5 gode grunner til at Norge bør satse på karbonfangst og -lagring – og én grunn til å la være [Ekstra]

[inaa]

5 gode grunner til at Norge bør satse på karbonfangst og -lagring – og én grunn til å la være [Ekstra]

[OlaML]

Karbonfangst er et luftslott i enden av et blindspor, ønsketenkning fra de som ønsker å fortsette oljeutvinning. Løsningen er at verden må slutte å brenne olje. Vi trenger ikke sitte å vente på den perfekte løsningen som eliminerer all petroleumsbruk, vi begynner med den lavest hengende frukten og så eliminerer vi det vi kan, så snart vi kan.

[Vetle Houg]

OlaML skrev (44 minutter siden):

Karbonfangst er et luftslott i enden av et blindspor, ønsketenkning fra de som ønsker å fortsette oljeutvinning. 

Jeg anbefaler deg å se hva det norske karbonfangstprosjektet handler om, det er ikke oljeutvinning! Som det står i artikkelen så dreier fangstprosjektet seg om å fange CO2 fra industriprosesser, nærmere bestemt sementproduksjon og avfallsforbrenning. 

[62FP89PG]

CO2 er ein resurs og kan i alle fall delvis brukast til å produsere bl.a nye drivstoff/hydrogenbærarar. Då helst frå fornybart CO2. Dette bør utnyttast i størst mulig grad før injeksjon i grunnen!

[aanundo]

Vetle Houg skrev (54 minutter siden):

Jeg anbefaler deg å se hva det norske karbonfangstprosjektet handler om, det er ikke oljeutvinning! Som det står i artikkelen så dreier fangstprosjektet seg om å fange CO2 fra industriprosesser, nærmere bestemt sementproduksjon og avfallsforbrenning. 

Tenker du et steg videre så handler det om oljeutvinning likevel, noe dette sitatet fra artikkelen viser:

"Noen former for bruk kan være et klimatiltak, for eksempel hvis det erstatter fossil CO2"

Med andre ord er lagring av CO2 noe som må til for å forlenge oljeaktiviteten.

Bruker vi CO2 for å lage metanol erstatter metanol oljen og oljevirksomheten får en konkurrent.

Derfor er det lite fokus på dette alternativet her i Norge Et alternativ som trolig vil redusere CO2 utslippene med 80%. Grunnen er nettopp at gjenbruk av CO2 fjerner 45000 dieselbiler fra veiene, dersom metanolproduksjonen på Tjeldbergodden ble brukt i bilene, og metanolen er laget av hydrogen fra elektrolyse. Best å presisere at i dag kommer metanolen på Tjeldbergodden fra gass, så jeg ikke blir beskyldt for å lyve.

Etter min mening er bruk av CO2 fra stål-, sementproduksjon og fra avfallsforbrenning til metanol i transportsektoren en mer realistisk måte å redusere CO2-utslippene på. Kort og godt fordi metanolproduksjon lager en verdikjede med inntekter for samfunnet.

Baksiden av medaljen for Norge sin del er at det stikker kjepper i hjulene for oljevirksomheten, og derfor har Norge satset så mye på lagring.

De andre landene har ikke denne bindingen til olje, så vi blir nok sittende med regningen dersom vi skal lagre CO2.

[OlaML]

5 hours ago, Vetle Houg said:

Jeg anbefaler deg å se hva det norske karbonfangstprosjektet handler om, det er ikke oljeutvinning! Som det står i artikkelen så dreier fangstprosjektet seg om å fange CO2 fra industriprosesser, nærmere bestemt sementproduksjon og avfallsforbrenning. 

Den ledige plassen nede i formasjonen skal jo formentlig skapes ved at man henter ut det som ligger der nede fra før, ved hjelp av en stor industri som allerede driver med boring. I tillegg er hele konseptet basert på den håpløst gammeldagse tankegangen om å grave ned søppelet sitt og satse på at det ikke dukker opp igjen. Hva skjer under en blowout? Hva skjer hvis formasjonen er ustabil? Hva gjør vi når det er fullt?

[uname -i]

OlaML skrev (7 timer siden):

Vi trenger ikke sitte å vente på den perfekte løsningen som eliminerer all petroleumsbruk, vi begynner med den lavest hengende frukten og så eliminerer vi det vi kan, så snart vi kan.

Da bør vi snarest slutte med batterbilsubsidier for det finnes vel knapt dyrere metode å redusere CO2-forbuket på.

[Ketill Jacobsen]

Artikkelforfatter skriver: "Mange industrier, som sement og stål, har ikke mulighet til å kutte alle utslipp fra produksjonen, og CO2-fangst står dermed igjen som eneste alternativ".

Så vidt jeg vet så kan hydrogen (fra fornybar strøm) erstatte olje/kull i stålproduksjonen (noe kull skal inn i stålet, men det er ikke noe problem). I sementproduksjon kan hydrogen på samme måte erstatte olje/gass, ca 65%. Resten av CO2 kommer fra prosessen (kalk til sement) og her må CCS inn. Det er tragisk at artikkelforfatter driver slik desinformasjon.

CCS er dyrt og det er gjerne grunnen til at artikkelforfatter ikke oppgir noen tall. Mener å lest her om dagen at CCS koster ca 800 kr per tonn CO2 fra uttrekk, transport og til lagring.

Altså ett tonn olje gir opp til 7,2 MWh i en kombinert gassturbin (gassturbin der eksosen går til en dampturbin) Forbrenningen av oljen gir ca 3,25 tonn CO2. Prisen for CCS blir altså kr 800/tonn x 3,25 tonn = kr 2.600. Per kWh blir da prisen (2600/7200) = kr 0,36. m

Altså bare prisen for CCS blir høyere enn vind på land koster i dag (kr 0,30 per kWh). Med slike tall er det lettere å forstå hvorfor månelandingen ikke har skjedd ennå, 15 år på overtid.

Jeg har ikke noe i mot CCS, problemet er bare at det er så meningsløst dyrt i forhold til alternativene (fornybar strøm, elektrifisering og bruk av hydrogen i tunge anvendelser).

Fra artikkelen: "Alle FNs scenarier hvor temperaturstigningen holdes under 2 grader (for ikke å snakke om 1,5 grader), har CCS som en del av løsningen". FN (IPPCC) har svært god innsikt i CO2-problematikken. Men er langt svakere på øvrige områder som CCS og atomkraft som også er langt mer oversiktlige. I tillegg skjer det en meget rask utvikling av fornybar energi (vind og sol, energilagring, elektrifisering, batterier etc) som en tung organisasjon som FN ikke rekker å få med seg.

Artikkelen har en fin disposisjon, men jeg oppfatter dessverre artikkelen som et partsinnlegg for CCS (pga feil og mangler).

[OlaML]

7 hours ago, uname -l said:

Da bør vi snarest slutte med batterbilsubsidier for det finnes vel knapt dyrere metode å redusere CO2-forbuket på.

Feil, vi bør fortsette fordi det monner veldig bra på våre utslipp. Og karbonfangst er en av mange ting som er mye dyrere.

[Vetle Houg]

aanundo skrev (På 12.3.2020 den 9.38):

Tenker du et steg videre så handler det om oljeutvinning likevel, noe dette sitatet fra artikkelen viser:

"Noen former for bruk kan være et klimatiltak, for eksempel hvis det erstatter fossil CO2"

Med andre ord er lagring av CO2 noe som må til for å forlenge oljeaktiviteten.

Hvordan du klarer å tolke den setningen som at dette likevel handler om oljeutvinning er for meg helt utrolig. Jeg tolker det helt motsatt.

OlaML skrev (20 timer siden):

Den ledige plassen nede i formasjonen skal jo formentlig skapes ved at man henter ut det som ligger der nede fra før, ved hjelp av en stor industri som allerede driver med boring. I tillegg er hele konseptet basert på den håpløst gammeldagse tankegangen om å grave ned søppelet sitt og satse på at det ikke dukker opp igjen. Hva skjer under en blowout? Hva skjer hvis formasjonen er ustabil? Hva gjør vi når det er fullt?

Nei, man skal ikke ta ut noe og fylle tilbake med CO2. Man har nå boret en brønn som (heldigvis og som ønsket) var tørr. Når naturgassen har ligget lagret i tilsvarende formasjoner i noen hundre millioner år, så ligger forholdene til rette for at den gassen man pumper ned er trygt lagret. At man andre steder har brukt CO2 som trykkstøtte for å få ut mer olje eller gass er en helt annen ting.

Når det blir fullt? Vel, det betyr først og fremst at man har lykkes med å skape en karbonfangstindustri, for kapasiteten er svært stor. Og når dette lageret er fullt, da lager man et nytt.

 

Ketill Jacobsen skrev (12 timer siden):

Artikkelforfatter skriver: "Mange industrier, som sement og stål, har ikke mulighet til å kutte alle utslipp fra produksjonen, og CO2-fangst står dermed igjen som eneste alternativ".

Så vidt jeg vet så kan hydrogen (fra fornybar strøm) erstatte olje/kull i stålproduksjonen (noe kull skal inn i stålet, men det er ikke noe problem). I sementproduksjon kan hydrogen på samme måte erstatte olje/gass, ca 65%. Resten av CO2 kommer fra prosessen (kalk til sement) og her må CCS inn. Det er tragisk at artikkelforfatter driver slik desinformasjon.

Angående din kommentar om sementproduksjon: Brenselet i sementproduksjonen er allerede i stor grad erstattet med alternative brensler hvorav en stor del er biomasse. Fabrikken i Brevik, som er aktuell for karbonfangst, har over 70 % andel alternative brensler. Det er også greit å være klar over at i en sementovn så brennes råmaterialene sammen med brenselet. Du kan altså ikke skille ut prosessdelen og fange CO2 fra denne separat. Du fanger CO2 fra et samlet utslipp, som da også inkluderer en del biomasse fra brenselet. For øvrig pågår det forskning for å se om det er mulig å elektrifisere mer av sementframstillingen. Men dette ligger nok et stykke fram. I dagens produksjon varmer man årlig opp rundt 1,5 millioner tonn råmateriale til ca 1450 grader. 

Kan altså ikke helt se at det er noe desinformasjon i det som legges til grunn i artikkelen.

[oophus]

OlaML skrev (21 timer siden):

Den ledige plassen nede i formasjonen skal jo formentlig skapes ved at man henter ut det som ligger der nede fra før, ved hjelp av en stor industri som allerede driver med boring. I tillegg er hele konseptet basert på den håpløst gammeldagse tankegangen om å grave ned søppelet sitt og satse på at det ikke dukker opp igjen. Hva skjer under en blowout? Hva skjer hvis formasjonen er ustabil? Hva gjør vi når det er fullt?

Alle disse spørsmålene og kommentarene viser jo bare at du er en ignorant i temaet. Majoriteten av "lommene" vi finner når vi leter etter olje er kun det - lommer fylt av vann. Disse er fine til lagring av CO2, og det er nok av dem. Det finnes mange måter å lagre den på. På Island så materialiserer det seg og blir bare endel av fjellet der nede, uten sjanse for utslipp ved jordskjelv f.eks. 

 

[Ketill Jacobsen]

Vetle Houg skrev (2 timer siden):

Hvordan du klarer å tolke den setningen som at dette likevel handler om oljeutvinning er for meg helt utrolig. Jeg tolker det helt motsatt.

Nei, man skal ikke ta ut noe og fylle tilbake med CO2. Man har nå boret en brønn som (heldigvis og som ønsket) var tørr. Når naturgassen har ligget lagret i tilsvarende formasjoner i noen hundre millioner år, så ligger forholdene til rette for at den gassen man pumper ned er trygt lagret. At man andre steder har brukt CO2 som trykkstøtte for å få ut mer olje eller gass er en helt annen ting.

Når det blir fullt? Vel, det betyr først og fremst at man har lykkes med å skape en karbonfangstindustri, for kapasiteten er svært stor. Og når dette lageret er fullt, da lager man et nytt.

 

Angående din kommentar om sementproduksjon: Brenselet i sementproduksjonen er allerede i stor grad erstattet med alternative brensler hvorav en stor del er biomasse. Fabrikken i Brevik, som er aktuell for karbonfangst, har over 70 % andel alternative brensler. Det er også greit å være klar over at i en sementovn så brennes råmaterialene sammen med brenselet. Du kan altså ikke skille ut prosessdelen og fange CO2 fra denne separat. Du fanger CO2 fra et samlet utslipp, som da også inkluderer en del biomasse fra brenselet. For øvrig pågår det forskning for å se om det er mulig å elektrifisere mer av sementframstillingen. Men dette ligger nok et stykke fram. I dagens produksjon varmer man årlig opp rundt 1,5 millioner tonn råmateriale til ca 1450 grader. 

Kan altså ikke helt se at det er noe desinformasjon i det som legges til grunn i artikkelen.

Om man bruker biomasse, så gir dette like så store CO2-utslipp som om kull ble brukt. Så kan en diskutere i hvilken grad biobrensel er fornybart. I Danmark er det en økende skepsis mot all brenning av biomasse i varmekraftverkene (det meste av massen er importert). Om massen kommer fra biomassefarmer (alt virke fra skogene blir biomasse), mener spesialister at dette er verre enn å brenne kull.

Om en bruker hydrogen i sementproduksjonen, så gjenstår bare CO2 fra brenning av kalken (det frigis CO2 fra kalken), ca en tredjedel av CO2-utslippet. Det jeg skrev var riktig og artikkelen desinformerer (journalisten har jobbet siden 2014 i TU med olje, gass og klima. I et så selvsentrert område som olje og gass, er det lett å bli "hjernevasket" over mange år).

[OlaML]

On 3/13/2020 at 11:25 AM, oophus3do said:

Alle disse spørsmålene og kommentarene viser jo bare at du er en ignorant i temaet. Majoriteten av "lommene" vi finner når vi leter etter olje er kun det - lommer fylt av vann. Disse er fine til lagring av CO2, og det er nok av dem. Det finnes mange måter å lagre den på. På Island så materialiserer det seg og blir bare endel av fjellet der nede, uten sjanse for utslipp ved jordskjelv f.eks. 

 

Jeg er definitivt ignorant om boring og det bærer sikkert innvendingene preg av. Men hovedpoenget står. Karbonfangst er først og fremst et gammeldags ønske om å kunne fortsette som før ved grave ned avfallet sitt, støttet opp av en bransje som driver med boring. Den riktige løsningen er å slutte med store utslipp av karbondioksyd. Skjønner at de som har god peiling på boring og gjerne jobber med det ikke her helt keen på dette. Dem om det.

[Simen1]

Vetle Houg skrev (På 13.3.2020 den 10.19):

Brenselet i sementproduksjonen er allerede i stor grad erstattet med alternative brensler hvorav en stor del er biomasse. Fabrikken i Brevik, som er aktuell for karbonfangst, har over 70 % andel alternative brensler.

Rubbel og bit av karbonet i biobrenslet brennes og blir til CO2. Det er mye bedre å bare brenne av de lettflyktige komponentene (VOC) og produsere biokull til jordforbedring. Da får man lagret det meste av karbonet permanent, uten kostbar CCS. Større avlinger får man også.

Vetle Houg skrev (På 12.3.2020 den 8.23):

Som det står i artikkelen så dreier fangstprosjektet seg om å fange CO2 fra industriprosesser, nærmere bestemt sementproduksjon og avfallsforbrenning.

De to ordene burde ikke være nevnt separat. Det burde være en og samme sak. Sementproduksjon burde fyres med søppel for å løse to ting på en gang. Biobrensel bør som nevnt bli til biokull som ikke forbrennes. Det er neppe mulig å snu det på hodet og bruke biokull fra søppel til jordforbedring pga metallrester. Derfor bør det brukes i sementproduksjon i stedet for biobrensel.

[Vetle Houg]

Simen1 skrev (20 timer siden):

De to ordene burde ikke være nevnt separat. Det burde være en og samme sak. Sementproduksjon burde fyres med søppel for å løse to ting på en gang.

Jeg forklarte det kanskje ikke godt nok, men det alternative brenselet som i dag brukes i sementproduksjon er basert på avfall - søppel.

Det er snakk om næringsavfall (papir, papp, tekstiler, plast), avfall fra slakteindustri og farlig avfall.

Så det du etterlyser er altså allerede gjort (i stor grad).

[NERVI]

Det er jo nærmest kriminelt å prioritere karbonfangst til astronomiske kostnader fra avfall-/cementproduksjon når man kan redusere utslipp i andre sektorer, og i en helt annen størrelsesorden, for samme beløp! 

Endret 21. september 2020 av NERVI