– Skal se grundig på hele konsesjonssystemet for vindkraft

[NTB - digi]

– Skal se grundig på hele konsesjonssystemet for vindkraft

[Lab Roy]

Man kan lure på hva som nå vil skje hvis verdensøkonomien nå havner i resesjon. Da synker strømprisene og flere av vindkraftprosjektene i Norge vil ikke lenger være lønnsomme (slik vi nå kan se i andre land). Dette kan føre til konkurser og mye hardkjør rundt bygging av nye anlegg. Er det virkelig smart at det skal finnes private investorer og eiere av vindkraftanlegg i Norge når fortjenestemarginene i bransjen er så veldig små? Skal disse investorer oppnå lønnsomhet kreves det at norsk strømpris må økes eller at vindkraft-subsidiene øker. Det høres ut som Statkraft heller bør eie alle norske vindkraftverk.

[aanundo]

"Jeg vil lære av erfaringer med dagens konsesjonsordning og innhente forslag til endringer, sier Bru."

Så spørs det om dagens regjering er i stand til å lære?

I over 10 år har jeg undret meg over hvorfor ikke flytende konstruksjoner er aktuelt?

Hydro utviklet Hywind i sin tid, og Equinor har plassert noen flytende vindturbiner på havet.

Hvorfor står ikke myndighetene bak teknologiutvikling innen flytende vindkraft på havet?

Da Red Johansen var energiminister ble det laget en plan for bunnfaste vindturbiner, og en kom i konflikt med fiskeriinteressene fordi bunnfaste anlegg nødvendigvis må være der dybden ikke er for stor.

For å nå i el-sertifikater har det vært litt "panikk" siste årene, og bare anlegg i norsk natur har vært klargjort.

Hadde myndighetene lagt til rette for flytende anlegg for over 10 år siden ville vi trolig ikke hatt konflikter, så hva er grunnen til at dette ikke er gjort?

Vi har bedre teknologi enn Hywind, og dersom Statkraft samarbeider med oppdrett og plasserer vindturbiner på havmerder av typen Nordlaks bygger får vi billig vindenergi uten konflikter, men det gjøres ikke.

Hva er grunnen til at ikke flytende anlegg på havet er en med i denne debatten?

 

Endret 11. mars 2020 av aanundo

[Sturle S]

51 minutes ago, Lab Roy said:

Man kan lure på hva som nå vil skje hvis verdensøkonomien nå havner i resesjon. Da synker strømprisene og flere av vindkraftprosjektene i Norge vil ikke lenger være lønnsomme (slik vi nå kan se i andre land). Dette kan føre til konkurser og mye hardkjør rundt bygging av nye anlegg. Er det virkelig smart at det skal finnes private investorer og eiere av vindkraftanlegg i Norge når fortjenestemarginene i bransjen er så veldig små? Skal disse investorer oppnå lønnsomhet kreves det at norsk strømpris må økes eller at vindkraft-subsidiene øker. Det høres ut som Statkraft heller bør eie alle norske vindkraftverk.

Sovidt eg veit har alle eksisterande anlegg seld nesten heile den planlagde produksjonen på langsiktige kontrakter.  Konkursar er difor lite sannsynleg for eksisterande anlegg.

 

Dersom ikkje NorthConnect vert bygd, treng vi vindkrafta nasjonalt.  Straumforbruket aukar stadig meir, og magasinkapasiteten vert i minste laget til å dekkje heile det forbruket om vinteren.  Då må vi anten importere billig vindkraft-overskot frå andre land om vinteren eller byggje ut vår eiga.  (Vinden er sterkast om vinteren, so då er straumprisen i Danmark og andre land med mykje vindkraft som regel lågare enn i Noreg.)

[Årevis]

Norge har en god og grundig forvaltningstradisjon som langt på vei er tilsidesatt i vindkraft-sakene. Konsesjonsbehandling av vannkraft ble etterhvert svært grundig, og ikke minst basert på konsekvensanalyser av både natur- og samfunnsfaglige sider. Samlet plan for vassdrag ble prioriteringsredskapet for både utbygging og vern. Jeg har en del erfaringer fra det arbeidet, og synes det er tragisk at en langt på vei gikk tilbake til Texas- og Klondyke- metoder, dvs rå overkjøring over naturfaglige og lokale interesser og verdier i forvaltningen av vindkraftkonsesjoner. Det er på tide å komme tilbake på et helhetlig spor igjen.

 

[Pirkko Rygh]

Her er noen ting de bør få med.

"Dirty Secret Behind Wind Turbines, They Need Lots Of Oil" https://dailycaller.com/2017/03/03/dirty-secret-behind-wind-turbines-they-need-lots-of-oil/

"OLJELEKKASJER FRA VINDTURBINER

Vindturbiner av størrelsen som planlagt brukt på Frøya inneholder ca. 1500 liter hydraulikkolje og ca. 1000 liter girolje. Alt dette befinner seg i maskinhuset 110 meter over bakkenivå.

Lekkasje av hydraulikkolje fra navet til vindturbiner er ikke uvanlig, dette skjer og vil helt sikkert skje igjen.

Hydraulikkoljelekkasjer oppstår oftere enn lekkasje av girolje på grunn av at deler av dette systemet sitter i navet og påvirkes av sterke dynamiske krefter.

En moderat lekkasje av hydraulikkolje vil følge tårnet ned til bakkenivå, men ved større lekkasjer vil olje følge vingene og bli spredt utover store områder ved hjelp av sentrifugalkraften.

Noen fabrikanter har i dag installert innretninger for å bremse slike lekkasjer, men de er ikke fullstendig tette, og forutsetter at også nødbremsefunksjonen fungerer (rotasjonen er stoppet)." https://www.froya.no/nyheter/advarer-mot-oljelekkasjer-fra-vindturbiner

https://steigan.no/2020/01/vindkraft-sprer-mikroplast/?fbclid=IwAR0myGPrSqHE-4rSyjT9kLcc9EE8__-wj1yorRMHVjVAdePTS7-v3PT5ovQ

"With a GWP of around 22,800 over a 100-year time horizon, SF6 is the most potent greenhouse gas regulated under the Kyoto Protocol (Rigby et al, 2010: 10305). Its GWP of 22,800 means that it is 22,800 times more effective at trapping infrared radiation (i.e., creating the greenhouse effect) than an equivalent amount of carbon dioxide over a 100-year period (Blackburn, 2015: 5).

Moreover, it is widely believed to have an atmospheric lifetime of 3,200 years (Diggelmann et al, 2016: 70), although recent research suggests shorter lifetimes. Some say 850 years (with a range from 580 to 1,400 years) (Ray et al, 2017: 4626) while other research suggesting closer to 1,278  years (with a range of 1,120 to 1,475) (Kovács, 2017: 883). In any case, it is clearly an extremely long-lived gas, and poses a serious problem through its contribution to the immediate threat of global warming.

In its normal and inert form SF6 is relatively harmless to humans. However, when exposed to electrical discharges through everyday usage within SF6-filled equipment, highly toxic by-products are produced that pose a serious threat to those in close proximity to the switchgear (ICF Consulting, 2002: 1).

These byproducts include, among other things, disulfur decafluoride (S2 F10) which is a highly toxic gas (Blackburn 2015: 2). It has been referred to by the US Environmental Protection Agency (EPA) as “the byproduct of greatest concern due to its relatively high toxicity.” (ICF Consulting, 2002: 2)

S2 F10’s toxicity is on a par with phosgene, the infamous chemical warfare pulmonary agent used during the First World War (Blackburn, 2015: 2). Its weaponization was also considered during the Second World War due to its toxic nature, as it provided little warning of exposure to the victim (Blackburn, 2015: 2).

Unlike gases such as CO2, SF6 has no natural sink, origin or effective disposal method, making its accumulation in the atmosphere virtually irreversible

As well as having an extremely long lifetime, unlike gases such as CO2, it has no natural sink, origin or effective disposal method, making its accumulation in the atmosphere virtually irreversible (Blackburn, 2015: 5). Without disposal methods that completely destroy SF6, it can be expected that all of the SF6 that has been or will be produced will eventually end up in the atmosphere (Dervos and Vassiliou, 2000: 138)." https://energypost.eu/why-the-eu-should-ban-sf6/

https://www.nrk.no/trondelag/vindkraftselskap-gjor-store-inngrep-i-naturen_-men-har-ingen-plan-for-a-rydde-opp-1.14774291

"THE RENEWABLE GREEN ENERGY MYTH: 50,000 Tons Of Non-Recyclable Wind Turbine Blades Dumped In The Landfill

The wind turbine blades are a toxic amalgam of unique composites, fiberglass, epoxy, polyvinyl chloride foam, polyethylene terephthalate foam, balsa wood, and polyurethane coatings. So, basically, there is just too much plastic-composite-epoxy crapola that isn't worth recycling. Again, even though there are a few small recycling centers for wind turbine blades, it isn't economical to do on a large scale." https://www.zerohedge.com/news/2020-01-10/renewable-green-energy-myth-50000-tons-non-recyclable-wind-turbine-blades-dumped

https://samnytt.se/vindkraftblad-kan-inte-atervinnas-slangs-i-stora-markdepaer/?fbclid=IwAR0e9sqMBICxNWx60OSVnKnbXev8-z6tb_idmm8RC1P6nAFoUTN9u-_VIzs

[Trestein]

Jeg er rimelig sikker på at om 20år vil vi se på restene etter vindkraft utbyggingen og si. Hva i all verden var det vi tenkte med da.

vindkraft er teknologi vi brukte for hundrevis av år siden. Vi må heller se på andre løsninger. Vi må redusere energiforbruk slik at vårt elkraft overskudd øker. Det finnes hundrevis av ting vi kan gjøre med mindre energiforbruk. Gi støtte til utstrakt bruk av spillvarme. Det finnes nesten uendelig med lavenergi varme vi kan bruke til oppvarming, vasking osv. Vi kan isolere hus mye bedre slik at oppvarming og kjølings behov reduseres. 

Svært mange industriprosesser kan gjøres mere effektive. Dette gjøres ikke i stor grad fordi industrien får strøm alt for billig.

store bygg kan dekkes med solceller. Vi kan frakte mere gods med båt. Dette gir mye lavere utslipp enn lastebil og tog. Det finnes uendelig med muligheter. Norske husholdninger bruker bare en liten del av vårt elektriske energiforbruk.

I tillegg har vi i dag omtrent null utnyttelse av bioenergi. Ser man på Tyskland får de en stor del av energien fra biomasse. I Norge er dette knapt i bruk. Avfall fra skogsindustri blir knapt brukt. Alt matavfall kunne blitt bioenergi. Kloakk anlegg blir i liten grad brukt til biogass produksjon. Jeg er også sikker på at mye av skogen kunne ha blitt drevet mye bedre med rett uttynning og planting av trær som tar opp CO2 effektivt. I dag er mye av skogen overlatt til seg selv. Bra for noen arter men muligens ikke så bra for CO2 binding og optimal vekst. Økning av CO2 innhold og høyere temperatur vil gi oss enda mere skogvekst. Skoggrense går oppover og gir oss større skogsareal.Det betyr at vi kan høste enda mere av denne naturlige CO2 fangeren som i dag tar opp over 50% av Norges CO2 utslipp.

vi må også beskytte skogen med branngater slik at vi hindrer at den brenner opp ved lynnedslag osv. Da er vi plutselig like langt.

Jordbruket kan også optimeres for lavere CO2 utslipp ved at vi driver jordbruket slik at mest mulig CO2 bindes i bakken.

At store industriselskap vil bygge vindmøller er forståelig. Det ligger masse penger i anleggsvirksomhet og utstyr som generatorer, vingeblader og høyspenntutstyr. Men skal vi redde både klima og miljø som jeg mener er like viktig må vi tenke bærekraft og energisparing.

[aanundo]

Trestein skrev (51 minutter siden):

Jeg er rimelig sikker på at om 20år vil vi se på restene etter vindkraft utbyggingen og si. Hva i all verden var det vi tenkte med da.

vindkraft er teknologi vi brukte for hundrevis av år siden. Vi må heller se på andre løsninger. Vi må redusere energiforbruk slik at vårt elkraft overskudd øker. Det finnes hundrevis av ting vi kan gjøre med mindre energiforbruk. Gi støtte til utstrakt bruk av spillvarme. Det finnes nesten uendelig med lavenergi varme vi kan bruke til oppvarming, vasking osv. Vi kan isolere hus mye bedre slik at oppvarming og kjølings behov reduseres. 

Svært mange industriprosesser kan gjøres mere effektive. Dette gjøres ikke i stor grad fordi industrien får strøm alt for billig.

store bygg kan dekkes med solceller. Vi kan frakte mere gods med båt. Dette gir mye lavere utslipp enn lastebil og tog. Det finnes uendelig med muligheter. Norske husholdninger bruker bare en liten del av vårt elektriske energiforbruk.

I tillegg har vi i dag omtrent null utnyttelse av bioenergi. Ser man på Tyskland får de en stor del av energien fra biomasse. I Norge er dette knapt i bruk. Avfall fra skogsindustri blir knapt brukt. Alt matavfall kunne blitt bioenergi. Kloakk anlegg blir i liten grad brukt til biogass produksjon. Jeg er også sikker på at mye av skogen kunne ha blitt drevet mye bedre med rett uttynning og planting av trær som tar opp CO2 effektivt. I dag er mye av skogen overlatt til seg selv. Bra for noen arter men muligens ikke så bra for CO2 binding og optimal vekst. Økning av CO2 innhold og høyere temperatur vil gi oss enda mere skogvekst. Skoggrense går oppover og gir oss større skogsareal.Det betyr at vi kan høste enda mere av denne naturlige CO2 fangeren som i dag tar opp over 50% av Norges CO2 utslipp.

vi må også beskytte skogen med branngater slik at vi hindrer at den brenner opp ved lynnedslag osv. Da er vi plutselig like langt.

Jordbruket kan også optimeres for lavere CO2 utslipp ved at vi driver jordbruket slik at mest mulig CO2 bindes i bakken.

At store industriselskap vil bygge vindmøller er forståelig. Det ligger masse penger i anleggsvirksomhet og utstyr som generatorer, vingeblader og høyspenntutstyr. Men skal vi redde både klima og miljø som jeg mener er like viktig må vi tenke bærekraft og energisparing.

"Jeg er rimelig sikker på at om 20år vil vi se på restene etter vindkraft utbyggingen og si. Hva i all verden var det vi tenkte med da."

Av og til er det vanskelig å forstå tankegangen til folk, og dette er et slikt eksempel.

Skulle tro at vi i Norge ser at vannkraften skaffer oss enormt mye billig og forurensningsfri energi, som andre land bare kan misunne oss.

Er det ikke det samme med vindturbiner på havet?

Bygger vi ut i dag er lånene nedbetalt om 30 år, og vi har enda mer forurensningsfri energi.

Min konklusjon er motsatt av din, da jeg vil si at vi i Norge kan selge strøm i stedet for olje og bidra til forurensningsfri energi til landene rundt oss også.

Nedbør, vind og bølger er gratis energi, og bare drift og vedlikehold er på utgiftssiden når lånene er nedbetalt.

Med andre ord det nærmeste vi kommer begrepet: "Pengemaskiner".

 

Endret 12. mars 2020 av aanundo

[Trestein]

aanundo skrev (3 timer siden):

"Jeg er rimelig sikker på at om 20år vil vi se på restene etter vindkraft utbyggingen og si. Hva i all verden var det vi tenkte med da."

Av og til er det vanskelig å forstå tankegangen til folk, og dette er et slikt eksempel.

Skulle tro at vi i Norge ser at vannkraften skaffer oss enormt mye billig og forurensningsfri energi, som andre land bare kan misunne oss.

Er det ikke det samme med vindturbiner på havet?

Bygger vi ut i dag er lånene nedbetalt om 30 år, og vi har enda mer forurensningsfri energi.

Min konklusjon er motsatt av din, da jeg vil si at vi i Norge kan selge strøm i stedet for olje og bidra til forurensningsfri energi til landene rundt oss også.

Nedbør, vind og bølger er gratis energi, og bare drift og vedlikehold er på utgiftssiden når lånene er nedbetalt.

Med andre ord det nærmeste vi kommer begrepet: "Pengemaskiner".

 

Du er vel akkurat eksemplet på en som har økonomisk gevinst personlig av en slik utbygging. Klart du vil ha en slik utbygging.

Ta deg en uke ombord i en fiskebåt i storm utenfor norskekysten. Da vil du nok forstå hva som skal til for å lage flytende konstruksjoner.

Bare tenk deg at du skal ombord på en flytende vindmølle for å stoppe 1500liter hydrolikkoje å lekke ut fra gearhus. 

[Proton1]

Sturle S:

Sovidt eg veit har alle eksisterande anlegg seld nesten heile den planlagde produksjonen på langsiktige kontrakter. Konkursar er difor lite sannsynleg for eksisterande anlegg.

Dersom ikkje NorthConnect vert bygd, treng vi vindkrafta nasjonalt. Straumforbruket aukar stadig meir, og magasinkapasiteten vert i minste laget til å dekkje heile det forbruket om vinteren. Då må vi anten importere billig vindkraft-overskot frå andre land om vinteren eller byggje ut vår eiga. (Vinden er sterkast om vinteren, so då er straumprisen i Danmark og andre land med mykje vindkraft som regel lågare enn i Noreg.)

Proton svar:

Å selge vindkraft på langsiktige kontrakter, er like meningsløst som å selge godt vær om tre uker. Medmindre en kraftkjøper kan leve uten kraft når vinden løyer, så er det alltid behov for balansekraft. Prisen på den er nesten aldri med i regnestykket til vindkraftentusiastene, men den er selvsagt med i regnestykket til kjøperen, og gjør vindkraft alltid mindre verdifull enn forutsigbar kraft.

Nei, vi trenger ikke vindkraft nasjonalt. Til tross for (altfor) stor befolkningsvekst har det private kraftkonsum i landet vårt steget svært lite de siste 20 år. Omlag 1/3 av vår kraft går til privat konsum, resten går til industrien og offentlig forbruk. Utbygging og kraftforsyning til ny industri er selvfølgelig bestemt av krafttilgjengelighet, og til pris. Kraftkrevende industri ligger nært der vannkraften produseres, Sauda, Odda, Årdal, Høyanger, Sunndal, Glomfjord etc. og kjøper store kraftmengder, ofte høyspent, liten/ingen nettleie, og med jevnt forbruk 24/365 til en helt annen pris enn det en privat forbruker betaler. Kraftkrevende industri kan ikke leve med hverken prisen eller uforutsigbarheten til vindkraft. Å tillate utenlandsk kapital å bygge ut vindkraft i vår særegne og sårbare natur vil av våre etterkomme bli sett på som en naturkatastrofe.

 

[Sturle S]

10 hours ago, Proton1 said:

Å selge vindkraft på langsiktige kontrakter, er like meningsløst som å selge godt vær om tre uker. Medmindre en kraftkjøper kan leve uten kraft når vinden løyer, så er det alltid behov for balansekraft. Prisen på den er nesten aldri med i regnestykket til vindkraftentusiastene, men den er selvsagt med i regnestykket til kjøperen, og gjør vindkraft alltid mindre verdifull enn forutsigbar kraft.

Alt er mogeleg med finansielle derivat.  Kjøparane er ofte ikkje i Noreg ein gong, og då er dei heilt avhengige av å løyse det med finansielle derivat, sjølv om avtala gjeld spotpris.

10 hours ago, Proton1 said:

Nei, vi trenger ikke vindkraft nasjonalt. Til tross for (altfor) stor befolkningsvekst har det private kraftkonsum i landet vårt steget svært lite de siste 20 år. Omlag 1/3 av vår kraft går til privat konsum, resten går til industrien og offentlig forbruk. Utbygging og kraftforsyning til ny industri er selvfølgelig bestemt av krafttilgjengelighet, og til pris. Kraftkrevende industri ligger nært der vannkraften produseres, Sauda, Odda, Årdal, Høyanger, Sunndal, Glomfjord etc. og kjøper store kraftmengder, ofte høyspent, liten/ingen nettleie, og med jevnt forbruk 24/365 til en helt annen pris enn det en privat forbruker betaler. Kraftkrevende industri kan ikke leve med hverken prisen eller uforutsigbarheten til vindkraft. Å tillate utenlandsk kapital å bygge ut vindkraft i vår særegne og sårbare natur vil av våre etterkomme bli sett på som en naturkatastrofe.

Vi kjem til å måtte elektrifisere meir industri enn den kraftkrevjande.  Til dømes oljeproduksjonen i Nordsjøen.  Berre det krev enorme mengder kraft.  Somme av kablane ut der ligg ikkje langt etter NorNed i kapasitet.

 

Eg forstår ikkje denne motstanden mot vindkraft i Noreg.  Vi har allereie øydelagt veldig mykje natur med store vasskraftverk.  Eit vindkraftverk er mykje mindre øydeleggjande.  Men vi kan sjølvsagt løyse det med utlandskablar til land med vindkraft og import.

[Kahuna]

Proton1 skrev (13 timer siden):

Nei, vi trenger ikke vindkraft nasjonalt. Til tross for (altfor) stor befolkningsvekst har det private kraftkonsum i landet vårt steget svært lite de siste 20 år.

I følge rapport fra statnett bruker vi 95TWh med fossil energi i året. Der har du behovet ditt. 

Hvor mye elektrisk kraft vi egentlig trenger for å erstatte denne fossile energien er litt i det blå. Mens 1TWh med diesel til personbil realitivt enkelt kan reduseres med 2/3 ved å bytte til elbil så har vi rett og slett ingen god plan ennå for kanskje halvparten av den fossile energibruken. Noe som er en dårlig unnskyldning for å unnlate å gjøre det vi faktisk kan, som å bygge vindkraft for å elektrifisere bilparken, bussene våre, bytte ut oljefyr osv..

[Trestein]

Kahuna skrev (2 timer siden):

I følge rapport fra statnett bruker vi 95TWh med fossil energi i året. Der har du behovet ditt. 

Hvor mye elektrisk kraft vi egentlig trenger for å erstatte denne fossile energien er litt i det blå. Mens 1TWh med diesel til personbil realitivt enkelt kan reduseres med 2/3 ved å bytte til elbil så har vi rett og slett ingen god plan ennå for kanskje halvparten av den fossile energibruken. Noe som er en dårlig unnskyldning for å unnlate å gjøre det vi faktisk kan, som å bygge vindkraft for å elektrifisere bilparken, bussene våre, bytte ut oljefyr osv..

Det er ingen som sier at vi skal redusere til null. Klarer vi 30-50% reduksjon er det kjempebra. Vi kan spare mye. Produsere litt mere vannkraft, bruke biodrivstoff der el ikke funker osv. Vi må ikke ødelegge miljøet for å redde klima. Vi må ta vare på begge deler.

[Kahuna]

Trestein skrev (37 minutter siden):

Det er ingen som sier at vi skal redusere til null. Klarer vi 30-50% reduksjon er det kjempebra. Vi kan spare mye. Produsere litt mere vannkraft, bruke biodrivstoff der el ikke funker osv. Vi må ikke ødelegge miljøet for å redde klima. Vi må ta vare på begge deler.

Jo, på sikt skal vi faktisk redusere bruken av fossil energi til null. Eller så nær null vi kan komme. Jeg vil si vi må opp i 90-95% reduksjon før vi kan si det er 'godkjent'.

Du må kvitte deg med den vrangforestillingen at vindmøller er en miljøkatastrofe. Gjort riktig er konsekvensene beskjedne og i hvert fall mindre enn for utbygging av vannkraft. 

[RazorSharp0001]

95 TWh tilsvarer ca. 74% av arealet til Norge hvis vi følger USA sin norm på vindkraft utbygging.

[Trestein]

Kahuna skrev (1 time siden):

Jo, på sikt skal vi faktisk redusere bruken av fossil energi til null. Eller så nær null vi kan komme. Jeg vil si vi må opp i 90-95% reduksjon før vi kan si det er 'godkjent'.

Du må kvitte deg med den vrangforestillingen at vindmøller er en miljøkatastrofe. Gjort riktig er konsekvensene beskjedne og i hvert fall mindre enn for utbygging av vannkraft. 

Hvor finner du målsetting om 100% reduksjon av co2 utslipp?

Vannkraft har vi bygget ut. Vi trenger bare større aggregater i eksisterende anlegg. Det gir ingen synlige endringer. Det bare fanger opp mere av flomvann som ellers renner forbi. 

[Kahuna]

RazorSharp0001 skrev (12 minutter siden):

95 TWh tilsvarer ca. 74% av arealet til Norge hvis vi følger USA sin norm på vindkraft utbygging.

HAHAHAAA

Nei.

Det tilsvarer 1% om vi velger områder med gode vindressurser.

[Kahuna]

Trestein skrev (13 minutter siden):

Hvor finner du målsetting om 100% reduksjon av co2 utslipp?

Vannkraft har vi bygget ut. Vi trenger bare større aggregater i eksisterende anlegg. Det gir ingen synlige endringer. Det bare fanger opp mere av flomvann som ellers renner forbi. 

Gir det mening å ha en annen målsetning enn 100%? 

Ikke noe 'bare' ved å bygge større aggregater. Der det lønner seg er det stort sett gjort allerede. Andre steder blir det eventuelt gjort når eksisterende aggregater uansett må byttes ut på grunn av alder.

[uname -i]

Kahuna skrev (7 minutter siden):

Gir det mening å ha en annen målsetning enn 100%? 

Ja, hvis man setter kiloprisen på CO2 redusert til noe annet enn uendelig.

[RazorSharp0001]

16 minutes ago, Kahuna said:

Det tilsvarer 1% om vi velger områder med gode vindressurser.

1% tilsvarer 4000 km2, kjapt google søk på nve gir 80 000 MW.

side 8