Jump to content
dan992

evig krangling/diskusjon, jeg forstår ikke "essensen", lytter ikke, hun gjør ingen feil.

Recommended Posts

Hei! Nå er jeg møkk lei. Vi er samboere, Jeg er 92 modell, hun er 97. Jeg er langt fra perfekt, men helvete heller. 

kort versjon:

hver gang jeg har en diskusjon med damen kommer det til et punkt hvor jeg ikke er villig til å diskutere mer. Hun mener jeg går rett i forsvarsmodus. Jeg prøver å unngå å diskutere, da jeg føler at småting kan bli en stor krangel. Pick your fights, eksisterer liksom ikke. Jeg prøver å ha mye selvinnsikt og gå i meg selv, prøver alltid å lære ting til neste gang. 

Krangler ender som oftest i at jeg sier unnskyld. etter jeg sier unnskyld, fortsetter hun å påpeke hvor dritt jeg er, hva jeg har gjort  eller andre feil og at det sikkert ikke blir bedring. Sier jeg unnskyld: det er greit, blir bare så jævlig lei av at du alltid skal *negativitet* Negativitet* som en fuckings baby........Ja jeg forstår at jeg såret følelsene dine og skal unngå at det skjer igjen. Hun: Ja jeg har bare ikke troen på at det blir noe bedring så jeg får vel leve med det at du kan være en jævla baby. 

Igår brukte vi  2-3 timer på  å snakke om at jeg "krenket" privatlivet hennes ved å spørre hva en gamingstol gjorde i bagasjerommet vi brukte 1 time på å diskutere skittentøy. jeg hadde sagt ja til at jeg kunne sette på noe maskiner. 4 var ikke nok, da det var plaggene i den 5 som var viktig. så brukte vi  1,5 - 2 timer  på å snakke om hva kranglingen faktisk handlet om, fordi jeg aldri hører etter.  
Vi prøvde å snakke om hvorfor jeg går i forsvarsmodus når det gjaldt posen og klesvasken.

Jeg sier jeg forstår hva du mener. Jeg sier at det har vært mye krangling i det siste,  at jeg har hodepine fra før hun kom hjem som hun visste, og jeg orker virkelig ikke mer diskusjoner og krangling akk nå. 

Jeg sier at det ikke er meningen å være konfliktsky. Hvorfor jeg går i forsvarsmodus vet jeg ikke, følte vel kanskje at hun spilte på samvittigheten min når jeg faktisk hadde vært snill med å bære og husvask mens hun var vekke.

 

Lang versjon:

Slik var gårsdagen:

Hun kom hjem etter 6 dager vekkreist. Hun må kjøpe jobbuniform, jeg ble med hun for å kjøpe denne og valgte å gi den i gave.

Hun har en gamingstol i baksetet uåpnet. Noe jeg har sett på lenge og har ønsket meg (dog har jeg ikke bursdag), jeg ler og sier haha, hva er det der for noe, ingenting, med det søte fantastiske nydelige smilet sitt. Jeg spør om broren har bursdag eller om jeg kan kjøpe den,  Det kunne jeg. Når vi skal inn fra bilen en halvtime senere og jeg tilbyr hun å bære ting inn fra bilen spør jeg om den skal bli liggende. Nok nå... lar det ligge. 

Klesvask: 

Hun spurte pent om jeg kunne skifte på sengen og vaske noe klær. det har stacket seg opp i eksamensperioden for begge og var på tide. Hun spør hvorfor jeg ikke vasket klær, jo det gjorde jeg? Jeg tok alt unntatt ullklær. da hun allerede var vekkreist i snøbelagte områder, tenkte jeg det heller kunne vente til du kom hjem. 

Jeg bærer en pose inn, er uheldig og dunker den i peisen. jeg hører det bruse, og spør om noe skal i kjøleskapet mens hun er i naborommet, hun kommer ut igjen og jeg sjekker om det er helt. 
DU har ingen rett til å se oppi posen min, det der er ikke din pose.  jeg reagerer litt og sier wow ok, det er greit , skulle se om noe måtte i kjøleskaa.... hun: Det gir deg ingen grunn til å se, da venter du heller på svar. Jeg svarer at  jeg måtte få sett at ting var i orden og at jeg ikke hadde ødelagt noe, da jeg dunket posen og det kom uvanlige lyder. Jeg vil legge den død 

Etter 15 min gikk jeg på badet, prøver å hente meg inn igjen. Hun påpeker at det fortsatt ikke er greit. Jeg sier det er greit, det skal ikke gjenta seg. Ja når du stiller et spørsmål må du vente på svar. Ja det er greit. du må respektere at posen er min... Den er god. Anyways, la oss se om den nye uniformen passer. Nei nå snakker vi sammen, hva er dette for en slags oppførsel, du flyr jo i flint når du får en beskjed.  Jeg reagerte litt på måten du reagerte på og følte det ble mye styr. Etter 2 minutter hadde jeg forstått det og jeg orket ikke en diskusjon. 

Jeg ender opp med å si at jeg aldri ser i tingene hennes, men når hun feks kommer med poser fra matbutikken og setter det i sofaen (hvor det fort kan bli stående), hjelper jeg gjerne til og spør" hva har baben klart å stelle istand i dag da, og påpeker at hun går og er nysgjerrig i mine ting, men at det ikke bryr meg. det er en pose som skvulpet, men greit. 
Utover samtalen, er det et evig rot. Jeg sier at nå har vi snakket om 25 min om at jeg tittet i en forbanna pose. kan du kort og presist, på 30 sekunder fortelle hva du faktisk lurer på eller hva du vil snakke om. hun: DU HØRER JO IKKE ETTER. 

Så kommer det frem, jeg var for nysgjerrig om gamingstolen og posen. Jeg kunne spart meg for å spørre om hvordan oppholdet hennes hadde vært og om det hadde skjedd noe spennende. Hun sier hun må få lov å dele ting selv, som feks hvordan prøver går, hvordan dagen har vært osv.


jeg svarer: Jo. jeg har forstått det slik at jeg krenket privatlivet ditt. Det skal jeg aldri gjøre igjen og det var ikke meningen. Jeg trodde jeg hadde slått hull/knust noe og jeg sjekket for sikkerhets skyld at det ikke var lekkasje som kunne gå utover andre ting. Du er også frustrert over at jeg kan ha virket egoistisk når bare 1/4 av klesvasken var din. hun svarer med: Du gjentar jo bare det jeg sier! DU SKjØNNER ALDRI HVA VI SNAKKER OM, du forstår ikke essensen av det vi snakker om. Kjære søte snille deg.
jeg sier greit. vi prøver på nytt. 
Jeg har forstått det slik at nå handler det om at jeg er konfliktsky og går i forsvarsmodus, og du vil finne ut hva som er årsaken til dette.
Jeg tror det har med måten du spør på, eller at når jeg har hjulpet til, ender det opp i at du finner det negative i det jeg har gjort. Jeg prøver å gi noe konstruktiv kritikk. Som å unngå å si stygge ting, (hun kan sammenligne meg med en baby, si stakkars deg osv) Nei gud bedre, jeg må gi meg.

Hun tar opp forrige ukes samtale der vi snakket om nysgjerrighet( "Jeg er drittlei spørsmål som hvordan var dagen din, hvem faen bryr seg, har du ingenting med, trives du på den nye jobben etc etc, uff jeg spyr og de kommer daglig." Hun jobber i omsorg og hadde fått ny jobb. Et stort problem i forholdet er at jeg aldri vet når hun er hjemme eller ikke, når hun jobber, jobber hun natt, kommer hun hjem til middag, skal jeg vente med middag, jeg spør en gang om dagen når hun jobber. Vanlige spørsmål er slitsomt.)

Som ofte, ender jeg opp med å beklage, at jeg ble litt frustrert. Hun spør hvordan vi kan finne en løsning på hvorfor jeg går i forsvarsmodus. jeg blir egentlig glad når hun spør på en skikkelig måte.  Det er jævlig enkelt sier hun og dagens krangel står på meg. 
Tumultene roet seg og vi la oss.

Idag skal hun på fjellet med familien. Jeg stod opp samtidig og begynner og varmer noen rester mat til meg selv. Prøver å se hvordan stemningen er: 
Gleder du deg til fjellet idag da med hyggelig stemme, prøver å lette stemningen. 

Hva gjør du våken nå? (jeg føler en slags negativitet, frekkhet og spydighet, noe hun etterpå blankt nekter for og sier det var et enkelt spørsmål:

så svarer jeg frekt og skriker ifølge hun: Hvis du skal være spydig og sur fra gårdsdagen så stikker jeg inn på rommet. 

Her blåste jeg meg opp, noe som var dumt. Ligger kanskje noe bak her, som jeg fortalte henne,  at jeg føler hun ofte blir irritert/sur om jeg står opp samtidig. 


Er det feil av meg å tenke at nok er nok? Jeg orker ikke diskutere hvorfor jeg ikke vasket skittentøyet hennes i en time.

feks tilfelle:
Jeg må si at om du ber meg rydde i hjemmet kan du ikke forvente at alt er tatt bare fordi du er vekkreist og vi ikke har gjort husarbeid på 3 uker pga eksamen.  Jeg kan forstå at du er frustrert, men må påpeke at jeg visste ikke om at du trengte noe eller skulle reise vekk med en gang. Jeg har gjort det du ba om, men forstår at jeg burde sjekket posene og kunne tatt alt på en gang selv om det ikke fyller en maskin. Det skal jeg ha i bakhodet til neste gang. Jeg har tilbydt deg å sette på en maskin som faktisk hadde rukket og tørke, evt ta det som kan taes inn i tørketrommel og føler ikke jeg skal ha mer pes for dette og at vi kan si oss ferdig med det. 

hun sitter og ser ned i mobilen og mumler ja når er neste gang....

Uansett diskusjon/krangel
Hva jeg gjør eller sier, er det feil svar. jeg må ha sittet som en forbanna nikkedukke i 3 år om hun lot meg, noe jeg ikke gidder.

Igår kveld: Grunnen til at jeg repeterer ting så mye er at du aldri får det inn. Og det er grunnen til at kranglene blir så store osv fordi vi krangler alltid om det samme. Jeg ser noen ganger hvor hun vil hen, men kranglene er ikke det samme. men de foregår på samme måte. Jeg skal aaaaalltid være så dramatisk, en 3åring skjønner bedre, kjære søte snille deg, etterligning med stemmen osv. 

hun vet jeg blir forbanna når hun sier jeg er så jævla ***** (spesifikt ord)  eller når hun sammenligner meg med noe usaklig eller etterligne meg, men hun gjør det likevel. Da blir jeg stygg tilbake, og hver krangel blir et potensielt brudd. 

Sier jeg unnskyld: det er greit, men jeg blir bare så jævlig lei av at du AAAlltid skal *Dramatisk, * 3åring* som en fuckings baby........Ja jeg forstår at jeg såret følelsene dine og skal unngå at det skjer igjen. Hun: Ja jeg har bare ikke troen på at det blir noe bedring så jeg får vel leve med det at du kan være en jævla baby. hva svarer man til dette? jeg bare går eller trekker unnskyldningen når hun blir spydig. 

 

Edited by dan992

Share this post


Link to post
Professor Balthazar skrev (1 time siden):

 

Ja. Mye glede og spennende også. Fremtidsplaner, hun motiverer og får frem mange bra sider av meg. Hun er en fantastisk jente. vi skulle kjøpe leilighet sammen, men så begynte forholdet å svinge mellom bra og dårlig.
Men for å svare på ditt spørsmål ikke så mye, men vil ikke være den som gir slipp når ting er vanskelig. Hun har såvidt hatt tid til å skifte før neste jobb. 

Har sagt  jeg ikke er interessert i å kjøpe for øyeblikket før ting er bedre. er bare lei av at de dårlige periodene har begynt å vare så lenge, at vi begge skal være sta og at det fort går uke eller 3, før hun reiser vekk en uke i måneden for så og begynne igjen etter 2 timer. Vært mye syk og jobbing på henne, ny jobb, 70 timers arbeidsuker + fulltidsstudent og har ikke mye energi hjem. men jeg merker jeg er svært lei og savner det vi hadde før. Virker som hun har null tålmodighet og respekt når hun snakker til meg. Det har roet seg litt nå, men å være langsur og ikke få reparert før det er noe nytt er slitsomt. Skjønner at ut døren kl 7 og hjem 21.30 er slitsomt, men om jeg tilbyr middag og svaret er: nei vet du hva, om den ikke er ferdig til nå kan du bare drite i det. 
 

så nei, akkurat nå er det svært lite, men prøver å være støttende og forståelsesfull. Er en vanskelig periode nå men krangelen igår Var etter en eksamen, kanskje hun ikke har fått hvilt ut. 

Share this post


Link to post
Annonse

Greit nok at man skal være der for hverandre i gode og dårlige dager, og krangling kan skje innimellom, men dette som du beskriver hadde vært altfor mye stress og negativitet for min egen del. Hun selv velger å jobbe 70% når hun jo går på et fulltidsstudium, og håndterer dette tydeligvis veldig dårlig. Jeg har selv prøvd å jobbe 80% ved siden av fulltidstudium, det var slitsomt,  fant ut selv at 30% holdt mer enn nok, fulltidsstudium er jo egentlig tenkt som noe man arbeider med fullt og helt alene egentlig. Kan jo risikere at en av delene går på bekostning av den andre.

I et forhold forventer jeg at ting blir tatt opp på en konstruktiv måte, og det er ikke aktuelt å krangle om ting i timesvis og jeg aksepterer ikke passiv aggressivitet, respektløsthet eller manipulasjon. Er lurt å prøve å unngå å diskutere ting når man er sliten, stressa og/eller i affeksjon.

Jeg ville altså ikke blitt i dette forholdet, da virker det jo egentlig mer konstruktivt å være alene enn å være i all denne negativiteten. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Du må nok finne frem selvtilliten din igjen. Du kan ikke la ho messe rundt med samvittigheten og følelsene dine på denne måten. Du lar ho manipulere med deg, enten om det er bevisst eller underbevisst. Hvis det skulle bli brudd, så vil du klandre deg selv for at du lot deg herse med og ikke holdt hodet kaldt.

Når det blir oppløp til konflikt, så kom med én eneste oppklarende kraftsalve med én eneste gang. Hvis ho kommer med smålige beskyldninger, si at det er bare ren Bullshit! Du ville ikke investert hele livet ditt i forholdet hvis du ikke brydde deg! Så ho kan bare gi seg med disse smålige og barnslige beskyldningene med en gang, for du har nok annet å bekymre deg for!

Hvis dette fortsetter, så må du sette deg ned å prøve å få fornuft ut av ho. Hvis dét ikke leder frem, så må du ta dine valg. Å leve med sånn konstant påvirkning og manipulasjon, følelsesmessige svingninger og usikkerhet på hvor konflikter kommer fra, er noe ingen fortjener å leve med, og det er ikke normalt. Det er noe som er kilden til det fra hennes side.

Det skal også sies: Kanskje dere bare er forskjellige. Kanskje visse ting betyr mer for ho enn for deg og dere bare rett og slett er fundamentalt forskjellige på visse områder, og har vanskelig for å se disse forskjellene.

Kan jeg spørre hvordan stjernetegn dere er? Kanskje energiene deres er veldig forskjellige og dere misforstår hverandre.

Share this post


Link to post

 

Det første som slår meg er utroskap. Hun skjuler noe for deg. Når hun reagerer med sinne/irritasjon, er det hennes egen dårlige samvittighet hun prøver å dytte over på deg. 

1) Det at du ønsker å hjelpe til med å pakke ut av en handlepose er for henne snoking og brudd på privatliv. Hallo, dere er samboere, sant? iallfall kjærester. Ingen normal person hadde reagert med et sånt temperament og ustanselig kritikk om kjæresten tilfeldigvis kikket i en handlepose. Jeg kan forstå en viss frustrasjon om hun hadde kjøpt en bursdagsgave hun ønsket å overraske deg med, men en slik aggresjon hun viser ved en bitteliten bagatell er ikke normalt. 

2) Dere diskuterte at du er nysgjerrig. Det er normalt å interessere seg for partneren sin om man er glad i og bryr seg om vedkommende. Spørsmål ala "hvordan har din dag vært?" "hvordan er den nye jobben" er absolutt ikke noe som vekker frustrasjon i et normalt forhold. Det er helt vanlige spørsmål som viser interesse og tilstedeværelse. 

Hun er enten utro og prøver å skjule det. Når hun blir satt i en situasjon hvor enten hennes frykt for å bli oppdaget eller hun blir minnet på sin dårlig samvittighet oppstår reagerer hun med sinne, frustrasjon, utålmodighet.

Om du har sett en drastisk endring i hennes personligheten synes jeg du skal være åpen for det alternativet. 

La oss si hun ikke har noe å skjule. Vel, da er hun bare (unnskyld for å måtte si det) lei av deg. Og har ikke lenger de rette følelsene. Forhold hvor man er på bølgelengde følelsesmessig havner ikke i slike tåpelige destruktive krangler.

Eventuelt sliter hun psykisk. 

Men er det slik du ønsker å leve? Du skriver at dere har planer om å flytte sammen? Hun vil ikke plutselig forandre seg etter hvert - om hun ikke stopper den eventuelle utroskapen, da kan hun gå tilbake til en "normal" oppførsel.  Om dette ikke handler om utroskap må du ta en alvorlig prat (egentlig uansett) om dynamikken i forholdet. At du ikke synes det er greit å bli behandlet på denne måten. Hun trykker deg ned ved å kalle deg en baby. Si sarkastisk "stakkars deg". Etterligning og "babystemme". Ut i fra din beskrivelse virker hun svært lite sympatisk. Minner om en start på psykisk mishandling. Og et reaksjonsmønster en med narsissistisk personlighetsforstyrrelse eventuelt emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse har. 

Gi uttrykk for at dette ikke er OK. Ikke be om unnskyldning for noe du ikke har gjort galt. Spørre henne direkte hva som er problemet. Ikke vær ettergivende. Ja, det er utrolig tungt å ha en trykket stemning, men det er hun som skal be om unnskylding for all den drittslengingen og de urimelige kranglene hun starter. Ignorer henne istedenfor å please. Vis at du ikke godtar en slik behandling.  

Share this post


Link to post
Guest 1ab27...55b

Kjenner meg faktisk igjen i forholdet med eksen. Trodde nesten det kunne vært et gammelt innlegg jeg skrev som ble bumpet. Kranglingen tok liksom aldri slutt, og etter jeg unnskyldte meg så skulle hun alltid fortsette et minutt eller to og få alle de siste orda / fortsette å påpeke alt jeg hadde gjort feil, selv om hun også hadde gjort mye feil. Det skapte mye forakt hos meg, og knekte meg etterhvert psykisk. Når jeg knakk psykisk, så sluttet hun å krangle, men jeg klarte ikke å være den samme hyggelige fyren jeg hadde vært og forholdet tok slutt.

Anonymous poster hash: 1ab27...55b

Share this post


Link to post

I bunn og grunn er vel de fleste i et forhold fordi man forhåpentligvis får et bedre liv av det.

Jeg tenker at den dagen man i stedet for å bygge hverandre opp, bryter hverandre ned er på tide å se på hva som er grunnen til at du fremdeles er i forholdet.

Å være i et forhold med krangel og spetakkel omtrent hver dag er slitsomt, fryktelig slitsomt. 
 

Om du tenker gjennom hvordan forholdet har vært den siste tiden, har dere flere «gode» enn dårlige dager? Om svaret er overveldende flere dårlige dager er det kanskje på tide å avslutte.

Share this post


Link to post

Siden sist jeg skrev  snakket vi ikke på mange dager, Krangelen ble veldig stygg  for 2 uker siden.. Ting ble enda verre. Hun sa nedverdigende ting, ren forakt, som jeg aldri burde tilgitt, som Jeg ikke jeg unner noen i et forhold å høre. Her burde jeg gått ut døren og aldri sett meg tilbake. Men nei, Jeg tok igjen med å si hva jeg mente om henne som person, 2 setninger, Hun gjorde det slutt. Hun  ble lei seg, gikk på rommet å begynte å gråte. Jeg gikk inn, sa buhu, slutt å vær så sensitiv. Jeg Ga faen der og da, det der hadde jeg ingenting til overs for. men at en person kan få frem en så stygg side av meg, å håne en person på den måten, at jeg prøver å unnskylde meg selv med at hun gjør akkurat det samme. Jeg skulle ønske ting ikke gikk så langt. 
vi har aldri vært på et sånt Stadium som nevnt i første innlegg tidligere. 

 . Etter noen timer ville hun snakke. hun sa unnskyld, vi snakket om ting, jeg spurte henne rett ut hvor det kom fra. Vi fant ut hvor problemet lå, og reaksjonene og kranglene hadde bakenforliggende årsaker. Vi kranglet aldri om en pose eller oppvask..  En årsak velger jeg å ikke nevne, men en av dem, blant annet, og ikke rart, at det var mangel på respekt begge veier. Et artig fenomen, Jeg kom inn på en artikkel omi en pursue-distance relationship. (Vi så på den, så store likheter, vi var dog begge skyldige i hvordan situasjonen i det hele tatt startet og hva som har skjedd underveis.  Vi innrømte begge feil, og jeg fikk forståelse av hvorfor, da hun endelig snakket om årsaken til følelsene sine. Her var det ting som jeg ikke vil skrive her. 
Vi var svært tydelige på hva som er greit og ikke, og satt grenser. Ting har gått veldig fint siden krangelen endelig endte. 
i disse dager jobber vi begge innimellom men har fri fra skolene. (Hjemmelesing) vi kommer godt overens ved å isolere oss hjemme når vi ikke er på jobb. Føles mer som vi har lyst å henge enn at det faktisk er corona som holder oss hjemme (hun jobber like mye enda), men det går fint.

Om det blir en diskusjon nå, sier jeg fra , da gir hun seg. Vi sier fra hvis noe er urimelig,  Ingen stygge eller ord. jeg endret litt fremgangsmåte og oppførsel, men det er mitt valg. Jeg respekterer Hennes grenser, hun respekterer mine grenser, og litt til. vi lytter, bekrefter, snakker om alt. Igjen ingen stygge ting. 
Andre ting jeg gjør annerledes, Har tatt mer ansvar i hus, kjøpt verktøykasse, masse verktøy, fikser på ting, Selger unna ting, tatt mer vakter på jobb, utsetter ting mindre,  fokusere mer på mitt eget liv og at Tenker et forhold bare er en bonus, .  

jeg har fått tilbake kjæresten min, samtidig er ting blitt sagt som ikke er greit, og det har bare gått to uker. .hun har hatt sitt og jeg mitt,  Har sagt at leilighet er uaktuelt, og at vi trenger tid til å bygge oss opp igjen og vite at vi kan ha det bra sammen. . Samtalene er tilbake, hun deler ting om jobbene og annet. Gode samtaler om politikk, verdensøkonomi, alt mellom «himmel og jord. ligger våken timesvis og går aldri tom for ting å snakke om Jeg. har fått tilbake kjæresten min, min beste venn, respekt og kjærlighet. nå vet Vi og har mer forståelse. Blitt noen arr, men vi får prøve å legge det bak oss og får se om ting holder. 

  • Like 3

Share this post


Link to post

Høres ut som det tross alt blei ei grei ordning på noe som i utgangspunktet såg ut som en lost case. Kudos til dere for at dere klarte til slutt å løse det som voksne mennesker. I utgangspunktet burde det selvsagt være unødvendig at det skulle gå så langt før dere kunne snakke om det egentlige problemet, men det er vel typisk damer. 

Share this post


Link to post
Raimop skrev (33 minutter siden):

Høres ut som det tross alt blei ei grei ordning på noe som i utgangspunktet såg ut som en lost case. Kudos til dere for at dere klarte til slutt å løse det som voksne mennesker. I utgangspunktet burde det selvsagt være unødvendig at det skulle gå så langt før dere kunne snakke om det egentlige problemet, men det er vel typisk damer

Typisk menn også.

Dere skjønner aldri problemene før det blir stygt, først DA lytter dere og gjør en innsats. Slik denne tråden viser. 😉

Man er to i et forhold.

Share this post


Link to post
Raimop skrev (20 timer siden):

Høres ut som det tross alt blei ei grei ordning på noe som i utgangspunktet såg ut som en lost case. Kudos til dere for at dere klarte til slutt å løse det som voksne mennesker. I utgangspunktet burde det selvsagt være unødvendig at det skulle gå så langt før dere kunne snakke om det egentlige problemet, men det er vel typisk damer. 

 

Mipmip skrev (19 timer siden):

Typisk menn også.

Dere skjønner aldri problemene før det blir stygt, først DA lytter dere og gjør en innsats. Slik denne tråden viser. 😉

Man er to i et forhold.

Må si damer kan være utydelige før det bikker over av erfaring. Men er enig jeg har hørt og sett begge deler. Er fint når man klarer å møtes på midten :p

Share this post


Link to post

Finn ut hverandres stjernetegn og dekaner (og gjerne stjernekart hvis man vil gå veldig dypt inn i det, men det kan fort bli for komplisert), for å forstå hverandres natur bedre.

Share this post


Link to post
Taurean skrev (3 timer siden):

Finn ut hverandres stjernetegn og dekaner (og gjerne stjernekart hvis man vil gå veldig dypt inn i det, men det kan fort bli for komplisert), for å forstå hverandres natur bedre.

Jeg har også interesse for stjernetegn. Men nå ser det ut som TS har kommet frem til roten av problemet. Man skal ikke avslutte et forhold basert på stjernetegn. Man kan ha en utmerket match basert på stjernetegn som allikevel kan være problematisk. 

Share this post


Link to post
Kanomi skrev (27 minutter siden):

Jeg har også interesse for stjernetegn. Men nå ser det ut som TS har kommet frem til roten av problemet. Man skal ikke avslutte et forhold basert på stjernetegn. Man kan ha en utmerket match basert på stjernetegn som allikevel kan være problematisk. 

De avsluttet det vel ikke?

Målet mitt var heller ikke at de skulle avslutte det, men forstå roten til årsaken til kranglene bedre.

Share this post


Link to post
Taurean skrev (31 minutter siden):

De avsluttet det vel ikke?

Målet mitt var heller ikke at de skulle avslutte det, men forstå roten til årsaken til kranglene bedre.

 

Nei, de avsluttet ikke. 

 

Share this post


Link to post
Taurean skrev (På 23.3.2020 den 4.40):

Bare lurte på hvorfor du skrev det ^^

 

Jeg skrev ikke at de hadde avsluttet? Da må du nok lese svaret på nytt. 

Share this post


Link to post
Kanomi skrev (9 minutter siden):

 

Jeg skrev ikke at de hadde avsluttet? Da må du nok lese svaret på nytt. 

Jeg vet du ikke skrev at de hadde avsluttet, men at du antok at jeg mente de skulle det. Du skrev "Man skal ikke avslutte et forhold basert på stjernetegn". Jeg har vel heller aldri ment at de skal avslutte forholdet, men som skrevet: Forstå roten til årsaken til kranglene bedre. Så jeg bare lurte veldig enkelt på hvorfor du direkte antok at jeg mente at de skulle avslutte forholdet?

Men bare ut av ren spekulasjon: -Hvis- det skulle vise seg at noe av det som jeg skriver om astrologi og energier viser seg å være riktig, og -hvis- det viser seg at mye av dette kan forklare rotårsaker til krangling og misnøye, og -hvis- dette viser seg å være omtrent umulig å løse, så -kan- det jo være til det beste for alle parter å gå hvert til sitt, og finne noen med likere og mer harmoniske energier som passer bedre sammen med dem. Så klart mye hvis og kan her, men det er derfor jeg skriver det sånn, fordi jeg antar at du (og alle andre) med en gang antar at jeg mener å bruke dette negativt. Noe jeg ikke gjør.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...