Departementet godkjenner utbyggingen av Hywind Tampen

[inaa]

Departementet godkjenner utbyggingen av Hywind Tampen

[Gjest Slettet+45613274]

88 MW blir med 0.4 utnyttelsesfaktor 308 GWh produsert energi per år. For 1 kr/kWh tjener man 308 millioner i året. Da er anlegget tjent tilbake etter 17 år...

Kult prosjekt, men folk bør vite at dette betaler vi mye for!

[Ketill Jacobsen]

failern skrev (5 minutter siden):

88 MW blir med 0.4 utnyttelsesfaktor 308 GWh produsert energi per år. For 1 kr/kWh tjener man 308 millioner i året. Da er anlegget tjent tilbake etter 17 år...

Kult prosjekt, men folk bør vite at dette betaler vi mye for!

Hywind Scotland har en kapasitetsfaktor på 55% i snitt over 2,5 år. Med større turbiner på Tampen bør en forvente rundt 60% (GE med sine 12 MW turbiner forventer 63% i Nordsjøen). Med 60% kf produserer en 0,463 GWh per år. Med en pris på for eksempel 40 øre per kWh, vil det gi en inntekt på 185 millioner per år (på 26 år 4,8 milliarder kroner).

[0SMOO4WU]

Symbolpolitikk. Mi subjektive meining, så sant en ikkje har en vanvittig batteribank eller landkabel, er at det her blir elendig regularitet på strømforsyninga som betyr at en vil måtte kjøre gassturbinane regelmessig uansett. På sommarhalvåret på Tampen så er det ofte lange fine perioder der det er bortimot vindstille. Tippar for øvrig at ein gassturbin har mykje reinare forbrenning og teknisk levetid om den får kjøre på et gitt turtal over lengre tid, kontra start & stopp. Men kven bryr seg om slikt.

Av og til så skulle eg ønske at velferdsstaten gjekk tom for pengar, slik at en fekk en "reality check".

Det er sånt tull som dette som gjer at ingen vil ha noko med den norske krona å gjere.

[xyzæøå]

Nå har Corona krisen vist oss hvor handlekraftig verdens regjeringer kan være når de virkelig mener det, så konklusjonen er at få regjeringer i verden er spesielt bekymret for klimakrisen. Dette er en objektiv observasjon som ikke tar standpunkt til om vi har et klimaproblem eller ikke.

[MrAHB]

Jeg tror utregningen til K. Jacobsen ikke er så langt fra sannheten, altså at det vil ta over 20år å gå i null.

Det er alltid dyrt å vært tidlig ute med slike store prosjekt. Når dette prosjektet er satt ut i sjøen har man betong-tegninger man kan gjenbruke, man har ett nybygd el-nettverk man kan bygge videre på, slik man har med rør-nettverket i norsjøen i dag. Etter de første vinterstormene får man også enda bedre kunnskap om hvordan generatorene takler sterk vind og store bølger.

Utifra den kunnskapen kan man forbedre og lage billigere eller mer holdbare løsninger. Eller kanskje enklere løsninger som er raskere å få ut i havet.

Når man har fått en god løsning, og har fått ned kostnader kan dette utvides så stort man bare ønsker. -Mange land har dype hav utenfor kysten, hvor det ikke kan settes opp bunnbaserte løsninger. Norske selskap vil være i fremsetet når de har ett ferdig system de kan vise til når andre regioner med mye høyere strømpris ønsker utbygging. Det kan være mange interesenter som f.eks: Chile, Mexico's vestkyst, USA's vestkyst, Canadas' vestkyst, Sør Afrika og Japan.

[Ketill Jacobsen]

Nå er Tampen bare å regne som et forsøksprosjekt (men allikevel ganske modent). Etter hvert vil de fleste oljefeltene være knyttet sammen i et nett som igjen er koplet mot land. En vil da få en meget sikker strømforsyning slik at gassturbinene bare vil være en sikkerhetsbackup etter hvert. Så vidt jeg vet vil Tampen-turbinene dekke bare en mindre del av strømbehovet til å begynne med.

[Simen1]

0SMOO4WU skrev (1 time siden):

Symbolpolitikk. Mi subjektive meining, så sant en ikkje har en vanvittig batteribank eller landkabel, er at det her blir elendig regularitet på strømforsyninga som betyr at en vil måtte kjøre gassturbinane regelmessig uansett. På sommarhalvåret på Tampen så er det ofte lange fine perioder der det er bortimot vindstille. Tippar for øvrig at ein gassturbin har mykje reinare forbrenning og teknisk levetid om den får kjøre på et gitt turtal over lengre tid, kontra start & stopp. Men kven bryr seg om slikt.

Det blir litt som en hybridbil (eksosmotor + strøm). Alle monner drar og vindkraft drar utslippet i riktig retning, ned. Motoren får flere start/stopp-sykluser, men det burde være mulig å dimensjonere for.

[Gjest Slettet+9817234]

Så en installerer vindmøller for å holde liv i CO2 produsenter der en samtidig må ha all den opprinnelige infrastrukturen og beredskapen på plass siden vind er såpass ustabilt og det vil ta over 20 år før en har tjent inn pengene. Høres kjemplurt ut.

[Simen1]

Man kan jo lage legoklosser av oljen i stedet for drivstoff..

[Lab Roy]

Den gassen som ikke brukes på sokkelen kan isteden selges/eksporteres til europeiske land og kan bli brent der istedenfor i Norge (man flytter altså CO2-utslippene fra Norge til andre land). Slik økt salg av gass kan være bedriftsøkonomisk lønnsomt for Equinor (inkl bortfall av utgifter til CO2-avgifter og CO2-kvoter) til tross for store investeringer. Gassturbinene på norsk sokkel bruker veldig mye gass, det tilsvarer en energimengde på totalt rundt 50 TWh pr år. Egentlig sløses det med gass på sokkelen. En side ved olje/gass utvinning er trykkfall i gamle felt. For å klare å opprettholde utvinningstakten må det i slike tilfelle feks settes inn ekstra pumping og trykkstøtte. Man kan spørre seg hvor energien til dette skal hentes fra. (Og det er snakk om store mengder med energi, Troll-feltet har bla fordoblet sitt strømforbruk etter det jeg vet fra det som før tilsvarte halve Bergens strømforbruk til hele Bergens strømforbruk for å motvirke trykkfall og det altså for et gass-felt). Elektrifiseringen av sokkelen er en sammensatt problemstilling vil jeg si. Nye gassturbiner tar plass og har vekt, og tåler gamle plattformer en slik oppgradering/utvidelse? Vil man feks få problemer med å finne tilgang på nok lokal gass på sokkelen hvis feks energimengden brukt til pumping og kunstig trykkstøtte må fordobles for gamle felt ved trykkfall? Mulig at årsakene til elektrifisering ikke bare dreier seg om å redusere CO2-utslipp innenfor norske grenser (og for å øke inntektene til Equinor). Men en slik CO2-reduksjon på sokkelen vil gjør det enklere å rettferdiggjøre elektrifisering overfor befolkningen selv om det egentlige målet feks er å opprettholde eksisterende utvinningstakt.

[WJXE2X83]

Med 2,86 milliarder i støtte. Betaler Equinor 2,04 milliarder netto.

Kostnaden pr MW innstalert effekt 4900 mill : 88 MW = 55,6 mill pr MW.

Tilskudd pr MW... 2866 mill : 88 MW= 32,5 mill pr MW.

.......

Investeringen i Hywind Tampen vil være i underkant av 5 milliarder norske kroner. Norske myndigheter har gjennom Enova gitt tilsagn om støtte på inntil 2,3 milliarder kroner. I tillegg har Næringslivets NOx-fond besluttet å støtte prosjektet med opptil 566 millioner kroner.

[aanundo]

Når TU publiserer artikler om energi er de mest interessant opplysningene utbyggingspris og energiproduksjon.

I dette tilfellet er utbygging oppgitt til 5 mrd. og fra andre kilder finner en total effekt på 88 MW.

Med utnyttelsesgrad på 50% får vi LCOE på 70 øre/kWh. Ikke spesielt bra, men det positive er at vi får de første turbinene i sjøen av flytende havvind.

[1P4XZQB7]

failern skrev (På 8.4.2020 den 14.09):

88 MW blir med 0.4 utnyttelsesfaktor 308 GWh produsert energi per år. For 1 kr/kWh tjener man 308 millioner i året. Da er anlegget tjent tilbake etter 17 år...

Nearly half of global coal plants will be unprofitable this year: Carbon Tracker

 

« Governments and investors building new coal may never recoup their investment because coal plants typically take 15 to 20 years to cover their costs, the report said. » 

 

Sååååå…

Endret 9. april 2020 av 1P4XZQB7