Fortvilte hydrogenbileiere med bønn til Rotevatn

[oophus]

RJohannesen skrev (Akkurat nå):

Man trenger ikke lade alle elbiler alltid, bare en liten del av tiden bilen er parkert, og ikke hver dag engang. Derfor kan du dekke det meste av ladebehovet med saktelading på arbeidsplasser, eller boligområder, uten å ta nevneverdig ekstra areal. Bare ta deg en titt, ladestasjonene henger på veggen i parkeringshus eller står langs kantene på utendørs parkering. Se på Teslas superladestasjoner, enkle stolper langs parkeringsbåsene og selve trafo og DC-omformere plassert på en ledig plass gjerne utenfor parkeringsarealet. 

• Jeg gjentar. Det er ingen her som ønsker å erstatte sakteladende elbiler med hydrogenbiler. 
• Det du kaller "ladestasjoner" er ikke en stasjon. Det er en AC ladeboks. 
• Det jeg snakker om er sammenligningen mellom hydrogenpåfylling og DC lading, eller hurtiglading om du vil. 

RJohannesen skrev (2 minutter siden):

Og kostnadsspørsmålet er viktig

Enig - så les her:

https://www2.deloitte.com/cn/en/pages/about-deloitte/articles/pr-fcevs-to-be-cheaper-to-run-than-bevs-and-ice-vehicles-within-10-years.html

Dagens hydrogenbiler er dyre fordi de blir produsert for hånd. Hva skjer med priser på komponenter når man masseprodusere dem? T-Ford er jo et godt eksempel og hva som var grunnen til at den ble billig. Godt lesestoff det. 

Prisfallet rundt 90% på solceller siden 2000 tallet et annet. Eller 60% fall i vindturbiner. 

 

[oophus]

Complexity skrev (13 timer siden):

Når du nevner Hydrogenkomponentene, tar du da også med batteripakken som Hydrogenbilen også må ha?

Ja, det er inkludert batteripakken der. 

Battericellene i TMS veier alene rundt 340kg. Med det faktum at man må stive opp plattformen med pakken samt man trenger litt ekstra stuff for kjøling, lodding osv, så havner vekten på 540kg for ei 85kWh batteripakke. 

Også kan man sammenligne energitetthet hos hydrogensystemet. Toyota Mirai klarte kun 0.65kWh/kg i 2014. Idag er man allerede oppe i rundt 1.3kWh/kg, og man regner med at 3kWh/kg er innenfor rekkevidde iløpet av 2030. 

Grunnen er jo fordi det er vektbesparelser å hente på flere komponenter, fremfor kun battericeller. Og siden battericeller faktisk beregnes i "hydrogen komponentene" så vil forbedrede battericeller også gjøre energitettheten i hydrogen-komponentene bedre. Forskjellen er altså at man har muligheten til å få ytterligere forberedelser gjennom de andre komponentene i tillegg. 

 

Endret 7. februar 2020 av oophus3do

[Complexity]

"Det du kaller "ladestasjoner" er ikke en stasjon. Det er en AC ladeboks"

En AC lader er da vel en slags ladestasjon det og?
Reanault Zoe kan lade med 43kW på AC. Det er mer en visse biler klarer på DC hurtiladere.

Så trenger ikke nødvendigvis gå tregt med en "AC Ladeboks".

5 minutes ago, oophus3do said:

Ja, det er inkludert batteripakken der. 

Må  være en veldig liten en da siden batteriene er så tunge.

Hydrogenbiler er jo vanvittig komplisert da. Elbil med eget kraftverk som krever service hele tiden.

[oophus]

Complexity skrev (Akkurat nå):

"Det du kaller "ladestasjoner" er ikke en stasjon. Det er en AC ladeboks"

En AC lader er da vel en slags ladestasjon det og?
Reanault Zoe kan lade med 43kW på AC. Det er mer en visse biler klarer på DC hurtiladere.

Så trenger ikke nødvendigvis gå tregt med en "AC Ladeboks".

Jeg definerte uansett hva jeg diskuterte. AC vs DC lading og prisingen derifra. 

[oophus]

Complexity skrev (1 minutt siden):

Må  være en veldig liten en da siden batteriene er så tunge.

Hydrogenbiler er jo vanvittig komplisert da. Elbil med eget kraftverk som krever service hele tiden.

Batteriene til Toyota Mirai er på kun 1,6kWh. Men den veier uansett 14 kg. 

Service er i høysetet i starten grunnet sikkerhet. Det er diskusjoner om at den testen som krever så ofte service, heller kan loggføres og utføres ved fylling siden man uansett trykktester systemet der, før stasjonen starter å fylle. 

Som linken jeg har vist tidligere her, så blir systemene hele tiden mindre kompliserte også. Den åttende generasjonen av brenselceller fra Ballard, inneholder f.eks hele 50% mindre deler enn tidligere. 

[Trestein]

Hydrogen biler må vel være straffen narsjoner får for å somle med å bygge ut ladestasjoner for el biler.

[Kahuna]

oophus3do skrev (7 timer siden):

Jeg gjentar. Det er ingen her som ønsker å erstatte sakteladende elbiler med hydrogenbiler.

Jepp, du!

Du ønsker kanskje ikke å erstatte dem direkte, du har kanskje innsett hvor idiotisk det måtte være, men når noen spør seg hva dieselbiler skal erstattes med svarer du 'el og HYDROGEN' der andre bare svarer 'el'. 

[Hanhijnn]

Kahuna skrev (9 timer siden):

Det største klimasvinet i denne tråden er deg, som insisterer på at vi skal kaste bort mer penger på en teknologi som bruker 3 ganger så mye energi per kilometer.

Man må jo forstå mannen. Det er jo side opp og side ned med desperasjon etter å berge noe av (feil)investeringen i hydrogen... ?

[oophus]

Hanhijnn skrev (2 timer siden):

Man må jo forstå mannen. Det er jo side opp og side ned med desperasjon etter å berge noe av (feil)investeringen i hydrogen... ?

Separerer jeg hydrogenaksjene utenfor resten av porteføljen, så har jeg 94% avkastning YoY. Det finnes ingenting å "berge" der. Den vokser av seg selv. Det jeg dog ikke fatter, er folk som er blinde som ikke ser denne muligheten de også. Det blir som å kunne reise tilbake i tid, og få muligheten til å investere i Olje & Gass på 1960 tallet. 

Hvorfor? Jeg forstår det store bildet, og hvorfor et skifte er påtvunget. Personbiler på hydrogen i Norge er tøys å diskutere fordi markedet for det vil være så knøtt-lite i et land som er nydelig for elbiler. Jeg blir overrasket om markedet på små hydrogen-personbiler er så mye som 10% i 2040. Dog det markedet vokser jo større bilen  blir, og jo mer man skal frakte på eller bak produktet. Samt andelen blir også annerledes alt ettersom hvilket land man gjør sammenligningen i. 

SINTEF spår 10,000 tung og langtransport lastebiler i Norge i 2030, og Tyskland spår 400,000 tung og langtransport lastebiler i Tyskland i 2030. Hvorfor? Fordi det er et marked batteri-elektriske produkter ikke klarer å ta. Du finner ikke ett prosjekt idag, ikke engang et pilot-prosjekt idag, som skal kjøre lengre enn 500 km daglig på kun batterier. Men vet du hva du finner? Jo hydrogen-elektriske produkter som idag kjører disse distansene. Til og med den lille lastebilen til ASKO har 400-500 km rekkevidde, og den har til og med tilsvarende nyttelast som diesel-produktet den erstatter. Formålet til ASKO er å finne ut om disse lastebilene kan erstatte de lastebilene som kjører lengre nord i landet. Her kjører dem ofte over 1,000 km per strekke. 

Hvorfor vil dette skiftet være påtvunget? Jo klima og GHG utslipp. 

https://www.hamburg.de/pressearchiv-fhh/13571782/2020-02-06-bwvi-act-local-network-global/

Tyskland og spesielt Nord-Tyskland kjører nå et ekstremt stort offensiv for å kunne løse sine problemer for å nå sine mål ihenhold til pariseravtalen. Et mål de vet de aldri vil klare å nå på batterier alene. Grunnen er fordi store deler av dem bruker naturgass til oppvarming og matlaging i tusenvis av sine hjem. Det å skulle erstatte dette med elektrisitet er tøys så lenge gass og kullkraftverk lager energien. Naturgass er faktisk et mindre "onde" enn kullkraftverkene, som er hele grunnen til at bruken kom i utgangspunktet. Men nå må man altså erstatte gassen med noe bedre. Den må ikke bare erstattes der, den må også erstattes i industrien sammen med bruken av kull. Hva er det som kan løse alt? Hydrogen. Men hydrogen ønsker man ikke å bruke om det kommer fra naturgass alene. Da må man bruke penger for å fange CO2 gjennom CCS. CCS har 85% effektivitet slik at man hele tiden slipper ut 15% GHG. Og prisen for GHG vil øke, og øke, og øke. Grønn fornybar hydrogen vil altså være ved et kryssningspunkt med blå hydrogen, og på sikt bli billigere. Spørsmålet er bare når. 

Om vi kun venter, så kan det ta 50+ år. Om vi hjelper segmentet med drakraft fra alle sider samtidig, så kan det skje så tidlig som i 2025. De å kunne slippe å sende enorme mengder CO2 opp i atmosfæren som blir der og gjør sitt "onde" i 25-30 år av gangen er ekstremt viktig. Dette ser folk som jobber med dette. Dette er grunnen til at flere og flere land nå har kommet med sine hydrogen-strategier. Og dette er også grunnen til at Tyskland vet at de må importere grønn fornybar hydrogen. Hvem skal de impotere fra? De håper at Norge, oss som allerede har 98% ren kraft i nettet våres kan være det landet med nok overskudd til å få det til. Vi har enorme areal på havet med allerede oppsatte olje-plattformer. Og man kikker på muligheten for å kunne lage de om til energi-stasjoner, på samme måten som vi ønsker å gjøre om våre bensin-stasjoner på land. 
 

Når du kan lagre energi, så kommer pengene. Da kan du oppføre vindkraft og solkraft og ha 100% utnyttelse av den gratis energien du får. Energien vi trenger øyeblikkelig blir solgt øyeblikkelig, mens energien man ikke trenger, blir lagret. Lagrene for lagring av fremtidens fornybare energiproduksjon, vil være for store på batterier. Men batterier vil også bli brukt, dog i mindre skala, og for lagring i timer. De fungerer nydelig for å jevne ut energien, men for å lagre overskudd fra sommeren til vinteren slik at vi faktisk får erstattet gass og kullkraft, så må du bruke andre former. Noen steder pumpekraft, men i majoritet hydrogen - rett og slett fordi den er universell absolutt alle scenarioer og kan utnyttes helt uavhengig av topologi. 

Desperasjon? Jeg prøver å belære. Vi i Norge sitter på ei gullgruve, og folk her inne klarer ikke se lengre enn sin egen nese der de fokuserer på personbiler. Det er latterlig smått - så jeg avslutter som normalt.

Se det store bildet. 

Endret 7. februar 2020 av oophus3do

[Sturle S]

19 hours ago, gamlefar said:

Jeg vil heller si at da kan man etterhvert kutte ut elbiler med større batterier helt og enten produsere hydrogenbil med mindre ladbart batteri eller rene hydrogenbiler. Både rent økonomisk og miljømessig er det best å bruke minst mulige batterier.

Både økonomisk og miljømessig er det best å liggje langt unna hydrogen.  Skal du ha lengre rekkjevidde, er det økonomisk og miljømessig best å utvide batterikapasiteten.  Ikkje minst fordi du kan gjere det utan at bilen vert fysisk mykje større, for ein fysisk større bil har større luftmotstand som gjev høgare forbruk.  Hydrogenbilane er typisk digre med bittelite baggasjerom, fordi all hydrogendillemikken tek veldig mykje plass.  Tesla Model Y har til dømes 30% større baggasjeplass enn Hyundai Nexo.  Nexo er 20% dyrare.

Endret 7. februar 2020 av Sturle S

[Sturle S]

17 hours ago, HF- said:

Var ikkje Hydrogenvegen et prosjekt frå 2003 som for lengst er nedlagt?

Det stemmer.  Hydrogenvegen vart starta opp i 2003 og offisielt opna av samferdselsminister Liv Signe Navasete i 2009.  Prestisjeprosjektet kosta skattebetalarane nokre hundre millionar kroner.  Kvar hydrogenbil på vegen har kosta skattebetalarane meir enn ein million kroner i støtte.

Endret 7. februar 2020 av Sturle S

[oophus]

Sturle S skrev (39 minutter siden):

Både økonomisk og miljømessig er det best å liggje langt unna hydrogen.

Ja, det må være kjekt å bare kunne kaste ut påstander uten underlag for dem. ASKO hurtiglader sine lastebiler for 2,4kr/kWh, og de får 400-500 km rekkevidde på noen minutter fremfor timer. Ei nydelig pilot-prosjekt som bygger erfaring og støtte for å utvide videre til behovet de har lengre Nord i landet der bilene kan kjøre så mye som 1,000 km dagen. 

Sturle S skrev (39 minutter siden):

Skal du ha lengre rekkjevidde, er det økonomisk og miljømessig best å utvide batterikapasiteten. 

Enda ei påstand uten underlag. 

Får du 500 km rekkevidde på 540kg, og du skal ha 1,000 km rekkevidde, så må du mer enn doble vekten i batteripakken. "Diminishing returns" er et problem på batterier med lav energitetthet, og dette ser vi på busser allerede, som har mindre nyttelast og færre seter for passasjer pga de veier 2,000 kg mer enn bussene på diesel som de ønsker å erstatte. Til sammenligning med hydrogen-busser som mister man ikke nyttelast, og man frakter samme mengde passasjer per nye buss. Det er en grunn til at London antok at man måtte øke bussflåten med 25% hvis alle bussene skulle bli batteri-elektriske. Altså fra 9,000 busser på dagens flåte, til 12,000 busser om alle skulle gå på energi fra batterier alene. 

 100kWh batteripakke koster 20 ton CO2 i produksjonen. Skal du mellomlagre energi på batterier for denne ene lille personbilen, så må du ha ei pakke på hele 500kWh  for å unngå å overbelaste buffer-batteriet, og det er en enorm ulempe å skulle gjøre dette på tilfeldige hurtigladingsstasjoner siden du ikke vet hvor lenge batteriet må stå på høy SoC før noen trenger energien. Hva i allverden skal du da gjøre om du trenger lastebiler som hver skal ha ~700 kWh per lastebil fra et depot på mellomlagret energi på batterier? Som hver seg foruresnser med 20 ton CO2 per 100kWh? 

Sturle S skrev (39 minutter siden):

Ikkje minst fordi du kan gjere det utan at bilen vert fysisk mykje større, for ein fysisk større bil har større luftmotstand som gjev høgare forbruk. 

Heldigvis betyr ikke høyere forbruk så mye for behovet for bilen om du kan frakte med deg mer energi. Samt det er på tide å sammenligne epler og epler, og ikke epler og pærer. Du elsker å sammenligne en bil som er designet fra bunnen av på aluminium chassis med en bil som ble bygget på ei gammel fossil platform. Hvorfor ikke starte å sammenligne nyere hydrogen-produkter som lages fra bunnen av? Vi har jo allerede sett hva som skjer når man bruker samme chassis og erstatter ICE utstyr med enten BE eller FC utstyr. 

• ASKO lastebil på samme chassis til BE versjon fikk mindre nyttelast, og kun 150km rekkevidde. 
• ASKO lastebil på samme chassis til FC versjon, fikk mer nyttelast og 400-500 km rekkevidde. 

Om du ikke liker den sammenligningen så har man droner også man kan sammenligne:

• Samme chassis med 5kg nyttelast på BE utstyr gir deg 20 minutter flyvetid.
• Samme chassis med 5kg nyttelast på FC utstyr gir deg minst 60 minutter flyvetid. 
• For å fylle BE dronen til nye 20 minutter fylletid, så må du lade i 60 minutter. 
• For å fylle FC dronen til nye 60 minutter fylletid, så fyller du den på 1-2 minutter. 

Lastebilene har samme fysiske ytre mål, og sjåføren vil ikke merke forskjell på om han sitter i en FC versjon eller en BE versjon fra setet sitt. 

Sammenligner man hva som inngår i BE komponenter og FC komponenter i dronene, så er det slik:

• BE komponentene inneholder kun batterier. Helt nakne battericeller med ei lita plastfilm rundt som stroppes fast som oftest med welcro. 
• FC komponentene inneholder 2x 2200mah batterier, 2x vifter, 1 kretskort, 1 hydrogentank og 1 brenselcelle. 

Da forstår man kjapt hvor stor forskjell det faktisk er, og hvor mye mer energitetthet man faktisk får på FC komponentene. Gjør du batterier bedre, så fjerner du masser av vekt i FC oppsettet siden batteriene er en av de to komponentene som veier mest, selv der. 

Da fjerner du volum og vekt fra batteriene til fordel for en større hydrogentank og hydrogen istedenfor, og energitettheten fyker i været totalt sett. 

Sturle S skrev (39 minutter siden):

Tesla Model Y har til dømes 30% større baggasjeplass enn Hyundai Nexo.

Den har også 30% mindre rekkevidde, og bruker mye mer enn 30% mer tid på å fylle energi. Så får det være opp til bruksområdet å bestemme hva man har mest behov for. 

Endret 7. februar 2020 av oophus3do

[oophus]

Sturle S skrev (34 minutter siden):

Det stemmer.  Hydrogenvegen vart starta opp i 2003 og offisielt opna av samferdselsminister Liv Signe Navasete i 2009.  Prestisjeprosjektet kosta skattebetalarane nokre hundre millionar kroner.

Ja, de bommet litt på prisingen for olje og trudde den kom til å gå op, slik at datidens hydrogenpriser skulle kunne være konkurransedyktig med forespeilet pris på bensin og diesel. De tok feil, og oljen gikk ikke opp - den falt ned igjen.

Idag er årsakene annerledes til grunnen for å lage ei "hydrogenvei". CO2 trur jeg har nok spark i "ræva" til at man kommer lengre enn sist - sånn hvis man ikke bare gir opp og tillater >2 grader varmere klode. 

Solceller har falt med 90% siden man startet å se på hydrogen sist. 

Vindturbiner har falt med 60% siden man startet å se på hydrogen sist. 

Det betyr at fra sist gang, fremfor å fortsette å skaffe hydrogen fra naturgass, så kan man idag heller lage den fra vann. Miljø er altså i fokus, fremfor dyrere bensin og dieselpriser. Litt annerledes altså. 

Endret 7. februar 2020 av oophus3do

[Hanhijnn]

oophus3do skrev (3 timer siden):

Separerer jeg hydrogenaksjene [bla bla om en uønsket teknologi]. 

Se det store bildet. 

Jeg ser din desperasjon og frustrasjon, og forstår den godt. Dette blir å koste deg dyrt...

Samme med de stakkarene som har latt seg lure til å kjøpe FCEV. Føler med både de og deg. https://www.tu.no/artikler/fortvilte-hydrogenbileiere-med-bonn-til-rotevatn/484651

[Sturle S]

4 minutes ago, Hanhijnn said:

Jeg ser din desperasjon og frustrasjon, og forstår den godt. Dette blir å koste deg dyrt...

Han skulle nok heller kjøpt Tesla-aksjar enn hydrogen-aksjar, ja.

 

Talet på hydrogenbilar i landet er stadig fallande.  Til no er det heller ingen hydrogenfanatikar her i diskusjonsfeltet som faktisk har lagt pengane der kjeften er, og kjøpt ein hydrogenbil.  Ein får dei nesten gratis brukt, so det er berre å kjøpe ein berre for å kunne skryte av å ha gjort det, men neidå.  Dei jobbar heller fulltid her med å desperat framsnakke hydrogen til dei grader at folk berre ler.  Det er ikkje nokon marknad i utlandet heller.  Etter at Mercedes tok sine utprøvde F-CELL heim til fabrikken i 2014 er berre ein hydrogenbil utført frå landet.  58 er avregistrert men ikkje utført.  Dei er vel anten skrota for vrakpant eller står og samlar støv i garasjer rundt omkring.  Problemet er at hydrogensystemet må skiftast innan 15 år etter produksjonsdato, so verdien fell fort.

 

Hadde eg vore hydrogenbileigar hadde eg i det minste gått til sak mot NEL for deira fullstendig uansvarlege arbeid med hydrogenstasjonen på Kjørbo og tryggleik generelt.  Hadde ikkje NEL slurva slik med tryggleiken, hadde det nok framleis vore ein slags bruktmarknad for bilane i Noreg.  Det har bileigarane tapt mykje på.

[Trestein]

Trestein skrev (14 timer siden):

Hydrogen biler må vel være straffen nasjoner får for å somle med å bygge ut ladestasjoner for el biler.

 

[oophus]

Trestein skrev (1 time siden):

  Trestein skrev (14 timer siden):

Hydrogen biler må vel være straffen nasjoner får for å somle med å bygge ut ladestasjoner for el biler.

Hah! Ble kommentaren stående for ensomt mener du?  

Hydrogenstasjoner bygget for personbilsegmentet i Norge er nyttesløst alene. Vi bor i et land der vi varmer opp husene våre med strøm slik Sverige og Finland gjør. Det er litt annerledes nedover i Europa som ikke har godt nok kraftnett inn til husene sine, til at gatene takler elbiler. Der vil det gå votter og år før man har fått oppgradert strømnettet, og et alternativ for nullutslipp vil ha større sjanse for å penetrere et marked der. 

Skulle ikke forundre meg om man på sikt kan kjøpe ei lita "scrubber" type system som fanger hydrogenet i rørnettverket i Europa til at man faktisk kan fylle hydrogen gatevis fra gassen de uansett bruker for å fyre med. Hundrevis av kilometre er allerede godkjent for 100% frakt av hydrogen. Det er metall-rørene som kun takler opp mot 20% hydrogenblanding i naturgass-rørsystemet. 

Nei, løsningen her i Norge er å gjennomføre planen som Hyundai, Toyota og NEL+ har i ulike JV samarbeid. Hydrogenstasjoner oppføres med et allerede stående behov for hydrogenet stasjonen kan dimensjoneres for å produsere. Flåte-salg på ekspress-busser, taxi'er og tung/langtransport pluss lokalt behov for grønt hydrogen er måten man får stasjonene til å være profitable på fra dag 1. Denne kan personbilsegmentet knyttes til for de som nekter å forlate sin ICE per idag til BEV. 

I tillegg har man fremtidige samarbeid fra utlandet, som ønsker å elektrifisere egne flåter av gods og persontransport, samt varme. 

https://www.hamburg.de/pressearchiv-fhh/13571782/2020-02-06-bwvi-act-local-network-global/

Større produksjons-fabrikker med eksport-avtaler til f.eks Tyskland kan legges ved kaiene over tid, når det maritime selv trenger varianter av eFuels bygget på hydrogen. 

Se, jeg kan da komme med litt tåkeprat under særlig med underlag jeg også Sturle. Vell i det minste har du ei kilde du/dere kan lese.

Endret 7. februar 2020 av oophus3do

[gamlefar]

Takk og lov for de fleste politikere ikke er så nedsnødd som de fleste i dette kommentarfeltet og hydrogen til både privatbiler og masse annet vil derfor kommer mer og mer (noe vi allerede ser). Her klarer ikke engang folk å forstå enkle logiske sammenhenger.  Monkeys!

Endret 7. februar 2020 av gamlefar

[Trestein]

oophus3do skrev (1 time siden):

Hah! Ble kommentaren stående for ensomt mener du?  

Hydrogenstasjoner bygget for personbilsegmentet i Norge er nyttesløst alene. Vi bor i et land der vi varmer opp husene våre med strøm slik Sverige og Finland gjør. Det er litt annerledes nedover i Europa som ikke har godt nok kraftnett inn til husene sine, til at gatene takler elbiler. Der vil det gå votter og år før man har fått oppgradert strømnettet, og et alternativ for nullutslipp vil ha større sjanse for å penetrere et marked der. 

Skulle ikke forundre meg om man på sikt kan kjøpe ei lita "scrubber" type system som fanger hydrogenet i rørnettverket i Europa til at man faktisk kan fylle hydrogen gatevis fra gassen de uansett bruker for å fyre med. Hundrevis av kilometre er allerede godkjent for 100% frakt av hydrogen. Det er metall-rørene som kun takler opp mot 20% hydrogenblanding i naturgass-rørsystemet. 

Nei, løsningen her i Norge er å gjennomføre planen som Hyundai, Toyota og NEL+ har i ulike JV samarbeid. Hydrogenstasjoner oppføres med et allerede stående behov for hydrogenet stasjonen kan dimensjoneres for å produsere. Flåte-salg på ekspress-busser, taxi'er og tung/langtransport pluss lokalt behov for grønt hydrogen er måten man får stasjonene til å være profitable på fra dag 1. Denne kan personbilsegmentet knyttes til for de som nekter å forlate sin ICE per idag til BEV. 

I tillegg har man fremtidige samarbeid fra utlandet, som ønsker å elektrifisere egne flåter av gods og persontransport, samt varme. 

https://www.hamburg.de/pressearchiv-fhh/13571782/2020-02-06-bwvi-act-local-network-global/

Større produksjons-fabrikker med eksport-avtaler til f.eks Tyskland kan legges ved kaiene over tid, når det maritime selv trenger varianter av eFuels bygget på hydrogen. 

Se, jeg kan da komme med litt tåkeprat under særlig med underlag jeg også Sturle. Vell i det minste har du ei kilde du/dere kan lese.

Det var meningen å rette på en skrivefeil. Beklager

[oophus]

Trestein skrev (Akkurat nå):

Det var meningen å rette på en skrivefeil. Beklager

Hehe, ja. Nytt forum og nye muligheter.