mange som 20% av byråkratene lever etter reglene i politikerkurset "Problemet er løst".

Resultatet er at selvsagt vil en søknad om penger for å teste en industriide får avslag, da et avslag betyr 0 risiko og du fortsetter jobben i byråkratiet.

Skulle du derimot si ja tar du en høy risiko, da mer enn 90% av bedriftsetableringene ender i "Dødens dal", og pengene er tapt.

Blir du sittende med ansvaret blir det nok ingen forfremmelse på en stund.

Det triste er at dersom ingen tar risiko og støtter ideer, kan vi gå glipp av bedrifter av typen Vestas i Danmark, som genererer like mye penger til den danske stat som hele oppdrettsnæringen i Norge.

 

Endret 29. mai 2020 av aanundo

[Mutant_100]

Innovasjon som lykkes kommer i hovedsak fra småbedrifter. Store bedrifter tenker i planer og hierarkier. Det er trygt og fint for drift og inkrementelt ingeniørarbeid, men det gir ikke teknologisprang.

Ettersom byråkrater lever i en trygg tilværelse ligger det i ryggmargen å velge de store, trygge samarbeidspartnerne. Det er en selvmotsigelse og det er en viktig grunn til at norge ikke lykkes med grensesprengende teknologi. Ser en dette i perspektiv med feks silicon valley så ledes det av et privat virkemiddelapparat med risikotakere med fokus på skalerbarhet og som ser på risiko som inspirasjon.

[Vain]

aanundo skrev (3 timer siden):

...

Med andre ord kan patentet være det ENOVA leter etter, da det gir både miljøeffekt og arbeidsplasser.

"Modeller og piloter har ikke markedsverdi og er ikke støtteberettiget", som i praksis vil si at vi finner ikke ut om ideen er god eller dårlig. Slik er virkeligheten sett fra mitt ståsted.

Hvorfor ikke snu på flisa, og ENOVA med pengesekken, kontaktet oppfinneren?

Hvorfor ikke gå inn i bedriften med aksjekapital og vi er igang?

...

Det er ikke ENOVA sin rolle å støtte modeller og piloter, så det de sier der er korrekt. Da må du heller søke innovasjonsprosjekt sammen med et forskningsinstitutt hos Forskningsrådet (modeller) eller miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge (pilot). De kan dekke ca 50% av kostnadene dine, kanskje litt mer i disse tider.

Om du ikke har de resterende 50% må du finne kapital selv. Du bør klare å finne kapital dersom du klarer å overbevise om at idéen din har et potensial. Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid selskap og et eksempel på hva du kanskje leter etter.

[aanundo]

Vain skrev (2 timer siden):

Det er ikke ENOVA sin rolle å støtte modeller og piloter, så det de sier der er korrekt. Da må du heller søke innovasjonsprosjekt sammen med et forskningsinstitutt hos Forskningsrådet (modeller) eller miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge (pilot). De kan dekke ca 50% av kostnadene dine, kanskje litt mer i disse tider.

Om du ikke har de resterende 50% må du finne kapital selv. Du bør klare å finne kapital dersom du klarer å overbevise om at idéen din har et potensial. Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid selskap og et eksempel på hva du kanskje leter etter.

Det virker som du tror jeg har et større ansvar for å skaffe landet industriarbeidsplasser enn du selv har.

Jeg er over 70 år og patenter er hobbyen min som pensjonist.

Men selvsagt hadde det vært fint om patentene ble til noe mer enn papirer, men føler ikke noe ansvar utover det å skrive om teknologien. Skal det bli arbeidsplasser er første betingelse at noen vet at patentene eksisterer, og min mening er at det som tjener mest på at patenter blir realisert bør også stille med kapital, og det er fellesskapet(staten).

 

[Lab Roy]

I nedgangstider (hvor det er lav økonomisk vekst eller nullvekst i verden) settes priser, lønninger og lønnsomhet under press. Faren er at bedrifter i en slik situasjon begynner å konkurrere hverandre til døde ved stadig å feks sette ned prisene.

.

Når man snakker om konkurranseevne i Norge så er det et tema som det er tabu å nevne: strømpriser (inkl nettleie). Når man har en globalisert verden hvor det ikke lenger finnes tollmurer, så må man være veldig forsiktig med konkurranseevnen. Det skal veldig lite til før produksjon flagges ut av landet og utføres i utlandet fremfor i Norge (feks bygging av skip og oljeplattformer). Det at nye ting finnes opp i Norge eller utvikles i Norge er ingen garanti for at produksjonen av dette (på litt lengre sikt) vil foregå i Norge. En ideell situasjon for Norge er å ha strømpriser som fortsatt er mye lavere enn i andre land. Da kan en del produksjon av denne grunn bli flyttet til Norge hvor strømmen både er billig, ren og stabil.

[aanundo]

Lab Roy skrev (9 timer siden):

I nedgangstider (hvor det er lav økonomisk vekst eller nullvekst i verden) settes priser, lønninger og lønnsomhet under press. Faren er at bedrifter i en slik situasjon begynner å konkurrere hverandre til døde ved stadig å feks sette ned prisene.

.

Når man snakker om konkurranseevne i Norge så er det et tema som det er tabu å nevne: strømpriser (inkl nettleie). Når man har en globalisert verden hvor det ikke lenger finnes tollmurer, så må man være veldig forsiktig med konkurranseevnen. Det skal veldig lite til før produksjon flagges ut av landet og utføres i utlandet fremfor i Norge (feks bygging av skip og oljeplattformer). Det at nye ting finnes opp i Norge eller utvikles i Norge er ingen garanti for at produksjonen av dette (på litt lengre sikt) vil foregå i Norge. En ideell situasjon for Norge er å ha strømpriser som fortsatt er mye lavere enn i andre land. Da kan en del produksjon av denne grunn bli flyttet til Norge hvor strømmen både er billig, ren og stabil.

"Det at nye ting finnes opp i Norge eller utvikles i Norge er ingen garanti for at produksjonen av dette (på litt lengre sikt) vil foregå i Norge."

Den største garantien for at gode bedrifter blir i Norge er at staten er medeier, så hvorfor gjør vi ikke nettopp det.

Statkraft er en slik bedrift, men det er et problem at dagens regjering faktisk prøver å flagge ut Statkraft også, ved å stykke opp selskapet og investere pengene fra oss strømkunder i utlandet. Kanskje vi i dag oppfører oss som den apekatten direktøren i lyse snakket om da han sa: "Selv en apekatt kan tjene penger på et vannkraftverk". 

Når fellesskapet(staten) tar 60% av lønnen til alle som jobber, er det også staten som mister de store inntektene dersom industriarbeidsplassene forsvinner, enten ved konkurs eller at de flagges ut. Når vi samtidig vet at eksportnæringene gir livsopphold til 6 andre i samfunnet og er motoren i samfunnsmaskineriet, burde ikke da staten ta størst risiko ved nyetablering?

En debatt om den praktiske måten å få dette til på hadde vært interessant og nyttig.

Vi må først og fremst ha noe å produsere, og da er patenter en naturlig plass å starte. Har vi et patent burde vi som nasjon finne ut om det er noe å satse på, og da kommer modeller og piloter inn i bildet, som fellesskapet bør finansiere. Viser det seg at ideen har livets rett er neste steg en industribedrift, og etter min mening burde staten gå inn på eiersiden med aksjekapital.

Kanskje 1 mil. ville være en fornuftig startkapital, og staten ble eier uten mye byråkrati.

Dersom 1 av 10 bedrifter lever etter 10 år, er det god bruk av penger fra samfunnet sin side.

 

[Fornuftig bruk av felles midler.]

ALLE CCS PROSJEKTER ER DEN RENE IDIOTI. ET RØVERI AV FOLKS SKATTEPENGER. Ola elvestuen har en gang sagt.: "Det er kanskje ikke så lurt å bygge CCS systemer som KUN NORGE har råd til å bruke. "

Dagen etter hadde han fått sparken som miljøminister.

På regjeringshold tolereres ikke fornuft.

 

[Proton1]

De beste prosjektene for bunnfast, offshore vind i UK opererer med en pris, LCOE, på 50 - 80 USD/MWh. Flytende vind vil neppe komme under 100 USD/MWh. Dagens NordPool Spot er 3 øre/KWh !!, og prisen er sjelden over 40 øre/KWh. Flytende offshore vind vil kanskje aldri bli lønnsom. Vi kan ikke leve av underskudd.

CO2 kvotepris i EU er nå 250 kr/tonn. Et par år tilbake var den 50 kr/tonn. Skal CCS bli lønnsom må samlet kostnad for utskilling av CO2, kondensering, transport og injeksjon, samt investering i infrastruktur og driftsutgifter av anlegget dekkes av kvoteprisen - en umulighet uten en dramatisk økning av kvoteprisen. Med dagens økonomiske situasjon i Europa vil det ikke skje. Dessuten utgjør EU's utslipp 8% av de globale, så uansett vil en redusksjon av EU utslipp bety lite.

Som en maritim stormakt kan utvikling av mer miljøvennlig skipsfart være riktig satsing. Men minst like viktig vil være utvikling av autonome skip for å redusere/eliminere utgifter til mannskap og alle systemer som et bemannet skip krever. Dette vil bidra til økt konkurransekraft for norsk skipsfart.

[Vain]

Spotprisen har vært 3 øre nå ja, men det er jo veldig spesiell situasjon med covid19 og snøsmelting. Snittprisen er nærmere 30 øre/kwh. I Norge. Hvor vi har blant verdens laveste strømpriser.

_

Men offshore vind er ikke primært ment for det norske markedet. Det finnes andre markedet der strømpris er høyere. Da har vi et produkt som kan eksporteres.