Gå til innhold

Vi er fortsatt midt i oljealderen. Solkraft og vindkraft hindres av teknologiske utfordringer [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Kyoto-avtalen har ikke hatt praktisk betydning; fra 1997 til 2018 har verdens utslipp av CO₂ øket med 49 prosent."

En lang artikkel med stor innsikt i den globale økonomien innen energi, men Øystein Noreng har studert problematikken med "Oljebriller".

Egentlig ganske dystert, da beskrivelsen er realiteter i en verden som egentlig ikke er i stand til å forandre så mye.

Hva skjer dersom forskerne får rett og havet faktisk står 30 - 40 cm høyere i 2050, og i 2100 nærmer vi oss 1 m?

Trolig vil en slik utvikling tvinge verden til handling, og kan hende angrer vi på at ikke Greta Thunberg ble tatt på alvor i 2019.

Har vi egentlig noe valg?

Må vi ikke slutte å snakke å starte med mer handling, og Norge er kanskje det landet som kan vise vei, ved at vi har både penger og erfaring innen fornybar energi.

Min påstand er at de siste 20 årene har olje og gass stått i veien, hvor havet peker seg ut som en opplagt kandidat for å skaffe verden mer fornybar energi.

Hvorfor krangler vi om noen få vindturbiner på land når vi har et kjempestort område i Norsk Økonomisk Sone?

Hvorfor har vi ikke utredet muligheten for å kombinere havmerder med vindturbiner og bølgekraftverk?

Hydro var egentlig i gang med et testanlegg for det som kunne blitt en ny industri på Utsira, men Equinor kjøpte energidivisjonen til Hydro og Utsiraprosjektet ble lagt ned samme år som Stoltenberg proklamerte sin "Månelanding".

Ved å fange CO2 fra oljeinstallasjonene skal vi bli flinkest i klassen, men fortsatt slipper all oljen som eksporteres ut CO2, men det skjer i andre land og er ikke vårt problem.

Samtidig vet alle at CO2-problematikken er global, og dersom alle overlater problemet til andre blir det slik Noreng skriver.

Det er med andre ord lite håp, men burde vi ikke ta grep bare for å kunne se barna våre i øynene i 2050, og si at vi sluttet å snakke om problemet i 2021 og gikk over til handling.

Jeg håper det, og at programposten til MDG blir realitet: "Slutt i leting etter olje og gass".

Da har vi skiftet fokus og satser på fornybar energi og utnytter vinden og bølgene på havet.

Vi fortsetter å betale de 5 ørene/kWh til el-sertifikat ordningen, som er nok subsidier til at metanol blir konkurransedyktig med diesel.

Dersom CO2-avgiftene også subsidierer metanol er diesel og bensin utkonkurrert.

Kanskje det var en slik utvikling Equinor fryktet, da de kjøpte Hydro og stoppet alle forsøk med elekrolyse og produksjon av hydrogen på Usira i 2002.

Pengesekken på 10 000 mrd. er en formue vi har skaffet oss ved å bidra til global oppvarming, og burde vi ikke si "nok er nok".

Dersom vi vil kan industri innen fornybar energi være den største arbeidsplassen i 2050, og kanskje den beste garantien for velferd i fremtiden.

Endret av aanundo
  • Liker 3
Lenke til kommentar

En meget god og innsiktsfull kommentar, selv om mye av det er svært nedslående lesing. Det er for meg åpenbart at det som må på plass for å kunne legge for et 100% fornybart energisystem, utover god kraftutvekslingskapasitet, er distribuerte storskala energilagringsløsninger. Da vil det være mulig å på sikt stabilisere kraftprisene ved overproduksjon. Heldigvis er det mye innenfor dette feltet som ser lovende ut, både når det kommer til syklusvirkningsgrad og den potensielle lave prisen ved oppskalering: Mekanisk lagring, trykkluft med varmelagring og "vakuumbrønner" er alle gode eksempler.

Det største problemet er at den oversubsidierte fossilindustrien støvsuger markedet både for rimelig kapital og for alle de smarte hodene. Alle vil opprettholde "status quo" og ingen vil være first mover - det er rett og slett for mye penger å tjene på å fortsette som før samtidig som en sitter og venter på at "noen andre" skal ta grep. Her er vi i Norge blant de beste (eller verste?) i klassen. Mens Europa og våre naboland vil sette alle kluter til for utvikling og oppskalering av fornybare energiløsninger og utfasing av fossilt er vi en gigantisk bremsekloss og en fossilpusher av rang. Vår gasslobbyering overfor EU de siste tiårene er i en klasse for seg.

Det nye grønnvaskingsprosjektet med å gjøre norsk olje og gass "utslippsfri" er ikke annet enn et forsøk på å binde opp mer kapital i fortsatt fossilsatsing og legitimere videre leting og utvinning, uavhengig av den langsiktige risikoen. Vi gamler alt på høy olje- og gasspris i 2050. Stakkars de underleverandørene som ikke skaffer seg alternative bein å stå på når oljesmellen kommer for fullt.

Nei, strategien må endres. Norge må bli en réell first mover når det kommer til en storsatsing på nye fornybare energiløsninger. Vi har midlene, vi har hodene og vi har alle de gode grunnene.

Da er det å slutte og lete etter nye fossile ressurser noe av det første vi må gjøre.

Hilsen energipolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne.

 

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Langt og kjedelig bakoversyn fra en 77 årig oljesubsidiert økonom som argumenterer for fremoversyn. Fundamentet til artikkelen er at fornybart ikke er basert på subsidier npr subsidiene er på vei bort, både på vind og sol. Hva vi kun behøver er å fokusere langt mer på fornybart og hindre fossilt og gjøre elsystemet mer fleksibelt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Øystein Nordeng skriver mye innsiktsfullt om verdens fossilmarkeder, men opplysningene om fornybar energi er ikke like oppdaterte. Rett etter at denne artikkelen ble skrevet kommer Statkraft med opplysninger om at i Irland allerede er de kommet opp i 65% markedsdekning på fornybar energi i motsetning til 30-40% som Nordeng mener er maksimalt av det som kan oppnås. I Irland har Statkraft tatt i bruk batterier for å balansere produksjon mot forbruket. Det er mange teknologier som finnes i dag og som kommer til å bli svært mye billigere med masseproduksjon etter hvert som behovet for lagring av fornybar energi blir nødvendig for å balansere produksjon mot forbruk. Kostnadene for fornybar energi er dramatisk redusert de senere år og kommer fortsatt til å synke slik at denne er konkurransedyktig uten subsidier på stadig flere områder også med nødvendig lagringsteknologi som blant annet batterier. Det blir derfor helt feil å henvise til den historiske utviklingen av den fossile sektoren over mange tiår som om fornybar teknologi enkelt kan avfeies som problemfylt og mangler teknologi. Vi snakker her om teknologibrudd som produksjon av solceller, litiumione batterier og vindmøller blant annet har gjennomgått ved at de er skalert opp i betydelige volumer og tilsvarende ned i pris på det siste ti-år. Da kan vi ikke bruke utviklingen de siste 150 år til å forutse framtidig utvikling.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Mutant_100 skrev (9 timer siden):

Langt og kjedelig bakoversyn fra en 77 årig oljesubsidiert økonom som argumenterer for fremoversyn. Fundamentet til artikkelen er at fornybart ikke er basert på subsidier npr subsidiene er på vei bort, både på vind og sol. Hva vi kun behøver er å fokusere langt mer på fornybart og hindre fossilt og gjøre elsystemet mer fleksibelt.

Noreng går som vanlig mot framtida med ryggen i mot. Innlegget er imidlertid fokusert og ryddig og med korrekte data. Men det hele kan beskrives veldig annerledes enn han gjør!

Så langt har utvikling av vind og sol vært som å rulle en tung stein opp en lang bakke. Eneste grunn til at en har gjort det er de forferdelige konsekvensene av å brenne kull, olje og gass. I dag er situasjonen omvendt, det er nedoverbakke for fornybart, steinen blir bare tyngre og farten øker! Sol og vind er billigere enn all annen strømproduksjon over hele verden, og prisen går bare videre nedover.

Siden 2000 har effektkapasiteten fra vind økt med 3396%! Og strømproduksjonen mye mer på grunn av stadig høyere kapasitetsfaktor (nå 55% for Hywind Scotland over siste to år). I 2018 var kapasiteten for vind 591 GW (hvilket svarer til ca 1660 TWh, eller 12 ganger Norges samlede vannkraftproduksjon på ett år).

For sol er effekten økt med 1893% mellom 2000 og 2018 (303 GW i 2018, ca 360 TWh). Sol vokser veldig disse dager!

I 2018 var EU's strøm 36% fornybar (vann, vind, sol og biomasse). I 2030 planlegges denne prosenten å være 53%. Denne prosenten kan fort bli mye høyere. I tiden fra mars 2018 til mars 2019 falt kullkraft med 19% i EU. Etter 2025 vil det i hovedsak være bare to land i EU som bruker kull i strømproduksjon, Polen og Tyskland. Tyskland trapper ned kull (atom til null i 2022) gradvis og til null i 2038.

Målt per innbygger i verden har nasjonalproduktet økt med 52% (i faste priser)  fra 2000  til 2018. Brutto energibruk per innbygger har økt med 38% (sterk økning i energibruk i Kina, India, Indonesia, Brasil etc, nedgang i EU og andre utviklete land).

Strømforbruk per klodens innbyggere har økt med 59% fra 2000 til 2018. Strømforbruket bør øke kraftig de neste ti årene for å muliggjøre elektrifisering av boligoppvarming (inkl. varmtvann), transport, industri, stål og sementindustri. Ny strøm vil være fornybar og sterk reduksjon av dagens produksjon fra kull, gass og olje.

Kullproduksjonen i verden har økt fra 2000 til 2018 med 48% (per innbygger) med et toppunkt i 2013 på 8.000 Mt (millioner tonn). 

"En rekke land satser nå stort på fornybar energi. Problemet er at solkraft og vindkraft ikke er stabile energikilder", påpeker Øystein Noreng i denne analysen. Problemet med varierende produksjon fra vind og sol blir overdrevet og kan løses stadig bedre og billigere. En undersøkelse i USA kom fram til at utbygging til 33% fornybart i Midtvesten ville gi en ekstra kostnad på fra 0,4 til 1,2 øre per kWh hvilket er en brøkdel av reduksjon i produksjonskostnaden per kWh.

Videre hevder Noreng: "Realismen i Parisavtalen fra 2015 er tvilsom på mange måter. Først og fremst er det neppe teknisk mulig å bygge ut fornybar energi i det tempo som kreves. Dernest mangler pengene som ble lovet utviklingslandene for å bli med på avtalen".

Sol og vind kan bygges på to år fra spaden settes i jorda til at strøm produseres. Investering er kjent på forhånd, likedan produksjon som kan selges flere år framover om ønskelig. Så sol og vind kan rulles ut meget raskt, meget raskere enn atomkraft (i den virkelige verden). Så Noreng tar feil, det er teknisk og økonomisk å få til i nødvendig tempo. Framtidig energi vil utvilsomt bli billigere enn dagens. Dette bør gjøre det lettere å gi utviklingslandene de pengene de har krav på. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Norengs vurderinger baseres på samlet energiforsyning og -etterspørsel, mens det IVWAXNQN og Ketill Jacobsen berører, er (den lille) energiandelen som forsynes og forbrukes som elektrisk strøm.

 

"Final energy consumption" globalt i 2017 var 113000 TWh (9717 Mtoe), mens "electricty generation" var 25606 TWh, dvs. kun 22,6% av samlet energibruk. Og av denne el-andelen utgjorde solar PV og vind 7% (vannkraft 19%, kjernekraft 10%). Dvs. solar PV og vind forsyner roughly 1,5% av verdens samlede energibruk.

 

Det er prisverdig og det høres overbevisende ut at enkelte vestlige lands fornybarandel fosser frem til 60-70% av elektristetsforsyningen, men det er veldig langt frem til at PV og vind skal utgjøre en betydelig del av verdens energiforsyning. Og det er på dette grunnlag at Noreng - som det her i kommentarfeltet kimses av på flåsete og eplekjekt vis - har et poeng når han sier "Først og fremst er det neppe teknisk mulig å bygge ut fornybar energi i det tempo som kreves."

 

Det settes spørsmålstegn ved realismen i å få gjennomført den energiomveltningen som det brøles etter. Her skal foretas mye mineralutvinning, smelting, metall- og komposittproduksjon, komponentfabrikasjon, anleggsarbeid, arealbeslaglegging (!), logistikk, energibruk, +++ som skal til for å installere all den sol-, vind- og energilagringskapsiteten som skal på plass for å løfte andelen fra dagens 1,5% til en mer signifikant andel av verdens samlede energiforsyning.

 

Ikke minst skal all denne fremskaffing og installasjon av råvarer og komponenter til PV og vind skje på skånsomt vis sett fra et bærekrafts- og miljøperspektiv (les "rovdrift på klodens ressurser" og ivaretagelse av flora og fauna). Glem det! Tenk bare på hvor vanskelig det er å få satt i gang en kobbergruve her i landet...

 

Chr. Quale

 

Endret av ChrisQ
stavefeil
  • Liker 1
Lenke til kommentar
ChrisQ skrev (3 timer siden):

Norengs vurderinger baseres på samlet energiforsyning og -etterspørsel, mens det IVWAXNQN og Ketill Jacobsen berører, er (den lille) energiandelen som forsynes og forbrukes som elektrisk strøm.

 

"Final energy consumption" globalt i 2017 var 113000 TWh (9717 Mtoe), mens "electricty generation" var 25606 TWh, dvs. kun 22,6% av samlet energibruk. Og av denne el-andelen utgjorde solar PV og vind 7% (vannkraft 19%, kjernekraft 10%). Dvs. solar PV og vind forsyner roughly 1,5% av verdens samlede energibruk.

 

Det er prisverdig og det høres overbevisende ut at enkelte vestlige lands fornybarandel fosser frem til 60-70% av elektristetsforsyningen, men det er veldig langt frem til at PV og vind skal utgjøre en betydelig del av verdens energiforsyning. Og det er på dette grunnlag at Noreng - som det her i kommentarfeltet kimses av på flåsete og eplekjekt vis - har et poeng når han sier "Først og fremst er det neppe teknisk mulig å bygge ut fornybar energi i det tempo som kreves."

 

Det settes spørsmålstegn ved realismen i å få gjennomført den energiomveltningen som det brøles etter. Her skal foretas mye mineralutvinning, smelting, metall- og komposittproduksjon, komponentfabrikasjon, anleggsarbeid, arealbeslaglegging (!), logistikk, energibruk, +++ som skal til for å installere all den sol-, vind- og energilagringskapsiteten som skal på plass for å løfte andelen fra dagens 1,5% til en mer signifikant andel av verdens samlede energiforsyning.

 

Ikke minst skal all denne fremskaffing og installasjon av råvarer og komponenter til PV og vind skje på skånsomt vis sett fra et bærekrafts- og miljøperspektiv (les "rovdrift på klodens ressurser" og ivaretagelse av flora og fauna). Glem det! Tenk bare på hvor vanskelig det er å få satt i gang en kobbergruve her i landet...

 

Chr. Quale

 

Muligheten for bred elektrifisering i samfunnet er meget god. Snart er alle ferjer i Norge batterielektriske og hurtigbåter følger raskt etter basert enten på batteri eller flytende hydrogen (fra elektrolyse drevet av fornybar strøm). Alle Norges lokalbusser er snart elektriske (eller hydrogen). For personbiler går det saktere, men i 2030 er ca halvparten av samtlige biler batterelektriske. Store prosjekter er i gang for å bruke fornybar hydrogen i stålindustrien i stedet for fossile brensler. Det samme vil skje i sementindustrien. CO2 som blir generert fra prosessen kan enten fanges opp og lagres eller brukes for å lage syntetisk brensel sammen med hydrogen.

I Sverige har et borettslag basert seg på solceller på takene til varme, varmtvann og strøm og lagrer deler av strømmen i form av hydrogen til vinterhalvåret (med brenselsceller til bake med strøm og varme). Borettslaget kan i prinsippet drives "off grid, selv om dette ikke bør være et mål i seg selv.

Utviklingen som er beskrevet ovenfor vil gå hurtigere og hurtigere i hele Europa (ikke minst for den vil bli stadig mer lønnsom).

De andre siden av det jeg beskriver her er EU's målsetting om halvering av CO2-utslipp innen 2030 (og null CO2-utslipp i 2050). Den forutsetter nettopp det jeg har skissert foran.

Verden har per definisjon en kapasitet til å bygge ca 100 millioner personbiler per år. Under krigen bygde USA ca to til tre Libertyskip (15.000 tonn deplasement) per dag hver dag over ca tre til fire år. Så verden klarer utmerket godt å bygge det antall vind og solparker som er nødvendig for å erstatte fossile brensler (i kraftverk og transport og industri og oppvarming).

Min konklusjon er at Christian Quale bør realorientere seg å forstå at vi er i ferd med å gå inn i nye tider!

 

Lenke til kommentar
ChrisQ skrev:

 

Det settes spørsmålstegn ved realismen i å få gjennomført den energiomveltningen som det brøles etter. Her skal foretas mye mineralutvinning, smelting, metall- og komposittproduksjon, komponentfabrikasjon, anleggsarbeid, arealbeslaglegging (!), logistikk, energibruk, +++ som skal til for å installere all den sol-, vind- og energilagringskapsiteten som skal på plass for å løfte andelen fra dagens 1,5% til en mer signifikant andel av verdens samlede energiforsyning.

 

Ikke minst skal all denne fremskaffing og installasjon av råvarer og komponenter til PV og vind skje på skånsomt vis sett fra et bærekrafts- og miljøperspektiv (les "rovdrift på klodens ressurser" og ivaretagelse av flora og fauna). Glem det! Tenk bare på hvor vanskelig det er å få satt i gang en kobbergruve her i landet...

 

Ketill Jacobsen skrev:

Verden har per definisjon en kapasitet til å bygge ca 100 millioner personbiler per år. Under krigen bygde USA ca to til tre Libertyskip (15.000 tonn deplasement) per dag hver dag over ca tre til fire år. Så verden klarer utmerket godt å bygge det antall vind og solparker som er nødvendig for å erstatte fossile brensler (i kraftverk og transport og industri og oppvarming).

 

Min konklusjon er at Christian Quale bør realorientere seg å forstå at vi er i ferd med å gå inn I nye tider!

________________________________________________________________________

 

Setter pris på debatt!

 

Henvisningen til hva det er mulig å mobilisere og få til i krigssituasjoner, er hyppig brukt, slik som caset med Libertyskip. Og forstår at aktivisters innsats for å tvinge regioner og nasjoner til å erklære klimakrise, bunner i tanken om å bruke det som brekkstang i neste omgang for å påkalle nettopp slike krigslignende unntakstilstander.

 

Realismetankegangen stiller da spørsmålet hvorvidt det vil være mulig å implementere, eller om verdens befolkning vil la seg underlegge en globalt koordinert planøkonomi, noe tilsvarende det som USA i en ekstrem unntakstilstand som WW2, kunne gjennomføre med ufravikelig prioritering og omdisponering av ressurser. Og - dette kom ikke 'at no cost' for andre deler av samfunnet:

Nelson's Board began in August 1941 to reduce production for civilian goods. Automobiles were the first to be cut back. US manufacturers produced 4.7 million automobiles in 1937, and virtually none in 1942. Nonessential building and construction was stopped so that the building materials could be allocated to war plant construction. Manufacturers were told to stop using copper in almost all civilian products. Plastics replaced copper plumbing. Strenuous efforts were made to expand copper mining, smelting and refining facilities, and miners especially had to be induced to work in copper mines. Gold mining was virtually stopped. The Board sharply limited the production of refrigerators, vacuum cleaners, metal office furniture, and other nonessential products. Locomotive plants went into tank production. International Silver, which made tableware, ended up producing surgical instruments, automatic rifles, machine gun clips, cartridge belts, magnesium and gasoline bombs, trigger pins, etc. The massive need to produce ships, each of which needed generators. From 1941 to 1945 the total generating capacity installed in new military and maritime ships exceeded the total national electricity capacity available in 1945. Well into 1942 the lumber supply was thought to be plenty for any future wartime needs. However, in late 1942 military procurement of lumber became less dependable and the War Production Board placed the first major restriction on its use. Then balsa wood, imported from Ecuador became short. The UK and America competed for supplies, especially in lifeboat flotation needs. In 1943 there was a crisis in softwoods for packaging as boxes and crates.

 

Men dette er gjerne prisen vi ventes å måtte betale for å kjøpe oss et statisk klima og stabile ytre levevilkår, slik de tilfeldigvis er i dag, i hver eneste urbane og rurale avkrok på kloden, fra vår tidsalder til evig tid.

 

Den akselererte industriaktiviteten i USA under krigen bidro også til et betydelig høyere energibehov:

The demand for electricity in USA went from 16.3 billion kilowatt hours in 1939 to 279.5 billion in 1944.

 

Dvs. at dersom ideen om temming av klima skal påberope krigslignende unntakstilstander, tilsier historien at det blir et energimessig catch-22 når utbygging av sol- og vindenergi, i tillegg til å erstatte eksisterende 'fossil' energiforsyningskapasitet samt dekke opp for stadig forventet vekst i global energietterspørsel, på toppen av det hele skal levere energien som skal til for å understøtte en hinsides akselerert byggeaktivitet av solpaneler og vindturbiner.

 

(Det har globalt de siste 5 årene vært rundt 50 GW årlig vekst i installert kapasitet for vindenergi, og det ble i 2018 iverksatt 20641 nye vindturbiner, dvs. 57 pr. dag. Et grovt overslag viser at å erstatte 50% av dagens hydrokarbonbaserte energi med vindenergi innen år 2050, ville krevd ferdigstillelse av 380 vindturbiner hver eneste dag de kommende 30 årene. Og denne økte byggetakten må være på plass allerede i morgen om målet skal nås... OK, sol og andre fornybare kilder skal også bidra, men felles for disse er at de også krever store arealer og dertil hørende mekaniske innretninger pr. levert energienhet).

 

Én ting er utnyttelse av i hovedsak 'konvensjonelle' materialer som stål, tre, aluminium, etc., som var tilstrekkelig under andre verdenskrig. Men for å gjennomføre det 'grønne skiftet' kreves i tillegg mineraler der det i dag ikke utvinnes i nærheten av de behovene som en nødvendig økt veksttakt i utbygging av sol, vind og batterikapasitet vil innebære, slik det omtales i en annen artikkel som så betimelig dukket opp her på TU:

https://www.tu.no/artikler/skittent-farlig-og-skadelig-forskere-advarer-om-jakten-pa-metaller-og-sjeldne-jordarter-til-gronne-teknologier/482466 :

"I et annet studium som forskerne henviser til, har det blitt estimert at etterspørselen etter materialer til batterier vil øke med 87.000 prosent fram mot 2060. De tilsvarende tallene for vindkraft er 1000 prosent, og for solceller 3000 prosent."

 

Og slik rovdrift på jordiske ressurser kommer heller ikke gratis, dvs. det vil uomtvistelig påvirke flora og fauna på negativt vis. I iveren etter å overgå hverandre i grønne ambisjoner, forfektes det mange ikke-konsekvensutredede visjoner og tiltak.

https://www.savingiceland.org

https://www.tu.no/artikler/konsulenter-grafitt-truer-med-a-skitne-til-elbilenes-rykte/480127

https://www.bbc.com/future/article/20150402-the-worst-place-on-earth

Elbiler, brenselsceller og vindturbiner faller ikke ferdigbygde og gullende rene ned fra himmelen.

 

Realorienterte CQ står stadig ved sitt utspill ovenfor, samtidig som han absolutt heier på søken etter og utnyttelse av nye energikilder (slik mennesker til enhver tid har gjort). Og er definitivt for å ta vare på miljøet, samt tiltak som kan redusere energibruk og få bukt med sløsing av andre ressurser. Men har et realistisk sinn som sier at det i uoverskuelig fremtid regelrett ikke vil være gjennomførbart å fullstendig erstatte hydrokarboner som bærende energikilde, med annet enn kjernekraft, inntil en ev. x-faktor i form av ny fusjonsenergi måtte se dagens lys. Et scoop ville vært å kunne «temme lynnedslag» - der snakker vi virkelig om energitetthet som monner, til forskjell fra sol og vind som figurerer helt i den andre enden av skalaen:

https://www.drexel.edu/~/media/Files/greatworks/pdf_sum10/WK8_Layton_EnergyDensities.ash

http://vaclavsmil.com/wp-content/uploads/docs/smil-article-power-density-primer.pdf

 

Endret av ChrisQ
formatering
  • Liker 1
Lenke til kommentar
ChrisQ skrev (19 minutter siden):

 

Det settes spørsmålstegn ved realismen i å få gjennomført den energiomveltningen som det brøles etter. Her skal foretas mye mineralutvinning, smelting, metall- og komposittproduksjon, komponentfabrikasjon, anleggsarbeid, arealbeslaglegging (!), logistikk, energibruk, +++ som skal til for å installere all den sol-, vind- og energilagringskapsiteten som skal på plass for å løfte andelen fra dagens 1,5% til en mer signifikant andel av verdens samlede energiforsyning.

 

Ikke minst skal all denne fremskaffing og installasjon av råvarer og komponenter til PV og vind skje på skånsomt vis sett fra et bærekrafts- og miljøperspektiv (les "rovdrift på klodens ressurser" og ivaretagelse av flora og fauna). Glem det! Tenk bare på hvor vanskelig det er å få satt i gang en kobbergruve her i landet...

 

Verden har per definisjon en kapasitet til å bygge ca 100 millioner personbiler per år. Under krigen bygde USA ca to til tre Libertyskip (15.000 tonn deplasement) per dag hver dag over ca tre til fire år. Så verden klarer utmerket godt å bygge det antall vind og solparker som er nødvendig for å erstatte fossile brensler (i kraftverk og transport og industri og oppvarming).

 

Min konklusjon er at Christian Quale bør realorientere seg å forstå at vi er i ferd med å gå inn I nye tider!

________________________________________________________________________

 

Setter pris på debatt!

 

Henvisningen til hva det er mulig å mobilisere og få til i krigssituasjoner, er hyppig brukt, slik som caset med Libertyskip. Og forstår at aktivisters innsats for å tvinge regioner og nasjoner til å erklære klimakrise, bunner i tanken om å bruke det som brekkstang i neste omgang for å påkalle nettopp slike krigslignende unntakstilstander.

 

Realismetankegangen stiller da spørsmålet hvorvidt det vil være mulig å implementere, eller om verdens befolkning vil la seg underlegge en globalt koordinert planøkonomi, noe tilsvarende det som USA i en ekstrem unntakstilstand som WW2, kunne gjennomføre med ufravikelig prioritering og omdisponering av ressurser. Og - dette kom ikke 'at no cost' for andre deler av samfunnet:

Nelson's Board began in August 1941 to reduce production for civilian goods. Automobiles were the first to be cut back. US manufacturers produced 4.7 million automobiles in 1937, and virtually none in 1942. Nonessential building and construction was stopped so that the building materials could be allocated to war plant construction. Manufacturers were told to stop using copper in almost all civilian products. Plastics replaced copper plumbing. Strenuous efforts were made to expand copper mining, smelting and refining facilities, and miners especially had to be induced to work in copper mines. Gold mining was virtually stopped. The Board sharply limited the production of refrigerators, vacuum cleaners, metal office furniture, and other nonessential products. Locomotive plants went into tank production. International Silver, which made tableware, ended up producing surgical instruments, automatic rifles, machine gun clips, cartridge belts, magnesium and gasoline bombs, trigger pins, etc. The massive need to produce ships, each of which needed generators. From 1941 to 1945 the total generating capacity installed in new military and maritime ships exceeded the total national electricity capacity available in 1945. Well into 1942 the lumber supply was thought to be plenty for any future wartime needs. However, in late 1942 military procurement of lumber became less dependable and the War Production Board placed the first major restriction on its use. Then balsa wood, imported from Ecuador became short. The UK and America competed for supplies, especially in lifeboat flotation needs. In 1943 there was a crisis in softwoods for packaging as boxes and crates.

 

Men dette er gjerne prisen vi ventes å måtte betale for å kjøpe oss et statisk klima og stabile ytre levevilkår, slik de tilfeldigvis er i dag, i hver eneste urbane og rurale avkrok på kloden, fra vår tidsalder til evig tid.

 

Den akselererte industriaktiviteten i USA under krigen bidro også til et betydelig høyere energibehov:

The demand for electricity in USA went from 16.3 billion kilowatt hours in 1939 to 279.5 billion in 1944.

 

Dvs. at dersom ideen om temming av klima skal påberope krigslignende unntakstilstander, tilsier historien at det blir et energimessig catch-22 når utbygging av sol- og vindenergi, i tillegg til å erstatte eksisterende 'fossil' energiforsyningskapasitet samt dekke opp for stadig forventet vekst i global energietterspørsel, på toppen av det hele skal levere energien som skal til for å understøtte en hinsides akselerert byggeaktivitet av solpaneler og vindturbiner.

 

(Det har globalt de siste 5 årene vært rundt 50 GW årlig vekst i installert kapasitet for vindenergi, og det ble i 2018 iverksatt 20641 nye vindturbiner, dvs. 57 pr. dag. Et grovt overslag viser at å erstatte 50% av dagens hydrokarbonbaserte energi med vindenergi innen år 2050, ville krevd ferdigstillelse av 380 vindturbiner hver eneste dag de kommende 30 årene. Og denne økte byggetakten må starte allerede i morgen om målet skal nås... OK, sol og andre fornybare kilder skal også bidra, men felles for disse er at de også krever store arealer og dertil hørende mekaniske innretninger pr. levert energienhet).

 

Én ting er utnyttelse av i hovedsak 'konvensjonelle' materialer som stål, tre, aluminium, etc., som var tilstrekkelig under andre verdenskrig. Men for å gjennomføre det 'grønne skiftet' kreves i tillegg mineraler der det i dag ikke utvinnes i nærheten av de behovene som en nødvendig økt veksttakt i utbygging av sol, vind og batterikapasitet vil innebære, slik det omtales i en annen artikkel som så betimelig dukket opp her på TU:

https://www.tu.no/artikler/skittent-farlig-og-skadelig-forskere-advarer-om-jakten-pa-metaller-og-sjeldne-jordarter-til-gronne-teknologier/482466 :

"I et annet studium som forskerne henviser til, har det blitt estimert at etterspørselen etter materialer til batterier vil øke med 87.000 prosent fram mot 2060. De tilsvarende tallene for vindkraft er 1000 prosent, og for solceller 3000 prosent."

 

Og slik rovdrift på jordiske ressurser kommer heller ikke gratis, dvs. det vil uomtvistelig påvirke flora og fauna på negativt vis. I iveren etter å overgå hverandre i grønne ambisjoner, forfektes det mange ikke-konsekvensutredede visjoner og tiltak.

https://www.savingiceland.org

https://www.tu.no/artikler/konsulenter-grafitt-truer-med-a-skitne-til-elbilenes-rykte/480127

https://www.bbc.com/future/article/20150402-the-worst-place-on-earth

Elbiler, brenselsceller og vindturbiner faller ikke ferdigbygde og gullende rene ned fra himmelen.

 

Realorienterte CQ står stadig ved sitt utspill ovenfor, samtidig som han absolutt heier på søken etter og utnyttelse av nye energikilder (slik mennesker til enhver tid har gjort). Og er definitivt for å ta vare på miljøet, samt tiltak som kan redusere energibruk og få bukt med sløsing av andre ressurser. Men har et realistisk sinn som sier at det i uoverskuelig fremtid regelrett ikke vil være gjennomførbart å fullstendig erstatte hydrokarboner som bærende energikilde, med annet enn kjernekraft, inntil en ev. x-faktor i form av ny fusjonsenergi måtte se dagens lys. Et scoop ville vært å kunne «temme lynnedslag» - der snakker vi virkelig om energitetthet som monner, til forskjell fra sol og vind som figurerer helt i den andre enden av skalaen:

https://www.drexel.edu/~/media/Files/greatworks/pdf_sum10/WK8_Layton_EnergyDensities.ash

http://vaclavsmil.com/wp-content/uploads/docs/smil-article-power-density-primer.pdf

 

Nå er vi ikke i en krigssituasjon! Tvert om vi kan bygge ut fornybar energi og elektrifisere fordi det vil lønne seg! Min referanser til bilindustri og Libertyskip var bare for å vise at verden har nok industriell til å bygge alle vindparkene og solcelleparkene. I krig er dert stort sett enorme utgifter, mens situasjonen i dag er at vi står over for meget lønnsomme investeringer ved å fase ut fossile brensler.

Takk for ditt svar og vilje til diskusjon! Jeg vil komme tilbake med mer detaljer!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
ChrisQ skrev (2 timer siden):

 

(Det har globalt de siste 5 årene vært rundt 50 GW årlig vekst i installert kapasitet for vindenergi, og det ble i 2018 iverksatt 20641 nye vindturbiner, dvs. 57 pr. dag. Et grovt overslag viser at å erstatte 50% av dagens hydrokarbonbaserte energi med vindenergi innen år 2050, ville krevd ferdigstillelse av 380 vindturbiner hver eneste dag de kommende 30 årene. Og denne økte byggetakten må være på plass allerede i morgen om målet skal nås... OK, sol og andre fornybare kilder skal også bidra, men felles for disse er at de også krever store arealer og dertil hørende mekaniske innretninger pr. levert energienhet).

Men har et realistisk sinn som sier at det i uoverskuelig fremtid regelrett ikke vil være gjennomførbart å fullstendig erstatte hydrokarboner som bærende energikilde, med annet enn kjernekraft, inntil en ev. x-faktor i form av ny fusjonsenergi måtte se dagens lys.

 

 

Energi fra fossile brensler (kull, olje og gass) utgjør nå ca 150.000 TWh (nedre brennverdi) per år. Om vi vil erstatte dette med elektrisk energi, vil vi behøve ca 50.000 TWh  per år (kan sammenlignes med dagens strømproduksjon på 22.500 TWh hvor mye lages av fossile brensler).

Om vi skal erstatte 50.000 TWh vil det tilsvare at vi må bygge ut ca 1.700 TWh per år i 30 år (fram til 2050). Om vi sier at vind skal være 70% av dette, må ca 1.200 TWh bygges ut hvert år. Om vi antar at snitturbinen er på 8 MW og kapasitetsfaktor på 50%, vil denne produsere 0,035 TWh per år. Altså må det bygges 34.300 (1200/0,035) slike vindmøller, eller 94 per dag. Du sier at allerede i dag bygges 57 per dag (2,4 MW per turbin og noe lavere kapasitetsfaktor).

Tatt i betraktning av at bare tre land så langt har noen grad av offshore vind ( Danmark, Tyskland, England), så er det et enormt potensiale for å bygge ut et stort antall vindmøller rundt omkring i verden som i snitt er mye større enn de på land og med mye bedre kapasitetsfaktor (12 MW vindmøller er planlagt i konkret vindpark, Hywind Scotland har allerede oppnådd 55% kapasitetsfaktor siste to år).

80% av kullkraftverkene i USA sliter med økonomien (grunnet lav strømpris) og hadde de betalt for miljøødeleggelser ( utslipp av diverse gifter) og klimapåvirkning (CO2-utslipp), så hadde de alle vært konkurs i løpet av ett år!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 1/9/2020 at 6:31 PM, Ketill Jacobsen said:

Noreng går som vanlig mot framtida med ryggen i mot. Innlegget er imidlertid fokusert og ryddig og med korrekte data.

Ikkje alt er like ryddig.  Til dømes: "I Storbritannia er norsk naturgass en viktig faktor i utfasingen av kull i kraftgenerering."  Storbritannia har ikkje fasa ut kol ved å skifte til gass.  Forbruket av gass til kraftproduksjon i Storbritannia har gått ned samstundes som kolkrafta vart fasa ut.  Det einaste som har auka er fornybar energi.  Derimot har Storbritannia auka importen frå Noreg, fordi deira eigen gassproduksjon er på veg ned.  Noreg kan verte ein viktigare faktor gjennom den kraftkabelen som er under bygging mellom Noreg og Storbritannia og den som er planlagd.  Då kan Storbritannia byggje ut meir vindkraft enn dei treng og eksportere overskotet til Noreg, og samstundes ha forsyningstryggleik med norsk vasskraft når det er vindstille.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (På 11.1.2020 den 20.27):

Om vi skal erstatte 50.000 TWh vil det tilsvare at vi må bygge ut ca 1.700 TWh per år i 30 år (fram til 2050). Om vi sier at vind skal være 70% av dette, må ca 1.200 TWh bygges ut hvert år. Om vi antar at snitturbinen er på 8 MW og kapasitetsfaktor på 50%, vil denne produsere 0,035 TWh per år. Altså må det bygges 34.300 (1200/0,035) slike vindmøller, eller 94 per dag. Du sier at allerede i dag bygges 57 per dag (2,4 MW per turbin og noe lavere kapasitetsfaktor).

Tatt i betraktning av at bare tre land så langt har noen grad av offshore vind ( Danmark, Tyskland, England), så er det et enormt potensiale for å bygge ut et stort antall vindmøller rundt omkring i verden som i snitt er mye større enn de på land og med mye bedre kapasitetsfaktor (12 MW vindmøller er planlagt i konkret vindpark, Hywind Scotland har allerede oppnådd 55% kapasitetsfaktor siste to år).

 

 

Tok en revisit på estimatet. Her er forutsetningene som legges til grunn for dette tankeeksperimentet som skal illustrere magnityder i et case der vindenergi alene skal erstatte all hydrokarbonbasert energi. 

 

i) Samlet global energibruk (2017) 153600 TWh, hvorav

Olje 53752 TWh

Gass 36703 TWh

Kull 43400 TWh

Dvs. hydrokarbonbasert 133855 TWh ("effektiv brennverdi").

 

ii) Overordnet 3:1 utnyttelse av elektrisk kraft ift. 'fossil' energi (90% virkningsgrad av el, 30% virkningsgrad av 'fossil') gir 44600 TWh fra olje/gass/kull som skal fases ut og erstattes med fornybare kilder.


iii) Globalt ble det i 2018 installert (indikerer faktisk sammensetning i dagens vindutbygginger): 20641 vindturbiner med samlet "nameplate" effekt 50717 MW. 


iv) Benytter gjennomsnittlig kapasitetsfaktor (cf) 40% for vindturbiner, som er svært "snilt" som global faktor når en vet at gjennomsnittlig cf for europeiske vindkraftverk i 2018 var knapt 24% [22% for onshore anlegg (brutto 160 GW) og 37% offshore (brutto 19 GW)].

Dvs. snitt effekt pr. ny vindturbin installert i 2018 worldwide: installert effekt 2,45 MW, netto 1 MW. Det gir årlig produksjon pr. ny turbin på 0.00861 TWh. Med en del godvilje (cf 40%) representerer dette den virkelige vindkraftverdenen, og ikke den fremskutte europeiske aktiviteten som vi lett ser oss blind på.

 

v) 44600 TWh årlig 'fossil' energi tilsvarer leveransen fra nesten 5,2 mill. stk. slike vindturbiner som inngår i "nyturbin-mix anno 2018". For å bygge opp til en slik ny vindkraftkapasitet i løpet av 30 år, må det hver dag fra og med i morgen installeres 473 stk. "2018"-vindturbiner (vs. 57 pr. dag i 2018).

 

Så kan det hevdes at nye vindturbiner nå og fremover blir langt større, og at det nærmest ikke er fysiske begrensninger på hvor store de skal bli og hvor høy kapasitetsfaktor som kan oppnås jo høyere opp fra bakken eller havflaten de rager. Og at en ved over natt å doble eller firedoble gjennomsnittlig størrelse på nye vindturbiner fra 2,5 til 5 eller 10 MW, så kan verden klare seg med daglig installsjon av hhv. 200 eller 100 turbiner fra i morgen av til 2050.

 

Vindkraftprosjekter de kommende 3-4 årene signaliserer mye bruk av 2,5-5 MW turbiner på land, og sannsynligvis en stor underskog av mindre, og mange 5-8 MW turbiner offshore Asia. Landturbiner vil det 'alltid' være flest av og megaturbinene (8-10+ MW) er enn så lenge forbeholdt de mest mediaprofilerte vindkraftprosjektene. 


Ja, på veldig lang sikt kan gjerne slike mastodonter bli den nye standarden, og utviklingen går i den retning, selv om (expected unexpected) tekniske utfordringer garantert vil oppstå i størrelsesjaget. I overskuelig fremtid vil de aller fleste utbyggere av vindkraft worldwide forholde seg til bruk av tilgjengelig standardteknologi. 

 

Men i denne sammenheng var poenget å illustrere fysiske flaskehalser knyttet til oppskalering av råvareutvinning til og fabrikasjon av 8 ganger så mange vindturbiner som i dag (ev. i kombinasjon med tilsvarende økt fabrikasjonstakt av andre voluminøse og plasskrevende innretninger for fangst av ikke-konsentrert energi som sollys, som også legger press på tilgangen av "rare earth elements"):

Med større vindturbiner øker behovet tilsvarende (lineært?) for materiell til mer robuste konstruksjoner (vekt- og vindpåkjenning), komposittmaterialer til blader, samt kobber og ikke minst rare earth elements til generatorens komponenter. I tillegg kommer produksjon av tilsvarende økt mengde batterier, brenselsceller og andre avanserte innretninger som skal levere enda mer kapasitet for å backe opp enda mer intermittent kraft. Også bygging av disse installasjonene vil kreve mangedoblede leveranser fra en allerede presset rare earth elements-sektor (den voksende solcelleindustrien konkurrerer også om knappe leveranser herfra).

 

På dette grunnlag vil heller ikke en utvikling mot færre og større vindturbiner i nevneverdig grad svekke argumentet om at det (innen 2050) ikke vil være fysisk mulig å erstatte mer enn brøkdeler (1/8, 1/4 ?) av dagens hydrokarbonbaserte energiproduksjon med fangst av energi fra luft i bevegelse (og heller ikke i kombinasjon med energi fra sollys).

 

Og, for å yte en smule rettferd overfor forbrenningsmotoren, som fortsatt er høyaktuell for energikonvertering, så kan en ta høyde for at det også på dette området utvikles systemer med stadig økt virkningsgrad. 

Endret av ChrisQ
formattering
Lenke til kommentar
ChrisQ skrev (På 13.1.2020 den 15.06):

 

Tok en revisit på estimatet. Her er forutsetningene som legges til grunn for dette tankeeksperimentet som skal illustrere magnityder i et case der vindenergi alene skal erstatte all hydrokarbonbasert energi. 

 

i) Samlet global energibruk (2017) 153600 TWh, hvorav

Olje 53752 TWh

Gass 36703 TWh

Kull 43400 TWh

Dvs. hydrokarbonbasert 133855 TWh ("effektiv brennverdi").

 

ii) Overordnet 3:1 utnyttelse av elektrisk kraft ift. 'fossil' energi (90% virkningsgrad av el, 30% virkningsgrad av 'fossil') gir 44600 TWh fra olje/gass/kull som skal fases ut og erstattes med fornybare kilder.


iii) Globalt ble det i 2018 installert (indikerer faktisk sammensetning i dagens vindutbygginger): 20641 vindturbiner med samlet "nameplate" effekt 50717 MW. 


iv) Benytter gjennomsnittlig kapasitetsfaktor (cf) 40% for vindturbiner, som er svært "snilt" som global faktor når en vet at gjennomsnittlig cf for europeiske vindkraftverk i 2018 var knapt 24% [22% for onshore anlegg (brutto 160 GW) og 37% offshore (brutto 19 GW)].

Dvs. snitt effekt pr. ny vindturbin installert i 2018 worldwide: installert effekt 2,45 MW, netto 1 MW. Det gir årlig produksjon pr. ny turbin på 0.00861 TWh. Med en del godvilje (cf 40%) representerer dette den virkelige vindkraftverdenen, og ikke den fremskutte europeiske aktiviteten som vi lett ser oss blind på.

 

v) 44600 TWh årlig 'fossil' energi tilsvarer leveransen fra nesten 5,2 mill. stk. slike vindturbiner som inngår i "nyturbin-mix anno 2018". For å bygge opp til en slik ny vindkraftkapasitet i løpet av 30 år, må det hver dag fra og med i morgen installeres 473 stk. "2018"-vindturbiner (vs. 57 pr. dag i 2018).

 

Så kan det hevdes at nye vindturbiner nå og fremover blir langt større, og at det nærmest ikke er fysiske begrensninger på hvor store de skal bli og hvor høy kapasitetsfaktor som kan oppnås jo høyere opp fra bakken eller havflaten de rager. Og at en ved over natt å doble eller firedoble gjennomsnittlig størrelse på nye vindturbiner fra 2,5 til 5 eller 10 MW, så kan verden klare seg med daglig installsjon av hhv. 200 eller 100 turbiner fra i morgen av til 2050.

 

Vindkraftprosjekter de kommende 3-4 årene signaliserer mye bruk av 2,5-5 MW turbiner på land, og sannsynligvis en stor underskog av mindre, og mange 5-8 MW turbiner offshore Asia. Landturbiner vil det 'alltid' være flest av og megaturbinene (8-10+ MW) er enn så lenge forbeholdt de mest mediaprofilerte vindkraftprosjektene. 


Ja, på veldig lang sikt kan gjerne slike mastodonter bli den nye standarden, og utviklingen går i den retning, selv om (expected unexpected) tekniske utfordringer garantert vil oppstå i størrelsesjaget. I overskuelig fremtid vil de aller fleste utbyggere av vindkraft worldwide forholde seg til bruk av tilgjengelig standardteknologi. 

 

Men i denne sammenheng var poenget å illustrere fysiske flaskehalser knyttet til oppskalering av råvareutvinning til og fabrikasjon av 8 ganger så mange vindturbiner som i dag (ev. i kombinasjon med tilsvarende økt fabrikasjonstakt av andre voluminøse og plasskrevende innretninger for fangst av ikke-konsentrert energi som sollys, som også legger press på tilgangen av "rare earth elements"):

Med større vindturbiner øker behovet tilsvarende (lineært?) for materiell til mer robuste konstruksjoner (vekt- og vindpåkjenning), komposittmaterialer til blader, samt kobber og ikke minst rare earth elements til generatorens komponenter. I tillegg kommer produksjon av tilsvarende økt mengde batterier, brenselsceller og andre avanserte innretninger som skal levere enda mer kapasitet for å backe opp enda mer intermittent kraft. Også bygging av disse installasjonene vil kreve mangedoblede leveranser fra en allerede presset rare earth elements-sektor (den voksende solcelleindustrien konkurrerer også om knappe leveranser herfra).

 

På dette grunnlag vil heller ikke en utvikling mot færre og større vindturbiner i nevneverdig grad svekke argumentet om at det (innen 2050) ikke vil være fysisk mulig å erstatte mer enn brøkdeler (1/8, 1/4 ?) av dagens hydrokarbonbaserte energiproduksjon med fangst av energi fra luft i bevegelse (og heller ikke i kombinasjon med energi fra sollys).

 

Og, for å yte en smule rettferd overfor forbrenningsmotoren, som fortsatt er høyaktuell for energikonvertering, så kan en ta høyde for at det også på dette området utvikles systemer med stadig økt virkningsgrad. 

Godt at vi er enig om de grunnleggende data!

I Europa var gjennomsnittlig turbinstørrelse i 2019 6,8 MW for offshore (i Danmark 7,7). Bare 20% av utbyggingen var offshore i Europa i 2018. I årene framover vil en stadig større grad av utbyggingen være offshore (for eks. Dogger Bank med 3,6 GW, 12 MW turbiner med kapasitetsfaktor på 64% (oppgitt for tyske nordsjøfarvann)). Så jeg drister meg til å si heller at snittstørrelsen neste tretti år 12 MW og kf 63%. Med en utbyggingstakt over 30 år som skal ende med 45.000 TWh, betyr det at 60 slike turbiner skal bygges i hver dag i tretti år. 60 turbiner er 720 MW og vekten av generatorene vil være ca 514 tonn (1,4 kW/kg).

Årlig produseres ca 70 millioner  personbiler, det vil si ca 192.000 per dag. Dersom alle disse var elbiler, ville elmotorene veie ca 8.300 tonn (3 kW/kg). Generatorene vil altså utgjøre 6,2 % vekten av bilenes elmotorer). En må også huske at elmotorer/generatorer enkelt kan bygges uten sjeldne jordarter (om det skulle være et problem).

Ny landvind i USA i 2017 lå på kf 42,5% , opp 14% fra året før. Som tidligere nevnt Hywind Scotland med 6 MW turbiner har kf på 55% målt over to år (65% første tre måneder november til januar 2018). Når flytende vindturbiner kommer ned mot dagens prisnivå for vindkraft mot 2030 (Equinor gjetter på 60 øre per kWh i 2030), så åpnes enorme arealer verden over for vindkraft med meget høy kapasitetsfaktor.

Problemet med vind og sol og effektbalanse vil jeg ikke ta akkurat nå. Men en kf på 63% hjelper godt i den forbindelse og det er et utall av andre tiltak som kan gjøres, så dette kan absolutt løses ganske greit etter hvert som behovet oppstår.

For å summere opp:

Produksjonskapasitet i verden for å produsere 60 vindturbiner per dag er ikke noe problem.

Tilgang på materialer er ikke et problem. Sjeldne jordarter kan unngås om nødvendig.

Om ikke sol og vind bygges ut i tempo som angitt, må verden oppgi håpet om 1,5 graders oppvarming.

EU (og Norge) må oppgi sin målsetting om ca 50% reduksjon av CO2-utslippet når 2030 kommer (og 0 i 2050).

Om ikke vindturbiner kan bygges ut, så kan en langt mindre foreta en overgang fra fossilbiler til batterielbiler.

Hvordan stiller du deg til mine tre siste spådommer/påstander?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ask Ibsen Lindal skrev (På 8.1.2020 den 23.21):

Det største problemet er at den oversubsidierte fossilindustrien støvsuger markedet både for rimelig kapital og for alle de smarte hodene.

Kapital har vel aldri vært billigere, rentene er rekordlave. Norge ligger på bunn i OECD i andel som velger å utdanne seg i realfag/teknologi (STEM). Det er vel en mer grunnleggende utfordring enn at de få som velger den retningen har jobber å gå til i Norge? Hvordan ser du for deg å løse den utfordringen?

Ask Ibsen Lindal skrev (På 8.1.2020 den 23.21):

Mens Europa og våre naboland vil sette alle kluter til for utvikling og oppskalering av fornybare energiløsninger og utfasing av fossilt er vi en gigantisk bremsekloss og en fossilpusher av rang.

Hvilket land i verden har kommet lengre i å fase ut bruk av fossilt drivstoff? Hvilket land i verden har kommet lengre med å gjøre fossil produksjon mer klimavennlig? Hvilket land i verden produserer mer grønn energi per hode? Hvilket annet land tilbyr grønn regulerbar strøm til sine naboland i like stor skala? Hvem skal lagre Europas CO2 når norsk sokkelen er nedlagt?

Ask Ibsen Lindal skrev (På 8.1.2020 den 23.21):

Det nye grønnvaskingsprosjektet med å gjøre norsk olje og gass "utslippsfri" er ikke annet enn et forsøk på å binde opp mer kapital i fortsatt fossilsatsing og legitimere videre leting og utvinning, uavhengig av den langsiktige risikoen.

Ville du heller sett at utslippet på norsk sokkel hadde fortsatt som i dag? Ville Norge da hatt mer penger på andre ting? Skulle tro det er nok kapital i oljefondet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...