Gå til innhold

Equinor bør vurdere kjernekraft til sin elektrifisering


Anbefalte innlegg

Del skrev (22 timer siden):

Hva slags tullelogikk er dette? Dette kan kun stemme dersom den økte gasseksporten fra norsk sokkel vil medføre tilsvarende økt forbruk hos kunde.

Det er ikke noe 1-til-1 forhold på noen sider her. Økt gasseksport er økt tilbud og bidrar til å senke prisene noe. Dette er i sin tur med på å gjøre gass med attraktiv for forbrukerne i Europa vs andre former for oppvarming/energi. Selv om det er tullete å påstå at det vil bli 1 kg ekstra forbruk per kg ekstra eksport av norsk gass er det også tullete å påstå at forbruket er konstant uansett mengde gass eksportert fra Norge.

Endret av Nimrad
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, 0QE8JCM8 said:

Skal vi bygge kjernekraftverk for å fremskaffe drivstoff så bør vi heller bruke energien til å fremstille syntetiske CO2-nøytrale drivstoffer enn til å redusere prisen på pumping av fossile hydrokarboner ut til verden.

Da trenger vi sånn ca 4 ganger så mye energi siden omformingen av dette syntetiske drivstoff bare har ca 25% virkningsgrad - 75% blir bare til varme som kastes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dubious:

Norge har enormt mye Thorium, men ingen får starte uttak da naturen står mye høyere enn inntekt

Starter ikke vi med det snart, så vil vi bli det nye Midt-Østen, hvor noen andre kommer og tar ut Thorium med makt

Proton svar:

Du tar nok dessverre feil om du tror at vår Thorium-forekomst i Fen-feltet i Telemark er spesielt verdifull. Der finnes "rikelig" med Th i verden. Dessuten forekommer Th som lett radioaktiv "forurensing" i andre mineraler. Et eksempel er Monazite-sand som er et verdifult mineral som inneholder en rekke viktige og sjeldne jordmetaller, også Th. Men Th har nesten ingen kommersiell verdi og blir stort sett betraktet som en plagsom forurensing i andre mineraler fordi Th er lett radioaktiv og derved krever spesiell behandling og deponering. On Th-drevne reaktorer en gang blir kommersielle, som jeg tror og håper de blir, så kan også vår Th-forekomst bli verdifull. Både Kina, India og Russland arbeider med saken. Men å tro at vi i vårt land har kompetanse, eller politisk vilje og evne til å utvikle Th-basert kjernekraft, tror jeg du kan glemme. Trøsten får være at vi heller ikke trenger Th-kraft.

Lenke til kommentar

Kraftproduksjon med kjernekraft bør absolutt vurderes som et realistisk alternativ til vindkraft. Vindkraft vil beslaglegge/ødelegge stor områder som heller bør vernes for å ha urørt natur. Nå er Norge igang med å finne permanent løsning for lagring av brukt brensel fra forskningreaktorene som har vært drevet av Institutt for Energiteknikk (IFE) . Dette ansvaret skal overføres til Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) som innbefatter ca 17 tonn brukt brensel fra 70 år med reaktordrift her i landet.

Et kommersielt kjernekraftverk vil produsere vesentlig større mengder brukt brensel enn det IFEs reaktorer har gjort, men kostnadene med et nasjonalt deponi for dette materialet vil ikke bli vesentlig større. Dette fordi det er sikring av lagringsforholdene som vil være kostnadsdrivende, ikke nødvendigvis størrelsen på lageret.

Videre har Norge mange gode forutsetninger for å utnytte kjernekraft på en sikker og god måte. Se også min artikkel i Morgenbladet 9.november 2019 :

https://morgenbladet.no/ideer/2019/11/kjernekraft-er-energiens-kinderegg

Mvh

Svein Nøvik

 

Lenke til kommentar

Poenget med elektrifisering er å bygge opp et miljøimage, få ned kostnadene og tjene penger. Hvis du kan bygge solkraft og utvinne olje med kraften, tjener du mere penger. Solkraft og vindkraft kan du få statstøtte til. Å kjøpe CO2 kvoter er ikke gratis, men dersom du kan injisere CO2 i Troll feltet, kan staten vise til et regnskap som ser mye bedre ut for Norge. Dette vil bety mer og mer i framtiden.

De verste miljøsvina sender man uansett ut av landet, som f.eks aluminiums verket i Quatar, eller råvarene i Brasil (alunorte)

 

edit: Og thorium forekomsten i Norge er neppe drivverdig idag, kanskje aldri.

Beste miljøtiltaket vi kan gjøre for Norge, (bortsett fra å begrense skadene fra oppdrett) er å verne om vannkraften, sørge for vedlikehold/effektivisering og hindre at den privatiseres og selges ut av landet. 

Og selvfølgelig redusere forbruket.

Endret av Karamell
Lenke til kommentar
1 hour ago, Karamell said:

Beste miljøtiltaket vi kan gjøre for Norge, (bortsett fra å begrense skadene fra oppdrett) er å verne om vannkraften, sørge for vedlikehold/effektivisering og hindre at den privatiseres og selges ut av landet.

Det fullstendig likegyldig om CO2-utslipp reduseres gjennom strøm fra offentlig eide vannkraftverk eller private. Heller ikke spiller det nevneverdig rolle om utslippet minskes i Norge eller i utlandet.

Lenke til kommentar

Kahuna:

De norske reaktorene kom som en bieffekt av at vi en gang hadde et atomvåpenprosjekt. Da våpendelen ble skrinlagt ble reaktorene videreført, først med tanke på egen atomkraftproduksjon, så som generell forskning for å forbedre atomkraftsikkerhet andre steder. Bunnen falt ut av det markedet på grunn av Fukushima-ulykken(?) nå har vi bare et dekommisjoneringsprosjekt tilbake og *det* er f* ikke lett å tjene penger på! ;)

Proton svar:

De norske reaktorene var aldri del av et atomvåpenprosjekt. Jeep på Kjeller er en ren forskningsreaktor, mens Haldenreaktoren var bygget for å utvikle en skipsreaktor, delvis støttet av Rederiforbundet. USA hadde sin Savannah og tyskerne Otto Hahn, begge atomdrevne handelsskip. Som stor sjøfartsnasjon ville vi følge med. Imidlertid var det umulig for atomkraft å konkurrere med diesel, unntatt i ubåter og andre militære fartøy, og Halden ble "omdøpt" til forskningsreaktor. Som en som har arbeidet med kjernekraft i USA i mange år, vet jeg at Haldenreaktoren til tider har vært ansett som en av verdens fremste, sivile testreaktorer, og mye av "in-pile-instrumentation" og automatisert kontroll av moderne kraftreaktorer er utviklet der. Det var også det første stedet som offentliggjorde de detaljerte, nukleære egenskapene til Uran, noe som opptil da ble betraktet som militære hemmeligheter. Vi har god grunn til å være stolt av bidraget fra Haldenreaktoren selv om vi aldri har tjent penger på den.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Nimrad skrev (8 timer siden):

Det er ikke noe 1-til-1 forhold på noen sider her. Økt gasseksport er økt tilbud og bidrar til å senke prisene noe. Dette er i sin tur med på å gjøre gass med attraktiv for forbrukerne i Europa vs andre former for oppvarming/energi. Selv om det er tullete å påstå at det vil bli 1 kg ekstra forbruk per kg ekstra eksport av norsk gass er det også tullete å påstå at forbruket er konstant uansett mengde gass eksportert fra Norge.

Posten jeg svarte på så ut til å tro at det var et 1-1 forhold. Det er riktig at økt gasseksport kan presse prisene ned, og dermed bidra til økt forbruk.  Men dette er langt fra sikkert. I dag begrenses produksjonen av gass på norsk sokkel fordi prisene allerede er presset ned av andre leverandører (les posten min igjen). Men la oss anta at det blir noe økt gassforbruk (og det er vel ingen grunn til å tro at økningen blir 1-1), så vil ihvertfall noe av den gassen fortrenge kull, og på den måten halvere sitt eget utslipp. Virkeligheten vil ligge en plass imellom, men at elektrifisering av norsk sokkel vil bidra til reduserte utslipp globalt bør ingen tvile på. Hvis noen tviler på det, så vil jeg like å høre et rasjonelt argument. Når det da i tillegg åpner opp for raskere utbygging av havvind er dette en vinn-vinn situasjon såvidt jeg kan se. Dyrt blir det, men de som bryr seg om det bør se nærmere på hva elbilpolitikken koster, og hvilket bidrag det har til klima og norsk næringsliv.

Lenke til kommentar
Proton1 skrev (2 timer siden):

De norske reaktorene var aldri del av et atomvåpenprosjekt. Jeep på Kjeller er en ren forskningsreaktor, mens Haldenreaktoren var bygget for å utvikle en skipsreaktor, delvis støttet av Rederiforbundet.

Det var da heller ikke det jeg sa, jeg sa at de norske atomreaktorene er en *bieffekt* av at vi en gang hadde et atomvåpenprosjekt. Våpendelen av prosjektet ble lagt ned før reaktoren i Halden ble startet opp men du trenger ikke late som den hadde kommet om ikke vi allerede hadde et miljø for kjerneforskning og *det* miljøet startet som et våpenprosjekt. Forarbeidene til Jeep-reaktoren ble for øvrig  startet mens prosjektet fortsatt var rettet mot våpenproduksjon. 

Om du er interessert i å grave dypere i dette stoffet kan jeg anbefale boka 'Kunnskap som våpen'. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (På 26. januar 2020 den 19.37):

De norske reaktorene kom som en bieffekt av at vi en gang hadde et atomvåpenprosjekt. Da våpendelen ble skrinlagt ble reaktorene videreført, først med tanke på egen atomkraftproduksjon, så som generell forskning for å forbedre atomkraftsikkerhet andre steder. Bunnen falt ut av det markedet på grunn av Fukushima-ulykken(?) nå har vi bare et dekommisjoneringsprosjekt tilbake og *det* er f* ikke lett å tjene penger på! ;)

 

Tror ikke bunnen har falt ut av markedet. Jeg vet om flere kjernekraftverk som er under bygging rundom i verden. Problemet er at vi må bygge 4000 atomkraftverk for å erstatte dages olje og kull. Det betyr at vi må bygge ca ett PR dag for å bli karbonfrie i 2035. 

Flere av kraftverkene som bygges er etter russiske tegninger og sikkerheten sikkert på samme nivå.

Flere snakker nå om å bruke reaktorer som brukes i ubåter ol for å bygge mindre desentraliserte kjernekraftverk.

De store vil ta alt for lang tid å bygge.

Lenke til kommentar
trikola skrev (9 timer siden):

Da trenger vi sånn ca 4 ganger så mye energi siden omformingen av dette syntetiske drivstoff bare har ca 25% virkningsgrad - 75% blir bare til varme som kastes.

Brukes syntetisk brennstoff i moderne kraftverk vil eletrisk virkningsgrad bli ca 60%. Spillvarme kan brukes til fjernvarme. Vi trenger varmtvann til oppvarming av boliger ,klesvask og vasking generelt. 

Syntetisk brennstoff kan nok også brukes til fly og skipsbrennstoff i fremtiden. Biler vil nok gå på strøm og ev hybrid i fremtiden.

En bil som kan kjøre 100km på strøm og i tillegg ha en forbrenningsmotor som kan benytte kostbart brennstoff de gangene det er ønskelig å kjøre langt hurtig vil nok folk akseptere. 

Lenke til kommentar
trikola skrev (7 minutter siden):

Sammenhengen var slik:

Bruke kjernkraftverk til å lage CO2-nøytral drivstoff til å bruke i moderne kraftverk ?

Vel det er mange fjerntliggende steder som har små landsbyer som trenger kraft. Det må enten få tilførsel via høyspentlinjer eller få fraktet drivstoff med lastebil eller tog. Det finnes utallige slike steder. Sjekk strømforsyningen til Mallorca. Det finnes tusenvis av steder som har behov for drivstoff til lokale kraftverk rundom i verden. Disse har nok ikke kapital til å bygge sitt eget kjernekraftverk.

Lenke til kommentar
Trestein skrev (3 minutter siden):

Vel det er mange fjerntliggende steder som har små landsbyer som trenger kraft. Det må enten få tilførsel via høyspentlinjer eller få fraktet drivstoff med lastebil eller tog. Det finnes utallige slike steder. Sjekk strømforsyningen til Mallorca. Det finnes tusenvis av steder som har behov for drivstoff til lokale kraftverk rundom i verden. Disse har nok ikke kapital til å bygge sitt eget kjernekraftverk.

Eller bare solceller. Litt lavere kapitalbehov enn kjernekraft.. ;)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Trestein skrev (31 minutter siden):

Et vogntog med diesel inneholder 200 000kwh når det brennes i en dieselmotor.Hvor mye koster et slikt batteri?

Hva F* skal du med 20000000000000000000kWh? Igjen, må jeg tenke på alt?

Litt seriøst nå, her konstruerer du problemer for harde livet. Solceller er ypperlig for avsidesliggende steder siden det fjerner behovet for infrastruktur i form av høyspentledninger men det reduserer også behovet for vogntog lastet med diesel. Et lite panel og en beskjeden batteripakke så kan en familie som før har brukt parafinlampe for å lyse opp bølgeblikkskuret sitt kunne klare seg uten parafin, solceller er snart spart inn og luftkvaliteten blir bedre inne. Batteripakka kan dessuten lade mobilen også. For de som har litt mer å rutte med vil du kunne drive småelektronikk på kvelden mens på dagtid kan du drive tyngre laster. Også sparer du selvfølgelig på det gamle aggregatet ditt i tilfelle overskyet men nå kan du bestille diesel 1 gang i året i stedet for hver måned.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...