Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Dubious skrev (Akkurat nå):

Hvorfor lager du en tråd om noe som skjedde for over 2 år siden?

Med veldig lite informasjon

Kanskje brukernavnet hinter til det? (spøkefullt unødvendig, men velplassert kommentar av meg)

Uansett er det som Hekomo sier.
Det er bedrevet en god del forskning på krisesenteraktivitet i hele verden. En av de konklusjonene man har trukket, er at selv om en brøkdel av klientene bruker det som et "hotell", er det en lav pris for for de øvrige som faktisk forteller en ekte historie, som man da får hjulpet. 

Lenke til kommentar
dust55 skrev (13 timer siden):

selv om jeg endte med hovedansvar for vår datter etter en rettsak så virker det ikke som krisesenteret har satt noen spørsmål ved denne konklusjonen.

Sjølvsagt satte ikkje krisesenteret spørsmål ved verken dei opplysningane som blei oppgitt når ho oppsøkte krisesenteret fyrste gongen, eller ved rettens konklusjon. 

Krisesenteret sin oppgåve er å gi midlertidig beskyttelse, det er ikkje nødvendig å bevise at ein er i fare for å få hjelp. 

Hensynet til barna blir ivaretatt ved at mor ikkje er åleine med barna, og ved at barna blir holdt/låst inne slik at dei ikkje kan stikke av. 

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Jeg har opplevd krisesenteret som en svært negativt og diskriminerende affære.

Jeg har en ekssamboer som gikk til krisesenteret etter at vi gikk fra hverandre og spant vanvittige løgner om meg. Jeg fikk lest opp logg og "konklusjon" når ex etterpå gikk til barnevernet med de samme løgner. 

Min erfaring er at krisesenteret er lette å manipulere. De er åpenbart lite kritiske til informasjonen de blir servert og de legger ord i munnen på kvinnen. Kort sagt er min erfaring at krisesenteret er bensin på bålet. Mor insinuerer at far har pedofile tendenser - åpenbart i et teatralsk forsøk for å åpne for det oppfølgende spørsmål; "er far pedofil?" slik at mor kan svare; "jeg vet ikke".   Da er det bålet tent og mor har oppnådd sitt mål; å starte en heksejakt hvor hun har isolert seg fra ansvaret. -dette fra en kvinne som ingen årrekke har bodd sammen med en mann som avskyr pedofile og gråter når han i avisa leser noe fælt som skjer mot barn. Hun VET sannheten, men utnytter systemet.

Når barnevernet da senere blir involvert får de seg inntrykk fra krisesenteret sin rapport hvor "mor oppleves som troverdig" og "typiske reaksjoner fra kvinner som har levd i vold". Det opprettes sak hvor dette vektlegges og dette er i tillegg en etat som er i utgangspunktet mannsfiendtlig. Når jeg som mann har tatt kontakt med samme instanser blir jeg umiddelbart avvist og forskjellsbehandlet. Mor kan fritt anklage far for å jobbe for mye, pedofili og alt imellom og oppfattes som "en bekymret mor". Selv bare den lange listen i seg selv med anklager i alle mulige kategorier bør være en alarmklokke for at her er det en person som bare spyr ut dritt i det håp at noe skal feste seg. Når far prøver å forklare at mor har en historie med (dokumenterbare) psykiske problemer og at hun åpenbart forsøker å manipulere etatene for å hindre samvær så blir far oppfattet som en "angriper og en kverulant". Når far avviser usannheter blir dette likestilt med mors anklager i den forstand at "far deltar i konflikten" ved å forsvare seg - selv om far ikke ønsker å ta mor fra barna og er tydelig på at mor har mange gode sider (ihht barna).

Informasjonen flyter fritt mellom etater og mor mens far blir ikke informert. Barnevernet "glemmer" å informere far om intervjuer, avviser karaktervitner og inkluderer ikke far i avgjørelser som omhandler barna. Kun når far gjentar de samme spørsmål med båndopptaker på bordet endrer svarene seg (mens saksbehandler gløtter bort på opptakeren før hun svarer).

Når det gjelder barnehagene er diskrimineringen like tydelig; det sies ingenting negativt om far (ettersom det ikke er noe å påklage), men det spesifiseres "gjensynsglede" med mor ved opphenting, men ikke far. Selv har jeg aldri opplevd ved en eneste anledning at mine barn ikke kommer stormende mot meg mens de roper "pappa! Pappa!" når jeg henter og med gledesrøst hopper de inn i armene mine og jeg svinger dem rundt og kysser på dem. 

Jeg har ingen varme følelser mot mor, og jeg har ingen savn mot forholdet, men jeg har grått når jeg har lest hva hun lyver om meg og jeg har blitt tidvis panisk når jeg ser at dette blir tatt seriøst og etatene tillater at barna gråter for at de ikke får være med pappa og har blitt klamrende på meg i frykt for at jeg må gå eller levere dem etter visitter. 

Advokat forklarer at dessverre er det sånn. Som mann må jeg bare legge meg ned, ta imot alle slag, nikke og smile og se at mor river istykker min relasjon til mine barn. Dessverre er det også sånn at hvis du ikke har flere hundre tusen å bruke på advokattjenester og rettsgebyrer så er det stor sannsynlighet for at en heller ikke vil oppleve rettferdighet for hverken seg selv eller sine barn.

Disse etater er slik at vi aksepterer dem fordi det ér i noen tilfeller nødvendig med et vern for både kvinner og barn - men blir du noengang offer for den skitne virkeligheten lurer du på om du går på crazy-pills. Jeg har virkelig følt at jeg har holdt på å gå fra forstanden til tider.

Jeg har dessverre mistet all respekt for disse instanser og enhver som arbeider innen disse. Jeg mener de burde skamme seg hele gjengen etter hva jeg og guttene mine har vært nødt til å gå igjennom/går igjennom.

Endret av Corp Por
Lenke til kommentar
Corp Por skrev (12 timer siden):

Jeg har opplevd krisesenteret som en svært negativt og diskriminerende affære.

Jeg har en ekssamboer som gikk til krisesenteret etter at vi gikk fra hverandre og spant vanvittige løgner om meg. Jeg fikk lest opp logg og "konklusjon" når ex etterpå gikk til barnevernet med de samme løgner. 

Min erfaring er at krisesenteret er lette å manipulere. De er åpenbart lite kritiske til informasjonen de blir servert og de legger ord i munnen på kvinnen. Kort sagt er min erfaring at krisesenteret er bensin på bålet. Mor insinuerer at far har pedofile tendenser - åpenbart i et teatralsk forsøk for å åpne for det oppfølgende spørsmål; "er far pedofil?" slik at mor kan svare; "jeg vet ikke".   Da er det bålet tent og mor har oppnådd sitt mål; å starte en heksejakt hvor hun har isolert seg fra ansvaret. -dette fra en kvinne som ingen årrekke har bodd sammen med en mann som avskyr pedofile og gråter når han i avisa leser noe fælt som skjer mot barn. Hun VET sannheten, men utnytter systemet.

Det er ikke krisesenterets jobb å være "kritisk". Krisesenterets jobb er å ivareta og beskytte en person i en nødsituasjon. Det er andre aktørers jobb å eventuelt etterforske eller lignende.

Ikke rart du blir gretten når du ikke engang forstår krisesenterets rolle i dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
hekomo skrev (1 time siden):

Det er ikke krisesenterets jobb å være "kritisk". Krisesenterets jobb er å ivareta og beskytte en person i en nødsituasjon. Det er andre aktørers jobb å eventuelt etterforske eller lignende.

Ikke rart du blir gretten når du ikke engang forstår krisesenterets rolle i dette.

Det var leit å se at du ikke klarte å se hele bildet og i mangel på empati i tillegg blir frekk. Det er selvfølgelig ønskelig med en etat som ivaretar sårbare og bidrar med nødhjelp - om dét er hva de var begrenset til.

Problemet oppstår når den samme etat benyttes til å bygge en virkelig sak i virkeligheten. da blir det nødvendig, og det burde kunne forventes, at de faktisk klarer å forholde seg objektive og kritiske til informasjonen de blir gitt - iallefall så lenge de diskriminerer slik at det i overveldende grad er kvinner som kan benytte seg av dette våpenet, for våpen er nettopp hva det i praksis er.

Jeg har vært i konsultasjon med flere advokater i denne saken og de sier også at dessverre er det slik at denne etaten misbrukes i stor grad slik at de sårbare i realiteten er oss menn.

Jeg har nemlig også kontaktet krisesenteret for å få hjelp og råd. Jeg ble avvist og jeg og mine barn er jo de som egentlig er i nød- så det må jo være åpenbart at de kan være kritiske når de vil.

Jeg kan forstå at du forsvarer praksisen med at "det er deres jobb å hjelpe", men jeg håper du kan forstå at i praksis så blir deres jobb å (bidra til å) ødelegge ettersom de ukritisk hjelper kvinner til å frata barn sine fedre - og det må det være lov til å kritisere. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...