Inkassosak i forliksrådet.

[5YN6PQB1]

Hei.

I sameiet som jeg bor i er det nå en av beboerne som har nektet å betale sin del av en større regning. Vedkommende vil ikke betale da han mener styret har gått utover sine fullmakter ved å pådra sameiet denne kostnaden. Alle andre sameier har betalt, og advokater som vi har korrespondert med mener vi har en sikker sak.

Nå er vi kommet der at regningen/inkassoen skal opp i forliksrådet, og sameiet har fått beskjed at vi enten kan sende en fra styret til å representere oss, eller vi kan betale for å få en møtefullmektig til å ta det for oss.

Det jeg lurer på er :

Hvordan blir møtet i forliksrådet gjennomført?

Hvor lang tid pleier et slikt møte å ta?

Er det mye paragrafer og juss å forholde seg til, eller er det slik at vi forklarer vår side av saken, han forklarer sin side og så kommer forliksrådet frem til en beslutning, der den som har "forklart" seg best kommer ut som vinner?

Er det ellers noen som har noen tips som kan være lurt å ta med seg?

[Drunkenvalley]

Har du advokat eller ikkje? Fremstår som at du har det mtp korrespondanse, men virke litt som dette er noko dei meir spesifikt burde gjort deg klar over når dei først er i ein dialog.

[5YN6PQB1]

Drunkenvalley skrev (1 minutt siden):

Har du advokat eller ikkje? Fremstår som at du har det mtp korrespondanse, men virke litt som dette er noko dei meir spesifikt burde gjort deg klar over når dei først er i ein dialog.

Sameiet er med i et boligbyggerlag, vi har brukt deres advokater for å forhøre oss om "lovligheten" av rekningen.

[Drunkenvalley]

Kva gjelder regninga om, rent konkret? Ladeanlegge, søppel-anlegg? Forstår utifrå det eg hugsa at det kan vera relevant for evt svar.

[5YN6PQB1]

Drunkenvalley skrev (3 minutter siden):

Kva gjelder regninga om, rent konkret? Ladeanlegge, søppel-anlegg? Forstår utifrå det eg hugsa at det kan vera relevant for evt svar.

Nødvendig vedlikehold av bygningsmasse

[The Avatar]

Når det er snakk om vedlikehald så har nok denne bebuaren ei svak sak ettersom at eierseksjonsloven er tydeleg på at styret skal syte for vedlikehald og drift av eigedomen.

Dersom bebuaren skal vinne fram så må vedkommande kunne vise til at vedlikehaldet ikkje er nødvendig, at det aktuelle tiltaket ikkje er vedlikehald, eller at tiltaket går mot eventuelle vedtekter eller årsmøtevedtak (som er lite sannsynleg ettersom nesten alle dei andre andelseigarane har betalt).

 

 

Når det gjeld sjølve forliksrådet så er det ein meir uformell instans som blir omtalt som "folkets eigen domstol". Gjennomføringa er som dei fleste andre sakar der ein sitt rundt eit bord og får uttale seg i tur og orden.
Hensikta med forliksrådet er å prøve å oppnå einigheit mellom partane før ein belastar rettssystemet unødig med fillesaker.
Tidsbruken vil variere alt etter kor komplisert saka er og kor mange som skal få uttale seg, men mykje er gjort på nokre timar. Du vil vanlegvis få ei innkalling med ei estimert tidsramme for saka.

Ettersom det er tenkt at forliksrådet skal være folkeleg så er det lite juss å forhalde seg til, men sjølve dommen skal være basert på regelverk og rettspraksis frå liknande saker.

Det som er verdt å merke seg er at dommerane i forliksrådet oftast ikkje er profesjonelle, dommerane er utpeikte av det lokale kommunestyret og vil ofte bestå av enten lokalpolitikarar eller tilsette i kommuneadministrasjonen.
Som nemnt er forliksrådets hovedoppgåve å få partane til å bli einige, så ein vil i forliksrådet være raske med å foreslå å møtast på midten.

Det viktigaste rådet er å faktisk møte opp, svært mange dommar frå forliksrådet blir avsagt som fråværsdommar der berre den eine parten har forklart seg.

Etter at forliksrådet har avsagt dom så er dommen rettskraftig om den ikkje blir anka og dermed løfta opp til tingretten.
Ettersom forliksrådet fort kan finne på å avseie dom på at både bebuaren og styret/sameiget kan betale litt så bør dere i styret ta ein prat med boligbyggarlagadvokaten for å vurdere om dere har eit mål om å oppnå enigheit i forliksrådet, eller om forliksrådet berre er ein formalitet før rettsaka om dykk ikkje får 100% støtte i forliksrådet.

Det skal ikkje være nødvendig å leige inn møtefullmektig, men ettersom forliksrådet stort sett foregår på dagtid så vil det kunne bli litt utgifter om du må ta deg fri frå jobb for å være til stades i forliksrådet.

[5YN6PQB1]

The Avatar skrev (4 timer siden):

Når det er snakk om vedlikehald så har nok denne bebuaren ei svak sak ettersom at eierseksjonsloven er tydeleg på at styret skal syte for vedlikehald og drift av eigedomen.

Dersom bebuaren skal vinne fram så må vedkommande kunne vise til at vedlikehaldet ikkje er nødvendig, at det aktuelle tiltaket ikkje er vedlikehald, eller at tiltaket går mot eventuelle vedtekter eller årsmøtevedtak (som er lite sannsynleg ettersom nesten alle dei andre andelseigarane har betalt).

 

 

Når det gjeld sjølve forliksrådet så er det ein meir uformell instans som blir omtalt som "folkets eigen domstol". Gjennomføringa er som dei fleste andre sakar der ein sitt rundt eit bord og får uttale seg i tur og orden.
Hensikta med forliksrådet er å prøve å oppnå einigheit mellom partane før ein belastar rettssystemet unødig med fillesaker.
Tidsbruken vil variere alt etter kor komplisert saka er og kor mange som skal få uttale seg, men mykje er gjort på nokre timar. Du vil vanlegvis få ei innkalling med ei estimert tidsramme for saka.

Ettersom det er tenkt at forliksrådet skal være folkeleg så er det lite juss å forhalde seg til, men sjølve dommen skal være basert på regelverk og rettspraksis frå liknande saker.

Det som er verdt å merke seg er at dommerane i forliksrådet oftast ikkje er profesjonelle, dommerane er utpeikte av det lokale kommunestyret og vil ofte bestå av enten lokalpolitikarar eller tilsette i kommuneadministrasjonen.
Som nemnt er forliksrådets hovedoppgåve å få partane til å bli einige, så ein vil i forliksrådet være raske med å foreslå å møtast på midten.

Det viktigaste rådet er å faktisk møte opp, svært mange dommar frå forliksrådet blir avsagt som fråværsdommar der berre den eine parten har forklart seg.

Etter at forliksrådet har avsagt dom så er dommen rettskraftig om den ikkje blir anka og dermed løfta opp til tingretten.
Ettersom forliksrådet fort kan finne på å avseie dom på at både bebuaren og styret/sameiget kan betale litt så bør dere i styret ta ein prat med boligbyggarlagadvokaten for å vurdere om dere har eit mål om å oppnå enigheit i forliksrådet, eller om forliksrådet berre er ein formalitet før rettsaka om dykk ikkje får 100% støtte i forliksrådet.

Det skal ikkje være nødvendig å leige inn møtefullmektig, men ettersom forliksrådet stort sett foregår på dagtid så vil det kunne bli litt utgifter om du må ta deg fri frå jobb for å være til stades i forliksrådet.

Hei. Takker for godt svar. I denne saken tenker eg at det er litt problematisk å "møtast på midten", fordi det vil vel strengt tatt åpne for at alle dei andre bebuarane også skal betala litt mindre/dvs dei skal ha tilbakebetalt beløp som sameige ikkje har.

[The Avatar]

5YN6PQB1 skrev (25 minutter siden):

Hei. Takker for godt svar. I denne saken tenker eg at det er litt problematisk å "møtast på midten", fordi det vil vel strengt tatt åpne for at alle dei andre bebuarane også skal betala litt mindre/dvs dei skal ha tilbakebetalt beløp som sameige ikkje har.

Enig i det. Å møtast på midten betyr eigentleg berre at den bebuaren som klaga slepp billigare unna og at alle andre i sameiget må betale litt meir.

Poenget mitt er at du må være oppmerksom på at forliksrådet fyrst og fremst vil at dykk skal forhandle dykk fram til ei enigheit som kan avslutte saka, og ikkje nødvendigvis avgjere spørsmålet om kven som har rett og kven som tek feil.
Forliksrådet består av lekfolk som har i oppgåve å prøve å halde saka utanfor rettssystemet gjennom forhandlingar og ikkje gjennom lovverket.

[krikkert]

Det er kun styrelederen som har adgang til å møte for sameiet. Dette følger av særregelen i eierseksjonsloven § 60 som etablerer at det er styrelederen personlig som har aktiv søksmålskompetanse. Denne adgangen kan ikke delegeres. Dette er en regel få forliksråd er kjent med. 

Hvis sameiet er pålagt personlig møteplikt (hovedregelen i forliksrådet hvis man har verneting i kommunen eller nabokommunen) må styrets leder møte, hvis ikke har sameiet fravær. Hvis sameiet ikke er pålagt personlig møteplikt kan sameiet møte ved prosessfullmektig i stedet, som da må ha skriftlig prosessfullmakt fra styreleder. 

Det berammes cirka en halv time til et forliksrådsmøte. Klager får ordet først, deretter får klagemotparten ordet, begge for å forklare sin side av saken på en kortfattet måte. Deretter vil forliksrådet forsøke å mekle, dvs. komme frem til at partene blir enige. Det er som regel lurt å forsøke å mekle - ja, det er slik at da må andre betale mer, men de kan risikere å måtte betale for en rettssak også. Dette kalles prosessøkonomiske vurderinger - hvor mye risikerer vi å tape på en rettssak, mot hva vi får i et forlik. 

Hvis man ikke kan forlikes kan partene begjære dom. Forliksrådet kan alltid avsi dom  hvis begge parter samtykker, men hvis bare én part krever dom må tvistebeløpet være under 125 000 kr, eller vilkårene for fraværsdom være oppfylt. I tillegg må alle forliksrådsmedlemmene være enige om at de har god nok innsikt i saken til at det er forsvarlig å avsi dom. 

Hvis sameiet ikke har personlig møteplikt kan man kreve inntil 0,5R for utgifter til den som møter på vegne av sameiet, dvs. ca. 600 kr, se tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav c.