Svak krone. Ingen skjønner hvorfor.

[Oddvardm]

Økonomene skjønner ikke hvorfor krona er så lav. De sitter på dagsnytt atten i dag 19.03.20 og blar ut om alt mulig. Etter min mening så er krona svak fordi vi ikke har en god nærings utvikling. Vi skaper minst arbeidsplasser i Europa ifølge OECD, og har en oljeavhengig økonomi. Vi klarer ikke å skape verdier rett og slett. Ingen hokus pokus med det. Vi er et overregulert lite risikovillig samfunn som desperat satser på det vi anser som det sikre. Så har vi en inept samfunnsdiskusjon som viser seg i MDG, AP, FRP og Rødt. Vi får ikke gjort noe rett og slett.

Endret 22. april 2020 av Oddvardm

[kremt]

Ikke rart når 20-30 % av befolkningen er NAV-ere og trygdesnyltere......... 2 % arbeidsledighet my ass......

[djgudleif]

Krona kommer til å vinne når oljeprisen korrigerer seg og tusenvis dør i USA hver dag av viruset. Presidenten dør sikkert også

[Korken]

kremt skrev (9 minutter siden):

Ikke rart når 20-30 % av befolkningen er NAV-ere og trygdesnyltere......... 2 % arbeidsledighet my ass......

Tror du har misforstått en del ting her i livet.

[Malvado]

kremt skrev (21 minutter siden):

Ikke rart når 20-30 % av befolkningen er NAV-ere og trygdesnyltere......... 2 % arbeidsledighet my ass......

Du kaller eksempelvis meg som har mistet en større del av hjernen og som lever med hjernesvulst for trygdesnylter?

Jeg kjenner flere som meg, kreftpasienter med alt fra noen dager til x antall dager / uker igjen...

Du kaller engasjerte mennesker som helst hadde ønsket å være i jobb i de yrkene de er glad i , men kan ikke, for snyltere...

Jeg har jobbet for Norge, for å skape et trygt land for alle , som tar hensyn til de som skulle bli syke , uføre eller som er født som autister , cerebral parese , blinde eller døve og har gjort det fordi jeg ikke ønsker at de som er i en vanskelig situasjon skal ha det for jævlig pga inkompetente personer som kaller dem for Nav'ere eller trygdesnylter...

Og krona er ikke svak pga dette men rett og slett elendig håndtering over tid fra Erna og co.

Endret 19. mars 2020 av Malvado

[Taurean]

Vi klarte ikke å skape et sterkt nok lederskap, verdier og samhold i samfunnet før det var for sent. La oss håpe det kan skje i fremtiden. Jeg er for globalisering, vi har gjort mye bra for veldig mange fattige i verden. Prisen av dette er at mange i Norge ikke har så sikre arbeidsvilkår. Vi må slåss hardt og lenge for de jobbene som finnes, og stå lenge i dem for å skape et godt fotfeste. Det kryr ikke akkurat av jobber, hver strøjobb har hundrevis av søkere, noen ganger tusenvis.

Så har man dette med aksjemarkedet. Maaange vitale bedrifter er knyttet opp i aksjemarkedet, som styres av de store linjene, olje, energi, matproduksjon- og næringsmidler, metall- og stålindustri .. og sikkert en del annet. Når dette begynner å stagge, så går det utover alle store investorers vilje, og alt vil minske i produksjon.

Så blir resultatet en global økonomisk depresjon. Norge har vel en ganske oppblåst og kunstig økonomi, siden mye av verdiene vi har investert av oljerikdommen i ikke ligger i Norge. Vi har ikke investert i Norsk næringsliv. Da blir vi også rammet hardest, krona er en av de valutaene som faller mest i verdi. Så der er nok svaret.

Igjen, jeg er for verdensfred og globalisering, men vi kom bare ikke langt nok før denne krisen kom. Vi får bare håpe vi kan tåle det (som verdenssamfunn) og krype oss tilbake til et velferdssamfunn. Kanskje det kan til og med føre til bedre globale politisk samarbeid og lederskap.

[Fnix]

Også er det vel ikke så mye verdiskaping i det norske boligmarkedet. Samtidig går norsk statsbudsjett i dundrende underskudd om man ser bort i fra oljepengene. Staten er rådyr å drifte i Norge og det sender jo signaler.

[Oddvardm]

På debatten i dag 19-03-20 sier Spetalen akkurat det samme som jeg sier. Svak nærings-struktur med lav egenkapital og lite inntjening. Balansen sier sitt. Så kommer representanten for Den Danske Bank inn og sier det motsatte. Banker er ute etter en ting. Penger. Når banken sier at det er mange gode bedrifter i Norge,har de en baktanke. De vil ha pengene som staten nå strør om seg med. De lyver fordi de vet at de er eksponert for alle de elendige lån de har gitt industrien. Lave renter har medført større risiko fra bankene og nå svetter de. IKKE LA DERE LURE!

Endret 19. mars 2020 av Oddvardm

[aomt]

Malvado skrev (2 timer siden):

Du kaller eksempelvis meg som har mistet en større del av hjernen og som lever med hjernesvulst for trygdesnylter?

Jeg kjenner flere som meg, kreftpasienter med alt fra noen dager til x antall dager / uker igjen...

Du kaller engasjerte mennesker som helst hadde ønsket å være i jobb i de yrkene de er glad i , men kan ikke, for snyltere...

Jeg har jobbet for Norge, for å skape et trygt land for alle , som tar hensyn til de som skulle bli syke , uføre eller som er født som autister , cerebral parese , blinde eller døve og har gjort det fordi jeg ikke ønsker at de som er i en vanskelig situasjon skal ha det for jævlig pga inkompetente personer som kaller dem for Nav'ere eller trygdesnylter...

Og krona er ikke svak pga dette men rett og slett elendig håndtering over tid fra Erna og co.

Eg trur han sikter til andre enn deg. Men det bør ringe bjeller når Noreg har mye høgere tall for uføre, spesielt unge uføre enn andre land i Europa. Er det Erna og co sin skyld det òg?
Allerede for 10 år sidan var Noreg på toppen i verden. Og siden då har forspranget blitt berre større og større. Kva er grunnen til det? Er Noreg virkelig så syk/handicappa nasjon? Eller kanskje det er for enkelt og for lukrativt å bli ufør her?

Om du ser på tall frå SSB, er det interessant at dess lavere utdannelse, dess fleire uføre. Alt for lukrativt, ja. Bedre å få 30+k frå staten enn 20k for å jobbe i kassa?
I alder 18-24 kun med grunnskule, er det 3.9% uføre. De som har høyre utdanning er det kun 0% som går på uføre.

I alder 62-67  kun med grunnskule, er det heile 54.9% uføre. Meir enn halvparten. De som har høyre utdanning er det kun 20% som går på uføre. Det er ingen grunn at økningen og forskjellen skal vare SÅ stor. Vel, annet enn at det er for lukrativt.

Problemet også at folk kan faktisk ta seg andre jobber, enn den "de er glad i". Sett  eksempeler på folk som er "for syke til å jobbe", men er ute og går tur, trener og drikker 2-3 gonger i uka uten noe problem. Sorry, er du frisk nok til å trene/drikke, er du frisk nok til å ta ein enklere jobb.

Om ein trekker frå barn og unge, så er det ca 40% i arbeid og 30% på trygd. Logisk at økonomien går rett i dass og krona blir svakare. Det eneste som er bra, er at staten blir nødt til å kutte uføre etter kvart. Da ser vi plutselig nedgong i uføre óg. Magi!

Endret 19. mars 2020 av aomt

[Malvado]

aomt skrev (2 timer siden):

Eg trur han sikter til andre enn deg. Men det bør ringe bjeller når Noreg har mye høgere tall for uføre, spesielt unge uføre enn andre land i Europa. Er det Erna og co sin skyld det òg?
Allerede for 10 år sidan var Noreg på toppen i verden. Og siden då har forspranget blitt berre større og større. Kva er grunnen til det? Er Noreg virkelig så syk/handicappa nasjon? Eller kanskje det er for enkelt og for lukrativt å bli ufør her?

Om du ser på tall frå SSB, er det interessant at dess lavere utdannelse, dess fleire uføre. Alt for lukrativt, ja. Bedre å få 30+k frå staten enn 20k for å jobbe i kassa?
I alder 18-24 kun med grunnskule, er det 3.9% uføre. De som har høyre utdanning er det kun 0% som går på uføre.

I alder 62-67  kun med grunnskule, er det heile 54.9% uføre. Meir enn halvparten. De som har høyre utdanning er det kun 20% som går på uføre. Det er ingen grunn at økningen og forskjellen skal vare SÅ stor. Vel, annet enn at det er for lukrativt.

Problemet også at folk kan faktisk ta seg andre jobber, enn den "de er glad i". Sett  eksempeler på folk som er "for syke til å jobbe", men er ute og går tur, trener og drikker 2-3 gonger i uka uten noe problem. Sorry, er du frisk nok til å trene/drikke, er du frisk nok til å ta ein enklere jobb.

Om ein trekker frå barn og unge, så er det ca 40% i arbeid og 30% på trygd. Logisk at økonomien går rett i dass og krona blir svakare. Det eneste som er bra, er at staten blir nødt til å kutte uføre etter kvart. Da ser vi plutselig nedgong i uføre óg. Magi!

Og  her kom innlegget som jeg ventet på...

Sitat

Problemet også at folk kan faktisk ta seg andre jobber, enn den "de er glad i". Sett  eksempeler på folk som er "for syke til å jobbe", men er ute og går tur, trener og drikker 2-3 gonger i uka uten noe problem. Sorry, er du frisk nok til å trene/drikke, er du frisk nok til å ta ein enklere jobb.

Det er godt mulig du ikke forstår hvordan noen har det, men det er ikke alltid at det man ser er det som gjør at det å være i jobb er enten vanskelig eller umulig :

*Mange pasienter som har vært gjennom hjernekirurgi har kronisk øresus. Tenk deg en tone som aldri stopper i øret ditt og er utrolig slitsom.
*Tenke deg at du mange ganger om dagen får problemer med ordforådet fordi du har blitt sliten av å ha en samtale og finner ikke fram til ordene du ønsker.
*Tenk deg at du gjør skrivefeil som du ikke legger merke til mens du skriver, at du blir irritert over å se at det mangler ord i setninger du prøver å skrive.
*Tenk deg at du kan få spontane epileptiske anfall ( https://sml.snl.no/epilepsi ) plutselig om du overbelaster deg selv eller i gitte scenarioer (det er forskjellig fra epileptiker til epileptiker ).
*Tenk deg at du må velge hvor mye aktivitet du ønsker i løpet av en dag om du i det hele tatt skal være sammen med familien din.

Nei, å kutte i antallet uføre fjerner ikke de som har fått alvorlige sykdommer , det fjerner eksistensgrunnlaget for at de skal fortsette å leve et verdig liv sammen med familien sin om de har en.

Per dags dato er omtrent 70% i følge SSB i arbeidsstyrken ( https://www.ssb.no/aku ) , av befolkningen i Norge er det omtrent 10% der den største gruppen starter i alderen 45+ og oppover, noe som kanskje ikke er så rart. Mange uføretrygdede er tidligere kreftpasienter ( men også innenfor mange andre sykdommer eller arbeidsliv senskader ) og valget om å være ufør er nok ikke noe man ønsker når man er glad i den jobben man har hatt.

Anbefaler å lese denne : https://www.aftenbladet.no/forsta/i/mLpWE/et-liv-de-ikke-valgte

Skylda for næringsutviklingen i landet vårt kan rett og slett ikke legges på uføre og syke, om noe skal gjøres må det endringer på flere plan og man må sørge for at det ikke er noen få som beriker seg veldig på bekostning av arbeiderne i landet, man må fordele mer og sørge for en helhetlig utvikling i hele landet på alle felt.

[Taurean]

aomt skrev (3 timer siden):

Eg trur han sikter til andre enn deg. Men det bør ringe bjeller når Noreg har mye høgere tall for uføre, spesielt unge uføre enn andre land i Europa. Er det Erna og co sin skyld det òg?

Allerede for 10 år sidan var Noreg på toppen i verden. Og siden då har forspranget blitt berre større og større. Kva er grunnen til det? Er Noreg virkelig så syk/handicappa nasjon? Eller kanskje det er for enkelt og for lukrativt å bli ufør her?

Om du ser på tall frå SSB, er det interessant at dess lavere utdannelse, dess fleire uføre. Alt for lukrativt, ja. Bedre å få 30+k frå staten enn 20k for å jobbe i kassa?
I alder 18-24 kun med grunnskule, er det 3.9% uføre. De som har høyre utdanning er det kun 0% som går på uføre.

I alder 62-67  kun med grunnskule, er det heile 54.9% uføre. Meir enn halvparten. De som har høyre utdanning er det kun 20% som går på uføre. Det er ingen grunn at økningen og forskjellen skal vare SÅ stor. Vel, annet enn at det er for lukrativt.

Problemet også at folk kan faktisk ta seg andre jobber, enn den "de er glad i". Sett  eksempeler på folk som er "for syke til å jobbe", men er ute og går tur, trener og drikker 2-3 gonger i uka uten noe problem. Sorry, er du frisk nok til å trene/drikke, er du frisk nok til å ta ein enklere jobb.

Om ein trekker frå barn og unge, så er det ca 40% i arbeid og 30% på trygd. Logisk at økonomien går rett i dass og krona blir svakare. Det eneste som er bra, er at staten blir nødt til å kutte uføre etter kvart. Da ser vi plutselig nedgong i uføre óg. Magi!

1 og 2) Fordi vi har nok penger til å gi de svakeste et verdig livsgrunnlag. Det er etikk og psykologi inn i kalkulasjonen også. Uføre har ikke den samme opplevelsen av livet noen som har en jobb har. Jeg har vært (og er) på begge sider av den linja. Livet mitt var annerledes da jeg hadde jobb, selv om jeg tjente -litt- mindre (nesten det samme), så hadde jeg en viss mengde mer selvtillit og æresfølelse da jeg stod i jobb. Dette har med verdisystemer å gjøre. Nå som jeg er uføretrygdet, med ung ufør, så jeg må si meg selv heldig med hva jeg får, så skal jeg si greit nok, jeg kunne sikkert klart meg med mindre. Men livet er ikke det samme. Jeg kan ikke bare gå ut og søke meg en jobb hvis jeg har en god periode i noen uker og måneder. Dette er avgjørelser som tas for livet, og selv om jeg personlig ikke bryr meg om stempler (jeg prøver å se mennesker som energier og sjeler med historier), så -blir- man stemplet for livet. Jeg har en diagnose, og veldig mange spør meg om hvorfor jeg fikk uføretrygd. Mange svarer jeg ikke. Andre problemer er nær krets og familie, som kanskje har et sterkt fordømmingssystem, noe mine har. De ser -kun- diagnosen og innsér ikke at måten de har oppført seg på er mye av grunnen til at jeg faktisk -er- ufør. Det er alltid mange nyanser til at noen blir ufør. Mange lever også på dagpenger/sosialstønad (som er masse jobb) i mange -år- før de er så heldige å få innvilget den psykologiske tryggheten uføretrygd gir, med de lave satsene man får der. Endte opp med kredittgjeld fordi NAV somlet av og til og jeg hadde veldig dårlig råd i mange år, selv om jeg levde billig og i skitne og fuktige kjellerleiligheter.

Og ung ufør er det ikke alle som har, de fleste får vanlig ufør, noe som kun dekker det absolutt vanlige i samfunnet som er (eller var). Det er ingen dans på roser. 20 000 netto i måneden i butikkjobb er ingen dårlig lønn. Systemet i Norge er jo basert på at 2 mennesker skal bo i samme bolig, da har man 40 000.

I tillegg til dette, så er det veldig mange som er i jobber de aldri burde ha vært i - psykopater, bøller, mobbere, splitt-og-hersk-mentaliteter. Det er mye mobbing og dritt i arbeidslivet. Dét tyder jo på at det er veldig mange som -burde- ha fått psykologisk hjelp mye tidligere i livet, og kanskje også vært på uføretrygd. Så fordi noen får uføretrygd, er et symptom på underliggende friksjoner i samfunnet, som vi nå har fått penger til å betale psykologer og terapeuter til å belyse. Jeg mener det er et steg fremover. Da kan vi kanskje få gjort noe med all dritten i fremtiden, tilrettelegge bedre.

Jeg skal være delvis enig med deg i én ting, og det er unge, 18-20 år, som går rett på uføretrygd. Jeg vet ikke om dét er helt riktig. Men hva vet jeg? Kanskje det er legitime grunner for det? Igjen: Når man får uføretrygd, så er ikke livet over. Man kan lese bøker, få interesser og hobbyer, og uføretrygden -kan- oppheves. Dette går igjen tilbake til min teori om mange som har skjulte diagnoser som faktisk står i jobber hele livet, men fordi de tjener penger, så er det liksom ingen grunn til å analysere dem. -Alle- kan antageligvis ha en psykologisk eller fysiologisk diagnose som gir rett til uføretrygd. Det er et samfunn med nyanser. I bunn og grunn er det bedre at de svakeste får noe å leve for, som jo brukes på varer og tjenester som holder andre i jobb; Opprettholder en samfunnsfunksjon, enn at de skal dø en sakte død i rennesteinen. Som skrevet: En jobb skal være kilde til livsglede, lidenskap og inspirasjon. Jobb skal ikke bare være blodslit og helvete fra dag til dag. Det er veldig mange som misforstår det her, men det er ikke noe rart, for vi lærer ingenting om livsverdier, personlig utvikling, markedsanalyse, investering, finanser eller noe viktig der vi alle går for å lære det vi skal lære for å klare oss i samfunnet: I skolen. Da blir det tilfeldigheter som rår. Og derfor har jeg ikke dårlig samvittighet for å motta uføretrygd. Jeg kan ikke dømmes fordi systemet ikke er lagt opp riktig. Jeg prøvde så hardt jeg kunne med et ærlig hjerte, det var ikke godt nok. Psykopatene vant, og de har nå jobber og familier. Jeg nekter å ha dårlig samvittighet for å ha reddet min egen sjel, og du burde ikke dømme andre for å gjøre det samme. Det er -alltid- en grunn til at noen gir opp.

3) Dét er fordi i lavere utdannings-jobber er det mye mer fysisk stress, og gjerne psykologisk stress. I høyere utdannings-jobber er det ofte mindre stress, men som krever dypere forståelse av emnet, muligens. Men der har du jo også ofte problemet: De på gølvet blir aldri hørt av de på kontoret. Sett det gang på gang. Det har ført til konflikter og friksjoner, som har ført til misnøye, som har ført til psykologisk stress, som har ført til bortfallelse. Men de på kontoret får alltid retten på sin side, fordi de har ofte ledelsen bak seg. Sånn går drittsirkelen rundt og rundt. Og du skriver noen får 30 000 kr i uføretrygd: Det er kun for de som har hatt 500 000 kr eller mer i årslønn, og de får ofte -mer- i uføretrygd. Dette er de som jobber på kontoret. Alle som tjener minstelønn, får kanskje 12 000 - 13 000. Her er det igjen nyanser å tenke på; Jobbsikkerhet, trygghet, etikk.

For å ta det enda lengre: Mennesker som tar høyere utdannelser, kommer ofte fra familier og slekter som har tradisjon for det. Der er det oftere tryggere, ryddigere og mer strukturerte psykososiale forhold. Ikke over alt, og ikke er det alltid motsatt i lavere utdannelse-type familier, jeg prøver ikke å stigmatisere. Men det -er- lettere å legge til rette for barna med trygge, ryddige hjem, når man har råd til å leie inn hushjelp, snekkere, murere, elektrikere, hagehjelp, og man kan reise på 2 ferier i året med alt inkludert, enn når man må knipe og spare på hver krone. Ikke til å komme unna.

4) Har vel besvart dette godt nok nå til at du skal få en viss forståelse.

5) Hadde det vært krigstid, så -kunne- jeg gått med på den tankegangen. Og som jeg har skrevet i andre tråder om coronaviruset, så er jeg faktisk redd for at dette kan bli realitet hvis det virkelig blir inflasjon og krisetider (leve i gymsaler og haller på feltsenger). Da kan det bli tvangsjobb. Problemet her er igjen psykologi. Det -kan- være medisin for noen, men å bli tvunget til å jobbe med noe som kanskje tidligere har fremkalt vonde minner og depresjoner, fordi jobben var gjort for å tilfreddstille andre på grunn av mental tvang og subtile trusler, og ikke via egen inspirasjon, lidenskap og personlig utvikling, kan føre til selvmord, kriminalitet og ønske om å bryte ut av en fastlåst situasjon. Det er ikke en særlig sunn psykologisk måte å gjøre ting på. Det beste hadde vært styreform basert på demokrati, økonomi basert på planøkonomi og et verdisystem basert på kunnskap og ikke makt/dominans.

Hvis folk skal holde ut med jobber de "ikke er glade i" over lang tid, og kanskje også trives med dem, så må det være et sterkt psykososialt samhold. Dette -kan- skapes, men det er ofte mye tilfeldigheter som spiller inn da, og det er vanskelig å skape over lang tid. Da må det være lederskap basert på integritet, godhet og velvilje, og hvor ofte har du sett sånt lederskap på arbeidsplasser rundt omkring? Det er ofte heller stikk motsatt. Sier du én ting mot ledelsen, så er det rett ut eller i beste fall utfrysing.

6) Jeg kan ikke være uenig i at hvis budsjettet ikke går opp, og tallene ikke virker, så må det gjøres endringer. Men jeg mener at vi jobber i feil ende. Endre heller skolesystemet. Få inn fag som psykologi, etikk, livsvisdom, integritet, verdier, personlig utvikling, global forståelse og slike fag. Samtidig som vi får inn økonomi, investering, livsplanlegging, yrkeskartlegging basert på personlige egenskaper, markedsforståelse og slike fag.

Det er så mange ting jeg skulle ønske jeg visste om det der. Hvis jeg tidligere i livet hadde visst det jeg visste nå, så hadde jeg studert disse tingene, tidlig (psykologi, etikk, filosofi, økonomi og investering). Jeg skal begynne å lese litt om dette nå som jeg er i en annen livsfase, men det er jo litt sent. Likevel: Livsvisdom er universelt og er ikke aldersbasért. Det finnes unge mennesker som har visdommen til eldre, og det finnes eldre som oppfører seg som kriminelle og villedede ungdom.

Så det er der vi må jobbe med problemet: I skolen, i starten. Hvis man legger steinen riktig på plass med solid mørtel, så står huset støtt i lang tid. Skaper man utrygge grunnlag basert på svake materialer og utspedd mørtel, så faller det sammen lett. Vi lærer veldig mye i skolen som vi ikke får bruk for i arbeidslivet. Kanskje i høyere utdannelse-jobber, men som du skriver, det er ikke bare sånne jobber i samfunnet. Men da er målet å forenkle måten ting er lagt opp på så det blir lettere å forstå for den gjengse borger, og ikke bare de som har lett for å forstå ligninger og tall.

[lada1]

Ser at du er skrivefør og kunne deltatt i mange sammenhenger sammen med andre mennesker.  Hjelpe unge med lekser etc.  Unge bør ha erfaring med også slike som deg.  Livet vårt blir dominert av et økonomisk "telle-system" der mange faller utafor. Håper at en dag blir vi alle mer eller mindre uavhengige av "økonomi" og kan ha andre greier i livet. Være sosial, at alle kan delta og bidra overfor hverandre og ha kontroll. Kanskje også være "aksje-eier" og ha "makt"/eierskap i mye.  Da blir du tatt mer seriøst, blir lyttet til og bedt med i flere sammenhenger.  Nå blir du kanskje oppfattet som "eiendomsløs" og ignorert?  Blir skjelden bedt i selskap? Ingen bør være henvist (av NAV) til å  være veggpryd hele tiden og bare se på at andre danser.

Endret 20. mars 2020 av lada1

[Heisann9513]

Malvado skrev (7 timer siden):

Og  her kom innlegget som jeg ventet på...

Det er godt mulig du ikke forstår hvordan noen har det, men det er ikke alltid at det man ser er det som gjør at det å være i jobb er enten vanskelig eller umulig :

*Mange pasienter som har vært gjennom hjernekirurgi har kronisk øresus. Tenk deg en tone som aldri stopper i øret ditt og er utrolig slitsom.
*Tenke deg at du mange ganger om dagen får problemer med ordforådet fordi du har blitt sliten av å ha en samtale og finner ikke fram til ordene du ønsker.
*Tenk deg at du gjør skrivefeil som du ikke legger merke til mens du skriver, at du blir irritert over å se at det mangler ord i setninger du prøver å skrive.
*Tenk deg at du kan få spontane epileptiske anfall ( https://sml.snl.no/epilepsi ) plutselig om du overbelaster deg selv eller i gitte scenarioer (det er forskjellig fra epileptiker til epileptiker ).
*Tenk deg at du må velge hvor mye aktivitet du ønsker i løpet av en dag om du i det hele tatt skal være sammen med familien din.

Nei, å kutte i antallet uføre fjerner ikke de som har fått alvorlige sykdommer , det fjerner eksistensgrunnlaget for at de skal fortsette å leve et verdig liv sammen med familien sin om de har en.

Per dags dato er omtrent 70% i følge SSB i arbeidsstyrken ( https://www.ssb.no/aku ) , av befolkningen i Norge er det omtrent 10% der den største gruppen starter i alderen 45+ og oppover, noe som kanskje ikke er så rart. Mange uføretrygdede er tidligere kreftpasienter ( men også innenfor mange andre sykdommer eller arbeidsliv senskader ) og valget om å være ufør er nok ikke noe man ønsker når man er glad i den jobben man har hatt.

Anbefaler å lese denne : https://www.aftenbladet.no/forsta/i/mLpWE/et-liv-de-ikke-valgte

Skylda for næringsutviklingen i landet vårt kan rett og slett ikke legges på uføre og syke, om noe skal gjøres må det endringer på flere plan og man må sørge for at det ikke er noen få som beriker seg veldig på bekostning av arbeiderne i landet, man må fordele mer og sørge for en helhetlig utvikling i hele landet på alle felt.

Ingen (fornuftige) mennesker mener at personer med hjernesvulst ikke skal få full støtte fra det offentlige. Det gjelder også mange andre alvorlige sykdommer. Jeg synes strengt tatt at ytelsene til disse bør øke per person. Der vi må kutte er i antallet av personer som er på uføretrygd

I boken "Farvel Norge" av Jon Hustad (en bok som forøvrig bør være pensum for enhver politiker med maktambisjoner) skriver forfatteren om diffuse lidelser legene ikke har mulighet til å etterprøve som f.eks svimmelhet, smerter i ryggen (utover konkrete plager), lett depresjon som resulterer i en "lettere psykisk lidelse". Fra år 2000 til 2011 gikk sykefraværet opp med 145% pga slike lettere psykiske lidelser. Da hadde det allerede blitt doblet fra 1994 til 2000. Og det til tross for at det ikke er noe som tyder på at folk er reellt mer psykisk syke enn før. 

Et annet eksempel fra 2012: i dette året fikk 30 000 mennesker innvilget uføretrygd, ifølge forfatteren. Sammenligner man dette med Sverige, et land med c. dobbelt så stor befolkning og det ganske likt arbeidsliv så bør vel rundt 60 000 der få innvilget uføretrygd? I Sverige ble det samme år innvilget 17 000 uføretrygdede. Og Sverige er ikke akkurat noe uland. 

Med mindre du tolker de to eksemplene over og det faktum at 1/3 av Norges befolkning mellom 15-74 år er utenfor arbeidslivet som et sunnhetstegn, så kan vi slå fast at vi har altfor mange som mottar offentlig støtte i Norge og det er sannsynligvis fordi det er lett tilgjengelig. Dette fører også til stigmatisering av de som rettmessig mottar støtte, og det er synd, og ikke minst jævlig irriterende for de som mottar denne støtten eller har nære slektninger som mottar det (som meg). 

 

[aomt]

Taurean skrev (9 timer siden):

-

Du skriver mye fornuftig. Samtidig så er det fortsatt ingen grunn at det skal vare laaangt flere uføre i Noreg enn Holland, Østerike eller Australia. For å ikkje nevne land som Serbia eller Poland. Er det langt høyre tall i Noreg, då er det god indikasjon på misbruk av systemet. 

Det er heller ingen grunn at uføre skal ha MEIR for å sitte hjemme enn de med laveste inntekt for å jobbe. Korleis trur du noen føler seg å få mindre for 40t jobbing enn noen som sitter hjemme? Kor mye er arbeide hans/hennes verdt? Staten/bedrifter sier rett ut - uføre bør få verdig liv og må ha minst 290k/året. Mens du, Peter/Kari, får 220k året for den jobben du gjør. Ja, da vil personen føle seg som fullstendig ubrukelig.
Den andre siden at personer i jobb har mye høyre utgifter. Mens uføre bruker det meste på hobby, er det "must" med ein bil for personer i jobb. Det koster fort 50.000/året. Då har plutselig personen kun 170k å leve på, istedenfor 290 unge uføre har. Er DET rettferdig? Er det normalt?

Det er ALLTID mulegheit å finne eit eller anna jobb, så fremt ein ønskjer det. Eg kjenner familie i Russland, der ein mann er med hemmet utvikling (huskjer ikkje kas syndrom han har, men noe liknandes på down). Han er rundt 35 nå. Han prøver så godt han kan å leve selv (lage mat, osv), men oftest må han ha hjelp. Han har også ein jobb. Det er jobb som er tilpasse hans evne, selfvølgelig. Brette noen poser o.l. Lønna er ræva óg. Men ja, om ein med ganske kraftig CP greier å få seg jobb, er det ingen grunn for ein 25 år gammal fyr i Noreg (som trener 2 gonger i uka, går tur, spiller fotball og drikker kvar helg) å skaffe seg eit eller anna type jobb. Call center, telefonsalg, skriver artikler, stå 50% i butikk, barnehage, osv osv. Enormt mye å velge mellom.

[aomt]

Malvado skrev (10 timer siden):

*Mange pasienter som har vært gjennom hjernekirurgi har kronisk øresus. Tenk deg en tone som aldri stopper i øret ditt og er utrolig slitsom.
*Tenke deg at du mange ganger om dagen får problemer med ordforådet fordi du har blitt sliten av å ha en samtale og finner ikke fram til ordene du ønsker.
*Tenk deg at du gjør skrivefeil som du ikke legger merke til mens du skriver, at du blir irritert over å se at det mangler ord i setninger du prøver å skrive.
*Tenk deg at du kan få spontane epileptiske anfall ( https://sml.snl.no/epilepsi ) plutselig om du overbelaster deg selv eller i gitte scenarioer (det er forskjellig fra epileptiker til epileptiker ).
*Tenk deg at du må velge hvor mye aktivitet du ønsker i løpet av en dag om du i det hele tatt skal være sammen med familien din.

1. Så kvifor kan Ole sitte hjemme/trene/drikke med øresus, men ikkje stå i kassa på Kiwi?

2. Vel, det finst mange jobbe der ein trenger ikkje snakke i det hele tatt/veldig lite? Postmann, lastebilsjåfør, fabrikkmedarbeider?

3. Se ovenfor.

4. Epilipsi er vel litt verre, men fortsatt er man frisk nok til å leve "fullverdig liv", med sport, drikking og reiser til Thai, så ER man frisk nok til å jobbe óg. Om noen er hjemmesittandes/må ha pleie 24/4 så er det ein anna sak. Det finst untak, folk som ER virkelig syke bør få all hjelp de trenger og de holder eg utanfor denne diskusjonen, her snakker eg om "syke".

5. Ja, livet er ikkje dans på roser, som noen andre skrev her. Med min jobb har eg opplevd å komme hjem (midt på natta), dusje, sove - tilbake på jobb uten å ha tid til å spise frokost ein gong. Eg må ofte jobbe helger, jul, nytt år. Kva med fiskere som er borte frå familien i fleire uker/månad? Det ER normalt og er IKKJE grunn til uføre. Ellers så må fiskara også fiske kun frå kaia og reise hjem til familien, syns ikkje du? 

Du skriver også  "de skal fortsette å leve et verdig liv sammen med familien sin om de har en". Syns ikkje Petter som står i kassa/på fabrikk fortjener det? Kvifor kan Petter greie seg med 200k/året, mens uføretrygde må ha 1.5 meir? Er Petter mindre verdt? Har han mindre behov? 

Men si meg, kvifor er tallet fleire gonger høyre i Noreg vs andre uvtikla land men liknandes levestandard? Dårlige gener og mange sjuke menneskjer? Eller for god system (suverent best i verden, faktisk). Utrulig nok, Norge leder suverent best på antall uføre óg! Kven skulle trudd det?
Det største problemet er at disse snyltere kollapser økonomi og stjeler penger fra uføre som VIRKELIG trenger hjelp. Frå sykehus og gamlehjem. De er samfunnets bendelormer!

[Malvado]

Problemet ditt er nok at du ikke evner til å forstå hvordan man kan ha det, du forstår ikke smertene man går igjennom eller problemene man har i en gitt situasjon og i mitt tilfelle har jeg alle fra den listen jeg skrev. Noen dager har man litt mer energi enn andre, andre dager hjelper det ikke med 10 timer søvn eller 12 timer eller litt søvn midt på dagen etter at man har allerede sovet 12 timer.

1 Kronisk øresus kan være såpass overdøvende at det sliter ut mennesker , det er inntrengende i arbeidslivet og kan gjøre ting vanskelig å kunne oppfatte riktig eller at man misforstår rett og slett viktige settninger. Tenk deg en sykepleier som hører feil i forhold til dosering.

2 Ja, men for en person som har jobbet allerede i yrkeslivet og har enten utdanning eller lang erfaring innenfor et yrke så er det ofte ikke like enkelt å sette seg i en slik jobb. Verre er det når dette kun er en av mange "ulemper" pga hjernekirurgi.

3 Når kommunikasjonen svikter til oss som har slike problemer er det ikke alltids enveis, oppfattningen av ord kan også bli annerledes, nesten som å være i et fremmed land. Hvor lenge dette varer til enhver er forskjellig, men det verste jeg har opplevd er heldigvis lenge siden og når jeg var under cellegiftbehandling.

4 Ved å vurdere en person utifra at han kommer seg ut av husets fire dører viser du kun til at du ikke forstår hva slike "diagnoser" innebærer, et epileptisk anfall kan ta livet av deg og det som trigger det kan være forskjellig fra person til person. Kan du få et slikt epileptisk anfall om du ser på Tven? Ja, noen får det av lys og farger. Andre får det av lyder , andre får det av at konkrete punkter på kroppen blir belastet som under krevende fysisk arbeid. Andre får det momentant og plutselig. Det verste er at dette kan variere fra pasient til pasient over tid og det som trigget epilepsien en dag trenger ikke å gjøre det neste dag.

At du sier i punkt nr 4 følgende viser at du rett og slett mener at du har full rett til å kunne diagnostikere og påpeke hvem som er virkelige syke "folk som ER virkelig syke bør få all hjelp de trenger og de holder eg utanfor denne diskusjonen, her snakker eg om "syke"."  Noe som også viser at personer som har smerter som ingen kan "se" vil fort falle innenfor disse gruppene du snakker om.

Det er mange andre jeg kjenner etter flere opphold på sykehuset som lever med kanskje et tidsperspektiv foran seg der de mer eller mindre har en "sluttdato" , jeg har mer eller mindre fått en dato å forholde meg til og hvordan jeg bruker tiden det kommende året er derfor viktig for meg selv, at jeg faktisk gidder å skrive et innlegg på dette forumet har mer et sammenheng med at det som stod i tråden provoserte meg når jeg leste meldinger jeg hadde fått fra tidligere kjente på forumet.

Når det gjelder petter i kassa fortjener han selvsagt å leve et bra liv han og, så lønninger og timesbetaling må justeres riktig, men det betyr ikke at uføre skal straffes ved at de blir de som skal ha en minimal inntekt som knapt gjør at man kan leve på den, de har som regel en familie å ta vare på. Det blir helt feil å Generalisere og si at uføre er mesteparten snyltere, ja det finnes sikkert de som utnytter systemet på det groveste men det finnes i samtlige samfunnsgrupper på alle mulige vis, fra den bankansatte som stikker av med penger til den smarte sjefen som utnytter systemet maksimalt for å ta ferier og få ekstra penger mens de ansatte sitter med skjegget i postkassa. En annen ting er at uføre har ofte ikke så mye å gå på, det jeg får er ikke akkurat noe å skryte av , men dette er betalingen jeg fikk fordi jeg har vært igjennom 2 hjernesvulster med operasjon og behandling i en 10 års periode og valgte å jobbe så mye som mulig frem til jeg ikke greide mer ( 2018 ).

Nei, du argumenter på en måte som viser at du velger å gi uføre en tittel som snyltere, dette uten å faktisk kunne påvise hvor mange som faktisk gjør det du sier, du henviser ikke til legedokumentasjon og faglige dokumentasjoner på hvorfor en person er ufør, du referer ikke til at mange av de uføre har forskjellige grader av uførhet og noen kommer tilbake i arbeidslivet takket være at de kunne være uføre , samle krefter og kanskje bli friske eller ha nok energi til å utføre den jobben de valgte.
En dag kan det bli din tur, kanskje endrer du mening da, eller kanskje får du noen i den nære familien som ufør og kan få litt mer forståelse, inntil da vil jeg nok tro at du vil fortsette å se på alle uføre på som "snyltere".

Personlig vil jeg nok ikke svare på så mye mer her så du trenger ikke å svare denne posten fra meg om du ikke brenner for det, det finnes faktisk bedre ting å bruke energien på. Ha uansett en fin dag videre og forhåpentligvis en god fremtid også.


 

[Tåkefyrste]

Er det en løsning og bytte ut krona med Euro? Den holder jo seg sterk samme hva.

Jeg ønsker ikke å være medlem av EU, men vi følger jo alt av deres regler likevel så hvorfor ikke bare bruke Euro som valuta også.

[kremt]

Nok en dag med store utslag i krone. Svekket 1 krone mot USD på 6 timer i dag.

[Oddvardm]

Tåkefyrste skrev (4 timer siden):

Er det en løsning og bytte ut krona med Euro? Den holder jo seg sterk samme hva.

Jeg ønsker ikke å være medlem av EU, men vi følger jo alt av deres regler likevel så hvorfor ikke bare bruke Euro som valuta også.

Det kan være at Euro vil stabilisere valuta kursen vår, men det igjen vil ikke hjelpe oss. Verdien av samfunnet vårt måles i GDP. Altså det som kalles 'real' økonomi. Ikke antall kroner vi tjener, men hva vi får for kronene våre. Ex. Er du milljonær om du tjener 1 million og et brød koster 500.000,- Kr? Der ligger det. Vi kan se på dette som at vi er et forbruks samfunn, ikke et produksjons samfunn. Noe (jeg mener) vi burde være. Bruken av oljefondet er et eksempel som Spetalen brakte opp i det innlegget han hadde i går. Jeg er enig med ham.

[lada1]

19 hours ago, aomt said:

Men si meg, kvifor er tallet fleire gonger høyre i Noreg vs andre uvtikla land men liknandes levestandard? Dårlige gener og mange sjuke menneskjer? Eller for god system (suverent best i verden, faktisk). Utrulig nok, Norge leder suverent best på antall uføre óg! Kven skulle trudd det?
 

Et delvis svar er at det er høye lønninger i Norge.  I USA, f.eks., finner du lavkaste-jobber som en slutta med 100 år siden i Norge ?  En skal ikke langt ned i Europa til en finner tilsvarende. I Sverige finnes det vel tegn til lavkaste-jobber også? Dårlig med slikt i Norge. 

Nordmenn har nå knapt lov til å jobbe sessong-arbeid i landbruket i Norge - lønna er for lav ?  Og ingen på NAV-støtte kan ta slike jobber - da mister de den!

Endret 21. mars 2020 av lada1