Er du permittert? – I praksis betyr det et betydelig inntektstap

[9UAHR1KO]

Er du permittert? – I praksis betyr det et betydelig inntektstap

[Tåkefyrste]

Hvis du ikke klarer deg på 600.000 i året så er det iallefall ikke noe synd på deg. Da burde man kikke på sitt eget forbruk.

[kremt]

Ikke noe stort problem å bruke 600 tusen i året hvertfall, går meget fort hvis man har visse vaner.

[xaco]

21 minutes ago, Tåkefyrste said:

Hvis du ikke klarer deg på 600.000 i året så er det iallefall ikke noe synd på deg. Da burde man kikke på sitt eget forbruk.

Blir fort mindre enn det uansett, du skal tjene omtrent 1 000 000  før du treffer 600 000 kr grensen, for min del(har rundt 800 000 i året) så ville jeg gått ned til rundt 500 000. Siden man bare får dekket 62.4% av brutto inntekt. For folk med lav inntekt så vil man merke det fort.

[Gjest Slettet+234981]

kremt skrev (43 minutter siden):

Ikke noe stort problem å bruke 600 tusen i året hvertfall, går meget fort hvis man har visse uvaner.

 

Endret 11. mars 2020 av Slettet+234981

[neglesprett]

Størst behov er det for folk som gjør noe i disse tider. Mindre behov for folk med høyere utdanning generelt med unntak helse.

[kha]

21 hours ago, Tåkefyrste said:

Hvis du ikke klarer deg på 600.000 i året så er det iallefall ikke noe synd på deg. Da burde man kikke på sitt eget forbruk.

Man tilpasser forbruk etter inntekt, noe som er svært viktig for samfunnet. Da er det hardt om deler av inntekten brått forsvinner for en periode. Man kan ikke bytte til en billigere bolig for et par måneder. 

[Tåkefyrste]

34 minutes ago, kha said:

Man kan ikke bytte til en billigere bolig for et par måneder. 

Nei, men man kan kutte mye annet. Hvis du betaler så mye for bolig at du ikke klarer deg på 600.000 i året så har man da et problem, som kun er ditt eget.

[Gjest Slettet+234981]

Tåkefyrste skrev (Akkurat nå):

Nei, men man kan kutte mye annet. Hvis du betaler så mye for bolig at du ikke klarer deg på 600.000 i året så har man da et problem, som kun er ditt eget.

Evt barna. 

[aomt]

Tåkefyrste skrev (22 timer siden):

Hvis du ikke klarer deg på 600.000 i året så er det iallefall ikke noe synd på deg. Da burde man kikke på sitt eget forbruk.

Tja... Eg greier fint å leve med 15.000/månad og greier fint å bruke 50k i månad. 

De som tjener mer/mye har ofte dyrer hus - dyrer boliglån (rente, avdrag, osv). Har finere biler - enda meir i lån. Det er fort gjort at de betaler meir i lån enn det fleire får i lønn. Så ja, å gå fra 1.5 mill til 600k kan skape store vansker først og fremst pga lån. 
Om ein har bra betalt jobb, er det ofte i forbindelse med lang utdannelse - mye studielån. For min sin del (pilot) endte eg med over 1 mill. Søskenbarnet mitt (rørleger) fikk betalt i lærling tia og endte så å si uten studielån. 

Å miste 30% av inntekt er 30% uansett kva som er utganspunktet. Problemet er de som tjener over 1 mill, som mister meir enn 30%. Eg snakker ikkje om Røkke eller Stordalen, men "vanlige folk" uten enormt sikkerheitsnett, men med stor forbruk som er tilpasset inntekt.

[kha]

1 hour ago, Tåkefyrste said:

Nei, men man kan kutte mye annet. Hvis du betaler så mye for bolig at du ikke klarer deg på 600.000 i året så har man da et problem, som kun er ditt eget.

600'000 i året forsvarer et boliglån på 1,8 - 3 millioner.. Det er slettes ikke uvanlig å ha dyrere boliger enn det.

 

[Tåkefyrste]

Når du søker om lån ja. Du kan betjene et lån langt større for 600.000.

[xyzæøå]

Nei, nei, du får 62,4% av 6G, som er 6 x 99858 x 62,4 = ca 374 k i året, eller 31 k i måneden. Så mer enn halvering for deg som har 800 k i året.

[xyzæøå]

Apropos: EU's definisjon av fattigdom er 60% av landets medianinntekt. I 2019 var denne 42,8 k i måneden, og fattigdomsgrensen blir da 25,7 k inntekt i måneden.

[JM1ORBHF]

Det største problemet er hvis man har en husholdning der den ene jobber og tjener mye og den andre er hjemeværende.

For eksempel en leder med lønn på 1mill. Da vil han måtte gå ned til 374k. Det vil jo ramme husholdningen hardt.

Det samme gjelder egentlig for sykmeldinger også.

I Norge har vi gode ordninger for den gjennomsnittelige arbeidstaker. For selvstendige, ledige og høytlønnede er det en falsk fasade.