Gå til innhold
Spørsmål om koronaviruset? Still spørsmål her ×

Økonomi - Corona-krakket


Anbefalte innlegg

Ahmahgad skrev (På 25.3.2020 den 14.51):

La meg oversette denne:

"Hei Erik.
Vi setter bare ned renta der vi får mediefokus hvis vi ikke gjør det."

Finn betre tilbod frå andre bankar, be om same rente i DNB eller flytt lånet. Du er kunden og du har makta.

Bruk finansportalen: https://www.finansportalen.no/bank/boliglan/

Korleis det blir med mellomfinansieringslån veit eg ikkje, men det kostar ingenting å prøve. Det er sikkert bankar der ute som vil gje deg betre rente mot at du blir kunde der.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
On 3/31/2020 at 2:22 PM, Nimrad said:

Det er faktisk overraskende vanskelig å ta særlig høyde for. Hvertfall for "mannen i gata". Ved forrige kroneprisfall gjorde faktisk staten noe. https://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article10470514.ece

Jeg er egentlig langt på vei enig med studenten jeg. Det gir mye mer mening med gjennomsnittlig valutakurs f.eks. Hvorfor du snakker om at utleier setter opp prisen skjønner jeg ikke. Står vel ingenting om det i artikkelen? Som med skolepengene er det nok valutakursen som har ført til dette.

Det alle parter burde eksplisitt annerkjenne i denne saken er at dette burde gjelde begge veier. Når den norske krone er svak ift kjøpekraft i studielandet bør støtten økes noe, og når kronen er sterk ift lokal kjøpekraft bør den reduseres noe.

Lenke til kommentar

Norwegian har pantsatt «alt»

Norwegian klar med kriseplan

Er ikke dette bare seigpining? Coronaen forsvinner ikke i mårra og flyferie-sesongen blir det ikke noe av i år. Er det ikke bare å stoppe pengesluket jo før jo heller? Det ordner seg som sagt ikke på null komma niks. Verdens reisevaner forandres for alltid nå. Verden har kanskje 20 eller 40% for mange fly i forhold til etterspørselen de nærmeste årene.

 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 timer siden):

Verden har kanskje 20 eller 40% for mange fly i forhold til etterspørselen de nærmeste årene.

Motsvaret når jeg var i bransjen var jo alltid at Norwegian hadde fått gode avtaler og kunne selge unna fly. I «disse tider» ser det vanskelig ut.Jeg synes det er vanskelig å si mye om reisevaner 2+ år frem i tid. Vil alle ta igjen det tapte etter en sommerferie hvor vi måtte være hjemme? Vil arbeidsreiser bli færre nå som vi er tvunget over på digitale løsninger?

Jeg tror jo reiselivsnæringen vil fortsette å vokse sett fra et 10-årsperspektiv.

hekomo skrev (2 timer siden):

Hva skjer hvis Norwegian forsvinner og det ikke er konkurranse lenger?

Konkurser i den klassen er ikke vanlige konkurser med et opphørssalg til forbrukerne og påfølgende skroting av anleggsmidler. Her vil fort noen med penger bare kjøpe opp igjen eiendelene for en billig penge og fortsette som før. 

Lenke til kommentar
hekomo skrev (2 timer siden):

Hva skjer hvis Norwegian forsvinner og det ikke er konkurranse lenger?

Hva koster mest? Bruke milliarder på å berge et selskap som mest sannsynlig er overflødig i verdensmarkedet eller betale merprisen på billettene pga dårligere konkurranse en tid fremover?

_____

Et sidespor, men også en analogi. Jeg har nettlinje fra homenet og betaler 449 kr/mnd. Så kom Telenor på døra og spurte om jeg ville kjøpe fiber fra de fordi de hadde konkurranse på sin fiber.., men det kostet 599 kr/mnd eller noe sånt for tilsvarende linje. Er ikke poenget at konkurranse skal skjerpe prisene? Etter massevis av irriterende pågående press fra selger med latterlige påstander om at konkurranse er bra, derfor bør jeg betale mer, pluss at jeg burde betale ennå mer for noen tjenester de leverte i tillegg som jeg overhodet ikke har bruk for, fordi hun mente det var så billig.. Hvor tett går det an å bli i pappen. Jeg måtte bli ufin før hun ga seg og gikk, men hun skjønte tydeligvis ingenting av at jeg ville betale mindre for en like bra tjeneste..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Korona-krisa kommer i en tid da man nesten har brukt opp reduksjon av rentene som verktøy for å stimulere økonomien. Her argumenteres det i World Economic Forum med å bruke borgerlønn som stimulans:

https://www.weforum.org/agenda/2020/04/coronavirus-made-basic-income-vital/

Forøvrig en gjennomført artikkel som kritiserer mye av dagens korona-virkemidler som "economic illiteracy" - slik som å betale folk godt mot at de skal være passive. Og det er gjerne "sjefen" i husholda som blir gitt pengehjelpen/kontrollen ?  Hva sier feministene til det?

Endret av lada1
Lenke til kommentar
6 hours ago, lada1 said:

Korona-krisa kommer i en tid da man nesten har brukt opp reduksjon av rentene som verktøy for å stimulere økonomien. Her argumenteres det i World Economic Forum med å bruke borgerlønn som stimulans:

Problemet med borgerlønn og alle de andre pengegavene de gir ut nå, er at det er uaktuelt å finansiere det med skatter. Det som skjer da er at man øker pengemengden hver eneste måned.

Krisen vil først gi deflasjon, men etterhvert vil inflasjonen komme tilbake og da får man et dilemma. Hvis man kontrolerer inflasjonen, så vil man få et nytt krakk. Hvis ikke, så vil folk kreve at man øker borgerlønnen og kontantstøtten til bedrifter med inflasjonen, noe som vil føre til at inflasjonen går ut av kontroll og da får man et enda større krakk.

USA er det vestlige landet jeg tror har størst sannsynlighet for høy inflasjon. De har allerede et stort underskudd, et stort handelsunderskudd, en valuta som venter på å kollapse og deres sentalbank finansierer hele statsgjelden og redningspakkene med å trykke opp penger.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
3 hours ago, Camlon said:

Problemet med borgerlønn og alle de andre pengegavene de gir ut nå, er at det er uaktuelt å finansiere det med skatter. Det som skjer da er at man øker pengemengden hver eneste måned.

Krisen vil først gi deflasjon, men etterhvert vil inflasjonen komme tilbake og da får man et dilemma. Hvis man kontrolerer inflasjonen, så vil man få et nytt krakk. Hvis ikke, så vil folk kreve at man øker borgerlønnen og kontantstøtten til bedrifter med inflasjonen, noe som vil føre til at inflasjonen går ut av kontroll og da får man et enda større krakk.

USA er det vestlige landet jeg tror har størst sannsynlighet for høy inflasjon. De har allerede et stort underskudd, et stort handelsunderskudd, en valuta som venter på å kollapse og deres sentalbank finansierer hele statsgjelden og redningspakkene med å trykke opp penger.

Det virker som at det har skjedd lite de siste 90 (50?) åra innen økonomifaget og metoder for økonomi-styring.  Men teknologi må da ha noe å si? En økonomi basert på hakke og spade er vel vesentlig forskjellig fra en økonomi basert på bl.a. gravemaskin, computere og elektrifisert transport, solpaneler, smart-telefoner etc? Er det ikke på tide at økonomene finner på nye grep og begynner å snakke om meningen med livet?

En har nå mye større produksjons-kapasitet enn tidligere (i hvert fall frem til Kina overtar det meste av fysisk produksjon og vi kan i prinsippet miste vår kapasitet).  En person kan nå produsere f.eks. 10-100 ganger mer enn hva de gjorde 100-80 år siden. Mye av produskjonen de siste åra har vært rettet mot et  "dill-dall-marked" som var/er der mest bare fordi folk hadde/har penger å bruke. En reiste mye og hadde hele verden som tumleplass. "Reiseliv" er blitt en viktig næring. En transporterer luksusmat fra Norske-kysten til Kina med fly, har personlig trener, "frisør" for hunder etc.  Det selges vel 5-10 ganger mer dameklær enn klær for menn? (virkelig nødvendig?). Name it. Samtidig lever mange i usikkerhet verden rundt. En snakker om migrerings-utfordringer som om dette var noe naturgitt og ukontrollerbart - mens "penger direkte til folket" alene kunne redusere mye av disse utfordringene, stoppe kriger etc (uten hjelp fra en "hjelpe-industri" og vestlige militære) - og det ville knapt påvirke vår tilgang til viktige varer/tjenester. Riktig? Kanskje det til og med ville øke vår velstand og sikkerhet?

Endret av lada1
Lenke til kommentar
1 hour ago, lada1 said:

Det virker som at det har skjedd lite de siste 90 (50?) åra innen økonomifaget og metoder for økonomi-styring.  Men teknologi må da ha noe å si? En økonomi basert på hakke og spade er vel vesentlig forskjellig fra en økonomi basert på bl.a. gravemaskin, computere og elektrifisert transport, solpaneler, smart-telefoner etc? Er det ikke på tide at økonomene finner på nye grep og begynner å snakke om meningen med livet?

En har nå mye større produksjons-kapasitet enn tidligere (i hvert fall frem til Kina overtar det meste av fysisk produksjon og vi kan i prinsippet miste vår kapasitet).  En person kan nå produsere f.eks. 10-100 ganger mer enn hva de gjorde 100-80 år siden. Mye av produskjonen de siste åra har vært rettet mot et  "dill-dall-marked" som var/er der mest bare fordi folk hadde/har penger å bruke. En reiste mye og hadde hele verden som tumleplass. "Reiseliv" er blitt en viktig næring. En transporterer luksusmat fra Norske-kysten til Kina med fly, har personlig trener, "frisør" for hunder etc.  Det selges vel 5-10 ganger mer dameklær enn klær for menn? (virkelig nødvendig?). Name it. Samtidig lever mange i usikkerhet verden rundt. En snakker om migrerings-utfordringer som om dette var noe naturgitt og ukontrollerbart - mens "penger direkte til folket" alene kunne redusere mye av disse utfordringene, stoppe kriger etc (uten hjelp fra en "hjelpe-industri" og vestlige militære) - og det ville knapt påvirke vår tilgang til viktige varer/tjenester. Riktig? Kanskje det til og med ville øke vår velstand og sikkerhet?

Du overdriver hvor effektive vi har blitt. Vi har sett en veldstandøkning på ca 5 ganger siden 1900-tallet og en dobling siden 1950. Mye av den veksten du har sett er bare inflasjon eller "vekst" som ikke bidrar til økt levestandard. Et eksempel på det er den gigantiske finansindustrien og et annet eksempel er at PC-er har blitt raskere. 

Koronaviruset fører til en kollaps i tilbud. Mange fabrikker har stengt, turistnæringen har stengt, reisenæringen har stengt, servicenæringen er delevis stengt, treningstudionene er stengt, etc. Det som normalt vil skje er at de som har penger vil spare, og de som ikke har penger vil gå konkurs og økonomien kollapser.

For å unngå dette så vil myndighetene trykke opp så mye penger som kreves for å forhindre store tap i inntekt. Borgerlønn vil bare føre til enda mer penger i omløp. Problemet er at forbruket kommer ikke til å bli jevnt, sektorer med stengte fabrikker og høy etterspørsel vil se økte priser mens andre sektorer som drivstoff vil se reduserte priser. 

Inflasjon blir et større problem når virussituasjonen blir løst, fordi da vil de som hadde muligheten til å spare begynne å bruke pengene de har fått utdelt av staten. Siden folks forbruk vil være lite tilpasset til hva som faktisk er tilgjengelig, det er store mangler fra før av og det er mer penger i omløp, så får man mangel på varer og prisene vil gå opp. Når folk begynner å se at prisene går opp, så vil de øke forbruket enda mer sånn at de kan kjøpe før prisene går opp enda mer.

Da får man et dilemma. Prøver man å stoppe inflasjonen, så vil man få et økonomisk krakk. Hvis man ikke gjør det, justerer støtten etter inflasjon, holde renten nede så vil inflasjonen gå ut av kontroll. 

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
lada1 skrev (4 timer siden):

Det virker som at det har skjedd lite de siste 90 (50?) åra innen økonomifaget og metoder for økonomi-styring.  Men teknologi må da ha noe å si? En økonomi basert på hakke og spade er vel vesentlig forskjellig fra en økonomi basert på bl.a. gravemaskin, computere og elektrifisert transport, solpaneler, smart-telefoner etc? Er det ikke på tide at økonomene finner på nye grep og begynner å snakke om meningen med livet?

En har nå mye større produksjons-kapasitet enn tidligere (i hvert fall frem til Kina overtar det meste av fysisk produksjon og vi kan i prinsippet miste vår kapasitet).  En person kan nå produsere f.eks. 10-100 ganger mer enn hva de gjorde 100-80 år siden. Mye av produskjonen de siste åra har vært rettet mot et  "dill-dall-marked" som var/er der mest bare fordi folk hadde/har penger å bruke. En reiste mye og hadde hele verden som tumleplass. "Reiseliv" er blitt en viktig næring. En transporterer luksusmat fra Norske-kysten til Kina med fly, har personlig trener, "frisør" for hunder etc.  Det selges vel 5-10 ganger mer dameklær enn klær for menn? (virkelig nødvendig?). Name it. Samtidig lever mange i usikkerhet verden rundt. En snakker om migrerings-utfordringer som om dette var noe naturgitt og ukontrollerbart - mens "penger direkte til folket" alene kunne redusere mye av disse utfordringene, stoppe kriger etc (uten hjelp fra en "hjelpe-industri" og vestlige militære) - og det ville knapt påvirke vår tilgang til viktige varer/tjenester. Riktig? Kanskje det til og med ville øke vår velstand og sikkerhet?

 

Du er vel litt inne på dette som også John Maynard Keynes så for seg allerede i 1930: at produktiviteten ville øke så mye at vi ville få 15-timers arbeidsuker (https://www.theguardian.com/business/2008/sep/01/economics). Vi vet jo at istedet for 15-timers arbeidsuker, så utviklet samfunnet bare en haug med nye behov og luksusvarer. 

Dette med klesindustrien er jo interessant nå synes jeg. Begrensningene i samfunnet vil jo med tiden oppheves, men nå for tiden er det vel ikke tvil om at det er liten grunn til å kjøpe skjorter, kjoler, dress, vesker, og en haug andre klesplagg som er designet for å imponere andre. Det er jo på sett og vis bra, antar jeg? At forbruket generelt går ned, altså.

Lenke til kommentar

Oslo børs har falt 20% siden corona-krisen tok til. For meg fremstår det som altfor lite? Vi står foran et kommende skred av konkurser, og arbeidsledighet på et nivå vi aldri har sett før. Både oljeprisen og den norske kronen er på latterlig lave nivåer.

Likevel er altså børsverdiene like høye som for snaue 2 år siden?

Bare jeg som synes dette skurrer?

Endret av John-B
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...