– I en klimadebatt med stadig mer støy, lener næringslivet seg på vitenskapen

[Redaksjonen.]

– I en klimadebatt med stadig mer støy, lener næringslivet seg på vitenskapen

[tjavel]

Det er flere ustoppelige og aksellerende drivere som gjør at teknologiskiftet skjer mye raskere enn noen ville ant uansett hva klimaskeptikere mener

 

- frykten for dårlig brukssalgsverdi av fossil-biler gjør at folk vil velge elbil neste gang, som igjen gir økte elbilandeler og forsterker effekten. 

- problemer for fossil-eiere med å skaffe fossilt brensel etterhvert som det ikke lønner seg for stasjonene å selge, eller at de må selge dyrere. Som får flere til å velge elektrisk.

- oljeselskapene må investere mere i fornybar energi for å ha noen fremtid, som presser prisene på dette ned via storskalaproduksjon, som igjen gir lavere kostnader.

- økt satsing gir mye mere penger brukt på forskning som medfører lavere kostnad på fornybar, mere utbredelse og dermed mere penger til forskning.

- vind og sol er i dag konkurransedyktige på pris med fossilt de fleste steder i verden og vi nærmer oss der det lønner seg å stenge alt annet enn peaker plants som kjører på gass. Dette siden man må frakte fossilt brensel mens vind og sol bare står der og produserer energi. Når vi etterhvert får storskala energilagring ned nok i kostnad så gjør kapitalisme resten av jobben svært effektivt.

 

Det virker som de fleste prognoser er beregnet ut fra en lineær nedgang men slik fungerer ikke verden. Gammel teknologi blir foreldet veldig fort.

 

Så her må Norge være på plass kjapt om vi skal ta vår del av kaka.

 

Det er mest i starten at en trenger subsidiere til en når disse punktene, så går ting av seg selv. Vi kan takke Kina og Tyskland for at sol og vindkraft nå er snart konkurransedyktige uten subsidier og oss selv litt for at elbiler tar av. Det blir lagt merke til at et land har nådd over halvparten elbiler i nybil-salg, av både bilprodusenter, oljeprodusenter og politikere i andre land. Som oljeprodusent er det å skyte oss selv i foten selvsagt, men tror vi kommer til å klare oss helt fint.

 

Det vil gjerne være rask nok utvinning av råmaterialer og batterier som blir begrensning fremover, dette vil endre seg etterhvert som alle føler at de må handle raskt for å henge med. Europa ønsker å være selvforsynte med batterier og ikke være avhengige av Asia.

 

Endret 28. februar 2020 av tjavel

[Viggo Stenbekk]

Absolutt.. Siden år 2000 er over 700 betjente bensinstasjoner blitt borte. Ved utgangen av 2016 var det 1626 bensinstasjoner i Norge, – inkludert de ubetjente.

[aanundo]

"Veien fra idé til utprøving og implementering må bli kortere."

Viljen til å satse på alternativene til olje og gass må blir bedre, er kanskje en mer treffende karakteristikk av dagens holdninger.

Vi får de politikerne vi fortjener, og trolig må det nye koster i regjeringskontorene for å få fart i den alternative industrien. Arbeidsplassene kommer ikke av seg selv, og kanskje Norge har litt å lære av Kina.

Ønsker vi virkelig å gå fra olje og gass til fornybar energi i stor skala, må pengene brukes på fornybar energi.

Trolig er det ikke verre enn det, og i praksis vil det si at de 10 mrd. vi i dag bruker for å subsidiere letevirksomheten burde overføres til et samarbeid med oppdrett.

Vi burde testet ut noen varianter av hybride anlegg for oppdrett og energi, og lage en industri på resultatene av slike forsøksanlegg. Hvorfor bygge havmerdene i Kina?

[joakimb]

Viggo Stenbekk skrev (16 minutter siden):

Absolutt.. Siden år 2000 er over 700 betjente bensinstasjoner blitt borte. Ved utgangen av 2016 var det 1626 bensinstasjoner i Norge, – inkludert de ubetjente.

Dette henger i veldig liten grad sammen med klima / elbiler.

Omsetning både totalt og for "drivstoff og smøremidler" siden 2005 har vært jevn med litt stigning fra 2005 til 2012 og ganske flat utvikling til januar i år (med topppunkt for hele denne perioden i 2018).

Uten at jeg kan vite det sikkert (og uten at jeg kan bekrefte at antall bensinstasjoner faktisk har sunket med 700 siden 2000 ,formodentlig frem til 2016) er min hovedteori at mer av omsetningen kommer på de store bensinstasjonene, og stasjoner som er for små blir lagt ned. Med andre ord er det ikke en nedgang i omsetning selv om antall bensinstasjoner blir færre.

Endret 28. februar 2020 av joakimb
Spesifisere periode bedre

[Sturle S]

27 minutes ago, joakimb said:

Med andre ord er det ikke en nedgang i omsetning selv om antall bensinstasjoner blir færre.

Det er ein klår nedgang i omsetnaden, og det er sjølvsagt dei små stasjonane i utkantane som ryk fyrst.  Dette får konsekvensar for eigarane av eksosbilar i distrikta.  Dei må køyre stadig lenger for å fylle tanken, og då er det meir praktisk med ein elbil som ein kan fylle heime.

 

Frå 2017 til 2018 gjekk salet av bilbensin ned med 3% og salet av autodiesel gjekk ned med 1,5%.  Tal for 2019 kjem ikkje før 15. april.

Kjelde: https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar

 

Månadsstatistikken er meir usikker og svingar meir, men alt tyder på at nedgangen i salet av bensin og autodiesel akselererer.  For januar 2020 var nedgangen på 3,9% og 6,3% samanlikna med januar 2019.  Samanlikna med januar 2017 er nedgangen på 13% for bensin og 9% for autodiesel.  Sjå:

https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/maaned

 

Av nye bilar som vert registrert no er det berre omlag 1 av 10 som har dieselmotor og ca det same som berre har bensinmotor.  Då seier det seg sjølv at nedgangen vil akselerere etter kvart som gamle bilar går ut av drift.  Gjennomsnittsalder til ein norsk bil ved skroting er ca 18 år, og for 18 år sidan gjekk nesten alle nye bilar på bensin eller diesel.  Dei går ut og hovudsakleg elbilar går inn.

Endret 28. februar 2020 av Sturle S

[tjavel]

44 minutes ago, aanundo said:

Ønsker vi virkelig å gå fra olje og gass til fornybar energi i stor skala, må pengene brukes på fornybar energi.

Noen sier av prinsipp eller hva vet jeg om flytende havvind at en skal la markedet bestemme men når markedet først har bestemt seg så er det utenfor Norge dette har skjedd. Vi kan sette av en blipp av statsbudsjettet eller oljefondet til å lage markedet i stedet. Så har vi penger på statsbudsjettet i fremtiden.

 

I Norge har vi råd til kalkulert risiko og gjøre det nå. Stort sett skal man ikke blande staten for mye inn i næringsliv, hverken privat eller i statseide selskaper men dette er snakk om et grunnleggende skifte der kortsiktig profitt og sunn langsiktig strategi er svært langt fra hverandre. Så da bør politikerne gi sterkere føringer.

 

Om det ikke blir noen suksess så er det noen tapte penger vi kan leve uten. Om derimot oljealderen tar slutt fortere enn vi tror så sitter vi der og ser på at andre bygger storindustri som vi selv hadde alle forutsetninger til å drive frem.

Endret 28. februar 2020 av tjavel

[joakimb]

Sturle S skrev (1 time siden):

snip

Såklart vil dette endre seg når elbiler tar større del av markedet, men statistikken fra bensinstasjonene er klar. Mulig din statistikk inneholder andre kilder som ikke har noe med bensinstasjoner å gjøre fordi mine tall viser en betydelig økning fra 2017 til 2018 og en liten nedgang til fra 2018 til 2019.

 

Dette er hentet fra SSB sin tabell:

06180: Bensinstasjoner. Omsetning (1 000 kr), etter varegruppe, statistikkvariabel og måned

Drivstoff og smøremidler

[RJohannesen]

joakimb skrev (30 minutter siden):

Såklart vil dette endre seg når elbiler tar større del av markedet, men statistikken fra bensinstasjonene er klar. Mulig din statistikk inneholder andre kilder som ikke har noe med bensinstasjoner å gjøre fordi mine tall viser en betydelig økning fra 2017 til 2018 og en liten nedgang til fra 2018 til 2019.

 

Dette er hentet fra SSB sin tabell:

06180: Bensinstasjoner. Omsetning (1 000 kr), etter varegruppe, statistikkvariabel og måned

Drivstoff og smøremidler

Din tabell baserer seg på omsetning i kr og Sturle sin baserer seg på liter. Antall liter kan gå ned selv om omsetningen i kr går opp dersom prisen pr liter går opp.

 

SSB-statistikken som Sturle linker til viser jo tydelig at omsetningen går ned både for diesel og bensin. Merk at dette er ekstra bra siden vi samtidig har hatt økning i både befolkning, antall biler og antall kjørte km ?

[joakimb]

RJohannesen skrev (6 minutter siden):

snip

Omsetning er salgsinntekter av varer og tjenester.

Men det er klart, hvis avgifter regnes inn som omsetning, noe som er mulig, eller hvis avansen er lavere pga tightere priser inn, som også er mulig, vil ikke omsetningen direkte peke til lønnsomhet.

 

Poenget er ikke at det ikke selges mindre bensin og diesel, men at dette ikke kan forklare eventuelt bortfall av et stort antall bensinstasjoner, mens profesjonalisering av bensinstasjoner( med bedre utvalg, ikke minst i varer og tjenester som ikke har noe med fossilbiler å gjøre) etter min mening trolig har mer med saken å gjøre.

Endret 28. februar 2020 av joakimb
parantes

[RJohannesen]

joakimb skrev (1 minutt siden):

Omsetning er salgsinntekter av varer og tjenester.

Men det er klart, hvis avgifter regnes inn som omsetning, noe som er mulig, eller hvis avansen er lavere pga tightere priser inn, som også er mulig, vil ikke omsetningen direkte peke til lønnsomhet.

 

Poenget er ikke at det ikke selges mindre bensin og diesel, men at dette ikke kan forklare eventuelt bortfall av et stort antall bensinstasjoner, mens profesjonalisering av bensinstasjoner med bedre utvalg ikke minst i varer og tjenester som ikke har noe med fossilbiler å gjøre etter min mening trolig har mer med saken å gjøre.

År        Bilbensin      Autodiesel

2018:  1 087 890     3 004 535

2017:  1 121 074     3 051 809

2016:  1 154 613     3 135 197

2015:  1 177 111     2 993 494

2014:  1 245 866     2 901 274

 

Vi trenger ikke blande inn pølser og annet, vi snakker om omsetning av bensin og diesel nå. Tallene er tydelige.

 

Dette er også viktige tall for fremtidige investeringer. Mange stasjoner som trenger oppgradering i millionklassen pga gamle tankanlegg legges nok heller ned fremfor å risikere å sitte med en stor investering i et marked som minker og forsvinner.

 

Men samtidig ser man også at det blir flere store stasjoner på strategiske plasser hvor de også tilbyr mye hurtiglading.

[joakimb]

RJohannesen skrev (1 time siden):

År        Bilbensin      Autodiesel

2018:  1 087 890     3 004 535

2017:  1 121 074     3 051 809

2016:  1 154 613     3 135 197

2015:  1 177 111     2 993 494

2014:  1 245 866     2 901 274

 

Vi trenger ikke blande inn pølser og annet, vi snakker om omsetning av bensin og diesel nå. Tallene er tydelige.

 

Dette er også viktige tall for fremtidige investeringer. Mange stasjoner som trenger oppgradering i millionklassen pga gamle tankanlegg legges nok heller ned fremfor å risikere å sitte med en stor investering i et marked som minker og forsvinner.

 

Men samtidig ser man også at det blir flere store stasjoner på strategiske plasser hvor de også tilbyr mye hurtiglading.

Du er klar over at dette representerer en nedgang på 1,32% fra 2014 til 2018?

Og omsetning er fremdeles noe som måles i kroner og øre, ikke liter.

La meg understreke at poenget ikke er at vi ikke bruker mindre bensin/diesel som følge av elbiler, men at nedgangen ikke kan brukes til å forklare hvorfor det er færre bensinstasjoner i Norge, noe posten til Viggo Stenbekk indikerte.

 

Når jeg har målt omsetning har jeg tatt utgangspunkt i det SSB kaller "drivstoff og smøremidler" som jeg mener er presist nok, men når det er sagt er selvsagt andre tjenester en bensinstasjon leverer relevante når man diskuterer hvorfor bensinstasjoner legges ned eller startes.

 

[Sturle S]

4 hours ago, joakimb said:

Såklart vil dette endre seg når elbiler tar større del av markedet, men statistikken fra bensinstasjonene er klar. Mulig din statistikk inneholder andre kilder som ikke har noe med bensinstasjoner å gjøre fordi mine tall viser en betydelig økning fra 2017 til 2018 og en liten nedgang til fra 2018 til 2019.

 

Dette er hentet fra SSB sin tabell:

06180: Bensinstasjoner. Omsetning (1 000 kr), etter varegruppe, statistikkvariabel og måned

Drivstoff og smøremidler

Omsetnaden målt i norske kroner vil vere avhengig med prisen på produktet multiplisert med salsvolumet.  Sidan bensin og diesel stadig vert dyrare, kan omsetnaden halde seg konstant sjølv om volumet går ned.  Dersom prisoppgangen kjem av at bensinstasjonane aukar si forteneste på bensin og diesel, vil òg fortenesta kunne halde seg konstant sjølv om omsetnaden målt i liter går ned.  Då må stadig færre kundar betale stadig høgare pris for å halde liv i stasjonen.  Til slutt vert det billigare for kundane å køyre "til byen" for å fylle tanken, og når dei vert lei av det kjøper dei seg elbil.

Endret 28. februar 2020 av Sturle S

[7JGKT1UF]

Sørgelig? Artikkelforfatteren aner ikke at det er han som er klima- og vitenskapsfornekter, og hans referanse til universitetsmiljøer, miljøer som ikke er drevet av vitenskap, men politisk riktighet (villedelse). 

Miljø er riktig å fokusere på. Vi må ikke forbruke og svine til kloden vår slik at miljøet gjør livsvilkårerne i for stor grad  lidende (dårlig bærekraft). Men dette har ingen ting med klimaet å kjøre. Tvert imot, det såkalte grønne skiftet for å "redde klimaet" er utopi, det gir en negativ miljøfaktor (ikke bærekraftig), det gir ikke nødvendig energi til befolkningen på kloden (ikke bærekraftig), det gir en energipris som skyter i været (ikke bærekraftig)

Industrien burde være selvgående med å utvikle gode løsninger. Men nå ødelegges industrien, fordi kostnad og andre miljøskadelige effekter ikke er tema så lernge politikernes villedende politiske riktighet rår, eksempelvis vindmøller til havs med subsidier, og som er miljøfiendtlige, og som krever alternativ energilevering når vinden svikter. Slik kan eksempel, en etter en listes. Slik raserer politikerne kloden mens klimaet går sin naturlige gang uten å ense, f. eks. utslipp av CO2. I verste fall om industrien iverksetter CCS, som de higer etter fordi det er politisk riktig. Da kan de tjene penger fordi politikerne aksepterer kostnadsvanviddet. Til slutt er vi tilbake til CO2 nivå, la oss si 300 ppm eller mindre, og klodens planteliv lir, og dermed også våre etterkommere.

 

Endret 29. februar 2020 av 7JGKT1UF

[Trestein]

Industriens støtte til vitenskapen i denne settingen har nok samme svar som bankraneren som ble spurt om hvorfor han ranet banker!

[uname -i]

Snakker om svada-generator.  Skjønner ikke hva denne endeløse strømmen med klimafloskler har å gjøre i Teknisk Ukeblad.

Gi oss i det minste noe konkret. Et eksempel på hva slags eventyrlig suksess næringslivet kan oppnå bare de hører på denne fyren.

[Sturle S]

5 hours ago, 7JGKT1UF said:

Sørgelig? Artikkelforfatteren aner ikke at det er han som er klima- og vitenskapsfornekter, og hans referanse til universitetsmiljøer, miljøer som ikke er drevet av vitenskap, men politisk riktighet (villedelse). 

Interessant.  Kan du vise til vitskapelege artiklar som dokumenterer at han tek feil?

 

Det er jo ingenting som er politisk korrekt med klimaforskninga.  Klimaforskarane fortel oss at dagens politikarar er udugelege, dei evnar ikkje å løyse problema, og det er ikkje mange av dei som likar å høyre det.  Difor er det mange som fornektar vitskap av politiske grunnar.  Det er godt at ein stor del av nærlingslivet i alle fall tek kunnskapen om klimaendringane til seg.

[tjavel]

3 hours ago, uname -l said:

Snakker om svada-generator.  Skjønner ikke hva denne endeløse strømmen med klimafloskler har å gjøre i Teknisk Ukeblad.

Gi oss i det minste noe konkret. Et eksempel på hva slags eventyrlig suksess næringslivet kan oppnå bare de hører på denne fyren.

Billig elektrifisert transport, rimelig energi på sikt men kanskje mest i utlandet siden vi har vannkraften. Men vi kan importere noe om det år med lite nedbør. Nyutvikling som holder hjula i gang, batteri og hydrogendrevne båter. Sikkert annet som skjer indirekte.

Eventyrlig suksess blir det ikke men det dekker opp for det meste av kostnadene på lang sikt og vi sitter igjen med bedre teknologi som forurenser mindre lokalt også.

Endret 29. februar 2020 av tjavel

[tjavel]

6 hours ago, 7JGKT1UF said:

Miljø er riktig å fokusere på. Vi må ikke forbruke og svine til kloden vår slik at miljøet gjør livsvilkårerne i for stor grad  lidende (dårlig bærekraft). Men dette har ingen ting med klimaet å kjøre. Tvert imot, det såkalte grønne skiftet for å "redde klimaet" er utopi, det gir en negativ miljøfaktor (ikke bærekraftig), det gir ikke nødvendig energi til befolkningen på kloden (ikke bærekraftig), det gir en energipris som skyter i været (ikke bærekraftig)

 

Fornybar gir mulighet til billig strøm mange steder de ikke har i hele tatt i dag, slik som i Afrika og Asia. Folk kan montere sol på takene sine og være selvforsynte. Største bekymringen er at de blir ikke blir trygt håndtert når de ikke fungerer lengre.

 

Vil fortsette å falle raskt i pris, tradisjonelle energileverandører som kullkraftverk går konkurs allerede.

https://www.afr.com/markets/commodities/us-coal-giant-murray-energy-files-for-bankruptcy-20191030-p535jo

 

Problemene med at ikke generer strøm hele tiden blir det lagd løsninger for. Ellers kan man kjøre gasskraftverk i de periodene det ikke er vind eller sol. I USA har de rikelig tilgang på gass men stater som Texas også bygger mye vind og sol siden det lønner seg rett og slett.

[uname -i]

tjavel skrev (48 minutter siden):

Billig elektrifisert transport, rimelig energi på sikt men kanskje mest i utlandet siden vi har vannkraften. Men vi kan importere noe om det år med lite nedbør. Nyutvikling som holder hjula i gang, batteri og hydrogendrevne båter. Sikker annet som skjer indirekte.

Eventyrlig suksess blir det ikke men det dekker opp for det meste av kostnadene på lang sikt og vi sitter igjen med bedre teknologi som forurenser mindre lokalt også.

Poenget var ikke at det ikke finnes konkrete ting å gjøre. Det jeg bemerker er at denne artikkelforfatteren, som tydeligvis har klippekort på kronikker i TU, ikke har noe konkret å melde. Bare les de siste 3 bidragene han har kommet med.