Jump to content
Redaksjonen.

Forskere etter ulykke: Globalt metanutslipp kan være grovt undervurdert

Recommended Posts

Guest Slettet+9817234

For at en skal få perspektiv må en blant annet vite hvor stort det naturlige utslippet hvert eneste år er. Har noen det tallet?

Share this post


Link to post

Her er ett forslag:

{\displaystyle N=R_{*}\cdot f_{\mathrm {p} }\cdot n_{\mathrm {e} }\cdot f_{\mathrm {l} }\cdot f_{\mathrm {i} }\cdot f_{\mathrm {c} }\cdot L}

Share this post


Link to post
JØI skrev (40 minutter siden):

For at en skal få perspektiv må en blant annet vite hvor stort det naturlige utslippet hvert eneste år er. Har noen det tallet?

Har ikke det, men metan regnes som 34x så potent som klimagass i forhold til CO2, så ganger man det opp blir det nesten 2 millioner tonn co2. Ikke spesielt mye i den store sammenhengen, men mye for en enkelt ulykke.

Edited by joakimb
  • Like 1

Share this post


Link to post
joakimb skrev (1 time siden):

Har ikke det, men metan regnes som 34x så potent som klimagass i forhold til CO2, så ganger man det opp blir det nesten 2 millioner tonn co2. Ikke spesielt mye i den store sammenhengen, men mye for en enkelt ulykke.

 

"34x så potent"

Og/men  forsvinner vel tilsvarende raskt.(?)

Edited by Fri diskusjon og kunnskap

Share this post


Link to post

Metan er 28 ganger så "effektiv" klimagass som Co2. Men i motstning til Co2 brytes den relativt raskt ned i atmosfæren. Det betyr at virkningene av enkeltutslipp avtar gradevis med årene. Dette er en virkelighet som flere forskere har påpekt uten at FNs klimapanel har funnet det nødvendig å justerer modellene sine slik at de er i tråd med virkeligheten.

Edited by Arne Johanson
stavefeil

Share this post


Link to post
Arne Johanson skrev (3 timer siden):

Metan er 28 ganger så "effektiv" klimagass som Co2. Men i motstning til Co2 brytes den relativt raskt ned i atmosfæren. Det betyr at virkningene av enkeltutslipp avtar gradevis med årene. Dette er en virkelighet som flere forskere har påpekt uten at FNs klimapanel har funnet det nødvendig å justerer modellene sine slik at de er i tråd med virkeligheten.

Nei, tallet 28 du gjengir er snitteffekt over en periode på 100 år! Der nedbryting er regnet med allerede.

Over kortere intervaller (noen tiår) er effekten mye høyere.

Du har tatt et gjennomsnittstall (som bare gir mening i kontekst av en tidsperiode, i dette tilfellet 100 år) der nedbrytning allerede er regnet med, og så tar du dette som utgangspunkt og anklager klimapanelet for å ikke ta hensyn til nedbrytning ENDA en gang!

Feks

https://www.scientificamerican.com/article/how-bad-of-a-greenhouse-gas-is-methane/

"But policymakers typically ignore methane's warming potential over 20 years (GWP20) [ed: angitt som 86 litt over] when assembling a nation's emissions inventory. Instead, they stretch out methane's warming impacts over a century, which makes the gas appear more benign than it is, experts said. The 100-year warming potential (GWP100) of methane is 34, according to the IPCC."

Wikipedia sin kilde sier 28 over 100 år så er vel det tallet du har...

PS: Føler meg ganske trygg på at mange klimaforskere klarer å integrere over en nedbrytningskurve og gjør ting ordentlig, dette er vel uansett mest tall som er mer anvendelige for politikere og almennheten som ikke nødvendigvis tenker i integraler. 100 år virker som en fornuftig horisont?..

 

Edited by Dag Sverre Seljebotn
  • Like 4

Share this post


Link to post
Fri diskusjon og kunnskap skrev (4 timer siden):

 

"34x så potent"

Og/men  forsvinner vel tilsvarende raskt.(?)

34x er en litt rar snittverdi over 100 år som allerede tar hensyn til at metan brytes ned raskt.

En kan like eller ikke like en sånn snittverdi, men i alle fall, om du både sier "34x" og "brytes ned raskt" så har du "brukt" nedbrytingen to ganger på en måte i tankegangen.

På kort sikt er metan mye mer potent enn 34x, se lenke under.

Uansett er vel poenget at om en kontinuerlig tilfører metan så kan en ikke regne det som 1x CO2 selv om det brytes ned. Punktet der det virkelig teller hva metankonsentrasjon er er mest akkurat det tiåret er der tundra og is smelter nok til å sette igang irreversible effekter, men det vet vi vel ikke når er.

Om en antar at metanutslipp vil holdes konstant og aldri komme under kontroll så er kanskje 86x (snitt over 20 år) eller høyere nærmere sånn en burde regne. Om en antar at vi stopper all utslipp i morgen, og at vi ikke setter i gang irreversible effekter neste par tiårene, så er det kanskje ikke så galt å regne 1x..

Uheldig at det ikke er lettere å diskutere med integraler over nedbrytingskurver i offentlig samtale, ellers hadde klimaforskere hatt en enklere jobb med å kommunisere dette. Det blir vanskelog å oversette til CO2 uansett...

https://www.scientificamerican.com/article/how-bad-of-a-greenhouse-gas-is-methane/

 

 

Edited by Dag Sverre Seljebotn
  • Like 1

Share this post


Link to post

Efekten av metan som klimagasser avhenger av hvor fort mengden metan som tilfører atmosfæren øker eller minker i antall tonn pr år.
Når metan tilføres atmosfæren med en fast rate (antall tonn pr år), vil konsentrasjonen av metan etter hvert bli konstant. (Halveringstiden av metan er 12,5 år, mor Co2 som har en halveringstid på over 200 år.) Altså at den mengden metan som brytes ned er like stor som den mengden som tilføres. Da vil ikke metan bidra til fortsatt stigende temperaturer. Metanutslipp får bare betydning når utslippsraten (tonn pr år) økes eller minkes.

Nu jobber et forskningsteam ved Oxford med en mer egnet måte en GWP100  for å regne ut klimabelastningen av metan, som baserer seg på hvor fort mengden av metangass øker eller minker.

En av grunnene til at det er grunn til å stille spørsmål med GWP 100 for å regne ut klimabelastningen er de høye årlige utslippsverdiene som det kalkuleres med når det gjelder utslipp fra drøvtyggerne som lever av planter(gress). Det er ikke logisk at en dyreart som har vært med oss noen millioner år plutselig er årsaken til klimaendringene. I Norge har det vært en nedgang i anntall storfe, mens den på verdensbsis er tredoblet. Da er ogs utslippene tredoblet, men nye utslipp vil bare erstatte det metanet som brytes ned i atmosfæren.

Nu brytes metan ned til vann og co2. For dyrenes del går dette karbonet inn i det naturlige karbonkretsløpet hvor plantene henter inn "sitt" karbondioksyd fra luften i fotosyntesen. Siden Co2 nivået stiger betyr det at plantene ikke greier å omsette de menneskeskapte karbondioksydutslippenen fra forbrenning av fosilt brensel og metanutslipp i forbindelse med denne prosessen.

 

https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/publications/climate-metrics-for-ruminant-livestock/

https://www.nature.com/articles/s41612-018-0026-8.pdf

 

 

Edited by Arne J
Tilleggsopplysniner
  • Like 2

Share this post


Link to post
Fri diskusjon og kunnskap skrev (14 timer siden):

 

"34x så potent"

Og/men  forsvinner vel tilsvarende raskt.(?)

Jeg burde spesifisert at dette er regnet over 100 år. Andre tidshorisonter vil gi andre verdier.

  • Like 1

Share this post


Link to post

 

GWP*, bygger på at klimabelastninga av metan avhenger av hvor fort utslippsraten (antall tonn pr år) øker eller minker, ikke av hvor høy den er er slik tilfellet er med GWP100.

Virkningene av metan og CO2 er derfor grunnleggende forskjellige.

"Climate researchers at the University of Oxford say a new metric that demonstrates how different greenhouse gases warm the Earth’s atmosphere over time will enable countries to create accurate emissions budgets, and meet the Paris Agreement goal of keeping global warming below 2C.

A “CO2-warming-equivalence (CO2-we)” metric should replace the current “CO2-equivalence (CO2-e)”, recommend the researchers in a study published today in the journal npj Climate and Atmospheric Sciences.

“The headline goal of the Paris Agreement is to keep global warming well below 2C, and to strive to stay below 1.5C,” said Dr Michelle Cain of the Oxford Martin Programme on Climate Pollutants, who led the study. “These are clear temperature-based targets. It therefore makes sense to set emissions reductions targets based on how much warming they will cause or avoid. We can do this using CO2-warming-equivalence.”

Currently, emissions of greenhouse gases other than carbon dioxide (CO2) are measured by their CO2-equivalence. However, this is a false equivalence for greenhouse gases that do not accumulate in the atmosphere over time in the way that CO2 does, and has led to an incorrect assumption that all emissions must reach net zero to reach the Paris goals. Methane, for example, is a more powerful greenhouse gas per kilogram than CO2, but only about half of 2009’s methane emissions remain in the atmosphere today and continue to contribute warming. In contrast, almost all the CO2 from that year remains – and the CO2 will remain and continue to cause warming for a century or more.

The proposed metric unambiguously links greenhouse gas emissions with their warming outcomes, no matter their lifespan. This means the warming impact of all greenhouse gases can be calculated directly from reported emissions, allowing short-lived gases like methane be effectively budgeted. Countries’ contributions under the Paris Agreement could also be assessed against the Paris goals easily and transparently using this metric, both individually and collectively.

“Setting targets in terms of temperature - not emissions - is what is so important,” explains Dr Cain, “because we can get to net-zero warming without net-zero emissions of every greenhouse gas. Short-lived gases decay quickly, so as long as emissions are declining, warming from those sources is declining too. On the other hand, because CO2 lasts for centuries, even millennia, every tonne continues to add to warming, even as emissions decline.

“Understanding this we can see more clearly where we need to target efforts to mitigate climate change. Reducing methane emissions provides an immediate, but short term, benefit. Whereas to truly tackle the long-term damage we are doing to the climate, the focus needs to be on CO2 and other long-lived pollutants. Widespread use of this metric to set targets could ultimately be a game-changer in keeping keep global warming well below 2C.”

“Currently used climate metrics cannot give the full picture of how agricultural greenhouse gas emissions contribute to global warming, or the impacts of changing what we eat or how we farm,” added Dr John Lynch, a co-author on the paper with the Livestock, Environment and People (LEAP) project, part of the Oxford Martin Programme on the Future of Food. “Our new means of reporting warming-equivalent emissions provides a more reliable way of linking emissions and global temperature.”

This method builds on previous work and is based on the direct relationship between methane emissions and the warming those emissions generate. This method, called GWP*, produces a far better agreement between CO2-we emissions and resultant warming than CO2-e does. It provides a simple calculation to work out CO2-we emissions and is designed to be useful for informing policies that specifically aim to limit global warming, as is required under the Paris Agreement.

The paper, “Improved calculation of warming-equivalent emissions for short lived climate pollutants” published in npj Climate and Atmospheric Science demonstrates the method for methane, although it can be applied to any short-lived climate pollutant. "

  • Like 2

Share this post


Link to post

Grunnen til at drøvtyggerne gir et større bidrag enn de gjorde før er først of fremst fordi det er blitt så mange flere av dem. Der det ikke har blitt flere, så har intensiteten og mengden i produksjonen økt drastisk.

Det kan også være at fór og bakterieflora har endret seg over tid.

Når det er sagt så sies det at ved å tilsette en type tang eller tare til fóret så kuttes metanutslippet fra storfe drastisk.

Share this post


Link to post

En av de få mulighetene mennesker har til å skaffe bærekraftig energi er å redusere antall kjøttproduserende dyr og bruke foret man sparer til å lage bioenergi. Et menneske trenger 3,5kwh med energi fra maten hver dag. Går man veien om kjøtt øker dette 10 ganger.

Reduserer vi kjøttproduksjonen sparer man store mengder energi som vi kan bruke til andre ting. Samtidig vil vi redusere metangassutslipp.

Share this post


Link to post

 

Fokus bør være på hvordan klimet påvirkes og ikke antall tonn klimagasser som slippes ut. Diverse regnemodeller gir ikke noe annet svar en det tallmateriale og de faktorene vi legger inn eller at de modellene som brukes. Som en del klimaforskere gjennom forskning har påvist så tyder mye på at FN sin beregningsmodell CWP 100 er lite egnet til å beskrive klimagasser med kort levetid i atmosfæren. At klimaforskere kan eller forstår integralregning/ matematikk som beskriver volum eller areal fra en kurve betyr ikke at beregningsmodellen kan beskrive klimapåvirkningen av kortlivede klimagasser. Vitenskap er å prøve ut og teste ut de resultatene som man kommer fram til for med stor sannsynligh kunne si om resultatet stemmer med virkeligheten eller ikke.

Klimaet påvirkes ikke av drøvtyggerne co2 utslipp fordi dette inngår i naturens karbonkretsløp hvor plantene henter tilbake Co2 fra luften gjennom fotosyntesen. Metan har en relativt kort levetid i atmosfæren og så lenge anntall drøvtyggere ikke endres så har den oppvarmingen drøvtyggerne forårsaker allerede sjedd.

I Norge har anntall drøvtyggere vært uendret siden 1969, ifølge tall for SSB. Hvis Norge over natten kutter ut alle drøvtyggeren vil effekten av dette spises opp etter noen måneder grunnet tilførsel av fosilt Co2 i atmosfæren. En annen ting er om det påvirker klimaet positivt å dyrke mat på andre siden av jordkloden, ofte i regnskogbelte som i Amazonas ved stor bruk av fosilt brensel til produksjon, transport, kunnsgjødsel og plantevern.

Grasmark binder Co2 3-4 ganger så effektivt som skogsmark og kratt som erstatter grasmark som ikke benyttes. Her må man faktisk se pp lokale forhold med et jordbruk som er tilpasset vårt klima og topografi.

 

Share this post


Link to post
Trestein skrev (På 10.1.2020 den 20.57):

En av de få mulighetene mennesker har til å skaffe bærekraftig energi er å redusere antall kjøttproduserende dyr og bruke foret man sparer til å lage bioenergi. Et menneske trenger 3,5kwh med energi fra maten hver dag. Går man veien om kjøtt øker dette 10 ganger.

Reduserer vi kjøttproduksjonen sparer man store mengder energi som vi kan bruke til andre ting. Samtidig vil vi redusere metangassutslipp.

Mennesker har ikke "få muligheter" til å lage bærekraftig energi overhodet, mulighetene er tilnærmet uendelige om energiprisen er høy nok (vindkraft til havs, solparker i Sahara, ...); det er bare at fossil energi er billig og enkelt.

Å bruke jordbruksareal til å produsere energi synes jeg ikke noe om; det trengs færre insentiver for å brenne ned regnskog ikke flere.

Edited by Dag Sverre Seljebotn

Share this post


Link to post
Dag Sverre Seljebotn skrev (2 timer siden):

Mennesker har ikke "få muligheter" til å lage bærekraftig energi overhodet, mulighetene er tilnærmet uendelige om energiprisen er høy nok (vindkraft til havs, solparker i Sahara, ...); det er bare at fossil energi er billig og enkelt.

Å bruke jordbruksareal til å produsere energi synes jeg ikke noe om; det trengs færre insentiver for å brenne ned regnskog ikke flere.

Det må faktisk radikale endringer til. Fornybar kraft dekker i dag knapt halvparten av økning av dagens energiforbruk.

Du kan jo gi oss et estimat på hvor mange kvadrat solceller og hvor mange vindmøller vi trenger for å dekke verdens energiforbruk.

Da snakker jeg ikke dagens elektriske energiforbruk men verdens totale energiforbruk.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...