Erfaring med å flytte vekk?

[After8]

Beklager hvis jeg poster feil sted.

Jeg har i det siste følt et stort behov for å komme meg vekk. Jeg er 26 år, og bor fortsatt hjemme hos mine foreldre. Grunnen til at jeg ikke har kommet meg ut enda er fordi jeg ikke ble ferdig med studier i slutten av 2017, og ikke fikk meg jobb før utpå midten av 2018 med lærlinglønn.

Er utrolig glad i mine foreldre. De har alltid vært der for meg, og jeg har aldri hatt noen store krangler med dem. Men nå føler jeg det er på tide å flytte ut fra gutterommet og finne meg noe annet. Nå vil jeg bare komme meg vekk fra denne plassen, og finne meg et annet sted å bo. Har lyst å flytte til en veldig koselig småby en times tid unna. I det store og det hele så er jo ikke dette langt unna; For de som bor i nord er vel dette normal avstand til nærmeste nabo, hvis jeg skal overdrive litt. Men det vil jo si at familie og venner alltid vil være en time unna. Jeg har ikke noe imot å reise inn til storbyen igjen for å besøke dem, men så spørs det om de er like interessert i å reise en time for å besøke meg, spesielt da kompiser som jeg treffer støtt og stadig. 

Jeg har heldigvis noen bekjente i denne småbyen også, så er ikke nødt til å starte helt fra scratch når det kommer til sosialisering. En fordel med å flytte til småbyen er at du får mye mer for pengene her. Jeg har sett litt på Finn, og her kan du få et stort hus for det samme beløpet du må ut med for en leilighet i storbyen. Drømmen har alltid vært å få meg hus og stifte familie. 

En annen stor fordel er at jeg ikke trenger å finne meg ny jobb. De har en avdeling både i storbyen og småbyen, så er jeg heldig kan jeg bli overført der om et års tid. I verste fall reiser jeg et par timer med toget daglig for å komme meg til og fra jobb.

 

Mitt spørsmål til dere altså: Er det noen her som har erfaring med å flytte vekk? Da snakker jeg ikke om samme kommune, men kanskje til motsatt side av landet, eller til et helt annet land for den del. Har dere fortsatt god kontakt med foreldre og venner fra der du bodde før? Møtte du noen utfordringer du ikke helt hadde sett for deg eller hadde regnet med når du flyttet vekk? Angrer du på at du flyttet vekk? Vil du anbefale meg det samme, eller fraråde dette?

 

Takker og bukker for svar, på forhånd! ?

Endret 4. mars 2020 av After8

[Corp Por]

I min erfaring stemmer stigmaet om bygdefolk. De er innesluttet og vanskelige å komme inn på. Jeg er fra en middels stor by og har aldri hatt utfordringer med å bli kjent med folk. I byen er det masse ting å finne på og alle mulige typer å bli kjent med. På bygda er det stort sett én personlighet som alle deler og alle kjenner hverandre så godt at ingen viser interesse om å utvide bekjentskaper.

(Nå har jeg bare bodd i én bygd så jeg vet ikke om dette stort sett stemmer for de fleste bygder, men dette er hvordan bygdefolk omtales og i dette tilfellet stemte det iallefall)

Denne bygda var også ca en times tid fra der jeg kommer fra. Jeg trodde det var nærme nok til at det var ubetydelig mtp sosialisering, men jeg fant også ut at når du må bruke et par timer på logistikk for å besøke hverandre så sklir man sakte men sikkert fra hverandre. Etter noen år i bygda så hadde jeg veldig lite kontakt med gamle venner. Jeg var vant til å være med venner et par ganger i uka + helger. De siste åra så var det blitt redusert til et besøk ca annen hver måned.

Du blir også jævlig lei av pendling til og fra jobb. Den veien blir et ordentlig ork etterhvert og etter en lang dag på jobb så sitter du halvannen time i bilkø og blir trøtt og grinete til du kommer hjem. Bilkostnadene føk da også i været.

 

Jeg har nå flyttet tilbake til byen og kommer aldri til å flytte til en mindre by igjen. Det anbefales ikke fra denne kanten med mindre du har et eksisterende nettverk å flytte til eller har såpass lite forpliktelser at du stort sett kan gjøre akkurat som du vil på fritiden og du vil bruke mye av denne i bil.

 

Jeg flyttet pga jeg fikk meg kjæreste der så jeg solgte huset mitt og flyttet til henne. Hun er asosial, eller "introvert" som de liker å kalle det idag, så jeg hadde ikke et etablert nettverk å skli inn i

[After8]

Invader Zim skrev (På 4.3.2020 den 23.00):

 

Tusen takk for et veldig bra svar! Hvis jeg bestemmer meg for å flytte, må jeg forberede meg på pendling til og fra jobb i alle fall i ett år, før jeg får mulighet til å flytte over til avdeling i ny by. Heldigvis har jeg mulighet til å pendle med tog, så er ikke super krise, men kommer nok til å gå litt lei etterhvert.

Har ikke egen bil for øyeblikket, så det må jeg eventuelt skaffe meg før jeg flytter. Har motorsykkel, men ikke like greit å bruke den på vinteren. 

Kjenner noen personer i denne byen. Var tross alt en av dem som ga meg ideen om å flytte dit, så vil heldigvis ikke være helt alene. Men er jo litt kjipt å skli fra venner som bor i nærheten av meg nå. 

Jeg har ikke lyst å dele for mye informasjon, men kan si at byen jeg bor i nå har en befolkning på mer enn 50.000+, mens "småbyen" jeg snakker om har en befolkning på rundt 10.000. Som sagt så har jeg en fordel med at jeg kjenner noen der allerede, men kan jo være vanskelig å finne seg en krets utenom dem. 

Håper det er flere som har erfaring med dette, og vil dele deres synspunkter ? Har mulighet til å flytte andre steder som er nærmere, men kan ikke si at det frister like mye. Dette er også mindre steder enn "småbyen" jeg snakker om.

[Flin]

Kan vel si at jeg har flyttet en del. Første gang flyttet jeg fra et lite sted i nærheten av Oslo til en av de "store" byene i Norge for å studere, jeg var vel 19 år. Det var uproblematisk å få seg venner, jeg hold godt kontakt med familien og mistet kontakt med vennene mine fra ungdomstiden. Jeg trivdes på videregående, men etter at jeg fikk meg nye venner på universitetet innså jeg at jeg egentlig ikke savnet de jeg vokste opp sammen med. Jeg har kontakt med de av og til, men jeg har ingen behov for å kommunisere med de. Etter at jeg var ferdig på universitetet flytte jeg til utlandet, til en en virkelig storby i Tyskland. Jeg hadde fremdeles god kontakt med familien og jeg beholdt kontakten med mange av vennene mine fra studietiden, noe jeg setter pris på. Jeg ser de selvfølgelig ikke så ofte som jeg skulle ønske, men det går bra. Jeg fikk meg relativt lett nye venner dit jeg flyttet til, men det hadde nok litt med arbeidsplassen å gjøre. 

For litt over et år siden flyttet jeg igjen, denne gangen til Tysklands hovedstad og jeg bor her sammen med kjæresten min. Jeg har kontakt med vennene fra Tyskland, men mange av de har flyttet til andre land. I helgen hadde jeg besøk av en venn fra den første tyske byen jeg bodde i og jeg treffer forskjellige venner fra den perioden en håndfull ganger per år. Jeg trives ganske godt med det. Jeg har fremdeles god kontakt med familien og vennene fra studietiden, selv om det snart nærmer seg 10 år siden jeg bodde i Norge.

I Berlin ble ting litt annerledes, jeg bor sammen med kjæresten min og kollegaen mine er utrolig kjedelige folk. Jeg har ingen interesse av å se de uten for jobb. Jeg har egentlig ikke hatt den samme motivasjonen som jeg hadde før til å bli kjent med nye folk, men det har nå skjedd likevel. Kanskje jeg kommer til å melde meg inn i en klubb eller noe, for å bli bedre i tysk, og for å bli kjent med litt flere folk. 

Jeg tror det handler mye om hva du gjør, hvor aktiv du er for å holde vennskap i live. Noen forsvinner, noen blir. Det er greit for meg. I Norge tror jeg det handler veldig om å få seg de første vennene og så introduserer de deg for nye mennesker. Det er vel egentlig sånn i Tyskland også. 

[sam11net]

After8 skrev (22 minutter siden):

Tusen takk for et veldig bra svar! Hvis jeg bestemmer meg for å flytte.... 

I hvilken verden finnes det et alternativ? 

Hvis du bestemmer deg ikke for å flytte, skal du stifte familie på gutterommet?

Våkn opp, lille gutt... 

Endret 9. mars 2020 av sam11net

[After8]

sam11net skrev (2 timer siden):

I hvilken verden finnes det et alternativ? 

Hvis du bestemmer deg ikke for å flytte, skal du stifte familie på gutterommet?

Våkn opp, lille gutt... 

Det er nok du gamlefar som må våkne opp og lese det jeg skrev én gang til ? Jeg formulerte meg dårlig med akkurat den setningen, og det tar jeg på min kappe. Men regner med de fleste her uansett forsto hva jeg mente. Såklart skal jeg flytte ut, men vet ikke om jeg skal flytte vekk til småbyen én time unna, eller om jeg skal finne meg en leilighet her i byen jeg allerede bor i, og hvor jeg har bodd så å si hele mitt liv.

Flin skrev (2 timer siden):

...

Tusen takk for et veldig utfyllende svar! Regner med det er litt større utfordringer og logistikk med å flytte helt til Tyskland enn å bare flytte til en by én time unna. Gikk det greit for deg regner jeg med at det skal gå greit for meg og ?

 

Endret 9. mars 2020 av After8

[Dubious]

1 time unna er ikke langt

Jeg var den første til å flytte ut av byen i vår familie når jeg var 19 år, men bare 30 minutter unna
Min eldre bror flyttet litt lengre unna etterpå, 45 minutter fra byen, og det er ikke langt heller

Litt vemodig å flytte fra en bygård hele familien har bodd i, i 20-30 år (Solgte fordi alle valgte å flytte ut av byen)
Vår familie på 6, besteforeldre og onkel

[Taurean]

Det er vanlig å flytte på seg. 1 time er vel ikke langt, men ikke veldig kort heller. Vi i familien bor 2 timers biltur unna hverandre alle sammen omtrent, og det gjør ting vanskelig med tanke på logistikk, besøk og hjelp til alt mulig.

Økonomisk, så misunner jeg dem som har et familieforhold sånn at de klarer å bo hjemme, jobbe for å betale ned gjelden på det éne huset, -OG- bygge opp kapital så barna kan kjøpe hus, gjeldfritt. Hvis dette er innenfor rekkevidde for deg og din familie, ville jeg vurdert å lagt det frem for dem. 2 voksne + 1 barn, la oss si 60 000 netto per måned, det betales fort ned gjeld av sånt hvis alle er nøkterne og drar lasset sammen.