Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet

[Redaksjonen.]

Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet

[Simen1]

Interstellare meteorer (som ikke er støvkorn i en stellar meteor) er tydeligvis ikke så voldsomt skjeldne. Oumuamua  var nok den første kjente, men etter den har ennå en blitt observert og til og med en utenom-galaktisk meteor. En av de traff jorda i 2014 og opp gjennom historien har nok flere truffet. Det betyr nok at det ligger noen ute i terrenget og bare venter på å bli opptaget. Jeg regner med det er kun ekstremt kjemisk sterke materialer som tåler strålingen i rommet i milliarder av år. SiC, diamant og kvars er ekstremt kjemisk sterke materialer, der alle grunnstoffene forekommer i store mengder i eksploderende stjerner.

[nessuno]

Siden solsystemet består av materie skapt i andre stjerner (alt tyngre enn helium), så er dette neppe noe overraskelse.

[rosetta stoned]

lese artikkelen da

[Magnetmannen]

universet er uendelig. tiden er dermed også uendelig. det fins sikkert ett og annet korn med støv som klarer å unngå resirklering i en sol, men før eller sia blir det kokt det å. men fasienerede hva de finner der ute.

[FB.884806240]

Hvor stor usikkerhet har dateringsmetoden ?

[Pop]

7 hours ago, Magnetmannen said:

universet er uendelig. tiden er dermed også uendelig. 

Så det er slått fast altså? Når kom de konklusjonene? Og av hvem? Deg?

[-trygve]

Simen1 skrev (9 timer siden):

SiC, diamant og kvars er ekstremt kjemisk sterke materialer

Diamant er faktisk ikke egentlig stabilt ved lavt trykk. Da er det grafitt som er den stabile formen av rent karbon. Men for å omformes fra diamant til grafitt må materialet passere en ganske høy barriere så omdanningen skjer svært langsomt. Jeg vet ikke hva tidsskalaen er, men med milliarder av år vil nok omdanningen skje.

FB.884806240 skrev (5 timer siden):

Hvor stor usikkerhet har dateringsmetoden ?

Siden de oppgir alderen som 8,5 til 10,1 milliarder år (= (9,3±0,8) milliarder år) anslår de tydeligvis en relativ usikkerhet på bortimot 10%. Spørsmålet er om dette bare er statistisk usikkerhet eller om de har klart å estimere den systematiske usikkerheten også. For å finne ut av de må man lese originalartikkelen.

[Simen1]

-trygve skrev (4 timer siden):

Diamant er faktisk ikke egentlig stabilt ved lavt trykk. Da er det grafitt som er den stabile formen av rent karbon. Men for å omformes fra diamant til grafitt må materialet passere en ganske høy barriere så omdanningen skjer svært langsomt. Jeg vet ikke hva tidsskalaen er, men med milliarder av år vil nok omdanningen skje.

Jeg tror det kan minne om situasjonen til glass ved lav temperatur. Det er i teorien kjemisk ustabilt men temperaturen er for lav til at krystallisering/rekrystallisering skjer, selv med milliarder av år i tidsperspektiv. F.eks går det en urban myte om at glassvindu i veldig gamle hus og hytter er tykkere nederst enn øverst pga siging, men det er altså bare en myte. Reelle beregninger tyder på at den type siging vil ta milliarder av år i romtemperatur og ennå flere ordner lengre tid ved kryogene temperaturer.

Korn av både diamant, SiC, og SiO2 vil antagelig få brutt molekylbindingene av kosmisk stråling (uavhengig av kjemisk stabilitet), men siden alle disse har "harde" bindinger så er det en mindre andel av den kosmiske strålingen som klarer å bryte bindingene. Kosmisk stråling er mindre i antall fotoner desto høyere energinivå de har.

[-trygve]

-trygve skrev (5 timer siden):

Men for å omformes fra diamant til grafitt må materialet passere en ganske høy barriere så omdanningen skjer svært langsomt. Jeg vet ikke hva tidsskalaen er, men med milliarder av år vil nok omdanningen skje.

Jeg leste litt mer, men fant ikke noen tall i farten. Det ser imidlertid ut til at barrieren er så høy at spontan omdanning er temmelig neglisjerbar. Dermed må det tilførsel av energi til for at diamant skal omdannes til grafitt, f.eks. i form av oppvarming eller mekanisk støt.

Simen1 skrev (16 minutter siden):

Korn av både diamant, SiC, og SiO2 vil antagelig få brutt molekylbindingene av kosmisk stråling (uavhengig av kjemisk stabilitet), men siden alle disse har "harde" bindinger så er det en mindre andel av den kosmiske strålingen som klarer å bryte bindingene. Kosmisk stråling er mindre i antall fotoner desto høyere energinivå de har.

Ja, det finnes helt klart kosmisk stråling (inkludert fotoner) med nok energi til å bryte enhver tenkelig kjemisk binding.

[Xantippe]

Alt materiale solen og planetene består av er mye eldre enn solsystemet.

Noe har jo solsystemet blitt laget av.