Gylne tider for solstrøm: Får opp mot 110 øre per kilowattime

[Del]

Sturle S skrev (3 timer siden):

For Tibber sin del er det permanent.  Om du vel å hive deg på eit lokketilbod, er det ikkje verre enn at du skiftar til ein annan leverandør når tida er ute.  Mange slost om plusskundane om dagen.

Da har du nok en gang kastet bort min tid med propagandaen din. Beklager språkbruken, men etter flere år er metningspunktet mitt nådd. Jeg har nå lest gjennom avtalevilkårene til Tibber fra ende til annen. Jeg kan ikke se noe sted at den er tidsubegrenset, så hvor lenge den varer har jeg ingen garantier på. Det som derimot er tilfellet er at nye kunder kun får lokkeprisen på de første 1000kWh, og deretter blir betalt Norpool spotpris. For all del, tusen blanke kroner hvert år er verdt å ta med seg, men for oss som vil investere for en sekssifret sum vil dette alene åpenbart ikke være nok til å betale inn anlegget. Denne slåssingen om kundene snakket du om i fjor også, jeg fant da bare en leverandør. Nå er det i det minste flere, men det er tydelig at de har begynt å stramme inn vilkårene for tilbakekjøp av strøm, akkurat slik jeg fryktet. Dersom spotpris er det som gjelder etter første året, så vil jeg gå på en durabelig smell om jeg investerer i solcelleanlegg nå. Jeg er med andre ord avhengig av at leverandørene fortsetter å gi avtaler de taper penger på i flere år for å kunne gå i balanse. Jeg føler meg ikke komfortabel med slike vilkår.

Det er ikke så vanskelig å finne dokumentasjon heller, her er kjapp gjennomgang av avtalevilkårene til tibber:

https://tibber.com/no/avtalevilkar

Relevant del finner du her:

Sitat

For hver kWt som kunden eksporterer fra egen bolig blir kunden kompensert med 100 øre per kWt. Det er en begrensing på 1000 kWt eksportert i denne ordningen (historiske kontrakter hos Tibber og Otovo Nabostrøm har andre øvre grenser). Overstiges dette blir kunden betalt Nord pool spotpris per time for sitt område.

Jeg har nå etterspurt avtalevilkårene til både Eivind og Jens for å høre om det er noe der som garanterer dem godpris i mer enn ett år. kun Jens svarte, og han kunne ikke finne noe slikt. Angående Tibber, så skriver de dette om bindingstid:

Sitat

Nei, vi har ingen bindingstid på vår strømavtale. Vi lever av at kundene er fornøyde med oss, ikke av å låse deg inne i en avtale med bindingstid.

ref. https://tibber.com/no/smart-stromavtale

Så at de skal binde seg til deg over flere år, altså ensidig binding, er vel like sannsynlig som at det snør oppover i helvete. Men, jeg venter fortsatt på din dokumentasjon på din påstand. For du trodde vel på det du selv skrev?

[Ketill Jacobsen]

Eivind Helle skrev (På 18.4.2020 den 12.27):

I mitt tilfelle inngikk jeg en avtale med Otovo som gir meg 1kr/kwh for inntil 5000 kWh. I fjor overtok Tibber strømkundene til Otovo til samme vilkår, selv om Tibber selv kun gir 1kr/kwh for 1000 kWh. Det er uklart om det er noen tidsbegrensning på denne avtalen. Jeg har hvertfall ikke mottatt noen informasjon fra Tibber om noen endringer på avtalen. Men med dagens strømpriser er denne avtalen langt mer lønnsom for meg enn for Tibber. For øvrig betaler nettleverandøren meg 5 øre/kWh som jeg leverer. Bakgrunnen for dette er at jeg leverer strøm til naboene mine og derfor reduserer belastningen på strømnettet.

Forbruket avregnes pr. time med AMS måler. Hadde man i stedet avregnet pr. døgn, ville jeg i mye større grad ha brukt den egenproduserte strømmen selv. 

Solceller avlaster ikke nettet til husholdningene. Hadde de levert for fullt 24 timer i døgnet på de kaldeste dagene i januar, så hadde det vært sant. Nettet dimensjoneres etter disse unntaksdagene der det er null strømproduksjon fra solcellene. Når solcellene bidrar med strøm, så bidrar de allikevel ikke til mindre nettkostnader. For en ledning så slites den like lite om det går 20 A eller 50 A gjennom den, og en transformator slites like lite enten den bruker 90% av kapasitet eller 10% (de har minst 50 års levetid).

En annen ting er at NVE og deler av strømbransjen vi ha oss til å tro noe annet (rushtid for strøm 24 timer per døgn i 365 dager).

I varmepumpenes barndom bidro heller ikke disse til å minske bruk av makseffekt, til tross for at de halverte strømforbruket. I dag vil en pumpe ha en COP-verdi på 2 også ved -20 grader, så jeg vil anta de reduserer makseffekt i året i forhold til om en brukte bare panelovner. 

[Proton1]

Mesteparten av vårt energiforbruk går til romoppvarming og til varmtvann,. Derfor er det best og billigst og lagre solenergi som varme heller enn å gå omveien om strøm. Om du trenger 10000 KWh batteri for vinteren blir det langt billigere å kjøpe villa i Marbella. Den desidert billigste.måten er å lagre varme i en energibrønn som varmes opp med solpaneler om sommeren, forutsatt at ikke strømmende grunnvann stjeler varmen. Alternativ 75 kbm vanntank, tempdiff 50 C, gir 4300 KWh varme. I vannkraftens hjemland er energi fra sol og vind ulønnsom og meningsløst.

[Eivind Helle]

Ketill Jacobsen skrev (20 timer siden):

Solceller avlaster ikke nettet til husholdningene. Hadde de levert for fullt 24 timer i døgnet på de kaldeste dagene i januar, så hadde det vært sant. Nettet dimensjoneres etter disse unntaksdagene der det er null strømproduksjon fra solcellene. Når solcellene bidrar med strøm, så bidrar de allikevel ikke til mindre nettkostnader. For en ledning så slites den like lite om det går 20 A eller 50 A gjennom den, og en transformator slites like lite enten den bruker 90% av kapasitet eller 10% (de har minst 50 års levetid).

En annen ting er at NVE og deler av strømbransjen vi ha oss til å tro noe annet (rushtid for strøm 24 timer per døgn i 365 dager).

I varmepumpenes barndom bidro heller ikke disse til å minske bruk av makseffekt, til tross for at de halverte strømforbruket. I dag vil en pumpe ha en COP-verdi på 2 også ved -20 grader, så jeg vil anta de reduserer makseffekt i året i forhold til om en brukte bare panelovner. 

Avlastning var nok ikke det riktig ordet. Det blir nok mer riktig å si at man effektiviserer fordelingen av energi. Strøm fra kraftverk langt borte skal gjennom diverse trafostasjoner og kabler. Det gir gjerne 5-10% tap, som man slipper når energien brukes lokalt. Jeg vet ikke om energitap i fordelingsnettet betales av nettselskap eller strømselskap, men jeg antar at det er nettselskapet sitt ansvar.

For øvrig produserer solcellene nok strøm også i januar og februar til at jeg har solgt overskuddsenergi i disse månedene også.

Endret 20. april 2020 av Eivind Helle

[Sturle S]

20 hours ago, Del said:

Da har du nok en gang kastet bort min tid med propagandaen din. Beklager språkbruken, men etter flere år er metningspunktet mitt nådd. Jeg har nå lest gjennom avtalevilkårene til Tibber fra ende til annen. Jeg kan ikke se noe sted at den er tidsubegrenset, så hvor lenge den varer har jeg ingen garantier på.

Du kastar vekk tida til alle på slikt trolling.  So lenge avtala ikkje er klårt tidsavgrensa, er ho ikkje det. Du har ikkje klart å finne ei tidsavgrensing, og det har ikkje eg heller.  Då gjeld vanleg avtalerett og avtala er ikkje tidsavgrensa.  For å avgrense ordninga i tid, må Tibber og kunden verte samde om å endre avtala.

 

Lokketilbod er vanlegvis tidsavgrensa, men då må det gå klårt fram av avtala.  Det same gjeld for eventuell bindingstid.

20 hours ago, Del said:

Det som derimot er tilfellet er at nye kunder kun får lokkeprisen på de første 1000kWh, og deretter blir betalt Norpool spotpris. For all del, tusen blanke kroner hvert år er verdt å ta med seg, men for oss som vil investere for en sekssifret sum vil dette alene åpenbart ikke være nok til å betale inn anlegget.

Hmm.  Eg vurderer å gjere det billig.  Ein pall av desse, til dømes: https://www.secondsol.com/de/anzeige/22593//sharp/na-851-wq

Ca 2500 kroner + frakt og mva for 28 panel som dekkjer ca 30 m² og produserer ca 2 kW.  Langt frå verknadsgrada til moderne panel, men ganske uslåeleg på pris pr kW.  Litt automatikk i huset for å bruke mest mogeleg av straumen sjølv, so eksporterer eg veldig lite.  Til 1 krone/kWh vil det vanlegvis løne seg å bruke straumen sjølv framfor å selje han.  Nett no er straumprisen ganske ekstremt låg, men eg reknar ikkje med at det varer.  Med nettleige på 60 øre/kWh vil eg tene på å bruke straumen sjølv so lenge spotprisen er over 32 øre/kWh, som er godt under snittprisen om sommaren i både 2018 og 2019.  Om eg får tak i eit brukt billig elbilbatteri, kan eg lett skifte heile produksjonen om dagen til ettermiddag, kveld og morgon.  Med spenning på 49 V kan eg få nær MPP ved å kople kvart panel rett på eit 12 eller 13-cellers Li-ionebatteri via ein Schottky-diode.  Då treng eg heller ikkje involvere elektrikar eller melde noko før det skal koplast på ein inverter for å få straumen inn på nettet i huset (for anlegg på under 50 V DC er det sovidt eg veit ingen krav til autorisasjon), og med berre 2 kW held det med ein ein-fase inverter kopla rett på ein 10A-kurs i huset.  Skulle vere nedbetalt på eit par år, sjølv utan støtte.

[Ketill Jacobsen]

Eivind Helle skrev (17 minutter siden):

Avlastning var nok ikke det riktig ordet. Det blir nok mer riktig å si at man effektiviserer fordelingen av energi. Strøm fra kraftverk langt borte skal gjennom diverse trafostasjoner og kabler. Det gir gjerne 5-10% tap, som man slipper når energien brukes lokalt. Jeg vet ikke om energitap i fordelingsnettet betales av nettselskap eller strømselskap, men jeg antar at det er nettselskapet sitt ansvar.

For øvrig produserer solcellene nok strøm også i januar og februar til at jeg har solgt overskuddsenergi i disse månedene også.

Du har kanskje noen minutter hatt null forbruk i huset og produsert 100 W, altså overskuddsenergi ut til nettet. Når produksjonen i januar er bare noen få prosent av produksjonen i mai, så er bidraget fra solceller som null å regne (særlig rundt 17 til 18 da effektkapasiteten er mest kritisk).

En netteier sitter gjerne med distribusjonsnettet (høy og lavspent) og må betale til eierne av regional og sentralnettet for transport (ca 2,3 øre per kWh). Dette slipper en (netteier) for de 100 kWh som overføres fra taket ditt til naboen og en slipper tapene som du nevner.

Mitt innlegg her må ikke forstås som at jeg er negativ til solceller. Tvert om vurderer jeg å skaffe meg slike til taket mitt.

[Drogin]

Sett sammfunnsøkonomisk eller fra et lands-perspektiv, så kan vel solceller være nyttig også om sommeren og om solenergien ikke harmonerer med forbruket vårt?

Anta at Norges energibehov om sommeren er mindre enn om vinteren, men at norsk energi om sommeren går til

• Husholdning
• Næring
• Eksport

Lenger ned i europa er vel strømforbruket noe mer konstant. Og vi har en del kraftkrevende energi i landet også, som aluminiumsproduksjon.

Om det gis insentiver til at privatpersoner kan drive solceller med profitt om sommeren, så vil jo hver kW produsert kunne være 1 kW mindre vi må tappe ut av magasinene våre om sommeren som da heller kan flyttes til vinteren? Da er det jo staten som gjennom incentiver og ordninger for plusskundene som vil være "batteriet". Og alle vil kunne tjene på det?

Skjønner jo det er noen begrensinger her, som vårflommen osv som tvinger frem tapping av vann. Men vi går vel svært sjelden høst og vinter i møte med fulle magasiner? Eller?

Endret 20. april 2020 av Drogin

[Eivind Helle]

Ketill Jacobsen skrev (6 timer siden):

Du har kanskje noen minutter hatt null forbruk i huset og produsert 100 W, altså overskuddsenergi ut til nettet. Når produksjonen i januar er bare noen få prosent av produksjonen i mai, så er bidraget fra solceller som null å regne (særlig rundt 17 til 18 da effektkapasiteten er mest kritisk).

En netteier sitter gjerne med distribusjonsnettet (høy og lavspent) og må betale til eierne av regional og sentralnettet for transport (ca 2,3 øre per kWh). Dette slipper en (netteier) for de 100 kWh som overføres fra taket ditt til naboen og en slipper tapene som du nevner.

Mitt innlegg her må ikke forstås som at jeg er negativ til solceller. Tvert om vurderer jeg å skaffe meg slike til taket mitt.

Du skal ikke undervurdere mengden strøm man kan produsere om vinteren.

Mine tall for januar i år tilsvarer 12% av det jeg fikk produsert i den beste måneden i fjor. I februar produserte anlegget 28% av maks. I mars ble det produsert 60% av maks. I fjor var april den nest beste måneden med høyere produksjon enn både mai, juni og august.

Den dårligste måneden for solstrøm er desember. November og januar er omtrent på samme nivå om en har omtrent samme væreforhold. 

Jeg solgte 24 kWh i januar, 122 kWh i februar og 323 kWh i mars. I april har jeg så langt solgt 409 kWh. Det vil si at om jeg hadde hatt en avtale om maks 1000kWh  ville kvoten allerede ville vært brukt opp før vi kom til mai måned.

[Del]

Sturle S skrev (7 timer siden):

So lenge avtala ikkje er klårt tidsavgrensa, er ho ikkje det. Du har ikkje klart å finne ei tidsavgrensing, og det har ikkje eg heller.  Då gjeld vanleg avtalerett og avtala er ikkje tidsavgrensa.  For å avgrense ordninga i tid, må Tibber og kunden verte samde om å endre avtala.

Finner du på alt sjøsprøytet underveis? Ikke nok med at Tibber kun betaler for 1000 kWh per år, noe du elegant unngikk i posten din, og nå ikke innser gjorde posten din til ren støy. Men nå bløffer du igjen om noe du ikke har noe som helst peiling på. Nok en gang kaster du bort min tid. Her er gjeldende regelverk:

https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/standardkontrakter/standard-kraftleveringsavtale

Se spesielt paragraf seks, som er rimelig utvetydig:

Sitat

Kraftleverandør kan ved behov gjøre endringer i vilkårene.

og dersom du trodde vesentlig endring kunne redde deg, så må du lese videre om hvilke rettigheter du da har som kunde:

Sitat

Ved vesentlige endringer i vilkårene kreves det uttrykkelig aksept fra kunden. Dersom slik aksept ikke gis, opphører avtalen når de varslede endringene trer i kraft.

Dersom dette var vanskelig å forstå skal jeg ta det på godt norsk. Kraftselskapet står fritt til å endre avtalen. Dersom endringen er vesentlig er du ikke bundet, men kan søke annen avtale hos annen leverandør. For Tibber er ikke avtalen bindende, så det siste er irrelevant.

[Sturle S]

18 hours ago, Del said:

Finner du på alt sjøsprøytet underveis? Ikke nok med at Tibber kun betaler for 1000 kWh per år, noe du elegant unngikk i posten din, og nå ikke innser gjorde posten din til ren støy. Men nå bløffer du igjen om noe du ikke har noe som helst peiling på. Nok en gang kaster du bort min tid. Her er gjeldende regelverk:

https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/standardkontrakter/standard-kraftleveringsavtale

Se spesielt paragraf seks, som er rimelig utvetydig:

Ja, dette er vel ganske utvetydig:

"Ved endring av vilkår i avtaler som ikke er fritt oppsigelige, kan kunde som ikke godtar endrede vilkår heve avtalen når endringen er til ugunst for kunden. Dette gjelder uavhengig av om endringen i vilkårene er vesentlig. I varselet til kunden skal det informeres om retten til å heve avtalen."

Altso: Uavhengig av eventuell bindingstid kan du heve avtala dersom leverandørar endrar avtala til din ugunst, og du har 14 dagar på deg til å finne ein ny leverandør før endringane trer i kraft.

18 hours ago, Del said:

og dersom du trodde vesentlig endring kunne redde deg, så må du lese videre om hvilke rettigheter du da har som kunde:

Dersom dette var vanskelig å forstå skal jeg ta det på godt norsk. Kraftselskapet står fritt til å endre avtalen. Dersom endringen er vesentlig er du ikke bundet, men kan søke annen avtale hos annen leverandør. For Tibber er ikke avtalen bindende, så det siste er irrelevant.

Ikkje irrelevant.  Det tyder at du når som helst kan skifte leverandør, til dømes når dei 1000 kWh er levert.

[Del]

Så du forstår nå at Tibber kan endre avtalen når de måtte ønske. Altså, at også disse gunstige 1000 kWh kan tas fra deg når som helst?

Da synes jeg du skal tenke deg om to ganger før du påstår noe som helst neste gang. Du har nok en gang sabotert en tråd med tull.

[JUL]

Del: Er ikke alle strømavtaler slik? Og for den saks skyld alle andre avtaler har vel også klausuler som sier at de kan endres (kjøpekontrakter for bil, råvarehandel og skattesats er noen eksempler). Kan ikke komme på avtaler avtaler som garanterer en pris i lang fremtid uten at det har en vesentlig kost. F.eks fastrente vs flytende rente. Her betaler man ekstra for garantien (historisk).

Finner det derfor rart at dette er noe du kan forvente å finne i avtaler. 

Otovo har vel hatt 100 øre/kwh fra de startet til ganske nylig, men jeg antar at det ikke var noen garanti for mer enn ett år (eller månder) i denne avtalen heller. De som var tidlig ute fikk da god prisen over flere år, men de var aldri garantert den. Nå er det andre selskaper som har tilsvarende tilbud og større konkurranse om solkundene. Så jeg tror ikke du vil få vesentlig mindre betalt i fremtiden. Hvis strømprisen blir så lav som nå i lengre tid kan det hende at vi ser 70-80 øre, men tror alltid du vil finne tilbud som er vesentlig bedre enn spotprisen for strømmen du produserer fra solcellene.

Isolert sett er jeg enig i at de taper penger på den aktuelle kunden, men de gjør nok dette fordi de tjener det inn igjen på reklameeffekten og firmaet har satt seg grønne mål for investeringene sine. De kan selge energien du produserer til en høyere pris fordi kunder er villige til å betale mer for strøm fra nye fornybare kilder.

[Sturle S]

20 hours ago, Del said:

Så du forstår nå at Tibber kan endre avtalen når de måtte ønske. Altså, at også disse gunstige 1000 kWh kan tas fra deg når som helst?

 OK, la oss gå attende til det du faktisk skreiv og det eg kommenterte:

On 4/18/2020 at 10:40 AM, Del said:

Sist jeg undersøkte var dette et lokketilbud med ett års varighet. Hva får han for strømmen i november?

Eg påpeika at det ikkje var eit tidsavgrensa lokketilbod.  Eg påpeika òg at ei eventuell tidsavgrensing må stå i avtala.  Du parerer med at av tala kan endrast, men når avtala vert endra til ugunst for kunden kan kunden seie ho opp uavhengig av eventuelle bindingstider.  Om du reknar det som eit tidsavgrensa lokketilbod, fell 100% av alle straumavtaler, bankkonti, forsikringar osb i kategorien "lokketilbod".  Straummarknaden er full av tidsavgrensa lokketilbod, men då er det gjerne leverandørar som lokkar med "gratis straum" den fyrste månaden eller liknande.  Med ei klår tidsavgrensing i avtala kan ikkje kunden hevde at avala vart endra til sin ugunst når han må betale normal pris etter den fyrste månaden og kunden er bunden.

 

Sidan mange leverandørar tilbyr god pris på innmata straum, er det ikkje noko problem å få den prisen for all straumen du kan produsere på eit vanleg tak heller.  Det krev at du skiftar leverandør når du når avtalt grense hjå den du brukar.

On 4/18/2020 at 10:40 AM, Del said:

Tilbudet er også avhengig av at din nettleverandør lar deg slippe nettleien for den mengden strøm du produserer.

Nei, det er det ikkje.  Eit EU-direktiv seier at nettleverandøren ikkje kan krevje meir enn symbolsk nettleige for produsert fornybar energi, som er eit problem for kundar knytt til nettleverandørar som har meir produksjon enn forbruk.  Eg betaler 60 øre/kWh i nettleige fordi nettselskapet har mykje tilknytt produksjon og dermed eit stort og kraftig nett som må betalast av relativt få forbrukarar.

20 hours ago, Del said:

Da synes jeg du skal tenke deg om to ganger før du påstår noe som helst neste gang. Du har nok en gang sabotert en tråd med tull.

Takk det same.

[Del]

Jeg sa at tilbudet jeg fikk var kun gyldig ett år. Hva som eventuelt skjedde året etterpå var usikkert. Jeg etterlyste forutsigbarhet, og klagde over at vilkår kunne forverres allerede etter ett år. Så spurte jeg om noen hadde fått mer enn ett år garantert. Tibber garanterer ikke ett år engang såvidt jeg kan se. Var noe av det jeg skrev vanskelig for deg å forstå? Hvis du synes det er vanskelig, kan du jo bare spørre.

[Del]

JUL skrev (På 21.4.2020 den 17.54):

Del: Er ikke alle strømavtaler slik? Og for den saks skyld alle andre avtaler har vel også klausuler som sier at de kan endres (kjøpekontrakter for bil, råvarehandel og skattesats er noen eksempler). Kan ikke komme på avtaler avtaler som garanterer en pris i lang fremtid uten at det har en vesentlig kost. F.eks fastrente vs flytende rente. Her betaler man ekstra for garantien (historisk).

Jo, selv på strømavtaler for alminnelige forbrukere finnes det avtaler med lengre varighet enn tolv måneder. En avtale kan vare hvor lenge som helst, det er også fullt mulig med uoppsigelige avtaler, såkalt ever-green. Tror du Hydro ville bygget nytt smelteverk basert på en ett års avtale? Tror du noen hadde bygd vindmøller uten avtale som strekker seg over flere år? Det er fullt mulig. I dette tilfellet snakker vi om et solcelleanlegg som gjerne tar tjue år å betale seg inn, og hvor man er prisgitt at vilkår strømselskap taper mye penger på opprettholdes i flere år. Bare gå tilbake til mine første poster, så går vel dette klart frem. Dersom solcelleanlegg hadde betalt seg inn med spotpris alene, så hadde valget vært mye enklere. Takk for at du spør forresten, det gjør dialogen mye hyggeligere!

JUL skrev (På 21.4.2020 den 17.54):

Så jeg tror ikke du vil få vesentlig mindre betalt i fremtiden.

Det er vel her vi ser forskjellig på det. Jeg ønsker ikke å bla opp over hundre lapper basert på at noen med viten og vilje vil fortsette å tape penger. Jeg er veldig overrasket over at disse avtalene fortsatt gis, og skulle gjerne hatt litt flere vitnesbyrd enn bare Jens før jeg helt våger å tro på det. Tibber har som sagt sluttet å gi avtalene, og det var Tibber som ble trukket frem. At Midtenergi har råd til å betale Jens NOK 1.1 per kWh for 8000 timer hvert år finner jeg ubegripelig. De taper jo flere tusen på det hvert år. Dersom jeg kan få meg til å tro at det er sannsynlig, vil jeg bestille solcelleanlegg i dag. Hva får deg til å tro at disse vilkårene vil fortsette?

 

[JUL]

Jeg tror det vil fortsette basert på historiske data, større satsing på fornybar energi og at kunder er villige til å betale en høyere pris for ny fornybar strøm. Jeg er enig i at avtalen til Jens er særdeles god.

Siden du trekker frem Hydro i ditt innlegg og den aktuelle avtalen så vil jeg poengtere at dette nettopp er en slik avtale du mener er umulig å gi. Hydro har nylig inngått avtale med vindkraftprodusenter (Fosen vindpark) for levering av strøm til overpris, og de gjør det over mange år! Akkurat som avtalen til Jens. Det viser at også bedrifter er villige til å betale ekstra for strøm som kommer fra ny fornybar.

Endret 22. april 2020 av JUL

[Del]

JUL skrev (1 time siden):

Jeg tror det vil fortsette basert på historiske data, større satsing på fornybar energi og at kunder er villige til å betale en høyere pris for ny fornybar strøm. Jeg er enig i at avtalen til Jens er særdeles god.

Hvilke historiske data? Tibber har som kjent strammet inn, og det er kun Jens som påstår at han har fått slike vilkår i mer enn ett år. Angående nordmenn, så tar du feil. Vi er beviselig ikke villige til å betale ekstra for fornybarstørm. Opphavsrettighetene til norsk strøm blir i hovedsak solgt til utlandet.

JUL skrev (1 time siden):

Siden du trekker frem Hydro i ditt innlegg og den aktuelle avtalen så vil jeg poengtere at dette nettopp er en slik avtale du mener er umulig å gi. Hydro har nylig inngått avtale med vindkraftprodusenter for levering av strøm til overpris, og de gjør det over mange år!

Hvilken avtale er dette? Supert om du kan gi en lenke. Norsk Hydro er børsnotert, jeg har svært vanskelig for å tro at de betaler overpris på strøm.

Endret 22. april 2020 av Del
Typo

[JUL]

Otovo har i en årekke betalt 100 øre/kwh. Det kommer frem i denne tråden at det nå er flere som er kommet på banen. Jeg ser ikke noen grunnen til at skal bli mindre fokus på solceller. Det jeg kan være enig i er at 100/110 øre/kwh er høyt i disse tider nå som strømprisen er historisk lav. Da er jeg enig at spriket og dermed tapet for selskapene kan bli store hvis prisene på strøm holder seg lav i lang tid. Prisen på strøm er ikke lett å spå om 5-10-20 år. Man kan jo se det som en styrke for mitt scenario at flere selskaper betaler så godt for solstrøm i disse tider, til tross for de laveste strømprisene på flere tiår!

Jeg misforstod kanskje ditt innlegg med tanke på Hydro. Jeg trodde du henviste til Fosen vindpark der Hydro har forpliktet seg til kjøp av strøm frem til 2050. Fosen er støttet med med milliarder og prisen per kwh produsert er langt høyere enn dagens spotpris. Det er mange selskaper på børsen som betaler mer enn spotpris for strøm. Det kan være ulike grunner til dette. Hydro krever f.eks store krav til pålitlighet og betaler ekstra for prioritert kraft. Equinor betaler ekstra gjennom kjøp av strøm (og investering) i Hywind Tampen. Her er pris per kwh virkelig høy, til og med høyere enn solkraft! Fjordkraft betaler ekstra for fornybar kraft som de kan selge videre til kunder. I tillegg er det mange selskaper på børsen som kjøper strøm til en høyre pris slik at de kan reklamere seg på at de tar samfunnsansvar, investerer i grønne investeringer og produserer produkter laget av norsk ren vannkraft. 

[Del]

JUL skrev (3 minutter siden):

Otovo har i en årekke betalt 100 øre/kwh.

Jeg forstod det slik at Otovo har avsluttet dette, og at kundene er flyttet over til andre som Tibber? Kanskje jeg misforstod. Kjenner du til noen som har fått denne avtalen i en årrekke forresten?

JUL skrev (3 minutter siden):

Jeg misforstod kanskje ditt innlegg med tanke på Hydro. Jeg trodde du henviste til Fosen vindpark der Hydro har forpliktet seg til kjøp av strøm frem til 2050. Fosen er støttet med med milliarder og prisen per kwh produsert er langt høyere enn dagens spotpris.

Det betyr ingenting. Hvis de betaler fastpris, så må du selvfølgelig sammenligne det med fastpris på det tidspunktet avtalen ble inngått. Har du noen dokumentasjon på at Norsk Hydro inngikk en avtale til over markedspris? Jeg finner det svært vanskelig å tro. Kraftkrevende industri i Norge har historisk fått kraften med rabatt. Poenget ditt er jo at Norsk Hydro var villig til å betale overpris for kraften fordi den var fornybar. Da må du dokumentere dette.

 

[Ketill Jacobsen]

JUL skrev (11 minutter siden):

Otovo har i en årekke betalt 100 øre/kwh. Det kommer frem i denne tråden at det nå er flere som er kommet på banen. Jeg ser ikke noen grunnen til at skal bli mindre fokus på solceller. Det jeg kan være enig i er at 100/110 øre/kwh er høyt i disse tider nå som strømprisen er historisk lav. Da er jeg enig at spriket og dermed tapet for selskapene kan bli store hvis prisene på strøm holder seg lav i lang tid. Prisen på strøm er ikke lett å spå om 5-10-20 år. Man kan jo se det som en styrke for mitt scenario at flere selskaper betaler så godt for solstrøm i disse tider, til tross for de laveste strømprisene på flere tiår!

Jeg misforstod kanskje ditt innlegg med tanke på Hydro. Jeg trodde du henviste til Fosen vindpark der Hydro har forpliktet seg til kjøp av strøm frem til 2050. Fosen er støttet med med milliarder og prisen per kwh produsert er langt høyere enn dagens spotpris. Det er mange selskaper på børsen som betaler mer enn spotpris for strøm. Det kan være ulike grunner til dette. Hydro krever f.eks store krav til pålitlighet og betaler ekstra for prioritert kraft. Equinor betaler ekstra gjennom kjøp av strøm (og investering) i Hywind Tampen. Her er pris per kwh virkelig høy, til og med høyere enn solkraft! Fjordkraft betaler ekstra for fornybar kraft som de kan selge videre til kunder. I tillegg er det mange selskaper på børsen som kjøper strøm til en høyre pris slik at de kan reklamere seg på at de tar samfunnsansvar, investerer i grønne investeringer og produserer produkter laget av norsk ren vannkraft. 

Kan du dokumentere at Fosen er støttet med milliarder (av kroner)?Jeg vil ha konkrete tall!