Hvordan bli ufør?

[Gjest 6f53f...2fb]

Har en venn som har flere diagnoser. Han har prøvd å komme ut i arbeidslivet, men han klarer ikke være i arbeid pga. sykdommene sine. Han oppfyller kravene for å bli ufør 100% men han er redd for å møte veggen når han skal fortelle NAV at han vil søke om å bli ufør.

 

Hva er stegene for å bli ufør? Er det slik at man må lage sin egen sak overfor NAV for å få godkjent søknad om å bli ufør? Altså hente inn dokumenter og sende til NAV. Eller henter NAV disse dokumentene selv fra sykejournalen til vedkommende?  Hvordan er gangen i det å bli ufør? Noen som vet steg for steg hvordan det funker?

Anonymous poster hash: 6f53f...2fb

[Crayonz]

det er ikke "deg mot nav" (selv om mange dessverre opplever det sånn). nav er der for å hjelpe, tro det eller ei. Når det er sagt så må han nok gjennom prosessen som nav har satt opp, frem til de har kartlagt evnene hans og Nav's egen lege anbefaler uføretrygd. 

men bare forvent en lang prosess.. hvis man sender inn søknad og ikke har prøvd "alt i hele verden" av behandling og arbeidsutpøving så får man fort avslag.. hvis man ikke er ytterst heldig da, som noen er. 

nå vet ikke jeg hvor ille det er. men kan jo hende at forskjellige situasjoner behandles forskjellig. 

Endret 25. januar 2020 av Crayonz

[0laf]

Først må arbeidsevnen være varig nedsatt på grunn av lyte eller sykdom, det opereres vanligvis med at varighetskravet er 7 år, altså at man kan forvente at sykdommen eller lyten varer minst 7 år.

Vanligvis så blir man da sykemeldt, i 1 år.
Deretter er det arbeidsavklaring for å avklare arbeidsevnen, generelt 3 år maksimalt, det kan ta kortere tid dersom det er åpenbart at man ikke kan jobbe.

Man har rett til å søke om uføretrygd når som helst, men som oftest er det NAV som anbefaler dette når alt annet er forsøkt, det er tross alt de som skal godkjenne dette, og det er derfor lettere når saksbehandler hos NAV er enig i at ufør er veien å gå.

NAV vil undeveis ha tilgang til epikriser og journaler, blant annet fra fastlege og spesialister, samt at de hente inn uttalelser fra trygdelegen, deres egen lege som gjør en vurdering, ofte uten å ha sett pasienten, i tillegg kan NAV i mange tilfeller sende klienten til spesialister dersom det er behov for ytterligere vurdering.

Det er mye jobb å være syk, men det kan gå veldig greit, mens andre ganger kan det ta årevis og være vanskelig, kommer an på sykdommen og hvem man møter hos NAV osv.

Endret 25. januar 2020 av 0laf

[Crayonz]

0laf skrev (2 minutter siden):

Det er mye jobb å være syk, men det kan gå veldig greit, mens andre ganger kan det ta årevis og være vanskelig, kommer an på sykdommen og hvem man møter hos NAV osv.

11. året nå. det er ikke meg personlig det er snakk om, men noen som står meg nært. du kan tenke deg frustrasjonen.

[Gjest 6f53f...2fb]

0laf skrev (10 minutter siden):

Først må arbeidsevnen være varig nedsatt på grunn av lyte eller sykdom, det opereres vanligvis med at varighetskravet er 7 år, altså at man kan forvente at sykdommen eller lyten varer minst 7 år.

Vanligvis så blir man da sykemeldt, i 1 år.
Deretter er det arbeidsavklaring for å avklare arbeidsevnen, generelt 3 år maksimalt, det kan ta kortere tid dersom det er åpenbart at man ikke kan jobbe.

Man har rett til å søke om uføretrygd når som helst, men som oftest er det NAV som anbefaler dette når alt annet er forsøkt, det er tross alt de som skal godkjenne dette, og det er derfor lettere når saksbehandler hos NAV er enig i at ufør er veien å gå.

NAV vil undeveis ha tilgang til epikriser og journaler, blant annet fra fastlege og spesialister, samt at de hente inn uttalelser fra trygdelegen, deres egen lege som gjør en vurdering, ofte uten å ha sett pasienten, i tillegg kan NAV i mange tilfeller sende klienten til spesialister dersom det er behov for ytterligere vurdering.

Det er mye jobb å være syk, men det kan gå veldig greit, mens andre ganger kan det ta årevis og være vanskelig, kommer an på sykdommen og hvem man møter hos NAV osv.

 

Han har studert i mange år 5 år++ (dekket av NAV) i tillegg til at han har gått på AAP i sikkert 7 år elns. Han har derimot ikke vært i arbeid etter at han ble ferdig med skolegangen, men han har blitt verre med årene og etter min mening er han absolutt ikke arbeidsdyktig i den tilstanden han er i. Uansett om det er kontorjobb eller ikke. Han har to sykdommer i tillegg til angst. Kommer NAV til å prøve å tvinge han i arbeid siden han faktisk ikke er utprøvd i arbeidslivet etter at han ble diagnostisert med disse sykdommene?

Anonymous poster hash: 6f53f...2fb

[Taurean]

Det er ingenting å være redd for. Det er sunt å bry seg om seg selv. Kanskje om noen år, så får han ro på seg og kanskje bedre forståelse av sin personlighet til å klare å stå kanskje 30-50% i arbeidslivet fast og konstant. Noe som definitivt er sunnere enn å gå rundt og lure på hva som er feil med en selv.

Vanligvis har man fastlege + eventuelle spesialister som har fastsatt én eller flere diagnoser. Man kan nevne til disse fagpersonene at man vil søke uføretrygd. De kan ta det opp med kontaktpersoner i NAV, hvis de har det.

[G]

Ser at angst nevnes. Nå er det jo veldig individuellt hvor invalidiserende det kan framtre. Men, angst er vel ofte noe midlertidig som kan dempes med piller, trening og få tankekjøret over på noe annet. Og når man vet at det å stå i arbeid gjerne gjør at angst delvis forsvinner, sannsynligvis fordi man omgås folk og får fokus over på noe annet, så vil jo det motsatte av uføretrygd være tingen for den lidelsen.

Men, det er selvsagt forskjellig type angst, og jeg ønsker ikke å si at det gjelder alle typer angst. Dessuten har jeg for dårlig greie på dette med angst også. Men, litt kunnskap har jeg om angst likevel.

Endret 29. januar 2020 av G

[mwy]

Det er veldig lett å bli ufør i Norge, slik jeg forstår det? Det er bare å gå gjennom skolesystemet eller å prøve seg i arbeidslivet. 

[Emancipate]

michaelhe skrev (5 timer siden):

Det er veldig lett å bli ufør i Norge, slik jeg forstår det? Det er bare å gå gjennom skolesystemet eller å prøve seg i arbeidslivet. 

Nei, alvorlig syke får avslag. Systemet er sånn at det skal godkjennes av NAV sentralt, så selv om din lege, og din saksbehandler i NAV mener du skal ha ufør, sitter det anonyme leger som aldri har møtt pasienten og overprøver.

Gjest 6f53f...2fb skrev (På 25.1.2020 den 1.25):

Har en venn som har flere diagnoser. Han har prøvd å komme ut i arbeidslivet, men han klarer ikke være i arbeid pga. sykdommene sine. Han oppfyller kravene for å bli ufør 100% men han er redd for å møte veggen når han skal fortelle NAV at han vil søke om å bli ufør.

Hva er stegene for å bli ufør? Er det slik at man må lage sin egen sak overfor NAV for å få godkjent søknad om å bli ufør? Altså hente inn dokumenter og sende til NAV. Eller henter NAV disse dokumentene selv fra sykejournalen til vedkommende?  Hvordan er gangen i det å bli ufør? Noen som vet steg for steg hvordan det funker?

Anonymous poster hash: 6f53f...2fb

Saksbehandler på det lokale NAV-kontoret og fastlegen hjelper til med å utforme søknaden. Men så må det godkjennes av NAV sentralt.

Det må gjøres arbeidsevnevurdering, der han sannsynligvis må ut i arbeid et sted der noen observerer om han kan jobbe, og rapporterer til NAV.

[anon_83104]

Gå til fastlegen, og be om erklæring for uføretrygd. En del som må være med er en forklaring på hvordan hverdagen er, og hva det er som forhindrer en til å arbeide. Hverdagsfunksjonen er nokså sentral. Selve søknaden bør ikke sendes før hans/hennes lokale NAV-kontor har godkjent søking. Dette kan ta lang tid. 

Det er svært vanskelig å få dette innvilget, til tross for at mange har vrangforestilling om at det er lett. Det er heller ikke slik at NAV er behjelpelig; de hjelper kun hvis de innser det blir problematisk for dem hvis de ikke gjør det. Mange av de som er ansatte der gjør alt de kan for å forhindre slik søking. Tilbakeholding av informasjon er normen, og selv til lengden om å begå juks er dessverre ikke uvanlig. 

Men mottar de erklæring om uføretrygd, så har de ingen valg. De kan da innhente opplysningene som trengs, men søkeren må fremdeles gi informasjon om hvem de skal hentes fra. Det kan være lurt å melde seg inn i organisasjoner for de lidelsene han/hun har. Enkelte har egne sosionomer og jobber gjerne i samsvar med FFO (velferdsjus for funksjonshemmede) o.l.

Det blir en kamp uansett. Vær rustet og pass på å gi dokumentasjon som oppfyller kravene som er satt. De er nokså strenge. 

Endret 22. juli 2021 av anon_83104

[Theo343]

Jeg har ingen vrangforestillinger om at dette er lett. Men jeg undres over at ganske så unge mennesker får dette innvilget når de er rammet mindre av sykdom enn eks. jeg selv er. Jeg kjenner flere som har fått dette innvilget og de er vesentlig mer fungerende enn meg.

Man kan jo undres om systemet er korrupt og at de som syter mest får det.

Jeg har aldri søkt ufør og kommer nok ikke til å gjøre det. Dehumaniseringen man møter i systemet hvis man ikke har de riktige kontaktene er verre enn å jobbe seg til en tidlig grav.

Endret 8. august 2021 av Theo343

[Emancipate]

Det er et problem at det finnes for lite tilrettelagt arbeid, så folk ikke får brukt restarbeidsevnen sin. Men det er et politisk valg, og ikke noe syke enkeltpersoner har valgt.

[Matob]

Gjest 6f53f...2fb skrev (På 2020-1-25 den 2.42):

 

Han har studert i mange år 5 år++ (dekket av NAV) i tillegg til at han har gått på AAP i sikkert 7 år elns. Han har derimot ikke vært i arbeid etter at han ble ferdig med skolegangen, men han har blitt verre med årene og etter min mening er han absolutt ikke arbeidsdyktig i den tilstanden han er i. Uansett om det er kontorjobb eller ikke. Han har to sykdommer i tillegg til angst. Kommer NAV til å prøve å tvinge han i arbeid siden han faktisk ikke er utprøvd i arbeidslivet etter at han ble diagnostisert med disse sykdommene?

Anonymous poster hash: 6f53f...2fb

Du og din venn har sikkert fått svar på det du lurer på. Men vil bare nevne at det ikke er diagnose som bestemmer om man kan få uføretrygd, men arbeidsevnen. Mange kan ha like diagnoser, men totalt forskjellig funksjonsnivå.

G skrev (På 2020-1-29 den 1.21):

Ser at angst nevnes. Nå er det jo veldig individuellt hvor invalidiserende det kan framtre. Men, angst er vel ofte noe midlertidig som kan dempes med piller, trening og få tankekjøret over på noe annet. Og når man vet at det å stå i arbeid gjerne gjør at angst delvis forsvinner, sannsynligvis fordi man omgås folk og får fokus over på noe annet, så vil jo det motsatte av uføretrygd være tingen for den lidelsen.

Men, det er selvsagt forskjellig type angst, og jeg ønsker ikke å si at det gjelder alle typer angst. Dessuten har jeg for dårlig greie på dette med angst også. Men, litt kunnskap har jeg om angst likevel.

Dette her er også individuelt. Jeg f,eks er redd for mennesker bortsett fra noen få av mine nærmeste. Jeg blir dårligere bare ved tanken på å måtte omgåa andre mennesker, så mine dager ville vært et sammenhengende helvete om/ når jeg ev må begynne å jobbe igjen.

mwy skrev (På 2021-7-22 den 10.02):

Det er veldig lett å bli ufør i Norge, slik jeg forstår det? Det er bare å gå gjennom skolesystemet eller å prøve seg i arbeidslivet. 

Her tar du feil. Det tar i snitt 7 år fra man blir sykemeldt til man får innvilget uføretrygd.

Først er man som oftest sykemeldt i 1 år. Deretter går man på AAP i 3 år - som er maxtid. Mange er ikke ferdig avklart for arbeid eller ufør innen man når maxtid, men da har man ikke lenger krav på noen støtte, og man går inn i ett karensår. Dette året må man få sosialstønad - hvis man fyller kravene for det. Før man får noe fra sosialen så skal alt man har av midler være brukt, som sparepenger, selge bil, flytte til rimeligere bolig. Er man gift, så har ektefeller gjensidig forsørgerplikt for hverandre, så hvis ektefellen har en grei inntekt, så kan man få avslag på sosialen, eller veldig lite utbetalt. 

Når man har hatt ett karensår, kan man igjen søke om AAP, og er man heldig så blir man ferdig avklart innen ny maxtid og karensår. Så man kan ikke si at det er lett å få uføretrygd. De fleste som må igjennom karensåret blir sykere det året og arbeidsevnen ytterligere svekket. 

[Theo343]

Quote

Du og din venn har sikkert fått svar på det du lurer på. Men vil bare nevne at det ikke er diagnose som bestemmer om man kan få uføretrygd, men arbeidsevnen. Mange kan ha like diagnoser, men totalt forskjellig funksjonsnivå.

Dette her er også individuelt. Jeg f,eks er redd for mennesker bortsett fra noen få av mine nærmeste. Jeg blir dårligere bare ved tanken på å måtte omgåa andre mennesker, så mine dager ville vært et sammenhengende helvete om/ når jeg ev må begynne å jobbe igjen.

@Matob
Og noen utholder det helvetet (varierende typer helvete) hver eneste dag de må på jobb fordi de ikke har noen andre alternativer. Med den kostnaden det har for helseutviklingen, livskvalitet og forventet levealder.

Takk for en god oppsummering av prosessen.

Endret 8. august 2021 av Theo343

[Matob]

Theo343 skrev (3 timer siden):

@Matob
Og noen utholder det helvetet (varierende typer helvete) hver eneste dag de må på jobb fordi de ikke har noen andre alternativer. Med den kostnaden det har for helseutviklingen, livskvalitet og forventet levealder.

Takk for en god oppsummering av prosessen.

Ja, mange utholder et helvete. Man vil jo jobbe så lenge som mulig, å være en del av samfunnet. Men det er ikke alltid helsefremmende og tyne seg lengst mulig. Men heldigvis så er det sjeldent at man bare kan ønske seg ufør og få det. Det er en lang prosess. 

[Theo343]

21 minutes ago, Matob said:

Ja, mange utholder et helvete. Man vil jo jobbe så lenge som mulig, å være en del av samfunnet. Men det er ikke alltid helsefremmende og tyne seg lengst mulig. Men heldigvis så er det sjeldent at man bare kan ønske seg ufør og få det. Det er en lang prosess. 

Mange orker ikke prosessen og tyner seg derfor i jobb til det går på trynet. Gjerne flere ganger.

[Matob]

Theo343 skrev (2 minutter siden):

Mange orker ikke prosessen og tyner seg derfor i jobb til det går på trynet. Gjerne flere ganger.

Å det er ille. Syke mennesker blir enda sykere i prosessen. Derfor er det provoserende å lese om personer som ønsker seg uføretrygd fordi at hen eks ikke trives i arbeidslivet eller landet, eller de som selv mener at de kvalifiserer til ufør uten at det er vurdert hverken av lege eller Nav. Dette synes jeg er et hån mot de som virkelig er syke og må igjennom lange prosesser for å bli avklart. 

[Theo343]

 

Quote

 

Uførhet som bragd

Verst av alt var det da en pasient i tidlig tyveårene fortalte meg at det kvelden før hadde vært arrangert «ufør-fest».

Da jeg spurte hva det var, kunne pasienten fortelle at det var en fest der de feiret at en venn hadde klart å få livslang 100 prosent uførhet. Det betød aldri mer å måtte jobbe. Dette var den femte i vennegjengen som hadde oppnådd denne store bragden.

«Selvfølgelig skal det feires», sa pasienten til meg.

Jeg er noe usikker. Den unge personen kom for øvrig også for en sykmelding.

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/PovBKR/jeg-opplever-at-pasienter-bestiller-sykmeldinger-systemet-blir-utny?fbclid=IwAR1KSNxfGm4f7oaxdm4E11YK7SCSABkF4ceaJ7VfIjNkLnCV3Jj9yHfL5js
.

 

Endret 20. august 2021 av Theo343