Gå til innhold

Fortvilte hydrogenbileiere med bønn til Rotevatn


Anbefalte innlegg

37 minutes ago, gamlefar said:

Takk og lov for de fleste politikere ikke er så nedsnødd som de fleste i dette kommentarfeltet og hydrogen til både privatbiler og masse annet vil derfor kommer mer og mer (noe vi allerede ser). Her klarer ikke engang folk å forstå enkle logiske sammenhenger.  Monkeys!

Dei fleste politikarar har vore langt mindre nedsnødd enn Rotevatn på dette området, men no seier sjølv Venstre at dei vil la marknaden avgjere.  Det har marknaden allereie gjort.  Bensin- og dieselbilane som hydrogenbilane skulle erstatte er det snart ingen som kjøper.

 

Faktum er at talet på hydrogenbilar går ned.  Med mindre du har ein veldig spesiell definisjon av at hydrogenbilar kjem meir og meir, til dømes at dei kjem meir og meir til bilopphoggaren, tenkjer eg du må til optikaren og få nye briller.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
oophus3do skrev (10 timer siden):

Hvor gammel er egentlig du? Du kan umulig være mye eldre enn 20 år i måten du oppfører deg i diskusjoner? 

Det gir jo et skikkelig modent inntrykk når du argumenterer på den måten..

oophus3do skrev (10 timer siden):

Det finnes null logikk i å erstatte batteri-elektrisitet der de fungerer best.

Allikevel er det nettopp det du gjør når du til stadighet insisterer på at hydrogenbiler kommer til å ta markedsandeler og leve side om side med elbiler...

oophus3do skrev (10 timer siden):

Problemet er at de ikke fungerer overalt. Det er tusenvis av eksempler på dette, og jeg pleier å bruke reefer-frakt som en av dem.

Også bytter vi tema igjen ja.. Hvor lang tid tar det før du igjen begynner å snakke om hydrogenbiler? La meg gjette, når noen kommer med saklig kritikk av hydrogenlastebiler?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (20 minutter siden):

Det gir jo et skikkelig modent inntrykk når du argumenterer på den måten..

Ekko? 

 

Kahuna skrev (20 minutter siden):

Allikevel er det nettopp det du gjør når du til stadighet insisterer på at hydrogenbiler kommer til å ta markedsandeler og leve side om side med elbiler...

Nei. De som eventuelt kjøper en hydrogenbil kjøper den fordi BEV ikke fyller deres behov. Alternativet ville altså vært ICE eller FCEV. 

 

Kahuna skrev (20 minutter siden):

La meg gjette, når noen kommer med saklig kritikk av hydrogenlastebiler?

Når kom du med saklig kritikk I det hele tatt sist? 

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (1 time siden):

Nei. De som eventuelt kjøper en hydrogenbil kjøper den fordi BEV ikke fyller deres behov. Alternativet ville altså vært ICE eller FCEV.

Da har de dårlig vurderingsevne. 

 

oophus3do skrev (1 time siden):

Når kom du med saklig kritikk I det hele tatt sist? 

Hver eneste gang jeg påpeker hvor lite fornuftig det er å fortsette å satse på hydrogenbil..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (25 minutter siden):

Da har de dårlig vurderingsevne. 

Ok. 

Kahuna skrev (25 minutter siden):

Hver eneste gang jeg påpeker hvor lite fornuftig det er å fortsette å satse på hydrogenbil..

Med tomme påstander uten underlag og kilder som støtter konklusjonen din.

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (På 6.2.2020 den 23.20):

What? Hva er det du prøver å si? At nettverket ikke er bra nok i Norge? Er det seriøst det eneste argumentet du har igjen mot hydrogen-kjøretøy? 

Det viktigste argumentet mot å bruke hydrogen som energibærer er at det er svært dyrt og den lave virkningsgrada gjer at en får auka utslepp av co2 ift andre energikilder, som td diesel. Snittet for EU er ca 300g/kWh. Dersom en elbil bruker 2 kWh/mil, bruker en hydogenbil minimum 6 KWh (med elektrolyse, komprimering etc) Altså ca 180g/km

  • Liker 4
Lenke til kommentar
HF- skrev (11 minutter siden):

Det viktigste argumentet mot å bruke hydrogen som energibærer er at det er svært dyrt og den lave virkningsgrada gjer at en får auka utslepp av co2 ift andre energikilder, som td diesel. Snittet for EU er ca 300g/kWh. Dersom en elbil bruker 2 kWh/mil, bruker en hydogenbil minimum 6 KWh (med elektrolyse, komprimering etc) Altså ca 180g/km

Hvorfor skulle man erstattet en BEV med en FCEV? Samt hvilken betydning er det for ASKO at de kan produsere energi og få 100% utnyttelse av solcellene grunnet hydrogen produksjon og lager, samt omgjør verdien tilsvarende 2.40kr/kWh?

Trenger du hydrogen, så bruker du med andre ord penger samtidig på ny oppføring av fornybar kraft. Grunnen burde være åpenbar. Og ergo erstatter du kull og gasskraft i energimiksen kjappere med behovet for hydrogen enn uten.

Det ser vi jo nå med tusenvis av hurtigladere uten oppførte solceller. Mens både kjørbo stasjonen og ASKO stasjonen sørget for ny oppført fornybar energiproduksjon for eget behov for hydrogen. 

Effektivitets argumentet slår bein under seg selv, fordi det er mye enklere å tjene penger på lagret energi. 

Du finner ikke solceller på hurtigladere fordi det har omtrent null effekt uten at du lagrer den. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
26 minutes ago, HF- said:

Det viktigste argumentet mot å bruke hydrogen som energibærer er at det er svært dyrt og den lave virkningsgrada gjer at en får auka utslepp av co2 ift andre energikilder, som td diesel. Snittet for EU er ca 300g/kWh. Dersom en elbil bruker 2 kWh/mil, bruker en hydogenbil minimum 6 KWh (med elektrolyse, komprimering etc) Altså ca 180g/km

Jepp!  Og det fine med straum er at han lett kan transporterast gjennom ei oppfinning som kallast leidningar til ein forbrukar ein heilt annan stad, slik at den andre forbrukaren slepp å produsere straum med ei fossil energikjelde.  Dermed kan til dømes Asko produsere hydrogen midt på vinteren når sola står veldig lågt over horisonten i veldig kort tid kvar dag.  Solcellepanela som er svakt vinkla mot aust og vest (sjå satellittbilete på Google maps) har null produksjon då, men Asko kan kjøpe straum frå nettet til elektrolysøren.  Og Asko kan levere overskotet av straumproduksjonen til nettet om sommaren, når det er mange fleire soltimar og sola står høgt.

 

Dersom Asko ville, kunne dei til dømes ha kjøpt Volvo FL med 300 km rekkjevidde og køyrt fire gonger fleire kilometer på den same energimengda.  Bilen er i handelen i dag, so dei hadde spart seg veldig mykje skruing og forseinkingar.  I tillegg hadde drifta kosta ein brøkdel, fordi dei heller ikkje hadde trengt å kjøpe alt hydrogen-greiene og sparer mykje vedlikehald.  Sidan bilen ikkje er avhengig av veldig dyr infrastruktur for å fylle tanken, er den relle rekkjevidda òg mykje lenger.  Han kan lade når han er framme hjå den kunden som er lengst vekke på ruta før han køyrer heim, eller fleire stader på ruta for den del.  Den geniale oppfinninga leidningar syt for at straumen frå solcellepanela på taket til Asko er tilgjengeleg alle stader.  Lova seier til og med at dei som eig leidningane må la Asko få bruke dei til å frakte sin eigenproduserte straum heilt fram til kunden der bilen ladar.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Sturle må si at ASKO juger altså. Det å bevise dette burde være på plass. 

De har åpnet stasjonen igjen i Januar og sier de overproduserer strøm for hydrogen lageret sitt. Samt kostpris er 50kr/kg. Ei lita del fra solcellene går til hydtogenproduksjon. 

Det å kjøpe en BE lastebil med 2-300km rekkevidde på vinteren er håpløst idiotisk når formålet med pilotprosjektet er å finne ei mulighet for å løse langtransport. De kjører jo begge deler. Og de har forstått at BE ikke klarer utfordringen som er grunnen til de 4 FC lastebilene. 

 

Når du kan ta strøm fra solkraft til 50øre/kWh og selge den/gjøre den om til verdier for 2.40kr/kWh så forklarer dette hvorfor man ønsker å teppebombe all mulig areal for solceller når man kan lagre energien. 

Den kostprisen er billigere enn både diesel og DC hurtiglading og du kan fylle 1,300kWh på 10 minutter. 

Samtidig har vi tusenvis av DC stolper og arealbruk uten oppførte solceller til hurtiglading. Hvorfor det? 

Endret av oophus3do
  • Liker 3
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (31 minutter siden):

Hvorfor skulle man erstattet en BEV med en FCEV? Samt hvilken betydning er det for ASKO at de kan produsere energi og få 100% utnyttelse av solcellene grunnet hydrogen produksjon og lager, samt omgjør verdien tilsvarende 2.40kr/kWh?

Trenger du hydrogen, så bruker du med andre ord penger samtidig på ny oppføring av fornybar kraft. Grunnen burde være åpenbar. Og ergo erstatter du kull og gasskraft i energimiksen kjappere med behovet for hydrogen enn uten.

Det ser vi jo nå med tusenvis av hurtigladere uten oppførte solceller. Mens både kjørbo stasjonen og ASKO stasjonen sørget for ny oppført fornybar energiproduksjon for eget behov for hydrogen. 

Effektivitets argumentet slår bein under seg selv, fordi det er mye enklere å tjene penger på lagret energi. 

Du finner ikke solceller på hurtigladere fordi det har omtrent null effekt uten at du lagrer den. 

Til tross for dei imponerende mengdene med tekst du produserer har du ingen eksempel på well to wheel energibruk for hydrogen. Scenariet du presenterer er det vel ingen som har bygt. Kor mykje leverer solcellene på kjørbo? Asko er vel kun til eget bruk. Og et regnestykke uten tilskudd og anleggskostnader "2,40 for kWh" er berre tenk på et tall. Vi er fortsatt på 180g co2/km

  • Liker 5
Lenke til kommentar
HF- skrev (17 minutter siden):

Til tross for dei imponerende mengdene med tekst du produserer har du ingen eksempel på well to wheel energibruk for hydrogen. Scenariet du presenterer er det vel ingen som har bygt. Kor mykje leverer solcellene på kjørbo? Asko er vel kun til eget bruk. Og et regnestykke uten tilskudd og anleggskostnader "2,40 for kWh" er berre tenk på et tall. Vi er fortsatt på 180g co2/km

Hvorfor spiller well to wheel effektivitet noen rolle når du sørger for nyinnført fornybar kraft for behovet? Der både produsent og forbruker tjener på det? 

Hurtiglading tar kraft utelukkende fra kraftnettet. Det gjør du ikke når du får 100% utnyttelse av kraften når du lagrer den fra solceller eller vindkraft. 

Ei hydrogenstasjon med fast behov for hydrogenet ut av stasjonen  tjener I teorien penger gjennom hele døgnet om du har vindkraft som blåser på natta og solkraft på dagen, selv om kraften ikke blir kjøpt før ei uke etterpå. 

Hvorfor bruker vi ikke solceller I samarbeid med DC hurtiglading? Og hvorfor vil vi gjøre det med hydrogenstasjoner? 

2.40kr/kWh er fra 50kr/kg. 

 

Endret av oophus3do
  • Liker 3
Lenke til kommentar
14 minutes ago, HF- said:

Til tross for dei imponerende mengdene med tekst du produserer har du ingen eksempel på well to wheel energibruk for hydrogen. Scenariet du presenterer er det vel ingen som har bygt. Kor mykje leverer solcellene på kjørbo? Asko er vel kun til eget bruk. Og et regnestykke uten tilskudd og anleggskostnader "2,40 for kWh" er berre tenk på et tall. Vi er fortsatt på 180g co2/km

Eg trur du berre må akseptere at konseptet leidningar er kjettersk overtru for hydorgenfanatikarar.  Det faktum at straum kan brukast ein annan stad enn han er produsert, det kan vi ikkje snakke om.  Det forvirrar hydrogenfanatikarane, og dei veit ikkje kva dei skal gjere.  Heile universet deira bryt saman, for i det universet kan ikkje leidningar eksistere.  Du kan heller ikkje snakke om det faktum at solcellepanel ikkje produserer mange kWh om dagen når dei ligg nesten flatt på eit tak nær polarsirkelen, uansett kor mange MW som er installert.  Die trur deg ikkje, og viser til autoritetar dei har misforstått, for desse autoritetane kan glatt skape energi av ingenting.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Jeg savner analyse på hvordan hydrogen skal avgiftbelegges. For noen år siden kom et utvalg til at brennstoff skulle skattelegger etter energiinnhold. Dette ville ført til at alle fossile og fornybare brennstoff fikk veibruksavgift som stod i forhold til energimengden. Det var for eksempel idiotisk at metanol skulle ha samme avgift PR liter som bensin. I prinsippet er jeg enig i at dette burde gjelde for alle drivstoff. El kraft er det avgifter på det burde det være for hydrogen også. Så vidt jeg kan se er det ingen som regner på dette når hydrogen fremsnakkes.

Lenke til kommentar
Trestein skrev (7 minutter siden):

Jeg savner analyse på hvordan hydrogen skal avgiftbelegges. For noen år siden kom et utvalg til at brennstoff skulle skattelegger etter energiinnhold. Dette ville ført til at alle fossile og fornybare brennstoff fikk veibruksavgift som stod i forhold til energimengden. Det var for eksempel idiotisk at metanol skulle ha samme avgift PR liter som bensin. I prinsippet er jeg enig i at dette burde gjelde for alle drivstoff. El kraft er det avgifter på det burde det være for hydrogen også. Så vidt jeg kan se er det ingen som regner på dette når hydrogen fremsnakkes.

Når formålet på sikt er å erstatte grå hydrogen så kan du ikke straffe produksjonen av grønn hydrogen på samme måte som at vi ikke kan putte CO2 livstidskost på batterier. Da hadde skiftet til elbiler havarert. 

Samt det gir null logikk i å ødelegge ei enorm incentiv for oppføring av ny fornybar kraftproduksjon. Får man opp behovet for grønn hydrogen, så vill oppføringen av sol og vindkraft eksplodere. 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (4 timer siden):

Hvorfor spiller well to wheel effektivitet noen rolle når du sørger for nyinnført fornybar kraft for behovet? Der både produsent og forbruker tjener på det? 

Hurtiglading tar kraft utelukkende fra kraftnettet. Det gjør du ikke når du får 100% utnyttelse av kraften når du lagrer den fra solceller eller vindkraft. 

Ei hydrogenstasjon med fast behov for hydrogenet ut av stasjonen  tjener I teorien penger gjennom hele døgnet om du har vindkraft som blåser på natta og solkraft på dagen, selv om kraften ikke blir kjøpt før ei uke etterpå. 

Hvorfor bruker vi ikke solceller I samarbeid med DC hurtiglading? Og hvorfor vil vi gjøre det med hydrogenstasjoner? 

2.40kr/kWh er fra 50kr/kg. 

 

Ser at du ganske uelegant hopper over spørsmålet om kor mykje solcellene på kjørbo leverer. Tyskland er ei stormakt på ny fornybar energi, og har installert effekt på ca 109,3 GW sol og vind til sammen. Kor mykje er bygd for å produsere hydrogen? ~0%? Og kor mykje skal byggast for hydrogenproduksjon? 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
52 minutes ago, HF- said:

Ser at du ganske uelegant hopper over spørsmålet om kor mykje solcellene på kjørbo leverer.

Det er veldig enkelt.  Anten leverer dei no null, eller so er både solcellepanela og dermed hydrogenstasjonen kopla til nettet med ein leidning, og fungerer heilt uavhengig av kvarandre.  Det ville dessutan vere pussig om hydrogenbilane skal få mindre drivstoff om vinteren når forbruket gjerne er høgare pga slaps og kulde, eller om dei skulle dimensjonere solcellepanela til forbruket som vinteren og kaste overskotet om sommaren.  (Heldigvis hadde dei lagra ei avgrensa mengde hydrogen på Kjørbo.)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
HF- skrev (17 timer siden):

Ser at du ganske uelegant hopper over spørsmålet om kor mykje solcellene på kjørbo leverer.

Noe eksakt tall har jeg ikke. Det vet du nok. Men du kan fint regne ut dette selv basert på kvadratmeter de bruker for det. 

Poenget er uansett at deres solceller betaler seg ned i mye større tempo enn normalt. Det sier seg selv når verdien ut er rundt 2,40kr/kWh fra 50kr/kg.

HF- skrev (17 timer siden):

Tyskland er ei stormakt på ny fornybar energi, og har installert effekt på ca 109,3 GW sol og vind til sammen. Kor mykje er bygd for å produsere hydrogen? ~0%? Og kor mykje skal byggast for hydrogenproduksjon? 

Tyskland har ei hydrogen strategi. Les den du. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (16 timer siden):

Det ville dessutan vere pussig om hydrogenbilane skal få mindre drivstoff om vinteren når forbruket gjerne er høgare pga slaps og kulde, eller om dei skulle dimensjonere solcellepanela til forbruket som vinteren og kaste overskotet om sommaren

Er du seriøst så "clueless"? 

Det er null stress å lagre fra sommer til vinter på hydrogen i lageret. Du produserer kun hydrogen til lageret er 100% fylt. Resten av energien går til bygning og kanskje lading om de er å lader når sola skinner. Resten blir ei mindre verdt "buffer" som får strømmåleren gående "baklengs". Til en verdi på rundt 50øre/kWh.

Jo større lager og forbruk på hydrogen som erstatter kostpris på diesel, jo kjappere betaler vindkraften og solkraften seg ned. 

Skulle ikke forundret meg om ASKO går inn i et samarbeid på stasjoner senere siden de har så mye Arealplass på tvers i landet til å tjene ekstra på salg av lagret energi. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...