Gå til innhold

Fikk verdens første batteriferge for fem år siden - Nå vil de ha hydrogenferge [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

For 10 år siden var det LNG-ferger som var "in". Nå er det el-ferger som gjelder og snart blir det hydrogen-ferger. Motene skifter raskt, og utskifting av både ferger og nødvendig infrastruktur på land hvert 5.-10. år koster dyrt. Som rik oljenasjon har vi kunnet leve slik på idealistisk vis. Hverdagen kan raskt innhente politikernes luksuriøse pengesløsing og landet må oppføre seg som nasjoner flest - ihvertfall om den viktigste eksportinntektskilden skal avvikles, slik enkelte tar til orde for. Sage over grenen en sitter på, var en gang et benyttet begrep.

Lenke til kommentar

Jeg skulle gjerne sett regnestykket som viser at hydrogen er lønnsomt for Nordeide-Måren-Ortnevik. Det er snakk om distanser som lett dekkes av elferger. Også elektriske hurtigbåtruter er planlagt for adskillig lengre distanser enn dette.

Her er det nok interessen for diverse statlige støtteordninger som er drivende.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
J-Å skrev (5 minutter siden):

Jeg skulle gjerne sett regnestykket som viser at hydrogen er lønnsomt for Nordeide-Måren-Ortnevik. Det er snakk om distanser som lett dekkes av elferger. Også elektriske hurtigbåtruter er planlagt for adskillig lengre distanser enn dette.

Her er det nok interessen for diverse statlige støtteordninger som er drivende.

Eventuelt så har det ringvirkninger som forklart i artikkelen. Får du opp produksjon til hydrogen i området, så kan de samtidig løse dekarboniseringen av fiskeoppdretten.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
J-Å skrev (22 minutter siden):

Jeg skulle gjerne sett regnestykket som viser at hydrogen er lønnsomt for Nordeide-Måren-Ortnevik. Det er snakk om distanser som lett dekkes av elferger. Også elektriske hurtigbåtruter er planlagt for adskillig lengre distanser enn dette.

Her er det nok interessen for diverse statlige støtteordninger som er drivende.

Litt av problemet er nok også at mange elektriske fergesamband har problem med å få lada nok under den korte liggetida. 

Så då er det nok enklare å hoppe på noke nytt i staden for å få det dei har til å fungere. 

Lenke til kommentar
41 minutes ago, oophus3do said:

Eventuelt så har det ringvirkninger som forklart i artikkelen. Får du opp produksjon til hydrogen i området, så kan de samtidig løse dekarboniseringen av fiskeoppdretten.

Fiskeoppdrettbåter kan vel også gå på batteri. Nei dette er et helt håpløst prosjekt.  Jeg ser på Marinetraffic at MS Tansøy går ca 16 enkeltdistanser per dag, hvor den holder en fart på rundt 20 knop i maks 12 minutter. Båten går i følge Wikipedia 28 knop med 2000 kW. Da bør den klare 20 knop  med 1000kW. Da  kan den altså klare seg fint med et batteri på 1 MWh .  

Endret av J-Å
  • Liker 3
Lenke til kommentar
J-Å skrev (1 minutt siden):

Fiskeoppdrettbåter kan vel også gå på batteri. Nei dette er et helt håpløst prosjekt.  Jeg ser på Marinetraffic at MS Tansøy går ca 16 enkeltdistanser per dag, hvor den holder en fart på rundt 20 knop i maks 12 minutter.  På full effekt 2000kW  kan den altså klare seg med et batteri på 1 MWh . Ved å sette ned farten til 10 knop kan antagelig dette halveres.

  1. Du kan gjøre mer enn å erstatte fiskeoppdrettsbåtene. Oksygenet kan også fraktes og utnyttes. 
  2. Det holder ikke å se på overfart, du må se på tid brukt til kai også. Da kan du ikke halvere overfarten, du må doble den for å skaffe nok tid til å få nok energi ved ladring. Da må du i tillegg ikke bare doble vekten og størrelsen på batteriet, siden dobling av fart i vann ikke akkurat kun dobler forbruket. 
  3. Når samtlige av oppdretterne er positive til å utnytte hydrogen, så tar man mange fluer i en smekk. 
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vis meg regnestykket. Ruten som nå utføres av MS Tansøy har lange liggetider, trenger antagelig ikke å lade på mellomstoppene. Se for eksempel denne, MS Rygerelektra , som allerede er på prøvetur:

https://www.tu.no/artikler/elektrisk-katamaran-til-lysefjorden/481538?key=9PxPgOBK

https://presse.enova.no/pressreleases/elektrisk-katamaran-i-lysefjorden-og-ryfylke-2955436

https://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:6137946/mmsi:257094360/vessel:RYGERELEKTRA/_:88afe3443f4a25295ab0654b11510b96

 

Endret av J-Å
  • Liker 3
Lenke til kommentar
J-Å skrev (9 minutter siden):

Vis meg regnestykket. Ruten som nå utføres av MS Tansøy har lange liggetider, trenger antagelig ikke å lade på mellomstoppene. Se for eksempel denne, MS Rygerelektra , som allerede er på prøvetur:

https://www.tu.no/artikler/elektrisk-katamaran-til-lysefjorden/481538?key=9PxPgOBK

https://presse.enova.no/pressreleases/elektrisk-katamaran-i-lysefjorden-og-ryfylke-2955436

https://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:6137946/mmsi:257094360/vessel:RYGERELEKTRA/_:88afe3443f4a25295ab0654b11510b96

 

MS Ampere har ei mindre overfart på kun 20 minutter, og selv den må ha et 1MWh batteri, der den kun utnytter mellom 130 og 200 kWh per overfart. Altså må du regne med at størrelsen er stor nok til at man kun utnytter tilsvarende kapasitet som i MS Ampere. Stort batteri betyr større ladehastighet, noe som er nødvendig i tillegg til et batteri som lever lengre. 


https://sysla.no/maritim/a/Wb2Wyd/nye-problemer-med-batterifergen-ampere-40-kansellerte-avganger-sa-langt-i-desember
Det har ikke vært en dans på roser å kun bruke batterier, i en ferje som har gått i 5 år allerede som jo da egentlig burde hatt nok tid på seg til å fikse alt. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
20 minutes ago, oophus3do said:

Det har ikke vært en dans på roser å kun bruke batterier, i en ferje som har gått i 5 år allerede som jo da egentlig burde hatt nok tid på seg til å fikse alt. 

Det ble gjort et par feil på MF Ampere, blant annet burde den hatt et stort nok dieselaggeregat til å gå i rutefart. Dette er det tatt lærdom av, og alle de over 20 nye batterifergene som er bygget har det. 

Hurtigbåten MS Rygerelektra er altså allerede ute i Sognefjorden og går med 20 knops fart. Den har kapasitet til å gå over 2 timer med den farten. Da virker det mye mer logisk for meg å satse på en tilsvarende løsning, i stedet for å begynne å rote med hydrogen på et så lite samband. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
J-Å skrev (3 minutter siden):

Det ble gjort et par feil på MF Ampere, blant annet burde den hatt et stort nok dieselaggeregat til å gå i rutefart. Dette er det tatt lærdom av, og alle de over 20 nye batterifergene som er bygget har det. 

Hurtigbåten MS Rygerelektra er altså allerede ute i Sognefjorden og går med 20 knops fart. Den har kapasitet til å gå over 2 timer med den farten. Da virker det mye mer logisk for meg å satse på en tilsvarende løsning, i stedet for å begynne å rote med hydrogen på et så lite samband. 

Diesel-aggregat er da ingen vedvarende løsning, og noe en burde være fornøyd med?  Batteri-fergen i Sverige endte jo opp med å kjøre på Diesel i flere måneder pga batteri-problemer. Så om diesel er nødvendig fordi man forventer mye nedetid på batterier, så er det vell på tide å kikke rundt seg for alternativer? 

Hydrogen må man uansett bygge erfaring med, ettersom man trenger erfaringen videre oppover i størrelse. Når denne situasjonen da i tillegg bidrar til å dekarbonisere flere segmenter samtidig, så må det da være positivt? 

Har du kilder på disse fergene du snakker om som kan kjøres i 2 timer på kun batterier? Eller omhandler det muligheten pga diesel-forbruk? 

 

Endret av oophus3do
  • Liker 3
Lenke til kommentar
1 minute ago, J-Å said:

Hurtigbåten MS Rygerelektra er altså allerede ute i Sognefjorden og går med 20 knops fart. Den har kapasitet til å gå over 2 timer med den farten. Da virker det mye mer logisk for meg å satse på en tilsvarende løsning, i stedet for å begynne å rote med hydrogen på et så lite samband. 

Dei ser sikkert økonomisk på det.  Høyanger er ein kraftkommune med mykje tilgjengeleg konsesjonskraft.  No ser dei sitt snitt til å bruke fire gonger meir av konsesjonskrafta – og få støtte til det – enn dei ville gjort med ei batteriferje.  For kommunen er firedobbelt straumforbruk god økonomi.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
2 minutes ago, oophus3do said:

Diesel-aggregat er da ingen vedvarende løsning, og noe en burde være fornøyd med?  Batteri-fergen i Sverige endte jo opp med å kjøre på Diesel i flere måneder pga batteri-problemer. 

Hydrogen må man uansett bygge erfaring med, ettersom man trenger erfaringen videre oppover i størrelse. Når denne situasjonen da i tillegg bidrar til å dekarbonisere flere segmenter samtidig, så må det da være positivt? 

Har du kilder på disse fergene du snakker om som kan kjøres i 2 timer på kun batterier? Eller omhandler det muligheten pga diesel-forbruk? 

 

Diesel er altså bare for å sikre driften når det er problemer med ladestrøm. Om havgående skip noen gang vil bruke hydrogen er helle tvilsomt, det ser ut til å gå i retning av ammoniakk supplert med seil.  Når det gjelder "dekarbonisering" ved hjelp av hydrogen, så har jeg ingen tro på det. Da er det bedre å sende strømmen til Tyskland og redusere litt på brunkullforbruket. 

Fakta finner du i linkene lenger oppe, men jeg kan gjerne kopiere det ut for deg:

MS Rygerelektra:

Investering: 120 MNOK

Bygget etter HSC-2000 koden

Lengde: 42 meter

Bredde: 10,3 meter

Antall passasjerer: 297

Maksfart: 19,9 knop

Batterikapasitet: 2100 KwH– verdens største batteripakke på en hurtigbåt

Båten vil gå 50 nautiske mil i en fart på 19 knop på en lading

  • Liker 4
Lenke til kommentar
J-Å skrev (12 minutter siden):

Diesel er altså bare for å sikre driften når det er problemer med ladestrøm.

Hydrogendrift er jo litt tilsvarende? Man lader batteriene med en generator som slepper ut vann fremfor GHG utslipp. 

J-Å skrev (12 minutter siden):

Om havgående skip noen gang vil bruke hydrogen er helle tvilsomt, det ser ut til å gå i retning av ammoniakk supplert med seil.

Du må bygge opp infrastruktur for hydrogenproduksjon om du skal bruke ammoniakk på en grønn måte. Samt det er ikke noe vits i å bruke ammoniakk på mindre ferger. Det gir mer mening når man må frakte energien i større kvanta. Brenselcellene får mindre effekt og levetid på ammoniakk enn på rent hydrogen, så det følger noen utfordringer der også. 

J-Å skrev (12 minutter siden):

 Når det gjelder "dekarbonisering" ved hjelp av hydrogen, så har jeg ingen tro på det.

Da foreslår jeg at du undersøker litt mer, for her er du kun en ignorant. Det er mange områder man kan dekarbonisere med hydrogen. Produksjonen av glass, stål og gjødsel er en av de større segmentene som det er vanskelig å løse på andre måter enn fornybar hydrogen. Det samme er i situasjoner der vekt spiller en større rolle. Vekt er altså tatt inn som grunn her i artikkelen. 

J-Å skrev (12 minutter siden):

Da er det bedre å sende strømmen til Tyskland

Hvordan foreslår du man gjør dette fra f.eks Nord-Norge eller innimellom fjorder og fjell? Har du et overskudd av hydrogen, så kan det jo alltids fraktes slik, eller gjennom ammoniakk til Tyskland for å dekarbonisere bruken av naturgass der nede. EU er rimelig tydelig på dette og planene for å erstatte naturgass blant annet. Det er jo en grunn til at Tyskland inngår i et samarbeid for å elektrifisere Nord og Vest Afrika med import av hydrogen derifra. 

Endret av oophus3do
  • Liker 3
Lenke til kommentar
25 minutes ago, oophus3do said:

Det er mange områder man kan dekarbonisere med hydrogen. Produksjonen av glass, stål og gjødsel er en av de større

Ja, å erstatte fossil hydrogen med elektrisk produsert kan ha noe for seg, det er noe annet enn å brenne hydrogen for å lage strøm. Men da bør hydrogenen produseres et sted hvor man kan utnytte spillvarmen.  

27 minutes ago, oophus3do said:

Hvordan foreslår du man gjør dette fra f.eks Nord-Norge eller innimellom fjorder og fjell? 

Det kommer vel kraftkabler i de fleste fjordene etterhvert. Og man skal ha ganske lange strømkabler før tapene blir like store som å gå via hydrogen eller ammoniakk.

Når det gjelder dette spesifikke sambandet, så kan man altså ha en elektrisk båt på plass om et år for 120 millioner. Hvordan ser regnestykket ditt egentlig ut for hydrogendrift?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
J-Å skrev (43 minutter siden):

Ja, å erstatte fossil hydrogen med elektrisk produsert kan ha noe for seg, det er noe annet enn å brenne hydrogen for å lage strøm. Men da bør hydrogenen produseres et sted hvor man kan utnytte spillvarmen.  

Noe som jo ofte kan være et krav i mange tilfeller. Vi bruker fossilt hydrogen litt rundt om kring i landet, som alle må dekarbiniseres på sikt. Så det vil være vanlig at man samarbeider på tvers av segmentene når man uansett skal finne ut av størrelsen på hydrogenproduksjonen fra hydro/sol eller vindkraft. 

J-Å skrev (43 minutter siden):

Det kommer vel kraftkabler i de fleste fjordene etterhvert. Og man skal ha ganske lange strømkabler før tapene blir like store som å gå via hydrogen eller ammoniakk.

Det blir litt av noen prosjekter om du skal bygge ut all lukket kraft i landet til å kunne eksporteres til Tyskland. Jeg har ikke hørt om noen slike planer? Samt "tapene" er ikke tap når du utnytter kraft man tidligere ikke hadde tilgjengelig. 

Tapene avhenger også av hva gassen utnyttes til. Nedover i Europa, så er frakt av energi i majoritet utført utenfor kraftnettet, der hydrogengassen uansett er lett anvendelig til å gi strøm og varme til bygninger som fra før av bruker naturgass til formålet med varme. I enkelte områder er kun 2% av varmeproduksjon kun utført gjennom elektrisitet. Det å skulle elektrifisere alt uten å utnytte grønn fornybar hydrogen vil ta alt for lang tid. Spesielt siden man kjapt kan utnytte eksisterende gassnettverk for frakt av energien som trengs. 

Hydrogen-boilere er over 90% effektive der man varmer opp varmtvann og varmer opp hjemmet samtidig som man forsterker kapasitet for boligen i det å levere ut strøm.  Dette er jo der man ønsker å nå når man kan frakte 100% fornybar grønn hydrogen, men i mellomtiden så får man til mye ved å blande inn hydrogen i naturgassnettverket til nettverket blir oppgradert. De store linjene må oppgraderes, mens majoriteten av distribusjonen fra de store linjene takler 100% hydrogen fra før av. 

Du kan også ta importert grønn hydrogen, fange CO2  og produsere net-zero metan til å utnytte eksisterende nettverk for frakt av energi. 

Sitat

Når det gjelder dette spesifikke sambandet, så kan man altså ha en elektrisk båt på plass om et år for 120 millioner. Hvordan ser regnestykket ditt egentlig ut for hydrogendrift?

Hvordan skal man regne på dette i dette prosjektet? En batteri-elektrisk ferge må sammenlignes med dagens diesel-drevet ferge, mens en hydrogen-elektrisk ferge må sammenlignes mot GHG fra dagens diesel-ferge, pluss alle båtene til de ulike fiskeoppdretterne, samt besparte midler for gratis høy kvalitets oksygen? Kanskje blir noen flere lokale utslipp utbedret også, om man finner ut at man kan produsere fornybar hydrogen i større skala for å dekarbonisere enda flere segmenter i nærområdet? 

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...