Gå til innhold

Northconnect: Mer britisk vindkraft gir økt lønnsomhet for Skottlandskabelen [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Beslutninger som er irreversible for samfunnet og som har konsekvenser for kommende generasjoner bør avgjøres ved referendum. Vi overlater altfor mye til politikerne. Norge har som kjent en meget lang avstand til sentrale politikere og dette vet lobbyistene å utnytte. (Ubalanse på den politiske markedsplassen) Blir spennende å se hvordan Valglovutvalget omtaler problemstillingen i utredningen sin den 31.mai.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"mens kraftmarkedet allerede svinger med pluss/minus 20 øre avhengig av nedbør, temperatur, CO2-kvotepris, brenselspriser og andre utvekslingskabler."

Det er dette som er realitetene, og denne vinteren viser nettopp dette med all tydelighet.

Ingen kunne forutsi rekordmye nedbør og at magasinene fylles opp om vinteren i stedet for å bli tappet, som har vært normalen.

Magasinfylling langt over det normale for årstiden gir oss strømpriser rundt 10 øre/kWh, mot normalt over 40 øre.

Dersom vintrene blir som i år fremover, med billig strøm, vil det påvirke forbruket.

Kanskje tyske husholdninger vil satse på varmepumper som oppvarming i årene som kommer?

Trolig er det lurt å satse på eksport av strøm i stedet for olje, som betyr at vi burde fortsette med el-sertifikater, og ta i bruk vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone.

Statkraft har en stor jobb å gjøre her hjemme, og burde tvinges hjem med pengene sine.

Endret av aanundo
Lenke til kommentar
3 hours ago, Lars Arne Bleie said:

Beslutninger som er irreversible for samfunnet og som har konsekvenser for kommende generasjoner bør avgjøres ved referendum.

Jepp.  Fastset verdien av π med folkerøysting!

 

Nei, det er ikkje alt som er like lurt å avgjere med folkerøysting.  Då hadde vi hatt veldig mykje meir vindkraft enn vi treng, til dømes og ein kan ikkje vente at folk klarar å setje seg inn i komplekse saker som dette når sjølv stortingspolitikarar spreier løgner i media.  Marit Arnstad frå SP presterte til og med å påstå at denne kabelen er privat i ein artikkel i EU.  Når heller ikkje stortingspolitikarar som får betalt for det har evner til å setje seg inn i dei mest elementære fakta i saka, kan ein ikkje vente at alle over 18 år skal gjere det.

3 hours ago, Lars Arne Bleie said:

Vi overlater altfor mye til politikerne. Norge har som kjent en meget lang avstand til sentrale politikere og dette vet lobbyistene å utnytte. (Ubalanse på den politiske markedsplassen) Blir spennende å se hvordan Valglovutvalget omtaler problemstillingen i utredningen sin den 31.mai.

Denne saka burde vi overlate til ekspertane, ikkje politikarane.  Politikarane er ikkje i stand til å setje seg inn i komplekse saker som dette.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Siste fra Statkraft er at NVE's anslag om 1 til 3 øres forhøyet pris pga North Connect gjelder bare en dag i året (eller kun et par sommermåneder). For en husholdning med 16.000 kWh (gjennomsnitt i Norge) så gir 3 øre en ekstrautgift på kr 480 som vi altså skal gi til kraftprodusentene. Dette beløpet har altså Statkraft og bransjen nå redusert til 35 kr i sine siste paniske bestrebelser på å snu stortingsflertallet.

Statkraft, NVE's og kraftbransjens troverdighet er på et lavmål hos meg. Det er oppsiktsvekkende at disse instansene opptrer som de gjør i et demokratisk og opplyst land. I kampen for en "god sak" er partene villige til å bruke midler som propaganda og grove løgner.

Leste innlegg fra North Connect her om dagen (i Aftenposten). Det er det verste skvip jeg noensinne har lest. Det eneste fornuftige argumentet som framkom var at strøm var en lovlig vare som det måtte være lovlig å eksportere uten at noen brydde seg (personlig mener jeg at strøm ikke kan regnes som en vanlig vare).

1) North Connect påstod at alternativet til å sende strømmen til Skottland, er at den overhodet ikke blir eksportert (man fikk til og med inntrykk av at man overhodet ikke ble kvitt strømmen).

2) North Connect antar at om strømmen sendes ned til Danmark og Tyskland, så gir det null reduksjon i CO2-utslipp. Realiteten er at om North Connect opprettes, så sendes 5 TWh til Skottland og 5 TWh mindre til Danmark/Tyskland. I Danmark fortrenger vår kraft kull og biobrensel. Biobrensel gir like mye CO2-utslipp per kWh som kull.

Om de 5 TWh sendes sørover (som i dag), vil det trolig føre til større reduksjon av CO2-utslipp sørover enn i Skottland. I tillegg så har en det forhold at kablene sørover (i motsetning til North Connect) er utvekslingskabler. Vi får altså i dag 5 TWh tilbake som vi selv kan bruke og sparer bruk av 5 TWh bassengkraft. Disse 5 TWh spart strøm kan så sendes sørover når det på nytt er behov for strømmen.

Lenke til kommentar
56 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Siste fra Statkraft er at NVE's anslag om 1 til 3 øres forhøyet pris pga North Connect gjelder bare en dag i året (eller kun et par sommermåneder).

Det er jo det NVE har sagt heile tida.  Trudde du det gjaldt heile året?

Quote

For en husholdning med 16.000 kWh (gjennomsnitt i Norge) så gir 3 øre en ekstrautgift på kr 480 som vi altså skal gi til kraftprodusentene. Dette beløpet har altså Statkraft og bransjen nå redusert til 35 kr i sine siste paniske bestrebelser på å snu stortingsflertallet.

Nei, NVE har heile tida sagt at 1-3 øre om sommaren.  Det er du som prøver å blåse det opp til 3 øre heile året i din paniske motstand mot reduserte CO2-utslepp.

Quote

1) North Connect påstod at alternativet til å sende strømmen til Skottland, er at den overhodet ikke blir eksportert (man fikk til og med inntrykk av at man overhodet ikke ble kvitt strømmen).

Og det stemmer for ein stor grad.  Skottland har berre 3,5 GW eksportkapasitet p.t.  Det er alt for lite når det er god vind i Skottland.  Kabelen vil gje 40% auke i eksportkapasiteten, og dermed i vindkraftproduksjonen i periodar med god vind.

Quote

2) North Connect antar at om strømmen sendes ned til Danmark og Tyskland, så gir det null reduksjon i CO2-utslipp. Realiteten er at om North Connect opprettes, så sendes 5 TWh til Skottland og 5 TWh mindre til Danmark/Tyskland. I Danmark fortrenger vår kraft kull og biobrensel. Biobrensel gir like mye CO2-utslipp per kWh som kull.

Realiteten er at Tyskland har eit stort kraftoverskot og at det ikkje er nokon problem å eksportere til både Skottland og Tyskland/Danmark samstundes.  Vi kan eksportere til begge samstundes og vi kan importere frå begge samstundes.  Begge kan erstatte den mest forureinande krafta med mindre forureinande kraft.

 

Det einaste attverande danske kolkraftverket ligg i DK2.  Vi har omlag 4 GW eksportkapasitet til DK1 når det ikkje er flaskehalsar i Noreg som hindrar det, men DK1 har berre 0,6 GW overføringskapasitet til DK2.  Det vert difor ein svært misvisande påstand at norsk krafteksport til Danmark kan fortrenge dansk kolkraft.  Heller ikkje biobrensel, sidan det stort sett vert brukt i fjernvarmeverk med koproduksjon av straum.  Dei varierer produksjonen etter kor mykje varme som trengst.  Straumen er berre eit biprodukt.

 

Det største biokraftverket i verda ligg i Storbritannia.  Det har større effekt enn NorthConnect-kabelen, so kabelen kan like godt fortrenge 1,4 GW britisk biokraft av pellets importert frå Nordamerika.  Du kan i alle fall stikke påstanden om at norsk krafteksport kan fortrenge meir biokraft i Danmark enn i Storbritannia opp ein viss stad.  Det er fri fantasi.

Quote

Om de 5 TWh sendes sørover (som i dag), vil det trolig føre til større reduksjon av CO2-utslipp sørover enn i Skottland.

Det er heilt utenkjeleg.  Kabelen til Tyskland kjem inn der eit tysk kjernekraftverk som skal leggjast ned til neste år ligg.  Kabelen vil fyrst og framst jobbe saman med vindkraft for å erstatte det kjernekraftverket.  Han vil med andre ord erstatte CO2-fri kraft med anna CO2-fri kraft.

 

Storbritannia har mykje skitnare kraftproduksjon enn Danmark.  Medan nesten alle danske varmekraftverk primært produserer fjernvarme og har mellom 80% og 95% samla verknadsgrad, har svært få britiske kraftverk tilsvarande koproduksjon av varme.  Den totale verknadsgrada er mykje dårlegare når dei berre produserer straum.

Quote

I tillegg så har en det forhold at kablene sørover (i motsetning til North Connect) er utvekslingskabler. Vi får altså i dag 5 TWh tilbake som vi selv kan bruke og sparer bruk av 5 TWh bassengkraft. Disse 5 TWh spart strøm kan så sendes sørover når det på nytt er behov for strømmen.

Eg tykkjer du bør lese artikkelen du kommenterer.  Poenget er at det kjem meir britisk vindkraft som gjer at straumen i større grad går begge vegar, og då vert kabelen meir lønsam.  Ein kabel som berre fraktar straumen ein veg er ikkje spesielt lønsam.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (58 minutter siden):

Det er jo det NVE har sagt heile tida.  Trudde du det gjaldt heile året?

Nei, NVE har heile tida sagt at 1-3 øre om sommaren.  Det er du som prøver å blåse det opp til 3 øre heile året i din paniske motstand mot reduserte CO2-utslepp.

Og det stemmer for ein stor grad.  Skottland har berre 3,5 GW eksportkapasitet p.t.  Det er alt for lite når det er god vind i Skottland.  Kabelen vil gje 40% auke i eksportkapasiteten, og dermed i vindkraftproduksjonen i periodar med god vind.

Realiteten er at Tyskland har eit stort kraftoverskot og at det ikkje er nokon problem å eksportere til både Skottland og Tyskland/Danmark samstundes.  Vi kan eksportere til begge samstundes og vi kan importere frå begge samstundes.  Begge kan erstatte den mest forureinande krafta med mindre forureinande kraft.

 

Det einaste attverande danske kolkraftverket ligg i DK2.  Vi har omlag 4 GW eksportkapasitet til DK1 når det ikkje er flaskehalsar i Noreg som hindrar det, men DK1 har berre 0,6 GW overføringskapasitet til DK2.  Det vert difor ein svært misvisande påstand at norsk krafteksport til Danmark kan fortrenge dansk kolkraft.  Heller ikkje biobrensel, sidan det stort sett vert brukt i fjernvarmeverk med koproduksjon av straum.  Dei varierer produksjonen etter kor mykje varme som trengst.  Straumen er berre eit biprodukt.

 

Det største biokraftverket i verda ligg i Storbritannia.  Det har større effekt enn NorthConnect-kabelen, so kabelen kan like godt fortrenge 1,4 GW britisk biokraft av pellets importert frå Nordamerika.  Du kan i alle fall stikke påstanden om at norsk krafteksport kan fortrenge meir biokraft i Danmark enn i Storbritannia opp ein viss stad.  Det er fri fantasi.

Det er heilt utenkjeleg.  Kabelen til Tyskland kjem inn der eit tysk kjernekraftverk som skal leggjast ned til neste år ligg.  Kabelen vil fyrst og framst jobbe saman med vindkraft for å erstatte det kjernekraftverket.  Han vil med andre ord erstatte CO2-fri kraft med anna CO2-fri kraft.

 

Storbritannia har mykje skitnare kraftproduksjon enn Danmark.  Medan nesten alle danske varmekraftverk primært produserer fjernvarme og har mellom 80% og 95% samla verknadsgrad, har svært få britiske kraftverk tilsvarande koproduksjon av varme.  Den totale verknadsgrada er mykje dårlegare når dei berre produserer straum.

Eg tykkjer du bør lese artikkelen du kommenterer.  Poenget er at det kjem meir britisk vindkraft som gjer at straumen i større grad går begge vegar, og då vert kabelen meir lønsam.  Ein kabel som berre fraktar straumen ein veg er ikkje spesielt lønsam.

Det er 1,632 GW eksport kapasitet til DK 1 uten reduksjoner, kor gar du 4 GW fra? 

Lenke til kommentar
Sturle S skrev (1 time siden):

DK1 har berre 0,6 GW overføringskapasitet til DK2.  Det vert difor ein svært misvisande påstand at norsk krafteksport til Danmark kan fortrenge dansk kolkraft.

Det er heller ikke misvisende å late som om kapasiteten ikke øker mellom DK1 og co samt DK2 og co til når NC isåfall ville vært ferdig oppført? 

Lenke til kommentar
Sturle S skrev (2 timer siden):

Det er jo det NVE har sagt heile tida.  Trudde du det gjaldt heile året?

Nei, NVE har heile tida sagt at 1-3 øre om sommaren.  Det er du som prøver å blåse det opp til 3 øre heile året i din paniske motstand mot reduserte CO2-utslepp.

Og det stemmer for ein stor grad.  Skottland har berre 3,5 GW eksportkapasitet p.t.  Det er alt for lite når det er god vind i Skottland.  Kabelen vil gje 40% auke i eksportkapasiteten, og dermed i vindkraftproduksjonen i periodar med god vind.

Realiteten er at Tyskland har eit stort kraftoverskot og at det ikkje er nokon problem å eksportere til både Skottland og Tyskland/Danmark samstundes.  Vi kan eksportere til begge samstundes og vi kan importere frå begge samstundes.  Begge kan erstatte den mest forureinande krafta med mindre forureinande kraft.

 

Det einaste attverande danske kolkraftverket ligg i DK2.  Vi har omlag 4 GW eksportkapasitet til DK1 når det ikkje er flaskehalsar i Noreg som hindrar det, men DK1 har berre 0,6 GW overføringskapasitet til DK2.  Det vert difor ein svært misvisande påstand at norsk krafteksport til Danmark kan fortrenge dansk kolkraft.  Heller ikkje biobrensel, sidan det stort sett vert brukt i fjernvarmeverk med koproduksjon av straum.  Dei varierer produksjonen etter kor mykje varme som trengst.  Straumen er berre eit biprodukt.

 

Det største biokraftverket i verda ligg i Storbritannia.  Det har større effekt enn NorthConnect-kabelen, so kabelen kan like godt fortrenge 1,4 GW britisk biokraft av pellets importert frå Nordamerika.  Du kan i alle fall stikke påstanden om at norsk krafteksport kan fortrenge meir biokraft i Danmark enn i Storbritannia opp ein viss stad.  Det er fri fantasi.

Det er heilt utenkjeleg.  Kabelen til Tyskland kjem inn der eit tysk kjernekraftverk som skal leggjast ned til neste år ligg.  Kabelen vil fyrst og framst jobbe saman med vindkraft for å erstatte det kjernekraftverket.  Han vil med andre ord erstatte CO2-fri kraft med anna CO2-fri kraft.

 

Storbritannia har mykje skitnare kraftproduksjon enn Danmark.  Medan nesten alle danske varmekraftverk primært produserer fjernvarme og har mellom 80% og 95% samla verknadsgrad, har svært få britiske kraftverk tilsvarande koproduksjon av varme.  Den totale verknadsgrada er mykje dårlegare når dei berre produserer straum.

Eg tykkjer du bør lese artikkelen du kommenterer.  Poenget er at det kjem meir britisk vindkraft som gjer at straumen i større grad går begge vegar, og då vert kabelen meir lønsam.  Ein kabel som berre fraktar straumen ein veg er ikkje spesielt lønsam.

Kan du bekrefte at det gjelder bare en dag (ironi) også (at prisen går opp 1 til 3 øre per kWh). Presiser gjerne og vis referanse til NVE vurdering av North Connect.

Det du skriver er naturligvis bare tull! Det NVE skriver er det vil være mest økt pris på  sommeren (når både pris og bruk av strøm er lavt). Når NVE snakker om 1-3 øre stigning per kWh, så gjelder det naturligvis det totale volum av strøm gjennom hele året. Noe annet vil være meningsløst. At du er så dum at du tror det du selv skriver, det tror (håper)  jeg ikke.

At danske verk er kombiverk gjør ikke at utslippet per kWh for biobrensel (og kull) går ned. Men jeg kan være enig med deg at en får mer energi (el+varme) ut av hvert kg biobrensel og kull.

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
23 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Kan du bekrefte at det gjelder bare en dag (ironi) også (at prisen går opp 1 til 3 øre per kWh). Presiser gjerne og vis referanse til NVE vurdering av North Connect.

Det ville vere i strid med retningslinjene å kommentere noko so dumt.  Trolling skal rapporterast til moderatorane, ikkje kritiserast i tråden.

23 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Det du skriver er naturligvis bare tull! Det NVE skriver er det vil være mest økt pris på  sommeren (når både pris og bruk av strøm er lavt). Når NVE snakker om 1-3 øre stigning per kWh, så gjelder det naturligvis det totale volum av strøm gjennom hele året. Noe annet vil være meningsløst. At du er så dum at du tror det du selv skriver, det tror (håper)  jeg ikke.

Forbruket er ikkje likt gjennom heile året.  NVE skriv:

Økningen er størst om sommeren og i år med mye vannkraftproduksjon, når kraftprisen i Norge i utgangspunktet er relativt lav.

Dersom vi får ein stor auke om sommaren og ein nedgang om vinteren,  kan norske hushaldningar få lågare straumrekning sjølv om gjennomnittsprisen pr kWh over heile året går opp.

 

No renn vatn forbi turbinane, fordi straumprisen ikkje dekkjer vedlikehaldskostnadane som fylgjer av å produsere.  Kvifor er det veldig mykje lurare enn å byggje ekstra eksportkapasitet, bruke krafta til å erstatte gasskraft i Storbritannia og få god pris i tillegg?

23 hours ago, Ketill Jacobsen said:

At danske verk er kombiverk gjør ikke at utslippet per kWh for biobrensel (og kull) går ned. Men jeg kan være enig med deg at en får mer energi (el+varme) ut av hvert kg biobrensel og kull.

Nettopp.  I Storbritannia brenn dei gass for oppvarming i heimane og gass og pellets til straumproduksjon i kraftverk.  Dermed brenn dei dobbelt so mykje for same mengde energi til sluttbrukar.  Det gjev naturlegvis høgare utslepp.  Difor kan vi redusere utslepp ved å importere frå Danmark og eksportere til Storbritannia.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (19 timer siden):

Det ville vere i strid med retningslinjene å kommentere noko so dumt.  Trolling skal rapporterast til moderatorane, ikkje kritiserast i tråden.

Forbruket er ikkje likt gjennom heile året.  NVE skriv:

Økningen er størst om sommeren og i år med mye vannkraftproduksjon, når kraftprisen i Norge i utgangspunktet er relativt lav.

Dersom vi får ein stor auke om sommaren og ein nedgang om vinteren,  kan norske hushaldningar få lågare straumrekning sjølv om gjennomnittsprisen pr kWh over heile året går opp.

 

No renn vatn forbi turbinane, fordi straumprisen ikkje dekkjer vedlikehaldskostnadane som fylgjer av å produsere.  Kvifor er det veldig mykje lurare enn å byggje ekstra eksportkapasitet, bruke krafta til å erstatte gasskraft i Storbritannia og få god pris i tillegg?

Nettopp.  I Storbritannia brenn dei gass for oppvarming i heimane og gass og pellets til straumproduksjon i kraftverk.  Dermed brenn dei dobbelt so mykje for same mengde energi til sluttbrukar.  Det gjev naturlegvis høgare utslepp.  Difor kan vi redusere utslepp ved å importere frå Danmark og eksportere til Storbritannia.

Jeg skal ikke kommentere alt det andre dumme (løgnaktige) som du skriver, men påstanden om at masse vann renner forbi turbinene er vel også en løgn du tyr til når du er presset på argumenter. At vann renner forbi elvekraftverk fra tid til annen (i flomtider) kan nok skje. Men at vann renner forbi turbiner fordi en ikke har kapasitet til å distribuere strømmen, bør du lenger ut på landet med! 

Lenke til kommentar
On 3/20/2020 at 1:58 PM, Ketill Jacobsen said:

Jeg skal ikke kommentere alt det andre dumme (løgnaktige) som du skriver,

Dersom du påstår at eg lyg utan å fortelje kva det er eg har skrive som du meiner er usant, er det eit usakleg personåtak.  Fint om vi kan halde orskiftet sivilisert.

Quote

men påstanden om at masse vann renner forbi turbinene er vel også en løgn du tyr til når du er presset på argumenter. At vann renner forbi elvekraftverk fra tid til annen (i flomtider) kan nok skje. Men at vann renner forbi turbiner fordi en ikke har kapasitet til å distribuere strømmen, bør du lenger ut på landet med! 

Eit av mange døme frå landet, i NO5, ca 6 mil frå Sima:

https://www.tu.no/artikler/splitter-nytt-vannkraftverk-matte-ga-pa-halv-maskin-i-halvannet-ar/412660

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (20 timer siden):

Dersom du påstår at eg lyg utan å fortelje kva det er eg har skrive som du meiner er usant, er det eit usakleg personåtak.  Fint om vi kan halde orskiftet sivilisert.

Eit av mange døme frå landet, i NO5, ca 6 mil frå Sima:

https://www.tu.no/artikler/splitter-nytt-vannkraftverk-matte-ga-pa-halv-maskin-i-halvannet-ar/412660

Dette er typisk for din debatteknikk. Trekker inn et irrelevant eksempel: 1) ditt eksempel gjelder et småkraftverk 2) skyldes manglende/misforstått kommunikasjon mellom småkraftprosjekt of Statnett 3) og ikke minst vannet som ikke blir utnyttet gjelder 0,005% av samlet norsk strømproduksjon over året. For ordens skyld, det varte i 1,5 år.

Hadde jeg vært deg ville jeg aldri ha trukket fram et så patetisk eksempel på at vann strømmer forbi turbiner grunnet manglende kapasitet (her manglende transformatorkapasitet).

Om dette kraftverket: "Høsten 2016 ble Statnett saksøkt av den nye eieren av kraftverket - Nordic Power Torsnes. Bak selskapet står det britiske pensjonsfondet SL Capital Partners, som har gjort store oppkjøp av norsk småkraft". Det er tragisk at vi gjennom småkraft åpner for å selge ut norsk natur på billigsalg. "Småkraft" for et anlegg på 7,5 MW er også litt misledende. Tenk så mye natur som ødelegges for folk flest for så lite!

Når jeg beskylder deg for løgn så gjelder det konkret din påstand om at økt pris på strøm pga North Connect er bare ca 3 øre per kWh om sommeren og det vil utgjøre ca 35 kroner i året for en norsk husholdning. Økt pris vil derimot utgjøre fra 160 til 480 kroner per husholdning sier NVE (16.000 kWh x 1 til 3 øre per kWh).

I sin utredning om North Connect, sier NVE

1) Kabelforbindelsen er ikke lønnsom i seg selv

2) Kabelforbindelsen vil føre til at prisen for norsk strøm øker med 1 til 3 øre per kWh (altså med 1,4 til 4,2 milliarder per år (årsproduksjon ca 149 TWh)

3) Fordi vi har et kraftoverskudd på ca 10 TWh, vil samfunnet tjene på et høyere prisnivå. Altså ca fra 100 til 300 millioner per år

4) I det norske markedet vil vi (husholdninger, næringsliv etc) måtte betale en merpris ca 4 milliarder. NVE sier at siden mesteparten av norsk kraftproduksjon er offentlig eid, oppveier en merinntekt for strømprodusentene at samfunnet for øvrig får økte utgifter på 4 milliarder. NVE's synspunkt her er svært diskutabelt, men det viser at NVE er knyttet til bransjen og ikke er strømkundenes talsmann.

Økte norske inntekter på (opp til) 300 millioner per år gir 12 milliarder over 40 år. NVE oppgir samfunnsnytte på 8,5 milliarder. Altså må tapet på North Connect isolert sett være 3,5 milliarder over perioden, eller ca 90 millioner kroner per år.

 

Jeg vil umiddelbart legge fram NVE's tekst!

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Fra NVE's utredning om North Connect:

NVEs analyser viser at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette resultatet er robust for endrede forutsetninger om utviklingen i kraftmarkedene framover. I vårt referansescenario vil NorthConnect gi et samfunnsøkonomisk overskudd på 8,5 milliarder kroner i nåverdi over levetiden på 40 år.

Handelsinntektene til en utlandsforbindelse kommer fra prisforskjellene i kraftmarkedene i hver ende av kabelen. Våre analyser tyder på at disse handelsinntektene i seg selv ikke er tilstrekkelige til å gjøre NorthConnect til et lønnsomt prosjekt.

En ny utenlandskabel til et land med høyere kraftpriser vil føre til noe økte kraftpriser i Norge. Ifølge NVEs analyser vil de norske kraftprisene øke med 1-3 øre per kwh i gjennomsnitt over kabelens levetid. Økningen er størst om sommeren og i år med mye vannkraftproduksjon, når kraftprisen i Norge i utgangspunktet er relativt lav.

En økning i kraftprisen innebærer at verdien av norsk kraftproduksjon øker. Siden Norge i de fleste årene har et kraftoverskudd, innebærer en prisøkning at produsentene tjener mer enn forbrukerne taper. Det er denne forskjellen mellom verdiendring på kraftproduksjonen og kostnadsøkningen for forbrukerne som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet i prosjektet.

Fordelingseffekter

Når kraftprisen øker, får norske forbrukere økte kostnader, mens norske kraftprodusenter får økte inntekter. Det meste av norsk kraftproduksjon er offentlig eid, og økte inntekter til kraftprodusentene i Norge betyr også økte skatteinntekter og utbytte til stat og kommuner. De endelige fordelingsvirkningene av NorthConnect vil avhenge av bruken av de økte offentlige inntektene.

Side 2

I tillegg til fordelingseffekten mellom produsenter og forbrukere viser NVEs analyser at NorthConnect vil medføre reduserte handelsinntekter på Statnetts utenlandsforbindelser.

Det er to årsaker til dettet: For det første fører etableringen av NorthConnect til at handelsvolumet på øvrige utenlandsforbindelser går noe ned.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
On 3/23/2020 at 2:29 PM, Ketill Jacobsen said:

Dette er typisk for din debatteknikk. Trekker inn et irrelevant eksempel: 1) ditt eksempel gjelder et småkraftverk 2) skyldes manglende/misforstått kommunikasjon mellom småkraftprosjekt of Statnett 3) og ikke minst vannet som ikke blir utnyttet gjelder 0,005% av samlet norsk strømproduksjon over året. For ordens skyld, det varte i 1,5 år.

I fylgje artikkelen gjeld det mange kraftverk.

 

No renn det mykje vatn forbi turbinar i landet.  I både NO1 og NO2 er magasinfyllinga den høgaste so lenge Statnett har samla statistikk (sidan 1993) og i NO3 ligg fyllinga veldig nær maks.  Dette er magasin som helst skal ha god plass om våren når snøsmeltinga startar.  Eg køyrde forbi Svelgen i går, og kan rapportere at eg aldri har sett Svelgsfossen større.  Fossen vart lagt i røyr i 1921, men når magasina renn over er det ikkje anna å gjere enn å sleppe vatnet ut.  Dessverre var det for seint og mørkt til å ta bilete.

 

Vi går glipp av store verdiar ved å ikkje kunne produsere og selje den krafta.

On 3/23/2020 at 2:29 PM, Ketill Jacobsen said:

Hadde jeg vært deg ville jeg aldri ha trukket fram et så patetisk eksempel på at vann strømmer forbi turbiner grunnet manglende kapasitet (her manglende transformatorkapasitet).

Om dette kraftverket: "Høsten 2016 ble Statnett saksøkt av den nye eieren av kraftverket - Nordic Power Torsnes. Bak selskapet står det britiske pensjonsfondet SL Capital Partners, som har gjort store oppkjøp av norsk småkraft". Det er tragisk at vi gjennom småkraft åpner for å selge ut norsk natur på billigsalg.

Blligsalg?  Kor mykje meiner du pensjonsfondet skulle betalt for kraftverket?  Forresten pleier utanlandske selskap å leige kraftverk, sidan det er svært vanskeleg å få kjøpt.  Det vert ofte omtalt som sal likevel.  Det er eit sal av produksjonen mot at seskapet tek på seg drift og ansvar i leigeperioden.  Betalinga kan vere årleg eller ein eingongssum.

On 3/23/2020 at 2:29 PM, Ketill Jacobsen said:

"Småkraft" for et anlegg på 7,5 MW er også litt misledende. Tenk så mye natur som ødelegges for folk flest for så lite!

Ein pleier å bruke småkraft om anlegg på under 10 MW, sjølv om du meiner det er eit "så lite" kraftverk.  For kraftverk over 10 MW gjeld andre reglar. 

On 3/23/2020 at 2:29 PM, Ketill Jacobsen said:

Når jeg beskylder deg for løgn så gjelder det konkret din påstand om at økt pris på strøm pga North Connect er bare ca 3 øre per kWh om sommeren og det vil utgjøre ca 35 kroner i året for en norsk husholdning. Økt pris vil derimot utgjøre fra 160 til 480 kroner per husholdning sier NVE (16.000 kWh x 1 til 3 øre per kWh).

Du reknar feil.  NVE skriv: 

Økningen er størst om sommeren og i år med mye vannkraftproduksjon, når kraftprisen i Norge i utgangspunktet er relativt lav.

 

Norske hushaldningar har vesentleg høgare straumforbruk om vinteren enn om sommaren.  Dersom prisauken er størst om sommaren, slik NVE skriv, vil han vere mindre for eit gjennomsnittleg årsforbruk for ein norsk husstand.  Norske husstandar kan til og med få lågare straumrekning for heile året dersom prisen aukar mykje om sommaren, fordi det tilseier at prisen går ned om vinteren.   480 kroner pr hushaldning tilseier at forbruket er konstant gjennom heile året, noko som er veldig langt frå ein gjennomsnittet.

 

NVE skriv og at:

Den nye forbindelsen øker prisene mest i år med mye tilsig, hvor kraftprisene i utgangspunktet er relativt lave.

 

Det vil seie at dei årlege variasjonane vert utjamna.  I år med låge prisar vil prisen stige meir og i år med høge prisar, som vi hadde i m.a. 2010, 2011 og 2018, vert straumprisen lågare, ikkje høgare.  Det er ein fordel for både hushaldningar og industri, som får lågare tak på kostnadane.  I rekordåret 2010 var prisen vesentleg lågare i NO2, som har alle utlandskablane til land med miks dominert av vind- og gasskraft, enn i resten av landet.

On 3/23/2020 at 2:29 PM, Ketill Jacobsen said:

I sin utredning om North Connect, sier NVE

1) Kabelforbindelsen er ikke lønnsom i seg selv

Det må jo vere eit problem for eigarane i so fall.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...