Gå til innhold

Hva er din guilty pleasure sang?


Alkymedes

Anbefalte innlegg

FrihetensRegn skrev (4 timer siden):

Liker litt 80s i ny og ne:

Hall & Oates har mye fett, men må innrømme at jeg foretrekker nok deres tidligere 70-talls album, fremfor de man har vært innom av 80-talls skivene, men ingen kan ta fra dem de svære hitene de kom med på det tiåret. 

Angående 80-talls sax, må jo låta og videoen I Can't Go For That (No Can Do) nevnes, den er så gjennomført classy, særlig hvordan saksofonisten bare "er der" og stjeler showet fullstendig fra Hall og Oates.

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Mr_Spock skrev (12 timer siden):

Liker man Hall & Oates - har man vel heller god smak, enn å måtte beskrive det som en guilty pleasure spør du meg. Fenomenal duo.

Ja, innser nok at man har kanskje "spora" litt vel av i tråden, fra euro dance til mer ei blanding av meget hyggelig og fengende nostalgi-kvalitet musikk, der jo ikke er noe å "skjemmes" over at man liker.

Alltid undret litt på hvorfor norsk radio ikke spiller mer av Hall & Oates, de virket jo som reine hitmaskinene i hjemlandet, men kanskje det var nettopp slik at de nøt størst suksess på hjemmebane, men klart Out Of Touch og Maneater går jo igjen, fra tid til annen, men her snakker vi jo om karer med utallige hits bakom seg, og ikke bare 80-tallet.

Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (8 minutter siden):

Kan man kalle Falco for en guilty pleasure da?

Inntrykket mitt av Falco, er at fyren ofte har blitt litt "dissa" eller puttet litt i kategorien av "små-harry" 80-talls figurer, til å senere bli ei kult-figur hos mange, mulig retro-80-talls greia som kommer og går med jevne mellomrom har noe å si? Men selv synes jeg Der Kommisar er ei meget tøff låt.

Lenke til kommentar

Enkelte låter sender meg rett tilbake i tid, da med ei blanding av positive og ikke fullt så hyggelige minner, og denne av Bryan Adams oppsummer vel en av de mest kleine og kjipe skolefestene fra barndommen.

Den typen hvor man innså at det begynte å nærme seg tiden der rolig-dansingen skulle begynne, og nervene var jo helt i hundre, for jenta man var oppetter øra forelska i, satt jo helt aleine i andre enden, og forsøkte så godt man kunne å "manne seg opp" til å by henne på en dans, og som ei typisk tenårings film-klisje ala John Hughes fra 80-tallet, dukka selvsagt playboyen fra parallellklassen opp og slo meg på "målstreken". 

Det var, vel kjipt, og verre skulle det jo bli. Innså at noe måtte gjøres, og hvordan skulle man få gjort et positivt inntrykk på dama, jo selvsagt ta en Travolta på dansegulvet, forsøke å huske alle de kule og stilige danse-movsa fra de eldre gutta på barne og ungdoms klubben, og man forsøkte å gjøre så godt man kunne, og inni hodet mitt var jeg på topp, men innså vel smertefullt at når latteren brøt ut, da var det så altfor, altfor seint. 

Får heller trøste meg i ettertid, at mobilkameraer ikke eksisterte, for det ville nok ikke gjort ting særlig bedre, nei.

Verste var jo når en skulle forlate festen, og gikk derfra rimelig deppa og slukøra, og hvem er det jeg nærmest bumper inni, et par meter unna meg på hjemturen? Joa, mr sleaze og drømmedama mi, hånd i hånd. Det ble en av de lengste hjemturene jeg kan huske.

Men, som med det meste i livet, oppturer, nedturer  og alt det der, og mandagen uka etter, fikk vi beskjed om at vi skulle bytte plasser med en annen elev (to og to), og til min enorme glede, fikk jeg sitte ved siden av denne skjønne skapningen i de neste 4-6 ukene av skoleåret, og beste av alt, hun var Manchester United fan, likte mye av de samme filmene og musikken som det jeg gjorde, og hun hadde god humor (som virkelig er et pluss hos jenter), dessverre, ikke så god smak i gutter, men jeg kunne ikke klage, og det ble noen av de beste ukene fra barneskolen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Mer ei nostalgisk flashback til sommeren 1995 enn en guilty pleasure, men husker spesielt da denne mer dansevennlige coverutgaven av Chaka Khans klassiske 80-talls hit, og en der virker å ha fått utallige remixer og nyversjoner siste tiårene. 

Denne var med på ei av Mr. Music samlerne, disse som jeg tror man kunne abonnere på, og der kom i postkassa etter en kort stund. Det kom vel ut nærmere 10-15 skiver i året, og mye søppel, men pleide å låne disse skivene fra en kompis, og plukket ut favorittene og tok de opp på kassett. Elsket å lage mine egne mikse-tapes, gjerne med lengre bilturer i bakhodet, der spesielt et par av tapene ble nærmest "soundtracket" mitt i den varme sommeren 1995.

 

Endret av Frank.N.Steen
Lenke til kommentar
Joggesko skrev (På 28.5.2020 den 22.01):

inspirasjonen til denne

Mulig de "lånte" Smooth Criminal, men husker at de tok i bruk det selvopplyste fortauet i musikkvideoen, og var vel det eneste jeg kan huske å ha sett/hørt av bandet Alien Ant Farm og deres hyllest/cover av nevnte Michael Jackson hit.

Tror denne kom ut i 2001-02, ble ei rimelig heftig radio og tv hit, og likte den godt.

Endret av Frank.N.Steen
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...