Laveste strømpris på 27 år

[NTB - digi]

Laveste strømpris på 27 år

[uname -i]

Fint det. Noen som klarer å forklare hvorfor det kreves nærmere 45 øre kWh i nettleie for å passe på at noen strømledninger ikke detter ned? Eller er det bare den samme gamle historien om monopolister som eser ut uten at noen orker å reagere?

[vidor]

De har vel et forklaingsproblem akkurat der. På tide å oppgradere budsjettet for PR-rådgivere.

[aanundo]

"Strømforbruket i mars er i år er litt lavere enn i mars i fjor. Det fører til at prisen går ned."

Når journalisten uthever denne setning tyder det manglende innsikt i prissettingen.

Lite eller mye forbruk i Norge er en marginal faktor, hvor det er snakk om 2-3 TWh eller deromkring.

Den dominerende faktoren er nedbøren om vinteren, og i år kom mye av nedbøren som regn da den skulle komme som snø, og selvsagt betyr det at vinteren har vært mildere enn normalt.

Samtidig har nedbøren kommet som snø over 1000 m, som betyr at magasinene står i fare for å renne over utover våren. Kablene til utlandet klarer ikke å ta unna, og Statkraft må sette ned prisen for å unngå at mye vann renner i havet uten å gi inntekter.

5 øre er bedre enn 0.

Til neste år kan det være motsatt, med en streng vinter, lav magasinfylling og høye priser.

Det som er interessant å se er at 80 TWh kapasitet i magasinene våre i stor grad bestemmer strømprisen i hele Nord Pool området.

Vi fungerer faktisk som et batteri for Nord Europa, men for å slippe å gi bort strømmen burde vi produsert metanol når strømprisen kom under 20 øre/kWh.

Endret 1. april 2020 av aanundo

[HF-]

aanundo skrev (29 minutter siden):

"Strømforbruket i mars er i år er litt lavere enn i mars i fjor. Det fører til at prisen går ned."

Når journalisten uthever denne setning tyder det manglende innsikt i prissettingen.

Lite eller mye forbruk i Norge er en marginal faktor, hvor det er snakk om 2-3 TWh eller deromkring.

Den dominerende faktoren er nedbøren om vinteren, og i år kom mye av nedbøren som regn da den skulle komme som snø, og selvsagt betyr det at vinteren har vært mildere enn normalt.

Samtidig har nedbøren kommet som snø over 1000 m, som betyr at magasinene står i fare for å renne over utover våren. Kablene til utlandet klarer ikke å ta unna, og Statkraft må sette ned prisen for å unngå at mye vann renner i havet uten å gi inntekter.

5 øre er bedre enn 0.

Til neste år kan det være motsatt, med en streng vinter, lav magasinfylling og høye priser.

Det som er interessant å se er at 80 TWh kapasitet i magasinene våre i stor grad bestemmer strømprisen i hele Nord Pool området.

Vi fungerer faktisk som et batteri for Nord Europa, men for å slippe å gi bort strømmen burde vi produsert metanol når strømprisen kom under 20 øre/kWh.

https://driftsdatatest.statnett.no/web/PhysicalFlow

(Edit linken viser ikkje 14.10.19-01.04.20 slik den skulle) 

Vi har likevel importert 334 GWh meir enn det har vore eksportert i vinter, å seie at norske straum magasin styrer prisen er å strekke det litt langt. 

Endret 1. april 2020 av HF-

[aanundo]

HF- skrev (11 minutter siden):

https://driftsdatatest.statnett.no/web/PhysicalFlow

(Edit linken viser ikkje 14.10.19-01.04.20 slik den skulle) 

Vi har likevel importert 334 GWh meir enn det har vore eksportert i vinter, å seie at norske straum magasin styrer prisen er å strekke det litt langt. 

Det er å strekke det langt å si at 334 GWh, som er 0,25% av årsproduksjonen, skal ha vesentlig innflytelse på prisen også.

[HF-]

aanundo skrev (6 minutter siden):

Det er å strekke det langt å si at 334 GWh, som er 0,25% av årsproduksjonen, skal ha vesentlig innflytelse på prisen også.

Dersom det kun var norske forhold som drog ned prisen ville vi hatt ~100% eksport, ca 15,8 TWh i vinter. (Då rekner eg 4 GW eksport kapasitet, det er vanligvis ca 6 GW men det har vore redusert mykje av vinteren) 

[Per Magus]

uname -l skrev (1 time siden):

Fint det. Noen som klarer å forklare hvorfor det kreves nærmere 45 øre kWh i nettleie for å passe på at noen strømledninger ikke detter ned? Eller er det bare den samme gamle historien om monopolister som eser ut uten at noen orker å reagere?

Det er bare den samme gamle historien om monopolister som eser ut uten at noen orker å reagere!

[Gjest Slettet+9817234]

uname -l skrev (1 time siden):

Fint det. Noen som klarer å forklare hvorfor det kreves nærmere 45 øre kWh i nettleie for å passe på at noen strømledninger ikke detter ned? Eller er det bare den samme gamle historien om monopolister som eser ut uten at noen orker å reagere?

Det koster å bygge utenlandskabler sånn at vi kan kvitte oss med strømmen i stede for å investere i eget land. 

[uname -i]

Jeg prøvde å finne ut hva man betaler i nettleie i Sverige, men jeg er ingen ekspert på disse regimene. Det jeg fant tydet på at en husstand betaler en brøkdel av hva man gjør her.

Da er det kanskje en ide at man setter ut på anbud det som disse kraftmonopolistene driver med her i Norge?  Man setter jo ut driften av jernbanestrekninger så da er det kanskje modent for at man følger med i tiden på andre områder også.

Endret 1. april 2020 av uname -l

[aanundo]

JØI skrev (20 minutter siden):

Det koster å bygge utenlandskabler sånn at vi kan kvitte oss med strømmen i stede for å investere i eget land. 

En lite gjennomtenkt kommentar, da utenlandskablene betyr inntekter for landet, og bør sees på slik som eksport av olje eller fisk.

Før utenlandskablene sin tid hadde Statkraft valget mellom å gi bort strømmen til 1 øre/kWh eller la vannet renne ubrukt i havet.

Vi burde se på eksport av strøm som en inntektskilde, og med høye eksportinntekter kan skattene reduseres.

I teorien er det slik, men i praksis finner politikerne på smarte løsninger, som å la Statkraft bruke pengene sine i utlandet, slik at de ikke kommer det norske samfunnet tilgode. 

[Simen1]

uname -l skrev (2 timer siden):

Fint det. Noen som klarer å forklare hvorfor det kreves nærmere 45 øre kWh i nettleie for å passe på at noen strømledninger ikke detter ned? Eller er det bare den samme gamle historien om monopolister som eser ut uten at noen orker å reagere?

Nettleien varierer ikke med været, eller snømengden i fjellet. Nettleien er et resultat av vedlikeholdsbehov og investeringsbehov. Levetida på mange kraftledninger og trafoer er ~50 år, så dette avhenger mye av byggeaktiviteten i kraftnettet rundt 1970. Prisen skyldes også at man prøver å redusere etterslep.

[Gjest Slettet+9817234]

aanundo skrev (53 minutter siden):

En lite gjennomtenkt kommentar, da utenlandskablene betyr inntekter for landet, og bør sees på slik som eksport av olje eller fisk.

Før utenlandskablene sin tid hadde Statkraft valget mellom å gi bort strømmen til 1 øre/kWh eller la vannet renne ubrukt i havet.

Vi burde se på eksport av strøm som en inntektskilde, og med høye eksportinntekter kan skattene reduseres.

I teorien er det slik, men i praksis finner politikerne på smarte løsninger, som å la Statkraft bruke pengene sine i utlandet, slik at de ikke kommer det norske samfunnet tilgode. 

Vi ville hatt mer igjen for å fordele råvarene her hjemme. Enten vi snakker sjømat eller strøm. Flere arbeidsplasser. Større bredde i næringslivet. Mulighet for ekstremt høy grad av automatisering. Men fir politikerne er det viktigere å få en posisjon i utlandet enn å bygge Norge og ta vare på oss som bor her.

[Sjørøver]

Er det ikke bedre om vi bruker strømmen i Norge til å foredle andre ting? Vil tro en har større skattepotensiale av det.

Om vi får mer inntekter vil også staten bruke mer penger, se hvordan statsbudsjettet har skutt i været de siste årene.

[Lektor]

Utbytte til eierne (kommuner og stat) har også mye å si her. En god slump av nettleien brukes i praksis til alt mulig annet enn nettlinjer.

[Proton1]

Simen1 :

Nettleien varierer ikke med været, eller snømengden i fjellet. Nettleien er et resultat av vedlikeholdsbehov og investeringsbehov. Levetida på mange kraftledninger og trafoer er ~50 år, så dette avhenger mye av byggeaktiviteten i kraftnettet rundt 1970. Prisen skyldes også at man prøver å redusere etterslep.

Proton svar:

Det er vanskelig å estimere hvor mye norske strømforbrukere betaler i samlet nettleie, men antatt at 100 TWh/år betaler 40 øre/KWh, så blir samlet nettleie 40 mrd nok/år. Det er svært mye penger, og burde være tilstrekkelig til å vedlikeholde og bygget ut kraftnettet etter behov. Men når vi vet at deler av nettleien går til helt andre ting, som f.eks. bidrag i slunkne kommunekasser, blir nettleien å betrakte som en ekstra skatt, noe som aldri skulle vært tillatt for en monopolbedrift.

[Hanhijnn]

Proton1 skrev (1 minutt siden):

Proton svar:

Du vet at det er en siteringsfunksjon her? Enten deler av teksten, eller hele meldingen.

[Simen1]

Vi eksporterte ca 18 TWh i 2019 og importerte ca 8 TWh. Jeg vet ikke til hvilke priser, men la oss anta hhv 30 og 10 øre (rett meg her, så jeg får riktige tall!). Da utgjør det ca 4,6 milliarder kroner. Hvis det hadde vært mulig og økonomisk å bruke "nettoen" på 10 TWh selv så hadde vi bare eksportert for netto 1,6 milliarder og fått 10 TWh til industrien.

Bergverk/industri forbrukte 57 TWh i 2019. Nå vet jeg ikke hvor stor andel av det smelteverk utgjør, men vil tippe ganske stor andel, la oss si 50 TWh. La oss videre anta at smelteverkene omsetter for 1 milliard per TWh. Da ville 10 TWh ekstra utgjort hele 10 milliarder ekstra i eksportinntekter for landet.

Jeg sier ikke at det er korrekte tall eller nøye utregnet, men vil bare fram til prinsippet. Hvis dette stemmer sånn omtrent så tjener vi altså 11,6 milliarder i stedet for 4,6 milliarder ved å foredle råvaren her hjemme.

Edit: Vi selger ikke alt metallet i bulk, noe videreforedles til deler før det selges, noe som gir ytterligere verdiskapning før eksport.

Endret 1. april 2020 av Simen1

[Sturle S]

3 hours ago, JØI said:

Det koster å bygge utenlandskabler sånn at vi kan kvitte oss med strømmen i stede for å investere i eget land. 

Litt usikker på om eg skulle rapportere denne for trolling eller om du er ironisk, men eg reknar med det er ironi.  Sidan utanlandskablane både går med enorme overskot og fører til lågare straumpris, spesielt om vinteren, er dei berre positive for norsk økonomi.  Ikkje minst gjev dei Statnett pengar til å investere i eige land, slik at vi betaler mindre nettleige enn vi elles måtte gjort.

[Sturle S]

1 hour ago, Heiti said:

Er det ikke bedre om vi bruker strømmen i Norge til å foredle andre ting? Vil tro en har større skattepotensiale av det.

For det fyrste varierer kraftoverskotet og -prisane mykje frå år til år.  For berre to år sidan var prisane rekordhøge.  Industri er veldig kapital-intensivt, og då trengst ein lang tidshorisont.  Unnataket er når produksjonsutstyret, råmaterialet og produktet er lett flyttbart og krev lite arbeidskraft, som bitcoin-utvinning, men det legg politikarane so mykje avgift på at det ikkje løner seg likevel. 

 

Ein annan grunn er at industri (utanom bitcoin-utvinning) krev mange arbeidarar, og det er det veldig vanskeleg å finne her i landet.  Knapt noka stor norsk industriverksemd har overvekt av norske tilsette.  Dei kjem frå Romania og andre land i Aust-Europa.

 

Den beste måten å tene pengar på når straumprisen er so låg som han er no og krafftprodusentane er tvungne til å redusere magasinnivået for å gjere plass til vårflaumen (elles får det store konsekvensar nedstraums) er å eksportere overskotet til land med mykje høgare straumpris.  So kan vi heller importere når dei har overskot av vindkraft om vinteren.  2020 er eit av svært få unntaksår der straumen har vore billigare i Noreg enn i Danmark i januar og februar.  I november og desember 2019 var derimot straumen billigare i Danmark enn i Noreg.

 

Elles tykkjer eg synd i alle småkraftprodusentane som går med store underskot med dagens straumprisar.  Eit typisk lite vasskraftverk treng minst 30 øre/kWh for å gå i pluss.