Avslutte vennskap?

[Gjest a2797...a85]

Har en venn som jeg er veldig usikker på om jeg orker mer kontakt med.

Personen lyver ekstremt mye om forskjellig med andre rundt . Blir hen avslørt på løgn blir du skjellt ut med mye dritt istedenfor å innrømme løgnen. Mye løgner når vi er alene også, men ikke hele tiden.

Føler også at jeg er en reserve venn når ingen andre kan være med hen. Med en gang vi er med andre sammen, så skal jeg stilles i dårlig lys og motta drittslenging . Ganske voldsomme ord som går innpå meg.. 

Alt er greit om det bare er oss 2 somregel, så har i det siste unngått å være med på ting som inkluderer andre.

Og ja vi er voksne. Skal jeg kutte personen helt ut og heller være med andre venner som kan oppføre seg istedenfor?

 

Og et tileggsspørsmål, hvorfor lyver folk på ekstremt nivå? Ting som å lyve på seg en leilighet, lønn osv? Dette kan sjekkes av alle i offentlige register, alikevell så skryter du på deg og har ikke nåla i veggen?

 

Anonymous poster hash: a2797...a85

[Taagane]

Detta er oppskriften på en Selvgod drittsekk med lite selvtillit som ikke har det så bra med seg sjøl. 
Du har bare godt av å kvitte deg med sånne folk.

[Taurean]

Såvidt jeg har klart å finne ut, så lyver folk sånn på den måten fordi de føler seg små på innsiden. De føler ikke de har noenting å være stolt av, så de må lyve sånn for å prøve å opprettholde et visst nivå av selvrespekt mot andre.

Det krever mye å være en influens i sånne folks liv. Hvis du har overskudd, så kan du fortsette å prøve, men det er ingen lov som sier at du må. For å si det sånn; Han/hun er heldig som har deg som er ettergivelig og vennlig. Andre ville kanskje reagert med vold eller annet.

Spørsmålet er på lang sikt, om det egentlig har noen effekt om du er vennlig og snill, eller om h*n har så mange andre faktorer i livet sitt som påvirker negativt, at det egentlig hadde krevd noe sterkere (psykolog, psykiatri, kanskje medikamenter), for å få h*n vekk fra det negative miljøet, og kanskje også hjelp med vanskelig minner om oppvekstvilkår.

Det er alltid en psykologisk grunn.

Du kan jo alltids -kutte ned- på kontakten, ha det litt sjeldnrere i livet ditt, men likevel være åpen for en viss influens. Lytte til problemer, være en psykologisk støtte. Ikke grave i ting som åpenbart er sårbart og vanskelig, men bare være empatisk og forståelsesefull selv om du vet det er løgn. La h*n komme frem til egne konklusjoner og jobbe seg ut av problemene selv.

Å ikke dømme er vanskelig. Men hvis man klarer å la være, så vil andre få grogrunnlag til å vokse seg ut av dritten sin. Det er derfor man har psykologer som får 1000-1500 kr i timen.

[Corp Por]

Er vel ingen andre enn deg som kan avgjøre hvorvidt du orker denne personen.

Jeg har venner som er lyttere og venner som er snakkere. Selv er jeg nok mest en snakker.

Når det gjelder løgnere så gjelder det i min erfaring stort sett alle fra alle ledd. Det er såpass sjeldent man møter virkelig ærlige og åpne mennesker at det er forfriskende når man gjør det. Jeg elsker å være sammen med en person som kan si når ting går dårlig.

Hvis det er en person som ofte går til verbalt angrep på deg så er det vel ikke veldig vanlig å fortsette å være med en sånn person.  Hvis det gjelder baksnakking om andre så anser jeg bare slikt som ventilering. Det har jeg inntrykk av at de fleste gjør i mer eller mindre grad. Jeg har venner som kan snakke veldig stygt om andre, men jeg vet at da er personen bare skuffet for noe og sier disse tingene for å ventilere. Jeg er bare en person han stoler nok på at han føler han kan si slikt til meg uten at det kommer videre - for de er jo venner og setter pris på hverandre til vanlig.

Jeg kan fint innrømme at jeg har gjort det samme i ny og ne.

[Gjest a2797...a85]

Jeg har allerede begynt forsiktig å ta avstand, over ca 3 mnd tid. 

Jeg har ingen problemer med baksnakking, det kan jeg også gjøre selv når jeg er forbanna på en person.

Problemet er når h*n snakker nedverdigende til meg foran andre for å være "best". Det er kanskje også måten det sies på, i tilegg til at du skal høre på skryt løgn etterpå.

Jeg er åpen og ærlig med personen, hatt perioder siste 10 år med deprisjoner, dette er jo slikt som kan bli slengt i en frekk kommentar foran andre.

Føler selv jeg allerede er bestemt på å kutte kontakt, og det er sikkert også det beste.

 

Anonymous poster hash: a2797...a85

[Gjest 3dbfc...5e5]

Det beste er nok å holde litt av stand, men det høres også ut som at dere har felles venner, slik at du nok ikke blir helt kvitt personen uansett.

Prøv i hverfall å ikke være for åpen rundt han/hun så slipper du å få ting tilbake, og prøv så godt du kan å lukke ørene når det kommer noe fra den kanten.

Så er det bare å unnvære alene tid.

Personen har det nok enten ikke bra selv, og da prøver å skjule det virkelige seg. Andre bruker i stedet humor og tulling for å slippe å prate om mer private ting når man ikke har det helt bra selv.

Anonymous poster hash: 3dbfc...5e5

[Corp Por]

Gjest a2797...a85 skrev (56 minutter siden):

 

Problemet er når h*n snakker nedverdigende til meg foran andre for å være "best". Det er kanskje også måten det sies på, i tilegg til at du skal høre på skryt løgn etterpå.

Jeg er åpen og ærlig med personen, hatt perioder siste 10 år med deprisjoner, dette er jo slikt som kan bli slengt i en frekk kommentar foran andre.

Føler selv jeg allerede er bestemt på å kutte kontakt, og det er sikkert også det beste.

 

Anonymous poster hash: a2797...a85

Dette kan selvfølgelig også være subjektivt - det er det igjen bare du som vet. 

Jeg har en tidligere venn som var svært nærtagende. Han var en veldig negativ person som var veldig selvkritisk og hadde nok lavt selvbilde. Med ham så kunne man nesten ikke si noe positivt om seg selv. Hvis jeg sa at jeg følte meg flink i én ting så tolket han det som om jeg sa at han ikke var flink. Hvis jeg var med ham på fest og en jente han hadde øye for ga meg oppmerksomhet fordi jeg er mer utadvendt så var det min feil og han ble sint på meg selv om jeg gjorde så godt jeg kunne med å signalisere at jeg henvendte meg til andre enn den bestemte jenta.

Du må nesten avgjøre selv om du kanskje er overdrevent sensitiv her. Dette gjelder sikkert ikke deg, men jeg kom til å tenke på det.

Det er egentlig ingen som egentlig kan si noe med særlig stor treffsikkerhet her utenom du og de som observerer adferden

[Taurean]

Gjest a2797...a85 skrev (6 timer siden):

Jeg har allerede begynt forsiktig å ta avstand, over ca 3 mnd tid. 

Jeg har ingen problemer med baksnakking, det kan jeg også gjøre selv når jeg er forbanna på en person.

Problemet er når h*n snakker nedverdigende til meg foran andre for å være "best". Det er kanskje også måten det sies på, i tilegg til at du skal høre på skryt løgn etterpå.

Jeg er åpen og ærlig med personen, hatt perioder siste 10 år med deprisjoner, dette er jo slikt som kan bli slengt i en frekk kommentar foran andre.

Føler selv jeg allerede er bestemt på å kutte kontakt, og det er sikkert også det beste.

 

Anonymous poster hash: a2797...a85

Dette (i fet svart tekst) er dessverre tegn på psykopatiske trekk. Igjen et tegn på manglende bekreftelse hjemmefra og feil eller manglende oppdragelse. Verden er for h*n en krigssone og alt dreier seg om å hevde seg.

Måten å håndtere sånne på er å ha tillit til at andre som hører på det pratet, enten forstår at personen sliter og prater sånn bare for å hevde seg, altså at de har forståelse og lar personen holde på litt sånn for å bygge litt selvrespekt, så h*n kan vokse ut av det og kanskje forstå til sin egen tid at det er urettferdig å holde på sånn. At h*n ikke får ekte bekreftelse for -den- typen adferd, men når h*n faktisk er genuint god og vennlig.

Men det er jo veldig mye å håpe på at alle man møter i samvær med denne personen har dét nivået av sosial intelligens. Så hvis du vil velge å fortsette å ha kontakt, så må du nok finne deg i å fortsette å tåle disse utbasuneringene.

Så, selv om det er hardt nok å rådgi folk til å ta avstand fra andre, så er dét å beskytte din egen psykiske helse viktigst. Så jeg forstår godt hvis du vil distansere deg. Så får h*n heller bli samfunnets og kanskje systemets problem når eller hvis det skulle bli relevant.

[Gjest a2797...a85]

Invader Zim skrev (11 timer siden):

Dette kan selvfølgelig også være subjektivt - det er det igjen bare du som vet. 

Jeg har en tidligere venn som var svært nærtagende. Han var en veldig negativ person som var veldig selvkritisk og hadde nok lavt selvbilde. Med ham så kunne man nesten ikke si noe positivt om seg selv. Hvis jeg sa at jeg følte meg flink i én ting så tolket han det som om jeg sa at han ikke var flink. Hvis jeg var med ham på fest og en jente han hadde øye for ga meg oppmerksomhet fordi jeg er mer utadvendt så var det min feil og han ble sint på meg selv om jeg gjorde så godt jeg kunne med å signalisere at jeg henvendte meg til andre enn den bestemte jenta.

Du må nesten avgjøre selv om du kanskje er overdrevent sensitiv her. Dette gjelder sikkert ikke deg, men jeg kom til å tenke på det.

Det er egentlig ingen som egentlig kan si noe med særlig stor treffsikkerhet her utenom du og de som observerer adferden

Tenkte selv etter jeg posta at jeg kunne tolkes slikt. Vi har felles venner som har reagert på det, og når det er folk jeg ikke kjenner veldig godt ser jeg at de også reagerer. 

Det er selvfølgelig ikke drittslenging hele kvelden, men når det først blir gjort så er det med høy stemme og aggresivt. 

Slikt kan forekomme viss jeg har en annen mening om noe, som jeg som oftest ikke får ha med mindre h*n spør.

Jeg har heldigvis bedre venner som ikke omgås denne personen uten at det er via meg.

 

Anonymous poster hash: a2797...a85

[Gjest a2797...a85]

Taurean skrev (6 timer siden):

Dette (i fet svart tekst) er dessverre tegn på psykopatiske trekk. Igjen et tegn på manglende bekreftelse hjemmefra og feil eller manglende oppdragelse. Verden er for h*n en krigssone og alt dreier seg om å hevde seg.

Måten å håndtere sånne på er å ha tillit til at andre som hører på det pratet, enten forstår at personen sliter og prater sånn bare for å hevde seg, altså at de har forståelse og lar personen holde på litt sånn for å bygge litt selvrespekt, så h*n kan vokse ut av det og kanskje forstå til sin egen tid at det er urettferdig å holde på sånn. At h*n ikke får ekte bekreftelse for -den- typen adferd, men når h*n faktisk er genuint god og vennlig.

Men det er jo veldig mye å håpe på at alle man møter i samvær med denne personen har dét nivået av sosial intelligens. Så hvis du vil velge å fortsette å ha kontakt, så må du nok finne deg i å fortsette å tåle disse utbasuneringene.

Så, selv om det er hardt nok å rådgi folk til å ta avstand fra andre, så er dét å beskytte din egen psykiske helse viktigst. Så jeg forstår godt hvis du vil distansere deg. Så får h*n heller bli samfunnets og kanskje systemets problem når eller hvis det skulle bli relevant.

Mange klarer desverre ikke gjennomskue alle løgnene, men oppførsel bør de fleste reagere på.

Jeg har tenkt litt, og testet personen litt i det siste og ved å lese meninger her nå så kutter jeg kontakt fremover. Det blir nok ved å ha andre planer og unnskyldninger, orker ikke ta opp dette og prøve å ordne opp med personer som har sagt så mye stygt til meg.

Det som plager meg mest av alt er at en person så dette for 12 år siden og gidde meg beskjed om at det ikke var noen god venn.. noe som ikke har gått opp for meg skikkelig før de siste 2 år.

Anonymous poster hash: a2797...a85

[Taurean]

Forstår deg godt. Har hatt noe lignende selv siden ungdommen, da med familien. Er vanskelig å kutte ut noen man har hatt innpå seg veldig lenge. Men jeg forstår veldig godt hvis du gjør det. Det koster så mye krefter å tåle sånn urettferdig dritt, ikke bare når man er med dem, men ellers også, for man driver og underbevisst prøver å rettferdiggjøre dritten dems, samtidig som man bekymrer seg for hva som kan komme neste gang. Du blir sterkere hvis du gir slipp på all denne lasten, blir i stand til å støtte og hjelpe andre som faktisk er villig til å ta imot litt godhet.

[aomt]

Vennskap går ut på å vare for personen i vanskelige tider også. Samtidig, det kan ikkje foregå for altid.

Er det noe posetivt du får ut av det forholdet? Trives du med han når dere er åleine? Kan du ignorere løygnene hans?