Ni av ti innovasjonsideer feiler. Norge trenger flere oppfinnelser som kan kommersialiseres

[Redaksjonen.]

Ni av ti innovasjonsideer feiler. Norge trenger flere oppfinnelser som kan kommersialiseres

Endret 1. mars 2020 av Øystein

[1P4XZQB7]

EU sitt Horizon 2020 rammeverk for FoU har en tilsvarende suksessrate – rundt om 12% om jeg ikke tar helt feil. Den samme raten er hva venture-kapitalister i Silicon Valley opererer med.

 

Men et feilet prosjekt er ikke bekmørkt - folkene i prosjektet har normalt lært noe underveis, og prøver gjerne igjen. Forhåpentligvis da klokere av skade. Og skulle disse 'barna' likevel lukte såpass svidd at de ikke prøver igjen, så vil i stedet eksisterende industri tilføres denne verdifulle kompetansen. 

 

Noe à la CERN - et massivt pengesluk til 'ingen' nytte. Men der våre absolutt beste hoder får noe å bryne seg på, og der de som sideeffekt lærer industrialisering og ikke minst drar med seg eksisterende industri og underleverandører opp til høyere nivå. Alt vel.

Endret 29. februar 2020 av 1P4XZQB7

[tjavel]

Quote

I dag er det ikke produksjons- eller energiselskaper som selger til andre bedrifter (b2b-markedet), som troner på listen av verdens mest verdifulle selskaper, men forbrukerorienterte plattformselskaper ala Apple, Microsoft, Google, Alibaba, og Amazon (b2c-markedet). De fire selskapene i verden som er verd mer enn USD 1000 milliarder, er alle plattformselskaper.

Spørs om Google er et bra eksempel

 

https://killedbygoogle.com/

 

Google virker som et firma litt som det forfatteren snakker om, lager masse mest fordi de selv synes det er kult, men så er de ikke så interessert i hva folk trenger.

 

Eksempel: hvorfor i alle dager gikk de rett i mot Facebook med Google+ ? Kunne de ikke bare snikinnført det som en nyttig måte å gruppere deling av dokumenter i Google Docs og så tatt det derifra? Det er ikke plass til to store parallelle sosiale nettverk for alle vil trekkes til det ene over tid, ingen gidder å følge med på to som er nesten likens. Men å ha en grei måte å dele dokumenter med bestemte grupper på, det er noe som er en nyttig for folk flest som bruker verktøy på nett.

 

Uansett om 1 til 10 forholdet, kanskje det bare er slik? Det blir færre og færre nye ting som folk egentlig har bruk for og app-økonomien er bare en viss størrelse.

 

Endret 29. februar 2020 av tjavel

[toreae]

KANE2009 skrev (28 minutter siden):

Er "oppfinninger" et ord? Genuint interessert, tror det er første gang jeg har sett noen bruke det ordet. Er vant med å bruke ordet "oppfinnelser" men "oppfinninger" var nytt for meg. Høres ut som en dårlig oversettelse fra nynorsk ?

Ny oppfinnelse (oppfinninger). 1 av 9 oppfinnelse som går i søpla.

Tror at oppfinneren er redd for at de som skal investere stikker av med hele kaka. Og dermed ikke gidder. 

[aanundo]

"Innovasjoner har blitt synonymt med høyrisikosport. Dette har bidratt til en konservatisme blant ledere og finansdirektører."

Som aktiv oppfinner, ved at jeg har fått 6 patenter og har 4 til behandling, omhandler artikkelen noe jeg har brukt en del tid på å tenke gjennom.

Artikkelen er etter min mening en akademisk måte å forklare suksess eller ikke suksess på.

Eksempelet med Kodak er ganske treffende, og skal vi lykkes med å ta i bruk nye ideer og tjene penger kan vi lære av feilen Kodak gjorde.

Eller var det egentlig en feil, da de som etablerte Kodak kanskje lever godt i dag på pengene dette selskapet genererte mens det var i drift.

Kanskje det er slik vi bør tenke?

Hvorfor bruke tid og ressurser på noe som er en utgiftspost når vi lever godt på inntektene selskapet genererer her og nå.

Kanskje er det slik VW-konsernet tenker også, men så kommer Tesla og bilindustrien er nødt til å gjøre noe for ikke å ende i samme kategori som Kodak og Nokia.

Kanskje norsk oljevirksomhet også blir et eksempel av Kodak type, hvem vet.

Innovasjon er høyrisiko, men dersom ingen vil bruke pengene sine på høyrisiko, kan det være den største risikoen for samfunnsøkonomien til et land.

Det er vel det Kodak og Nokia er eksempel på, og kanskje spesielt Nokia sin innvirkning på finsk økonomi er noe å tenke over.

Jeg har oppfinnelser som hobby, og vil ikke bruke pengene mine på å etablere en bedrift.

Sannsynligheten for å ligge igjen i "Dødens dal" er for stor.

Samtidig er det også slik at fellesskapet "Staten", kan ta risiko i milliardklassen, uten at vi merker det på velferden.

En fregatt til 4 mrd. er bare en ripe i lakken, og det er den manglende viljen hos fellesskapet til å bruke penger på "oppfinnelser", som er problemet etter min mening.

Staten oppfører seg som en hvilken som helst annen investor, og skal ha mest mulig avkastning. Det får en ved å satse på eiendom, og de rike byr over hverandre og vi får boblen, som til slutt sprekker.

Dersom pengene ikke genererer arbeidsplasser i eksportnæringene får velferdsstaten et problem etter hvert.

Dokumentarprogrammet TV2 laget i forbindelse med Terra-skandalen gikk litt i dybden på fenomenet med økonomiene sin vekst og fall opp gjennom historien..

Endret 29. februar 2020 av aanundo

[oceana]

Mulig det er flisespikkeri, men Eastman Kodak gikk vel ikke strengt tatt konkurs; de søkte konkursbeskyttelse (chapter 11) og måtte restrukturere/selge unna for så å gjenoppstå på nye områder. Men som gjengitt under så er dette et mye brukt eksempel, så det lever nok videre en stund til.

https://salvadorbaille.com/2017/01/19/the-fabricated-myths-about-kodak-that-every-innovator-and-ceo-should-know/

[JM1ORBHF]

Synst det er en helt feil virkelighetsbeskrivelse som kommer frem i denne artikkelen.

Manglende ideer og manglende FOU innsats i Norge?

Det som virkelig mangler i norge er en innovasjonskultur! At etablerte bedrifter støtter nyoppstarter, at bemidlede personer er involvert i tidlig såkornfasen, at straten bidrar økonomisk til de som velger å satse, at det er lov å feile og med det ta med kunnskapen til neste bedrift.

De eneste som faktisk har penger of folk er jo FOU miljøene. Men man trenger ikke alltid forskning for a skape innovasjon, av og til er det nok å sette fire hjul på en koffert så har man en unik inovasjon som et firma kan etableres rundt. Ja jeg vil argumentere for at de fleste innovasjoner og entreprenørskap ikke er tuftet på forskning, men på gode ideer + enginering + marketing.

Jeg har selv deltatt på startupweecent i California. Da møtte 15-20 investorer fra såkornfasen opp for å se på presentasjonene og ideene. Selv vår middelmådige ide om å benytte VR til meditasjon, ble møtt av flere som var interessert å investere millionbeløp.

Hadde dette kunnet skjedd i Norge?

[Arvid Lenes]

det er dessverre t trist faktum at verden mister mange gode idder pga for lite hjelp og støtte til bedrifter og folk med i utgangspunktet gode ideer . . gjennom 3 tiår har eg samla en perm full av egne oppfinnelser og eg har endel velfungerende protyper eg bruker sjøl og veldig mange andre kan trenge .. men ubemidlede vanlige folk har i praksis ikkje noe funksjonelt støtteapparat sjøl om de kan bevise at sakene er bra og har stort potensiale .... kina osv er øgså klatre til å stjele alle gode ideer til folk uten gode advokatforbindelser og ditto betalingsevne ... eg dør snart fattig og verden mister mye god teknologi ... hadde verdenshistoriens oppfinnere fått den hjelp og støtte de burde fått ville vi kanskje vært på stjernene for lengst ....

[Mathtrix]

hovedproblemet er at det plutselig har blitt lov å kjøpe oppfinnelser og patenter.. dessuten at det skal koste penger å ta patent på oppfinnelsen din...

hørt hos innovasjon norge:

"jøss har du funnet opp en antigravitasjons-motor? synd du ikke hadde penger til å ta patent da lol.. da sier vi heller at noen andre offisielt oppfant denne neste gang noen finner den opp"

[KjeRogJør]

Mange brilliante ideer ligger i en skuff.

Han stolte ikke nok på noen.

Han ville ikke ofre familien, og hadde ikke psyke til å sette økonomien på spill.

Hvor mye må en ofre for å bidra til menneskehetens utvikling, med et  usikkert økonomisk utfall i bytte?

Gode ideer kan være gull verdt, men det vanker ikke mye gull til oppfinneren.

Han må gjerne  gjennom "skjærsilden" i tillegg.

Er det virkelig slik det bør være...at en  enten må en ofre oppfinneren eller oppfinnelsen...?

Patent har en levetid på 20 år.

Etter 20 år er det allemannseie.

 

Endret 29. februar 2020 av KjeRogJør

[Lodium]

Jeg sammenligner mange oppfinnere med fortidens kunstnere.

De får gennerelt lite betalt for arbeidet sitt og hvis de har ett produkt eller ide som slår igjennom så er det som regel andre som høster fruktene av det, dette kombinert at det er mye byråkrati å få ut ideen sin eller få oppmerksomhet rundt den.

Det er også for liten satsingsvilje hos rike investorer i nye ideer.

Nå har Folkefinnnansieringssider som kickstarter osv avhjulpet litt på dette problemet men jeg syns investorer med mye kapital burde turt å satse mer på innoative ideer og gjerne gi oppfinnere roaylties senere istedetfor som nå der regelen oftest er å bare gi en engangsum som ofte er tilfellet med ett produkt som har suksess.

Angående sammenligningen min med fortidens kunstnere

Mange berømte kunstnere fikk dårlig betalt for arbeidet sitt mens de levde.

Det finnes sikkert unntak men gennerelt ble verkene deses først verdt mye penger etter de hadde dødd.

Endret 29. februar 2020 av Lodium

[Gjest Slettet+5132]

Er jeg den eneste som synes 10% er ganske høyt? Dette er altså høyrisikoprosjekter staten har støttet fordi private investorer ikke tørr, og likevel klarer 10% å oppnå noe? 

[Red Frostraven]

PingEnt skrev (1 time siden):

Er jeg den eneste som synes 10% er ganske høyt? Dette er altså høyrisikoprosjekter staten har støttet fordi private investorer ikke tørr, og likevel klarer 10% å oppnå noe? 

Jeg synes også tallet er meningsløst.

Jeg mener.
Det interessante er mengden levedyktige salgbare patenter -- ikke såpe med lakrissmak eller healing med steiner fra geilo.

[aanundo]

JM1ORBHF skrev (17 timer siden):

Synst det er en helt feil virkelighetsbeskrivelse som kommer frem i denne artikkelen.

Manglende ideer og manglende FOU innsats i Norge?

Det som virkelig mangler i norge er en innovasjonskultur! At etablerte bedrifter støtter nyoppstarter, at bemidlede personer er involvert i tidlig såkornfasen, at straten bidrar økonomisk til de som velger å satse, at det er lov å feile og med det ta med kunnskapen til neste bedrift.

De eneste som faktisk har penger of folk er jo FOU miljøene. Men man trenger ikke alltid forskning for a skape innovasjon, av og til er det nok å sette fire hjul på en koffert så har man en unik inovasjon som et firma kan etableres rundt. Ja jeg vil argumentere for at de fleste innovasjoner og entreprenørskap ikke er tuftet på forskning, men på gode ideer + enginering + marketing.

Jeg har selv deltatt på startupweecent i California. Da møtte 15-20 investorer fra såkornfasen opp for å se på presentasjonene og ideene. Selv vår middelmådige ide om å benytte VR til meditasjon, ble møtt av flere som var interessert å investere millionbeløp.

Hadde dette kunnet skjedd i Norge?

"Det som virkelig mangler i norge er en innovasjonskultur!"

Ja, det tror jeg også er det største problemet. Vi burde lære av USA, men gjør det ikke.

Nå ville det trolig vært umulig for noen i Norge å skape et firma som Tesla, og det fordi vi har et lite hjemmemarked. Samtidig er det ganske typisk at vi skapte Think på 90-tallet, men neglisjerte det med design. Sammenlignet med Tesla sine modeller, virker den norske elektriske bilen nokså "hjemmelaget".

Hvorfor er det slik at vi hele tiden skal gjøre ting på vår måte, selv om vi vet at kanskje måten USA gjør det på er bedre?

Jeg har i tankene den gang vi skulle finne ut om bølgeenergi hadde noe for seg, og satset 40 mil.(tilsvarer rundt 250 mil. i dag). Typisk norsk måte å gjøre det på er å tildele NTNU oppgaven og pengene, noe som resulterte i at 80% av pengene ble brukt på noe som i ettertid må kalles en "skivebom". Restene av et bølgebasseng i Hakadal er vel det som er igjen av pengene NTNU fikk. Kværner fikk rundt 20% og laget det første anlegget av typen "Svingende Vannsøyle", som det finnes flest varianter av i dag.

USA hadde sitt bølgekraftprogram i 2015, og på typisk amerikansk vis så slipper alle til. De laget en konkurranse med 30 mil. i potten. Alle kunne sende inn forslag, og danne team. Av 90 bidrag ble 10 valgt ut for å få støtte til å teste en modell i et bølgebasseng. Det var 10 mil. i premie til vinneren.

Danskene hadde sitt bølgekraftprogram fra 1997 til 2001, hvor "Wave Dragon" ble vinner, men her slapp også alle til.

Rett nok har ingen, så langt, lykkes med lønnsom bølgeenergi.

Jeg kjenner til historiene på dette området fordi det er innen bølgeenergi, og relatert til bølgeenergi, jeg har flest patenter.

Jeg søkte om min 1. patent på dette området i 1978, som rett nok ikke ble meddelt.

I 2005 fikk jeg patent på en bølgekraftteknologi, og i 2006 fikk jeg patent på tilhørende turbin.

I dag har jeg 3 patenter tilknyttet denne turbinen, og en 4 er til behandling.

Nå er turbinen blitt til en motor, og dette er nokså typisk for oppfinnervirksomhet. En starter med noe som utvikler seg til noe ganske annet, og investerer en pengene på den dårligste varianten havner en fort i "Dødens dal". 

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Lodium skrev (18 timer siden):

Jeg sammenligner mange oppfinnere med fortidens kunstnere.

De får gennerelt lite betalt for arbeidet sitt og hvis de har ett produkt eller ide som slår igjennom så er det som regel andre som høster fruktene av det, dette kombinert at det er mye byråkrati å få ut ideen sin eller få oppmerksomhet rundt den.

Det er også for liten satsingsvilje hos rike investorer i nye ideer.

Nå har Folkefinnnansieringssider som kickstarter osv avhjulpet litt på dette problemet men jeg syns investorer med mye kapital burde turt å satse mer på innoative ideer og gjerne gi oppfinnere roaylties senere istedetfor som nå der regelen oftest er å bare gi en engangsum som ofte er tilfellet med ett produkt som har suksess.

Angående sammenligningen min med fortidens kunstnere

Mange berømte kunstnere fikk dårlig betalt for arbeidet sitt mens de levde.

Det finnes sikkert unntak men gennerelt ble verkene deses først verdt mye penger etter de hadde dødd.

Hei, likte at Du nevnte kunst, her et dikt som er skrevet/rekket baklengs:

 

TERSKLER 

Nød...
Gir kunst

 

Kunst...
Gir ting
Ting...
Gir lidenskap

 

Lidenskap...
Gir nød
Nød..., Kan ikke kjøpes.

 

«Ting» er mykje mindre en kunst, det må forenkles svært mykje.

 

Nok om det. Her er noe LEGO som er full auto med fjæring. Og eg holder på å bygge en prototype på litt over 6 meter og ca 2 500 kg.

Og skal ta ut et patent som eg holder i 2 år, og forhåpentlig vis klare å selge før den tid har gått gjennom «Kikkstarter» der det vil koste 15 000,- å melde seg på for 10 stykker (som må være bedrifter)

  

Patent blir ikke allemanseie etter 20 år som en over skriver. Det kan derimot være et finansielt instrument for å redusere risiko og / eller skape en tilnærmet monopollignende situasjon i intill 20 år for eiger.

Her en 2 år gammel snutt av meg: https://www.youtube.com/watch?v=kXagZaML4l8

 

Her en lærerik snutt fra Steve Jobs, som ikke er et oppgulp av selvfølgligheter.

Vær litt «obs!» når De bruker YouTube, det er tilpasset informasjon, og det hender linkene er feil. Ta alltid kopi (av egne inlegg ikke minst) om det er noe som fell i smak (til eget bruk er det lov på samme måte som å bygge/nytte patenter til privat formål). Også når De sender linker fra web-browser får man ofte feil link, og på forskjellige debatt fora kan Du resikere at bare Du selv ser det Du har skrevet (det er ikke Du som er målet, men media for medias egen del):

https://www.youtube.com/watch?v=HNMAXCfP6K4  

Eg tviler på et snutten kom bort i posten; for har man ikke kopi. Sansynligheten er stor for at den var stoppet på grunn av bedriftssensitivt innhold.

 

Endret 1. mars 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Øystein Rødstøl]

Verdiskaping i samfunnet fremmes av innovasjon og bremses av korrupsjon. For at innovasjonen skal kunne blomstre må det tilrettelegges for oppfinneren. Det må i hvert fall ikke legges hindringer i vegen. Vårt første hinder er patentordningen og Patentstyret. For at folk vil og kan benytte seg av patentordningen må vi ha tillit til Patentstyret. Min erfaring med Patentstyret, KFIR, og Fiskeri og næringsdepartementet har gitt meg null tillit til disse. Uten tillit til at alle patentsøknader blir likt og saklig behandlet, at KFIR faktisk behandler klager i stedet for å behandle søknader på nytt, og at Fiskeri og næringsdepartementet ikke feier bekymringsmeldinger under teppet, kan vi ikke benytte oss av disse instansene. At noen patentsøknader blir avslått uten grunn, av formaliteter, eller etter Patentstyrets skjønn, er ingen tilfeldighet, men er av design. At oppfinnelser som urettmessig blir avslått ikke får beskyttelse, men i stedet blir frarøvet oppfinnelsen, er heller ingen tilfeldighet. Det er heller ingen tilfeldighet at store internasjonale selskaper har spesiell beskyttelse under denne ordningen. Mitt råd til oppfinnere som ikke er med i klubben, hold dere unna! Dersom din oppfinnelse inngår i en produksjonslinje, benytt deg av den, men hold den hemmelig.

Det andre hinderet er kostnadene. At enkelt oppfinnere blir flådd, mens offentlige støtte går til de store, er heller ingen tilfeldighet. Hvor høyt opp i systemet går ukulturen? Helt til topps kanskje (overnasjonalt). Makta prøver å skjønnmale fakta, hvorfor? Til dere som nå roper konspirasjonsteorist, det er dere som er med i klubben, og uten argumenter er dette deres eneste fortvilte måte å forsvare dere på.

Løsningen for å få flere innovasjonsideer til å lykkes er enkel, gjenvinn folkets tillit til Patentstyret, og styr offentlige midler fra de store til de små.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Øystein Rødstøl skrev (17 timer siden):

Verdiskaping i samfunnet fremmes av innovasjon og bremses av korrupsjon. For at innovasjonen skal kunne blomstre må det tilrettelegges for oppfinneren. Det må i hvert fall ikke legges hindringer i vegen. Vårt første hinder er patentordningen og Patentstyret. For at folk vil og kan benytte seg av patentordningen må vi ha tillit til Patentstyret. Min erfaring med Patentstyret, KFIR, og Fiskeri og næringsdepartementet har gitt meg null tillit til disse. Uten tillit til at alle patentsøknader blir likt og saklig behandlet, at KFIR faktisk behandler klager i stedet for å behandle søknader på nytt, og at Fiskeri og næringsdepartementet ikke feier bekymringsmeldinger under teppet, kan vi ikke benytte oss av disse instansene. At noen patentsøknader blir avslått uten grunn, av formaliteter, eller etter Patentstyrets skjønn, er ingen tilfeldighet, men er av design. At oppfinnelser som urettmessig blir avslått ikke får beskyttelse, men i stedet blir frarøvet oppfinnelsen, er heller ingen tilfeldighet. Det er heller ingen tilfeldighet at store internasjonale selskaper har spesiell beskyttelse under denne ordningen. Mitt råd til oppfinnere som ikke er med i klubben, hold dere unna! Dersom din oppfinnelse inngår i en produksjonslinje, benytt deg av den, men hold den hemmelig.

Det andre hinderet er kostnadene. At enkelt oppfinnere blir flådd, mens offentlige støtte går til de store, er heller ingen tilfeldighet. Hvor høyt opp i systemet går ukulturen? Helt til topps kanskje (overnasjonalt). Makta prøver å skjønnmale fakta, hvorfor? Til dere som nå roper konspirasjonsteorist, det er dere som er med i klubben, og uten argumenter er dette deres eneste fortvilte måte å forsvare dere på.

Løsningen for å få flere innovasjonsideer til å lykkes er enkel, gjenvinn folkets tillit til Patentstyret, og styr offentlige midler fra de store til de små.

Her en fin snutt om problemer med patent, dommere, advokater og store penger. En klassiker, dog kansje litt sensurert, kjøp boken.:

https://www.youtube.com/watch?v=Q1Dm89YdASk

 

SVT og Håkan Lans er søkeord om link ikke virker. Vel, vær offline (kablet og uten brikker for wifi og BT) med «viktige» dokument, og spre kopier av alt manuelt. Har de tilgang på Lovdata kan de jo kikke litt på lagmansrettdommer også, mykje moro dær.

Er ikke helt einig i alt De skriv, er man ikke skarpskodd på patenter lag en «tilpasset» blåkopi av noe som er godkjent. Eller få hjelp av Brynjar Meling......., om De får fri rettshjelp.

 

Selv vil eg gå for å få en storbedrift (10 000 ansatte) intresert i «Patent Pending», klarer eg ikke det er det ingen vits. Det er gambling og mykje følelser, og det eg holder på med ville holdt bedriftsøkonomisk for 3 genrasjoner siden. 

Eg er på sporet av hvorfor det er slik, hvorfor markeder ikke klarerer, og tror det faktisk bare kan bero på støy og at man pukker på det vesle man kan. Litt som i «Prosessen» av Franz Kafka, «Per Gynt» kan også leses (må høgtleses for å gi mening), meiningsutveksling her i komentarfeltet er også en kilde. Konflikter er svært lærerikt; om man har litt avstand kan det enda til fremtre som latterlig selv om resultatet langt fra er det.

 

Se bare på Statistisk Sentral Byrå og Riksrevisjonens fulstendige fraverenhet hva angår Forvaltningsrevisjon av en 100 tals miliarder brukt på Batteri - biler. Hva er effekten....!

Hvem er en «Folkefiende», Vi eller sensuristene og unnasluntrerne.

Endret 2. mars 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[ØysteinL]

Litt rart at TU sensurerer bort kommentarer som påpeker feil bruk av norsk språk. Unødvendig.

Igjen: Oppfinninger er ikke et riktig ord, spesielt ikke på bokmål. På nynorsk heter det oppfinningar, altså -ar endelse. Men artikkelen er på bokmål og da heter det oppfinnnelser.

[Hans Kotthaus]

Jeg har arbeidet med det som i artikkelen benevnes med innovasjon, nemlig å få ideer som i utgangspunkt kan være skisser eller en enkle prototyper, til å bli til ferdige produkter med kommersiell potensiale. Jeg finner det merkelig at artikkelforfatteren ikke nevner industridesign som en vesentlig faktor innen innovasjonsarbeidet. Industridesign betyr i praksis å systematisk utforske mulighetene en ny idè innehar, og finne en form som er tilpasset menesker/brukere/markedet og som er enkel og rasjonell å serieprodusere.

Det en del myter rundt oppfinnelser og innovasjon som fører til uheldige virkninger. Oppfinneren er en viktig bidragsyter, innovasjonsarbeiderne er viktige bidragsytere, og produsenter og distributørene av innovasjon er viktige for å få solgt produktene. Så det er en kjede av aktører som skal til for å lykkes med innovasjon. At 10% lykkes er ikke dårlig sett i forhold til alle de faktorene som spiller inn i et innovasjonsprosjekt. Det er ikke bare den tekniske gjennomførbarheten, men også endringer i markedet, og samspillet mellom de ulike aktørene i denne verdiskapningskjeden som har innflytelse på suksessen. Som flere har nevnt allerede er det å feile også et fremskritt, sett i lys av at all innovasjon har et element av utforskning i seg, og at utforskning gir nye erkjennelser som kan brukes i nye prosjekter. 

Rådgiveren for EU og flere andre instanser, Marina Mazzucato, har påpekt at det ofte ikke er enkeltindivider som skaper de store fremskritt, men store, offentlig-finanserte programmer. Hun mener at tiden er inne for å aktiv bidra med en innovasjonskultur gjennom politisk styrte langtidsprogrammer som fokuserer på et område og et mål, mission-driven innovation. 

https://www.wired.co.uk/article/mariana-mazzucato

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Hans Kotthaus skrev (3 timer siden):

Jeg har arbeidet med det som i artikkelen benevnes med innovasjon, nemlig å få ideer som i utgangspunkt kan være skisser eller en enkle prototyper, til å bli til ferdige produkter med kommersiell potensiale. Jeg finner det merkelig at artikkelforfatteren ikke nevner industridesign som en vesentlig faktor innen innovasjonsarbeidet. Industridesign betyr i praksis å systematisk utforske mulighetene en ny idè innehar, og finne en form som er tilpasset menesker/brukere/markedet og som er enkel og rasjonell å serieprodusere.

Det en del myter rundt oppfinnelser og innovasjon som fører til uheldige virkninger. Oppfinneren er en viktig bidragsyter, innovasjonsarbeiderne er viktige bidragsytere, og produsenter og distributørene av innovasjon er viktige for å få solgt produktene. Så det er en kjede av aktører som skal til for å lykkes med innovasjon. At 10% lykkes er ikke dårlig sett i forhold til alle de faktorene som spiller inn i et innovasjonsprosjekt. Det er ikke bare den tekniske gjennomførbarheten, men også endringer i markedet, og samspillet mellom de ulike aktørene i denne verdiskapningskjeden som har innflytelse på suksessen. Som flere har nevnt allerede er det å feile også et fremskritt, sett i lys av at all innovasjon har et element av utforskning i seg, og at utforskning gir nye erkjennelser som kan brukes i nye prosjekter. 

Rådgiveren for EU og flere andre instanser, Marina Mazzucato, har påpekt at det ofte ikke er enkeltindivider som skaper de store fremskritt, men store, offentlig-finanserte programmer. Hun mener at tiden er inne for å aktiv bidra med en innovasjonskultur gjennom politisk styrte langtidsprogrammer som fokuserer på et område og et mål, mission-driven innovation. 

https://www.wired.co.uk/article/mariana-mazzucato

Takker for inlegg og at De har nok MOT til fremstår med navn.

 

Her en bok som Eg synest er svært «eksemplarisk», lærerik, systematisk og kortfattet. Skevet i 1983 muligens, da Peter F. Drucker var 74 år:

https://www.nb.no/items/41637456eb13a97fe7ba536c9756454b?page=0&searchText=Peter f drucker

 

 

Holder på å disponere et teaterstykke; «MOT til å si Ja !» (Meta Organisasjons Teori), med målgruppe + 50 (fiffen)

 

Har et intrykk av at China stiller sterkt, tenker langsiktig. Dei veg bare 50 kilo noe som er en konkuransefordel mot US som ser ut for å være regelrett småfeite (+ 100).

Som De nevner ; det er nok organisering som er den store mangelvaren, media er intet unntak.

 

Her en link til en modig og lærerik snutt om Kvinner og Menn. Har kvinner betre gjennomføringskraft og velger man mellomledere utfra sexuelle preferanser kan man spørge seg. Er vi litt homo på toppnivå.....

https://www.youtube.com/watch?v=TH-Z-GeyDZk

 

Her en snutt, bra kort og lærerik, ha fokus. Alt av Håkon Lans er artig...., for oss som pusler med oppfinnelser.

https://www.youtube.com/watch?v=O4Wnb26Ijb0

 

Man må ta sjangsen, og prøve å gjøre det ferdig så snart som mulig. Å feile er et godt alternativ, og særlig om man har lite resurser og mangler organisasjon; Du kan få en intresant jobb...., om Du er fleksibel nok (noe Eg kansje ikke er)

«Ting» kan ta 90 år og nye «saker» kommer, det er som n! (1 x 2 x 3....n) Enten det er gnukking på det forrige eller innehar mye nytt (er helt nye grenseprodukter / komplementære greier)

Går Du for eksempel innom «Elkjøp» så har dei ikke skjøyteledning med nok uttak, bare 6 instikk. Og Du treng 1 til Mac´n, 1 til telefon, printer, lys, ekstra skjerm, høgtaler, lading av mus, bordlift, 3-D printer, UPS til denne, eksern HD, iPad, PC for spesial program, skjerm til denne, et par hubber, osv, osv

Det meste mangler !  

 

Skal kjøpe denne SLS printeren. For både et patent og en fullfunksjon modell kan hjelpe til at firma med nødvendig produksjonskapasitet og kapital faktisk forstår. Sjangsen er jo muligens 10 %, da substitutt, bruk av eksisterendes infrastruktur, at det er energieffektivt, skalerer annaleis  og gir utvidede bruksområde teller jo litt også.

Mykje blir øydelagt eller skal vi si ikke optimalt ved en slik prosess, men er neppe mulig på annen måte. Huuh, T^3 (Ting Tar Tid), og 1:1,5 for å fare fra Caleis til Dover må utsettes.

https://www.sinterit.com/sinterit-lisa/

 

Et eksempel på mangel i privatmarked:

Da eg for 2 år siden skulle kjøpe meg en iPad for å bruke CAD program med blyant vurderte eg å kjøpe brukt for å spare 8 000,-. Eg torde ikkje pga risiko; snakket med posten om det var mulig å sjekke forsendelse før eg betalte mot å betale et mindre gebyr om ikke anna (feks 200,-). Nei det var ikke mulig.

Så tipset eg en konsulent i PostNord om dei ikke kunne ha en slik mulighet på saker man kjøpte brukt på t.d. Finn. Kunne jo være greit med litt sikkerhet mot å betale 200,- for å sjekke pakkeinnhold.

Nei dei 10 000,- eg ville ha for tipset er ikke komt, så det er rimelig å anta det ikke er komt i bruk. Kansje gjennbruk av varer ikke er tjeneste som kan støttes, BNP betinger jo Ny dritt.

 

Som sagt, enkle selvsagde ting er også vanskelig i buissnesværden. Og tips får Du aldrig en liten slant for. For 20 år siden ringde eg ned (10-20 forskjellige personer) posten for å få dei til å selge frimerker og ferdig frankerte konvolutter med 20 gramm i steden for kronebeløp. Det er jo ikke penger man setter inn men en tjeneste (vare) man kjøper. Joda det er komt, men ingen takk.

 

Blir vel snart sensurert, men eg har kopi.

 

Endret 2. mars 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV