Hvordan håndtere tiden etter brudd

[Gjest bb733...992]

Jeg skriver nok dette innlegget i sjokk, da det ble slutt i dag. Jeg var den som slo opp - og er i og for seg fornøyd med det. Det var et nødvendig onde for oss begge.

Jeg sitter her i sofaen, og har sittet her i hele dag. Vet ikke helt hva jeg skal ta meg til. Rydde? Gå ut? Har ikke lyst til noen av delene, men vil ikke sitte her heller. Vil helst ikke fortelle noen om det enda - vil bare summe meg litt for meg selv. Fremtiden ser jeg på med skrekkblandet fryd: på en måte er det ufattelig leit, samtidig som jeg tenker at det må jo bli bedre bare jeg kommer meg over denne kneika. Eksen flytter ut på søndag, men sover hos noen venner frem til det.

Syntes det er spesielt vanskelig å "sørge" siden jeg var den som tok steget. På mange måter har jeg sørget lenge over dette allerede, men det kan jo hende det største sjokket ikke har kommet enda. Dette var jo kjæresten min igjennom flere år, som jeg elsket (og elsker) ufattelig høyt. Men livet må gå videre...

Er det noen som har noen velvalgte ord å dele med meg i denne stunden? Trenger dem virkelig, selv om jeg ikke ønsker å prate med venner og familie enda. 

 

Anonymous poster hash: bb733...992

[AT1S]

Først og fremst vil jeg gratulere deg med det som virker som en veloverveid beslutning, og anbefaler deg å se det positive i det hele. Det er vanskelig å gå fra noen man er glad i og har vært med lenge, men i det lange og det hele så er det kun en person du skal være med resten av livet, og det er deg selv. Tenk på alt du sitter igjen med og har lært av å være i forholdet, og bruk det som et verktøy i prosessen du nå befinner deg i for å vokse som menneske. Det er jo veldig individuelt hvordan man håndterer slike situasjoner, men en fellesnevner er jo at man kan bruke en hel livstid på å "komme seg over noen". Tenk heller fremover og vær glad for den bagasjen du tar med deg videre, det er den som gjør deg til et sterkere og bedre menneske. Bruk vennene dine, og hvis du har vært usikker på hvem som faktisk er vennene dine, er det nå du finner ut av det. Lær deg selv bedre å kjenne, er det noe du alltid har hatt lyst til å gjøre, men som forholdet har stoppet deg fra å gjøre? Det er nå du har muligheten til å leve det livet du er ment for å leve, og det er nå du har muligheten til å gjøre det fult ut.

[Gjest bb733...992]

AT1S skrev (4 minutter siden):

Først og fremst vil jeg gratulere deg med det som virker som en veloverveid beslutning, og anbefaler deg å se det positive i det hele. Det er vanskelig å gå fra noen man er glad i og har vært med lenge, men i det lange og det hele så er det kun en person du skal være med resten av livet, og det er deg selv. Tenk på alt du sitter igjen med og har lært av å være i forholdet, og bruk det som et verktøy i prosessen du nå befinner deg i for å vokse som menneske. Det er jo veldig individuelt hvordan man håndterer slike situasjoner, men en fellesnevner er jo at man kan bruke en hel livstid på å "komme seg over noen". Tenk heller fremover og vær glad for den bagasjen du tar med deg videre, det er den som gjør deg til et sterkere og bedre menneske. Bruk vennene dine, og hvis du har vært usikker på hvem som faktisk er vennene dine, er det nå du finner ut av det. Lær deg selv bedre å kjenne, er det noe du alltid har hatt lyst til å gjøre, men som forholdet har stoppet deg fra å gjøre? Det er nå du har muligheten til å leve det livet du er ment for å leve, og det er nå du har muligheten til å gjøre det fult ut.

Tusen takk for godt svar. Dette var virkelig veloverveid, og virkelig på overtid. Det er rart med det - noen ganger er det ufattelig vanskelig å hoppe i avgjørelser som er følelsesmessig vanskelige. Jeg liker jo å tro at jeg er en rasjonell person, men i relasjoner så er jeg virkelig en som prøver litt for lenge. På en annen måte sitter jeg jo igjen med følelsen av at alle muligheter er utprøvd, og at det ikke var noe mer å hente. 

Jeg har blitt mye klarere på hva jeg trenger, og hva jeg aksepterer i et forhold. Over lengre tid har jeg stadig gått på bekostning av egne tanker, følelser og moral, over ting partner har gjort. Jeg har følt meg uendelig kravstor, når jeg egentlig har krevd det minimale av grunnleggende respekt i et forhold. 

Jeg står igjen med et minimalt sosialt nettverk, noe jeg burde ha tatt grep om tidligere. Samtidig ser jeg sjansen til å knytte nye bekjentskaper på mine egne premisser. Mesteparten av mitt sosiale nettverk har min eks "tatt over", da de var mer sosial enn meg, og dessverre har disse vennene uttrykt at de er nå mer lojale til eksen. Likevel var det en god lekse å lære - deres ekte farger kom frem.

Det jeg først og fremst håper er å finne tilbake til mitt gode humør. Dette forholdet har sakte men sikkert slipt vekk livsgleden, og jeg har vært både sur og gretten mesteparten av tiden. Dette er egentlig ikke noe jeg kjenner meg igjen i, og har syntes det har vært vanskelig å forholde seg til. Det er virkelig slitsomt å være sur hele tiden, altså.

Totalt sett tenker jeg at det kan bare gå oppover herifra - og det blir godt å få noe dager vekk fra denne situasjonen slik at jeg begynner å tenke litt mer klart. 

Anonymous poster hash: bb733...992

[AT1S]

Gjest bb733...992 skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for godt svar. Dette var virkelig veloverveid, og virkelig på overtid. Det er rart med det - noen ganger er det ufattelig vanskelig å hoppe i avgjørelser som er følelsesmessig vanskelige. Jeg liker jo å tro at jeg er en rasjonell person, men i relasjoner så er jeg virkelig en som prøver litt for lenge. På en annen måte sitter jeg jo igjen med følelsen av at alle muligheter er utprøvd, og at det ikke var noe mer å hente. 

Jeg har blitt mye klarere på hva jeg trenger, og hva jeg aksepterer i et forhold. Over lengre tid har jeg stadig gått på bekostning av egne tanker, følelser og moral, over ting partner har gjort. Jeg har følt meg uendelig kravstor, når jeg egentlig har krevd det minimale av grunnleggende respekt i et forhold. 

Jeg står igjen med et minimalt sosialt nettverk, noe jeg burde ha tatt grep om tidligere. Samtidig ser jeg sjansen til å knytte nye bekjentskaper på mine egne premisser. Mesteparten av mitt sosiale nettverk har min eks "tatt over", da de var mer sosial enn meg, og dessverre har disse vennene uttrykt at de er nå mer lojale til eksen. Likevel var det en god lekse å lære - deres ekte farger kom frem.

Det jeg først og fremst håper er å finne tilbake til mitt gode humør. Dette forholdet har sakte men sikkert slipt vekk livsgleden, og jeg har vært både sur og gretten mesteparten av tiden. Dette er egentlig ikke noe jeg kjenner meg igjen i, og har syntes det har vært vanskelig å forholde seg til. Det er virkelig slitsomt å være sur hele tiden, altså.

Totalt sett tenker jeg at det kan bare gå oppover herifra - og det blir godt å få noe dager vekk fra denne situasjonen slik at jeg begynner å tenke litt mer klart. 

Anonymous poster hash: bb733...992

Du virker som et meget oppvakt menneske, jeg tror ikke du vil ha noen problemer i tiden som kommer. Tanker er naturlig, både positive og negative, og jeg tror du selv forstår hva du må bruke dem på.

Når det kommer til vennskap, så tror jeg at det er som du sier - at du må knytte nye vennskap. Jeg tror også at dette er sunt for deg i lengden, hvis det er som du sier at vennene dere hadde felles nå er mer lojale med din eks.

Humøret kommer etterhvert. Finn gleden i de små tingene. Finn gleden i at du nå er fri til å gjøre ting som gjør deg til den du er, i stedet for å møtte føle deg liten og krevende. At man skal leve i et forhold på den måten ødelegger mer enn det skaper. Desto mer du forteller, virker det absolutt som om du har gjort en riktig beslutning i hvordan du skal leve livet ditt videre. Du har jo ikke hatt det bra med deg selv.

Og som du selv sier, så kan det bare gå oppover.

[Gjest bb733...992]

AT1S skrev (56 minutter siden):

Du virker som et meget oppvakt menneske, jeg tror ikke du vil ha noen problemer i tiden som kommer. Tanker er naturlig, både positive og negative, og jeg tror du selv forstår hva du må bruke dem på.

Når det kommer til vennskap, så tror jeg at det er som du sier - at du må knytte nye vennskap. Jeg tror også at dette er sunt for deg i lengden, hvis det er som du sier at vennene dere hadde felles nå er mer lojale med din eks.

Humøret kommer etterhvert. Finn gleden i de små tingene. Finn gleden i at du nå er fri til å gjøre ting som gjør deg til den du er, i stedet for å møtte føle deg liten og krevende. At man skal leve i et forhold på den måten ødelegger mer enn det skaper. Desto mer du forteller, virker det absolutt som om du har gjort en riktig beslutning i hvordan du skal leve livet ditt videre. Du har jo ikke hatt det bra med deg selv.

Og som du selv sier, så kan det bare gå oppover.

Det er hyggelig å høre. 

Jeg tenker og at det blir godt med en ny vennekrets. Jeg føler jo på sett og vis at jeg har blitt "sviktet" av venner - og dermed at de ikke hadde vært så nyttige for meg nå. Mitt fokus har gått på å forsøke å redde forholdet, og derfor har mitt sosiale liv fått lavere prioritet. I retrospekt var nok ikke det lurt med tanke på situasjonen jeg nå befinner meg i, men der og da var det riktig valg. At de velger å side med eksen får være greit, han har jo tross alt vært mer morsom og sosial den siste tiden enn jeg har vært.

I dag forsøker jeg egentlig bare å få dagen til å gå. Det er jo en traus tid uansett, hvor jeg stadig tenker på de positive tingene. Det er jo typisk - at man plutselig bare husker de hyggelige tingene, mens problemene virker bleke. Jeg forsøker å dra dem frem og fokusere på at dette var riktig beslutning.

Lurer på hvor jeg er om et halvt år fra nå

Anonymous poster hash: bb733...992

[AT1S]

Det er det som ofte er problemet med positive minner, at de overskygger alt det negative.

[Gjest bb733...992]

AT1S skrev (4 minutter siden):

Det er det som ofte er problemet med positive minner, at de overskygger alt det negative.

Absolutt. Dette er heldigvis noe jeg er klar over, så jeg forsøker å balansere det med å også huske det negative. Det var jo negativt nok til å gjøre slik at jeg har ønsket meg ut av den situasjonen i lang tid. 

Anonymous poster hash: bb733...992

[Taurean]

Det er naturlig psykologisk å oppleve det du gjør nå. Du har mange emosjonelt sterke minner med den personen nå, og du prøver å tilpasse deg at du ikke kan fortsette disse mentale prosessene. Det oppleves naturligvis som et nederlag, et tap, at du ikke ble forstått, og mange andre faktorer.

Remedien her, er for deg å begynne å bygge selvtilliten din opp igjen. Du har vært i et forhold i x antall år. Det er ingenting som tilsier at du ikke skal finne deg et nytt forhold. Dette er sånn livet kan være, med opp- og nedturer.

At du er lei nå, er bare et tegn på at du er menneskelig, og at du bryr deg. Det er egentlig en bra ting. Men så klart kjipt og vondt å gå sånn. Husk at det -blir- bedre med tiden.

Men du må prøve å opprettholde noen sunne vaner. Lage mat for deg selv, være i aktivitet, hobbyer, holde reint i huset. Husk: Du er like viktig som alle andre. Dette må du bekrefte for deg selv. Det er urettferdig at et tap skal påføre deg mer lidelse enn strengt tatt nødvendig. Vask og rydd alt dere har brukt sammen, kanskje bytt ut noen møbler for å slippe å minne deg på gamle minner. Rydd opp i psyken, ta i et krafttak.

Finn tilbake til livsgleden, jobb deg tilbake til det. Det -er- allerede inni deg, du må bare hente det ut av deg selv.

[Gjest bb733...992]

Taurean skrev (8 minutter siden):

Det er naturlig psykologisk å oppleve det du gjør nå. Du har mange emosjonelt sterke minner med den personen nå, og du prøver å tilpasse deg at du ikke kan fortsette disse mentale prosessene. Det oppleves naturligvis som et nederlag, et tap, at du ikke ble forstått, og mange andre faktorer.

Remedien her, er for deg å begynne å bygge selvtilliten din opp igjen. Du har vært i et forhold i x antall år. Det er ingenting som tilsier at du ikke skal finne deg et nytt forhold. Dette er sånn livet kan være, med opp- og nedturer.

At du er lei nå, er bare et tegn på at du er menneskelig, og at du bryr deg. Det er egentlig en bra ting. Men så klart kjipt og vondt å gå sånn. Husk at det -blir- bedre med tiden.

Men du må prøve å opprettholde noen sunne vaner. Lage mat for deg selv, være i aktivitet, hobbyer, holde reint i huset. Husk: Du er like viktig som alle andre. Dette må du bekrefte for deg selv. Det er urettferdig at et tap skal påføre deg mer lidelse enn strengt tatt nødvendig. Vask og rydd alt dere har brukt sammen, kanskje bytt ut noen møbler for å slippe å minne deg på gamle minner. Rydd opp i psyken, ta i et krafttak.

Finn tilbake til livsgleden, jobb deg tilbake til det. Det -er- allerede inni deg, du må bare hente det ut av deg selv.

Du har helt rett. Det er jo mange ulike faser av sorg, og jeg vingler litt mellom alle sammen akkurat nå. Det verste er å bo i leiligheten vi har bodd sammen i mange år - men leiligheten er jo min og den blir jeg boende i. Likevel er det hardt å skulle sove i "vår" seng, spise middag ved bordet vi har spist utallige middager osv. Det er vonde følelser som veller opp, en følelse av tap, å ha feilet, at vi ikke fikk det til etc. Det er jo så klart bare en del av det, og det negative veier ut det positive. 

Jeg tenker selvfølgelig at livet kommer til å gå videre, også på datingfronten. Jeg syntes selv (haha) jeg er et røverkjøp som partner, så sånn sett har jeg selvtillitten på det planet Men jeg skal nok ta det rolig fremover, inntil jeg føler meg klar. Som med alt annet så vil dette også blekne med tiden.

Sunne vaner har du rett i at jeg må legge til meg. De fleste av mine sunne vaner har forsvunnet i nederlaget av dette forholdet, så her har jeg mye å gå på. Det eneste jeg har et sterkt behov for akkurat nå er å rydde og vaske, men på mange måter kjennes det ikke "greit" ut før eksen har flyttet ut. Vil rydde igjennom alle skuffer og skap og kvitte meg med alt rask som ikke trengs. Så det får kanskje vente til helgen, slik at alt er mitt spillerom. 

Jeg må virkelig jobbe med meg selv fremover - godt det er vår og bedre tider i møte. Tusen takk for fint innlegg. 

Anonymous poster hash: bb733...992

[Gjest bb733...992]

Denne posten skriver jeg bare for min egen del.

I dag har det gått fem dager siden jeg gjorde det slutt, og det blir stadig tyngre. Tidligere på dagen var han her i vårt felles hjem sammen med en kompis og kjørte første flyttelass. Selv dro jeg ut, slik at vi ikke så hverandre. Jeg fikk inntrykk av at det var det han ønsket også, antageligvis mest fordi han hadde med seg en venn. Vi vil jo helst se hverandre, men det er nok best å avstå.

Jeg har enda ikke hatt en sterk reaksjon av noen slag - jeg venter spent. Jeg regner jo med å bryte sammen før eller siden, og jeg tror en skikkelig gråtekule kunne lettet litt på denne "spenningen" jeg kjenner i kroppen. Føler at jeg står og balanserer, men mister aldri fotfestet helt. Dagene siden jeg gjorde det slutt har vært lange. Jeg har hatt familieobligasjoner å delta i, og ingen vet enda at det er slutt. Fikk noen spørsmål hvorfor han ikke var med, og svarte sant som det er at han var på jobb. Familien har jo også visst at det gikk mot slutten, så de venter nok på det endelige svaret.

Sorgen over det som ikke ble er stor. Jeg har over årene konstruert en slags fantasi om hva livet vårt skulle bli, og han har kastet bensin på bålet for meg. Både hus, barn og ekteskap ser jeg gå opp i ild foran meg hver gang jeg tenker på ham. I det hele forsøker jeg å holde meg rasjonell og tenke at det var for det beste, men tvilen tar meg hele tiden. Det er fryktelig å slå opp med noen man elsker og enda egentlig vil være med. Jeg har til og med tatt meg selv i å ønske at han hadde vært direkte slem mot meg... Men det blir jo bare dumt.

I desperasjonens stund tidligere i kveld lastet jeg ned Tinder, noe jeg raskt angret på. Etter en rask prat med en kar (som forsåvidt virket hyggelig) spør han "hva jeg er ute etter, forhold eller moro", og jeg sier som sant er at jeg nettopp har blitt singel og sitter litt og swiper. Får da til svar at jeg må si fra hvis jeg er interessert i "at han skal få meg til å glemme eksen ;)". Grøss. Jeg er jo virkelig en forholdsjente med et glimt i øyet, og innser at etter hvert blir det å navigere seg ut i dette kjøttmarkedet nok en gang. Etter den samtalen slettet jeg Tinder-profilen min og takket for meg der for denne gang.

Grunnen til at profilen ble opprettet i det hele tatt er fordi jeg syntes kveldene blir fryktelig lange, spesielt nå som jeg har hatt noen dager fri. Jeg forsøker å holde meg aktiv på dagtid, men etter jeg har både trent, vært i butikken, dusjet, vasket et-eller-annet rom til perfeksjon, og vært en tur på café... Så er det liksom ikke mer. Som beskrevet over her sitter jeg igjen ganske dårlig på vennefronten, noe jeg merker godt til. Jeg har fortalt om det aktuelle til et par, men selv om de er flinke til å høre om hvordan jeg har det kan jeg ikke renne ned dørene deres 24/7 - de har jo liv de også.

Så gjerne fra kl 18 sitter jeg i sofaen og sturer. Fokuset mitt er ikke helt på topp, slik at jeg ikke klarer å følge med i hverken en bok eller på en TV-serie. Sitter og trykker på mobilen, ser meg rundt..

Det blir nok bedre med tiden, men dette er virkelig ikke en tilværelse jeg setter pris på dette heller. Jeg savner ham virkelig, og på sett og vis skulle jeg ønske vi fortsatt var sammen slik at jeg slapp å gå igjennom denne fasen. Men det var dessverre ikke et alternativ lengre. Neste gang han er innom for å hente resten av tingene er alt over, og da må jeg bare se fremover. Huff, jeg savner ham. 

Anonymous poster hash: bb733...992

[Taurean]

Ser du skriver at du ikke har så mye mer enn de vanlige pliktene å se frem til. Nettopp dette må du begynne å jobbe forsiktig med. Å bygge selvtilliten, å få deg hobbyer, stable et liv på beina. Dette burde egentlig vært der selv om man var i et forhold, men det er så lett å begynne å føle seg selvsikker når man er i et forhold, at man aldri skal være ensom igjen, så man trenger liksom ingen andre hobbyer man har helt for seg selv. Men sannheten er at i slike hobbyer og aktiviteter, som noen ganger kan involvere andre mennesker, så henter man selvtillit. Det fungerer som naturlige remedier mot depresjon. Bare for å ta et par setninger om meg selv: I alle år har jeg lagt all min sjel i familien min .. dette har jeg fått lite igjen for, annet enn depresjoner og lav selvtillit. Nå etter en prosess hvor jeg er blitt uføretrygdet, så føler jeg at jeg ikke lenger trenger å svare til det tyranniet jeg har vokst opp med, og nå, for første gang i voksenlivet (35 år), så begynner jeg å ta del i aktiviteter jeg har hatt lyst til hele livet. Det er som en ny verden åpner seg.

Så dette anbefaler jeg for deg også. Det bør være noe som er naturlig lett for deg, som ikke krever annet enn at du møter opp og har lyst til å gjøre det. For meg er det vedhogging ^^ får brukt kroppen, og gjesten sitter igjen med veden, jeg skal ikke ha noe for det. Blant annet. Neste steg for meg er å begynne å låne bøker på biblioteket om etikk, filosofi og kanskje psykologi, siden jeg alltid har hatt et naturlig drag mot det.

Nå skal jeg ikke blande familieproblemer med kjærlighetssorg, men traumet kan være likt. Du skriver at du av og til sitter i sofaen og bare ser deg rundt, lurer på hva som skjer. For meg er dette beskrivelse av et traume, har hatt det sånn hele livet selv. Føler det er noe som ikke er som det skal. Det er naturlig, når man har vært igjennom noe sjokkerende og man ikke har kontroll over.

Igjen, derfor er det viktig å bygge selvtillit med hobbyer og helst en betalt jobb, som man mestrer. Dette kalles vel helst selvledelse på visse fagspråk.

Du har familieobligasjoner som du skriver, dette er jo noe å ha. Får du noe støtte hos dem? Er de åpne og genuine mot deg? Du kan lene deg på dem, det kan føles som at du ikke vil plage dem. Men hvis du har tillit til dem, så er det bedre om du er åpne med dem og får litt varme, empati og støtte, enn at du går der i måneder og årevis og lukker problemene inne. Dét er ikke rettferdig mot deg selv.

Og ja, la de naturlige reaksjonene komme når de kommer. Etter mitt første brudd, kunne det komme reaksjoner årevis etterpå, etter en kanskje melankolsk låt, når jeg var i det "rette" humøret, på den rette dagen, på det rette tidspunktet. Da bare skjer det naturlig. Da er det det riktige tidspunktet å gi slipp på. Det bør ikke tvinges frem. Alkohol kan fremprovosere følelsene, og det -kan- gjøre det naturlig lett å gi slipp, men det kan også gjøre det verre og føre til over-drikking og verre reaksjoner som selvskading. Har også hatt et par slike episoder, så jeg kan ikke anbefale å bruke alkohol eller rusmidler til å lindre sorgen på. En flaske whisky og 10-12 halvlitere, og så stod det en flaske til og ventet - da ringte jeg legevakten og fikk innleggelse hos psykiatrisk, heldigvis valgte jeg det for meg selv. Så langt kan en depresjon drive en. Så det ønsker jeg ikke for deg. Begynn å bygg livet ditt tilbake.

Jeg ville ventet litt med å kaste meg inn i nye forhold, på enhver måte. Men det blir ditt valg å ta. For meg, er det mest naturlig å ha balanse i livet før man tenker på å bringe andre inn i ens eget liv. Det kan være reaksjoner som må ut, som kan komme på uleilige tidspunkt, og det kan bare føre til flere komplikasjoner. Selv om det kan være leit å være ensom, så er dét å bygge selvtillit og selvrespekt noe som er veldig viktig.

Ble langt innlegg her, men vil bare prøve å gi deg litt inspirasjon og motivasjon. Har vært der du er, på flere måter, og å få støtte kan være en fin ting å få.

Og ja, litt spirituell veiledning ^^ Les gjerne litt om stjernetegn, elementenes energier og personligheter. Det er noe jeg tror ganske sterkt på, og har gitt meg svært mange svar i livet på hvorfor ting har blitt som de har blitt. Kanskje det kan gjøre det for deg også.

Endret 10. mars 2020 av Taurean

[Gjest 96311...368]

Det er vanskelig. Bruk vennene dine og vær forsiktig med alkohol. Unngå kontakt med eksen. Det går seg til men tar tid, du kommer sikkert til å tenke på eksen ofte. Den historien du forteller deg selv nå er den du i fremtiden vil benytte forvå definere denne episoden. Bruk det til din fordel, husk årsakene dine og definer narrativet. Det kan hjelpe deg dersom tvilen melder seg. 

Lykke til, det tok mot og var den rette avgjørelsen. 

Anonymous poster hash: 96311...368