Hvem kan jevne ut strømbruken sin?

[Redaksjonen.]

Hvem kan jevne ut strømbruken sin?

[Lab Roy]

Vil framtidens strømforsyning i Norge være stabil eller ustabil pga store mengder med vindkraft og solceller? Hvis både forsyning og forbruk av strøm er ustabilt og uforutsigbart har vi trolig et uløselig problem. (Man kan ikke forvente at folk skal stå opp midt på natten for å lage middag fordi strømprisen visse netter kan være lav, eller at man skal tvinge folk til å vaske klær på natten fordi strømprisen visse netter er lav - dette problem forsterkes hvis strømprisen i Norge blir fordoblet eller tredoblet slik mange aktører i strømbransjen ønsker).

.

Den gamle løsningen med wattmeter og to-pris løsning var bra. Uttak til strøm for lading av el-bil bør kobles til en slik løsning (slik at utendørs stikkontakt på parkeringsplassen som tilhører husstanden har et låsbart deksel og er koblet til husstandens wattmeter og strømmåler via en koblingsboks i kjelleren feks i borettslaget).

Hvis man i større grad får tatt i bruk feks fjernvarme eller varmepumper til boligoppvarming og varmtvann kan man samtidig få redusert belastningen på strømnettet i kalde perioder.

.

Oppgradering av strømnettet i hele Norge kan bli veldig dyrt. Kanskje for dyrt? (Death-by-nettleie?). Dette skulle man ha tenkt på tidligere. Alle miljø og klimatiltak har negative sider, dette må man innse først som sist. Og er det virkelig sikkert at el-biler er fremtiden for verden eller er det egentlig et blindspor? Har man feks regnet på hva el-biler krever av ny gruvevirksomhet i en verden på vei mot 10 milliarder mennesker?

[Kahuna]

Glitre Energi Nett har et bra alternativ til effektprising. Redusert nettleie om natta på vinteren. Enkelt å forstå, gir mulighet til å spare noen kroner for de som kan flytte deler av forbruket sitt samtidig som det ikke straffer de som *ikke* kan flytte forbruket sitt. Ser også ut til å angripe 'problemet' med at alle lader elbilen om ettermiddagen på en god måte.

[Ohcoochei-a]

Tja, om du reduserer nettleia om natta, eller skrur den opp om dagen er da nøyaktig det samme. I hvert fall om du skal ha inn det samme totalbeløpet. Men det er jo lettere å selge inn...

[kmlund]

Dersom tilstrekkelig mange Tesla-eiere med sans for gadgets lader el-bil og varmer varmtvann om natten blir kanskje den totale nettleia lavere, også for minstepensjonisten i den trekkfulle leiligheten enn om man fortsetter etter dagens regime?

Forøvrig er vel styring av elbil-lading en veldig lavthengende frukt, da det kan gjøres utelukkende vha programvare, ala Tibbers løsning. Spørsmålet er om det monner særlig. Jeg bor i en tomannsbolig fra slutten av 60-tallet, og lading av elbil vises knapt på strømregningen.

[Ketill Jacobsen]

Forfatternes premiss: "Folk som er yrkesaktive og har elbil, pleier å lage mat og lade bilen når de kommer hjem". Hvor riktig er dette premisset? Har forfatterne noen undersøkelser som understøtter dette premisset? Ut fra det lille en vet så er ikke denne antagelsen riktig.

Jeg noterer strømforbruk hver måned, totalforbruk og forbruk til varmepumpe (som besørger all oppvarming i huset, ingen ved eller oljefyring eller panelovner). Alle måneder (unntatt påske og sommerferie) ligger forbruket på ca 25 kWh per døgn. I januar kommer et tillegg for oppvarming på ca 30kWh i snitt over månedens 31 dager (måned med mest oppvarming). En elbil per husholdning (antall personbiler og husholdninger er ca samme tall i Norge) vil i snitt kreve 6 kWh per døgn. Om denne ladingen skjer om natten eller er fordelt over døgnet (0,25 kW), så utgjør ikke elbillading noen utfordring på effektkapasitet i lokalnettet (systemet fra hus til og med strømboks).

I virkelighetens verden vil de fleste lade sin bil etter at ettermiddagens/kveldens aktiviteter er tilbakelagt og flere og flere vil ha så store batterier i sine biler at de heller ikke vil lade hver dag. En stor andel sysselsatte bruker ikke bil til jobben, så denne teorien om lading straks de kommer hjem passer heller ikke for dem. De kan like gjerne sette på ladingen sent på kvelden (om de behøver lading) og det vil bli timer nok til lading på lav effekt.

En stor andel mennesker er pensjonister eller jobber bare hjemme. Heller ikke disse kommer hjem på ettermiddagen.

Det lille som finnes av undersøkelser av folks elbilvaner viser at folk fordeler lading til hele døgnet og mest om natten. Det er ikke særlig mer lading ved middagstider enn midt på dagen.

Det artikkelforfatterne skriver er en annen tilnærming til problematikken og det er greit nok.

Det som er trist er at artikkelforfatterne sluker NVE's påstand om at elbillading er et problem for nettet. De fremstår derfor som nyttige idioter for NVE's kamp for å innføre effekttariffer (som NVE feilaktig påstår har å gjøre med elbillading).

[Dovreekspressen]

Vi har to elbiler i husstanden. Disse plugges til lading når det passer, gjerne da vi kommer hjem fra jobb. Men ikke hver dag, da batteriet holder til flere dagers bruk. Begge bilene har innebygd ladetimer. Ladestasjonen har innebygd timer. Og i tillegg tar vi Tibber styre lading  via bilen. Som noen n er inne på her, så er styrt lading av elbil lavthengende frukt. Det er latterlig enkelt. En kan til og med bruke et tidsur på om man lader fra en (gud forby!) vanlig stikkontakt.

Det er kun to ting jeg klarer å observere på effektkurven for huset; elbillading og varmtvannsbereder. Alt annet er kun støy på kurven. At middag skal føre til økt effekt er i hvert fall ikke synlig hos meg. Ikke går det opp med fysikk og matematikk heller. Det er ikke all verden energi som trengs for å varme en kjele eller to med vann. Induksjonstoppen trekker høy effekt, men det er kun i noen få minutter. Deretter skal vann/mat kun holdes varmt. Nettleie beregnes ut fra gjennomsnittseffekt over en hel time.

Er det virkelig lavtlønnede som lager simplere middag om vinteren pga strømpris? Det høres helt vanvittig ut. Jeg tror ikke et øyeblikk på at det stemmer. Strømmen for å lage maten koster bare en brøkdel av maten i seg selv. Å steke et par biffer til 150,- kr koster neppe mer enn 10-20 øre om jeg skal tippe. 2 kW x 0,1 t x 1,- kr/kWt = 20 øre.

[MrAHB]

Ang følgene kommentar: "Er det virkelig lavtlønnede som lager simplere middag om vinteren pga strømpris? Det høres helt vanvittig ut. Jeg tror ikke et øyeblikk på at det stemmer. Strømmen for å lage maten koster bare en brøkdel av maten i seg selv."

Det er nok svært få som (feilaktig) prøver å spare strøm ved å f.eks spise brødmat til middag. Det er vel snarere at enkelte gruer seg til strømregningen som kommer i februar/mars, eller sliter såpass med økonomien at de rett og slett må kutte der de kan for å få betalt den strømregningen.

Det er flere som også nevner utsagnet "komme hjem, lage mat og lade elbil" som ett effektproblem. Dette er en veldig unøyaktig og en over-folkelig fremstilling av en faktisk ting som skjer kalde vintersdager: Forbruket øker i 16-tiden på landsbaseis. Det er kanskje en litt lang setning, men det de egentlig burde skrevet/formidlet er: "Folk kommer hjem fra jobb, lager middag, vasker hender, slik at varmtvannsberederen kick'er inn, noen få prosent lader bilen, noen få prosent stiller opp varmepunpe/panelovn og samlet sett øker forbuket ganske mye på de aller kaldeste dagene".

Effektproblem er heller ikke noe vi har i strømnettethele året, effektproblemet gjelder for strømnettet kalde dager. (Og når kulde kommer er veldig varierende, fra oktober til mai).

 

[Proton1]

Dette er et innlegg som bygger på feilaktige premisser, som har en åpenbar politisert slagside (minstepensjonist i et trekkfullt hus og en Tesla eier, marginaliserte husholdninger spiser færre og dårligere måltider i vinterhalvåret!!) og som syntes å ha som eneste formål å gjøre strøm enda dyrere i landet vårt. Strømforsyningen vår må være dimensjonert for den dagen i året med størst forbruk som godt kan være en kald Julaften. Ingen vil endre på juletradisjonene for å spare strøm - det burde heller ikke være nødvendig. Det er helt uvesentlig for slitasje i nettet så lenge forbruket holdes under det maksimale. Når det hevdes at vi har stadig "mer energikrevende apparater i hjemmene våre" så er det feil. LED-pærer, varmepumper, induksjonsovner og langt bedre isolerte boliger har resultert i at forbruk av elkraft pr husholdning ikke har økt på 35 år ihht SSB. Derimot krever en stor befolkningsvekst, spesielt i Oslo-regionen, mer kraft. Hadde den samlede nettleien i landet, rundt 10-15 mrd kroner i året, gått til det den skal, heller enn til utbytte til eierne, så hadde nettet vært uten begrensninger for oss som bruker det.

[Salvesen.]

Jeg ser virkelig ikke hvordan det er så vanskelig å forstå. Ikke gjør alt på en gang, fordel forbruket utover dagen. Evt drit i det og betal ekstra.

 

Med abonnentes løsningen vill ca 80% havne inennfor +/- 10% av kostnadene de har i dag. Så de fleste trenger ikke tenke på det engang.

 

Men det ble jo prøvd forkastet (uten hell) 

[Asbjørn Eliassen]

Løsningen er vel å produsere kraft der den trengs. Slik at den ikke må overføres langt i nettet. Burde ikke være vanskelig for Statnett/NVE å se hvor behovet er mest prekært. En annen løsning kan være timepriset nettleie.

Reduksjon av nettleie ved installasjon av feks smartstyring av ting i huset i huset kan være en gulrot. En direkte kobling mellom øre i reduksjon pr kW smartstyrte enheter vil helt klart være av interesse for mange brukere. Vv bredere, panelovner, gulvvarme, billading, midlertidig senking av temp på varmepumper bør ikke være umulig. Med rett profilering på enhetene og mulighet for overstyring hos bruker burde dette kunne fungere noenlunde knirkefritt. Bare å starte noen forsøk i pressede regioner.

[Ketill Jacobsen]

Her kommer noe skikkelig vås fra artikkelforfatterne: "Godt voksne lesere vil huske måleren med den røde pila fra 70- og 80-årene, som gjerne var montert på kjøkkenveggen. Måleren (‘wattmeter’) var knyttet til en slags effekttariff, hvor «overforbruk» var dyrere enn «normalt forbruk». Hensikten var å unngå at det lokale strømnettet skulle få problemer med å transportere strøm til kunden. Men den gangen hadde de fleste husholdningene ganske lik strømbruk: oppvarming av rom og varmtvann, samt elektriske apparater med begrenset strømuttak".

1. Det var ikke noe overforbrukssystem på 70-tallet, i alle fall ikke i 1976

2. På 70 og åttitallet var strømforbruket per husholdning høyere enn i dag. Selv har jeg nesten halvert mitt forbruk fram til i dag (fra panelovner uten termostat til varmepumpe og mer effektive lyspærer og maskiner etc)

3. Snittforbruket i husholdninger har gått ned fra ca 20.000 kWh (ca åtti/nittitall) og ned til 16.000 kWh i dag.

4. At strømbruket før i tiden var mer lik mellom husholdningene enn i dag, stiller jeg meg tvilende til.

Alt dette pluss det falske premisset som går på at "alle" setter elbilen til lading når de kommer hjem til middag, får meg til å tro at innsikten artikkelforfatterne har om virkeligheten er mangelfull og tilfeldig (altså virkeligheten med hensyn til bruk av strøm i husholdningene før og nå).

Nå forlanger jeg at artikkelforfatterne dokumenterer sin påstander. Hvis ikke er de ikke forskere, men uopplyste synsere.

[Dubious]

Hadde vært en kjempefordel om de smarte strømmålerne faktisk var smarte, sånn at vi kunne koble til skjerm på de og se når det er billigst/best å bruke strøm.

Har hørt at det skal være mulig, men det er svært få som har dette, om noen

[Simen1]

Sitat

I dag har vi stadig mer energikrevende apparater i hjemmene våre

Sitat

Men den gangen hadde de fleste husholdningene ganske lik strømbruk: oppvarming av rom og varmtvann, samt elektriske apparater med begrenset strømuttak.

Det virker som artikkelforfatterne tror vi har større variasjon nå enn før. Det er faktisk feil. Bygningsmassen er i kontinuerlig endring, og dermed forbruket også. Siden 80-tallet er det installert over 1 million varmepumper i Norge, som reduserer både effekt og energibehov, sammenlignet med panelovner og varmekabler som de fleste varmepumpeeiere oppgraderer fra. Videre så vil jeg minne om den vel overståtte overgangen fra glødetrådspærer, via sparepærer til LED. Og at sparedusj ble et fenomen som alle skulle skaffe seg på 90-tallet og har blitt normalen. Vinduer varer ikke evig og mange har oppgradert til mindre energikrevende vinduer (som også tar ned effekten). Etterisolering har også blitt et fenomen. Og induksjonstopper som er mer energieffektive enn sine eldre slektninger, uten å kreve høyere toppeffekt (de går nesten alltid på samme sikringskursen som før).

Effektbasert nettleie i boliger slår inn åpne dører og forsøker å løse et problem som folk holder på å løse kontinuerlig, i takt med energieffektivisering av boligmassen.

Nå har selvsagt saken to sider. Fenomenet direktevarmere på varmtvann er direkte destruktivt. De bør forbys. Ellers så er det en del elbileiere som trenger opplæring i når det er gunstig å lade. Dette tror jeg er mulig å løse på langt enklere måter enn å gjøre drastiske endringer i nettleia.

[Tor Hansen3]

Kahuna skrev (12 timer siden):

Glitre Energi Nett har et bra alternativ til effektprising. Redusert nettleie om natta på vinteren. Enkelt å forstå, gir mulighet til å spare noen kroner for de som kan flytte deler av forbruket sitt samtidig som det ikke straffer de som *ikke* kan flytte forbruket sitt. Ser også ut til å angripe 'problemet' med at alle lader elbilen om ettermiddagen på en god måte.

Glitre Energi Nett sitt alternativ kan også fremstilles på en annen måte. Økt nettleie om dagen slik at folk flest må betale mer for at rike Tesla-eiere skal få rabatt på lading om natten. Glitres alternativ tar penger fra folk flest og gir pengene til rike elbileiere. Husk, nettselskapets inntekter forblir lik.

Endret 13. mai 2020 av TorEEE_1

[Kahuna]

TorEEE_1 skrev (8 timer siden):

Glitre Energi Nett sitt alternativ kan også fremstilles på en annen måte. Økt nettleie om dagen slik at folk flest må betale mer for at rike Tesla-eiere skal få rabatt på lading om natten. Glitres alternativ tar penger fra folk flest og gir pengene til rike elbileiere. Husk, nettselskapets inntekter forblir lik.

Helt feil. 

Nettleien om dagen blir uendret.

[Dovreekspressen]

Glitre kunne satt opp nettleie på dagtid i stedet, og beholdt den samme om natta. Da ville de tjent marginalt mer penger. Å flytte deler av forbruket i til natta i vintermånedene hjelper ikke mye på personlig økonomi. Det handler om noen hundrelapper i året. 14 øre/kWh * 16.000 kWh/år = 2240,- kr. Altså om alt forbruk flyttes til natta om vinteren. I praksis kan en kanskje regne med 25% av dette? I så fall 500,- kr/år. 

[ca119]

Om "KONA" mi er tom, så tar det over 24timer å lade fra stikkkontakten hjemme likevel Og om du har en feit elbil med stor batteri gjelder det samme for hjemmeladning. 60-100KW tar 22-37 timer Ved 12A / 2.7KW. Da er det ca 1kr/KWH ... på hurtiglader kan du få full tank iløp av 1-2 timer men til adskillig høyere pris.

[Simen1]

Problemet er angivelig toppeffekt i lokalnettet og dermed det de behøver å redusere. Toppeffekt oppnår man typisk rundt kl 17 de kaldeste vinterdagene. Skal man følge ressonnementet om at nettleie skal ta ned disse toppene så er det disse tidspunktene nettleia bør settes opp og tilsvarende ned ellers så summen blir den samme. Men det virker ikke som noen av de beskrevne modellene for nettleie adresserer det angivelige problemet.

En annen ting er at transformatorer og kabler tåler mer når de kjøles godt, altså på de kaldeste dagene. Varmekapasiteten i transformatoren, kablene og alt kablene er i termisk kontakt med, er ganske stor. Stor nok til at topper som varer så kort som en time ikke er nok til å heve temperaturen til uønskede nivåer. I praksis er det så mange sikkerhetsmarginer at trafoer og kabler kan tåle det dobbelte av det de er spesifisert for, i slike korte tidsintervaller på de kaldeste dagene, i tiår etter tiår.

Og som nevnt før, varmepumper, nye vinduer, etterisolering og mange andre normale endringer i bygningsmassen reduserer toppene stadig mer. Ny nettleie er bare en papirtiger uten substans. Så kan man jo spekulere i hvem som tar så sterkt initiativ til ny nettleie og motivasjonen deres for å gjøre det. Politikerne har ikke peiling selv og lystrer lydig når argumentene legges frem. Uten at noen stiller opp med sunn skepsis og kritikk til planene.

[The Avatar]

Dovreekspressen skrev (23 timer siden):

Er det virkelig lavtlønnede som lager simplere middag om vinteren pga strømpris? Det høres helt vanvittig ut. Jeg tror ikke et øyeblikk på at det stemmer. Strømmen for å lage maten koster bare en brøkdel av maten i seg selv. Å steke et par biffer til 150,- kr koster neppe mer enn 10-20 øre om jeg skal tippe. 2 kW x 0,1 t x 1,- kr/kWt = 20 øre.

Det er nærliggande å tru at det er frykta for høg straumrekning som er utslagsgivande for slik tankegang.
Folk flest har svært lita forståing for kor mykje straum forskjellige apparat bruker og kva den straumbruken kostar.
Det folk veit er at å produsere varme krev mykje straum og at straumen er dyr. Det er nok få som har rekna på kva det kostar å steike ein Grandiosa på 225 grader i 12 min, men alle veit at det er billegare å ikkje bruke steikeovnen.

Det er dette artikkelforfattaren vil fram til, mange lavtlønna har også avgrensa med kunnskap og kompetanse. Det kan være fleire grunnar til den samanhengen, men den mest framtredande er nok at mange høgtlønna har høgare utdanning og i større grad har teknologisk interesse. Mange lavtlønna har rett og slett heilt andre interesser og må ha fokus på viktigare ting enn å rekne på straumprisar og straumforbruk.

Dette er medfører at vi får eit stort klasseskille då denne effekta er sjølvforsterkande. Det er garantert at det er dei personane som tenker seg om to gongar før dei slår på komfyren eller opnar kjøleskapsdøra som også ser seg nødt til å sitte opp om natta for å slå på vaskemaskina etter kl 01 når det er billegare, eller som dropper varm middag til ungane i vanleg middagstid fordi det er for dyrt.

Disse personane vil også ha begrensa med ressursar til å skaffe seg smarthusløysningar som kan automatisere straumforbruket.

Eg er også bekymra for brannsikkerheita ved slik straumtariff, dei som ser det nøvendig å spare nokre kroner per dag ved å flytte straumforbruket over til natta er nok også dei same som ikkje har råd til å investere i brannsikkerheit.