Ta forholdet videre?

[23:4]

Har vært kjæreste med en dame i ca 4 måneder, vi har hatt sex og vi treffes ca en gang i uken. Men føler at interessen de siste ukene er blitt dårligere fra hennes side, det skal sies at hun jobber mye og har barn i tenårene. Det er ikke lett å finne tid å treffes alltid, det kan jeg leve med. Men det er stort sett bare jeg som tar initiativ når vi skal treffes, hun gjør det nesten aldri. Føler at dette hele er i ferd med å "ebbe" litt ut. Hun prioriterer egen familie langt foran meg, og det forstår jeg egentlig også. Men skal man få til et forhold må man prioritere hverandre også av og til. Det vil gå år før familierelasjonene endrer seg, og dette kan bli bedre tror jeg. Føler at det blir vanskelig å ta dette opp med henne. Noen gode råd? Er det å treffes en gang i uken nok til å få et forhold som varer? Iallefall den tiden det tar før ting endrer eg og ungdommen flytter ut? De har jo ikke forelsket seg og er skeptiske.

[coffeee]

Degrader henne til fuckbuddy, og treff andre damer. Fortell henne at du ønsker å godt kan fortsette å treffe henne, men at du ikke ønsker å være i et eksklusivt forhold nå. 

[Taurean]

Glem fuckbuddy og si akkurat det du tenker og har skrevet her. Skriv at du føler at dere sklir fra hverandre og spør ho hva ho forventer av deg.

Jeg tror kanskje ho forventer at du skal ta med initiativ med barna og involvere deg mer med den delen. Ho har masse ansvar. Ikke at emosjonell støtte, tillit, trygghet og godhet er gratis for noen, ho burde sette pris på det hvis ho får det av deg. Men du kan ikke gå på tom tank heller, ikke få initiativ og den samme støtten tilbake.

Så du må ta dine valg. Du kan ikke gå rundt og drepe deg selv eller la deg dø innvendig hele tiden. Da er det bedre å gå hvert til sitt.

Indre styrke og sterk integritet er verdt mer enn tom kjærlighet.

[23:4]

Det vil hun selvfølgelig ikke akseptere, det forstår jeg også veldig godt. Jeg er bar ikke personen heller til å kjøre med forskjellige damer samtidig. Det vil aldri kunne fungere for meg. Vet ikke helt, er litt på samme sted som henne egentlig men ikke med skeptiske ungdommer som ikke helt kan akseptere et forhold nå. Trekker meg litt tilbake og lar kontakten mer bli opp til henne, bryter hun da ut av "forholdet" vi faktisk er enig om at vi har så går jeg bare videre. Tror jeg gir det litt mer tid, så tar jeg alt derfra. Neste forhold skal være fri for "barn" og slike komplikasjoner involvert. Men da kan det fort bli "barnebarn" som er inne i bildet. Ikke lett dette  

[23:4]

Taurean skrev (12 minutter siden):

lem fuckbuddy og si akkurat det du tenker og har skrevet her. Skriv at du føler at dere sklir fra hverandre og spør ho hva ho forventer av deg.

Jeg tror kanskje ho forventer at du skal ta med initiativ med barna og involvere deg mer med den delen. Ho har masse ansvar. Ikke at emosjonell støtte, tillit, trygghet og godhet er gratis for noen, ho burde sette pris på det hvis ho får det av deg. Men du kan ikke gå på tom tank heller, ikke få initiativ og den samme støtten tilbake.

Så du må ta dine valg. Du kan ikke gå rundt og drepe deg selv eller la deg dø innvendig hele tiden. Da er det bedre å gå hvert til sitt.

Indre styrke og sterk integritet er verdt mer enn tom kjærlighet.

Du er nok inne på det rette slik jeg føler det  Jeg har tatt initiativ med barna hennes, men det ser ikke ut som de er klar for det enda. Hun har jo sine forpliktelser ovenfor de til de er voksne, og at hun tar det forstår jeg veldig godt. Noe annet ville jeg sett på som et stort rødt flagg. Jeg vil bare ha mer tid sammen med henne og er blitt utrolig glad i henne, hun sier at hun er det i meg også. Men så er det alle de komplikasjonene som virker inn på dette da! Når det går en uke eller mer mellom hver gang vi treffes blir jeg bare veldig usikker, lengtende og sår innvendig. Det kan ikke fortsette veldig lenge, men tror jeg gir det litt tid til. Føler med så lite tid sammen at jeg ikke kjenner henne skikkelig heller. Det vil man faktisk ikke gjøre før man bruker mange dager sammen, ja omtrent bor sammen egentlig. Og det kommer til å ta tid før det kommer til å skje. Jeg velger nå å gi det tid som sagt, men vil ikke leger gå å telle dager til neste treff. Bruke tid på å reise mer, hus og hjem. Setter en grense på et år, er det ikke i havn da går jeg videre. Forbannet dritt at ting blir så komplisert. Burde tenkt på akkurat det før jeg gikk inn i dette. Men den fordømte forelskelsen da   Man lærer så lenge man lever, så går dette på trynet så gjør jeg aldri den tabben en gang til. Blitt litt for involvert i dette når vi offisielt et blitt et par, blir vanskeligere å bryte ut egentlig.

Endret 30. desember 2019 av 23:4

[Corp Por]

Vær direkte. Snakk sammen om mål og kommunikasjon. Ikke baser din respons på spekulasjoner.

Dere er definitivt på forskjellige planeter dersom hun har barn og du ikke. Normalt sett anbefaler ikke jeg forhold mellom én barnløs og én med barn. Barn skifter som regel prioteringer såpass drastisk om man vil eller ikke at det ofte oppstår friksjon. Men selvfølgelig, det trenger ikke gjelde deg. Det er det bare du som vet. Jeg har vært der selv og vil ikke gå den veien igjen.

For alt du vet tilber hun deg, men kommuniserer det på sin måte som du ikke tilfredsstilles av. Kanskje går det også andre veien. Kanskje bruker hun deg som bekreftelse. Hvem vet? Det gjør kanskje ikke hun engang, men dere må iallefall snakke åpent om deres motiver og forventninger for at du (og hun) skal ha forutsetninger for å kunne forutse og planlegge veien fremover sammen.

Vær spesielt oppmerksom på en forelder som ikke er villig til å inkludere deg i foreldrerollen. Rebelske barn og vinglete mødre er svært vanskelige å forholde seg til. For et godt samliv med barn involvert må man samarbeide og inngå kompromisser.

[coffeee]

Hvis noen liker deg, setter de av tid til deg. Du kompliserer en veldig enkel greie, fordi du ikke vil innse realiteten. Historien din er ikke unik, den er lik absolutt alle andre sin. Det eneste som kan tillates å være komplisert i et forhold er dine egne følelser, ikke motpartens. I så tilfelle er hun ikke interessert, og du bør trekke deg tilbake. I noen få tilfeller kan det at du trekker deg tilbake få henne til å innse at hun faktisk ikke kan ta deg for gitt, men som regel ikke - det er enten en kortvarig greie eller så hjelper det ikke i utgangspunktet. 

Kvinner liker ikke å ta avgjørelser, og de liker i hvert fall ikke å være slemme og dumpe folk. Derfor prøver hun å sende deg signaler, som hun håper du greier å ta til deg og ta den riktige avgjørelsen på grunnlag av. Litt av poenget med ikke å kjøre ting helt i grøfta og vente på at hun har funnet en ny fyr er å gå ut av dette med litt verdighet. Du skriver jo også at hun har små barn fra før, noe som betyr at du ikke burde tatt dette så alt for seriøst, uansett. Hun har allerede en mann i livet sitt som alltid vil være viktigere enn deg. 

Endret 31. desember 2019 av coffeee

[23:4]

coffeee skrev (På 31.12.2019 den 23.11):

Hvis noen liker deg, setter de av tid til deg. Du kompliserer en veldig enkel greie, fordi du ikke vil innse realiteten. Historien din er ikke unik, den er lik absolutt alle andre sin. Det eneste som kan tillates å være komplisert i et forhold er dine egne følelser, ikke motpartens. I så tilfelle er hun ikke interessert, og du bør trekke deg tilbake. I noen få tilfeller kan det at du trekker deg tilbake få henne til å innse at hun faktisk ikke kan ta deg for gitt, men som regel ikke - det er enten en kortvarig greie eller så hjelper det ikke i utgangspunktet. 

Kvinner liker ikke å ta avgjørelser, og de liker i hvert fall ikke å være slemme og dumpe folk. Derfor prøver hun å sende deg signaler, som hun håper du greier å ta til deg og ta den riktige avgjørelsen på grunnlag av. Litt av poenget med ikke å kjøre ting helt i grøfta og vente på at hun har funnet en ny fyr er å gå ut av dette med litt verdighet. Du skriver jo også at hun har små barn fra før, noe som betyr at du ikke burde tatt dette så alt for seriøst, uansett. Hun har allerede en mann i livet sitt som alltid vil være viktigere enn deg. 

Du har nok rett i mye du her sier egentlig. Men hun sender kjærlighets meldinger hver dag, forbannet rar måte å dumpe noen på iallefall  Vi bor jo ikke i lag, så å gå ut av dette med verdighet er jo ikke noe problem for henne. Det er bare å si at det er over, og så er det hele over. Jeg er glad i henne, men ikke knyttet sterke bånd til henne slik sett. Ville furtet for meg selv noen uker, og så gått videre. Hun har ikke små barn, hun har tenåringer. De er litt skeptiske men det er heller ikke rart. Men at de er det viktigste i livet hennes og vil alltid være det forstår jeg veldig godt.

Jeg har god tid nå, vil uansett ikke date andre damer før forholdet med denne fine damen eventuelt er over. Om det drøyer til sommeren/ høsten er ikke noe krise. Men jeg vil vise at jeg ikke er slaven hennes   Spiller hun et spill her finner jeg ut av det er det over på minuttet uansett. Hun er veldig "introvert" så det kan jo være en mulig forklaring. For når jeg kommer med forslag til å treffes som jeg vet passer i kalenderen hennes sier hun ja.

Tar noen treff med henne til der jeg må få snakket litt om dette på en fin måte, om det ikke hjelper trekker jeg meg ut når tiden jeg har satt er nådd. Akkurat nå er jeg redd for å binde sterke bånd til henne på grunn av usikkerheten. Det er jo ikke bra det heller.

[23:4]

Var en slow fader... Så er dette kapittelet avsluttet. Coffeee sin analyse var dønn rett. Fikk det endelig svaret etter å ha trålet nettet og alt stemte under emnet "Slow fader" alt det jeg faktisk har opplevd falt rett inn under den benevnelsen.