Fra krise til katastrofe: Vi må snakke om elefanten i rommet

[AndersT2]

Hanhijnn skrev (20 timer siden):

Befolkningsveksten kan kun begrenses via informasjon og holdningsskapende tiltak. Man kan selvfølgelig ikke reversere den.

Men desto viktigere å gjøre noe med forbruk og utslipp pr. husstand uansett hvor på kloden det måtte være. og vi har MYE å gå på.

Matten er enkel. Hvis du forurenser 100, i dag og du reduserer det til 50. Så putter naboen ut 5 unger som også forurenser 50, så er det mer forurensning, enn om du hadde fortsatt som i dag, og naboen ikke hadde fått unger.

At alle kan bli bedre med tanke på forurensning og forbruk er det ikke noe problem å være enig i. Men det hjelper ikke å forbruke mindre når det blir flere som forbruker. Da går vinningen opp i spinningen som det heter.

[Gjest Slettet+5132]

10 minutes ago, AndersT2 said:

Matten er enkel. Hvis du forurenser 100, i dag og du reduserer det til 50. Så putter naboen ut 5 unger som også forurenser 50, så er det mer forurensning, enn om du hadde fortsatt som i dag, og naboen ikke hadde fått unger.

At alle kan bli bedre med tanke på forurensning og forbruk er det ikke noe problem å være enig i. Men det hjelper ikke å forbruke mindre når det blir flere som forbruker. Da går vinningen opp i spinningen som det heter.

Og hva vil du gjøre med befolkningensveksten? Alle estimater peker allerede på at verdens befolkningstall vil stabilisere seg. 

[PV-fan]

Erna gir blaffen i klima. 
Hun klarer ikke å nå målet fra Stortinget om kutt i klimagassutslipp i 2020. Hun prøver ikke engang å nå målet. Ingen tiltak overhode.
Hun har satt nytt mål for 2030. Fremdeles ingen iverksatte tiltak (kun noen kosmetiske tiltak som betyr veldig lite) for å nå målet. 
Hun ansetter Sylvi som olje og energi minister.
Erna driter i klima.

[ChrisQ]

- Er ikke dette samme Tveitdal som reiser rundt på statens regning (Den kulturelle skolesekken) og forteller skoleungdom at den 6. masseutryddelse er på vei, og verden går under snart -

Sannsynligvis. Slike får klippekort i alle kanaler.

[Hanhijnn]

PV-fan skrev (23 timer siden):

Hun ansetter Sylvi som olje og energi minister.
Erna driter i klima.

Jepp, på samme måte som når hun ansatte Sylvi som Innvandrings- og inkluderingsminister. Det vitnet tydelig om at Erna driter i integrering.  

[Sturle S]

On 12/18/2019 at 4:28 PM, 0laf said:

Spotprisen er en ufattelig dårlig måte å sammenligne strømprisene forbruker betaler, ettersom avgifter og andre kostnader nettopp kan varierer mye.

Som du ser er det då i realiteten avgiftene og andre kostnadar du samanliknar, ikkje straumprisen.  Dersom du vil samanlikne avgifter og andre kostnadar må du gjerne gjere det, men kall ein spade for ein spade.

Dersom du vil samanlikne prisen på poteter i to land, kan det vere greitt å ta samanlikne kva akkurat potetene kostar, ikkje kva lapskaus kostar.  Prisen på lapskaus vil variere mykje meir, avhengig av kva andre ingrediensar han inneheld og kor stor forteneste kvart ledd i kjeden tek.  Om du heller vil samanlikne prisen på lapskaus, og analysere årsakane til at ei forbrukargruppe betaler meir for lapskausen enn ei anna, må du ta føre deg alle ingrediensane og kvart ledd i kjeden.  Desom eit land brukar straffangar til å hauste poteter gratis for bøndene, treng ikkje det vere årsaka til at lapskausen er billigare der.  Når potetprisen er meir eller mindre lik, er det faktisk ein god indikasjon på at det ikkje er nokon samanheng.

Ikkje alle land har like velfungerande konkurranse i straummarknaden for privatkundar.  Frankrike er eit døme, sidan EDF har meir eller mindre monopol og straumprisane av den grunn er regulert av staten.  Slike faktorar må du òg ta omsyn til.

On 12/18/2019 at 4:28 PM, 0laf said:

I Norden har vi også en kraftbørs som gjør strøm omsettelig på tvers av soner, det betyr at strømprisen i en sone sjelden avviker særlig mye fra andre soner, det var jo noe av poenget med det åpne markedet, å stabilisere prisene, å gjøre det mulig for produsenter å selge strøm i hele Norden.

Det er ein haug kraftbørsar i heile Europa.  Heile EU har det same systemet.  Kraftprisen kan variere veldig mykje mellom soner, fordi det er avgrensa overføringskapasitet mellom sonene.  Den avgrensa overføringskapasiteten er faktisk akkurat det som definerer sonene.  Soner kan inkludere område i fleire land, til dømes DE-LU, eller dele eit land i fleire delar med ulik pris.

[Sturle S]

On 12/18/2019 at 6:21 PM, Proton1 said:

Sturle S.

Kjernekraft er i praksis uregulerbar. Frankrike eksporterer kraft veldig billig i enorme mengder om natta, og er avhengig av import om dagen. Kraftprisen til forbrukarar i Frankrike er regulert og subsidiert av staten. I motsetnad til Tyskland, der forbrukarane må dekkje alle meirutgifter knytt til tidleg utbygging av fornybar energi, dekkjer den franske staten meirutgiftene knytt til kjernekraft.

Proton svar.

For noe sprøyt. Selvsagt er kjernekraft regulerbart. Ikke veldig fort, og heller ikke ned til null. Men brenselkostnadene er så lave at de fleste reaktorer går

OK, dei er trege å regulere og det kostar for mykje, og difor produserer til dømes tyske kjernekraftverk for fullt sjølv når straumprisen er negativ.  Det er det eg meier med uregulerbar.  Når det er billigare å produsere straum som dei må betale for å levere til forbrukar enn å regulere ned, er dei i praksis uregulerbare.

On 12/18/2019 at 6:21 PM, Proton1 said:

Sturle S:

På kva måte er dei ville? Danske prisar varierer meir gjennom døgeret, men dei er meir stabile over året enn norske. I Noreg er kraftprisen høgare om vinteren enn om sommaren. I Danmark er prisen ganske stabil over året. Snittprisen over året er ca den same som i Noreg. I 2018 var snittprisen i DK1 litt over prisen i Oslo (NO1) og litt under prisen i Trondheim (NO3).

Proton svar:

For noe sprøyt. Selvsagt er kraftprisen på NordPool lik for alle enten det er DK1 eller NO1. Hvem i alle dager vil kjøpe kraft til trippel pris i et åpent marked? Derimot er pris til forbruker i Tyskland og Danmark rundt 3,30 kr/KWh som kanskje er verdens høyeste fordi ekstremt høye offentlige avgifter er nødvendig for å subsidiere ulønnsom kraftproduksjon.

No forstår eg ikkje kva du meiner.  Kva er det du har sitert som er sprøyt?

Ein danske kan sjølvsagt ikkje kjøpe straum frå NO3 med levering i DK1.  Marknaden mellom prisområda er ikkje open.  Ingen kan kjøpe straum i NO3 for levering i DK1.  Mellom DK1 og NO2 er det mogeleg, men berre for Statnett og Enereginet.DK.  Ingen andre.

Tyskland har vald å leggje ei avgift på straumen for å subsidiere fornybar kraftproduksjon og kombinert kraft- og varmeproduksjon (som gjerne kan gå på diesel).  Du kan leike at det er det er dei einaste subsidiane Tyskland har for ulønsam kraftproduksjon, men realiteten er at både kol- og kjernekraft får mykje meir i subsidiar, berre at dei får subsidiane direkte over stats- og delstatssbudsjetta.  Er det då rett å seie at Tyskland har ekstremt høge skattar og avgifter for å subsidiere ulønsam kol- og kjernekraftproduksjon?

On 12/18/2019 at 6:21 PM, Proton1 said:

Sturle S:

Feil i Australia kjem som regel av at eit stort kolkraftverk fell ut, og ingen andre fossile kraftverk er raske nok til å fyre opp. Slike feil oppstår ikkje med sol- og vindkraft, fordi kvar produserande eining er mykje mindre. Nettet har ingen problem med å takle at ein fell ut. Dermed er den viktigaste feilkjelda eliminert med eit stort innslag av sol- og vindkraft. I Australia løyser dei problemet med batteri, som responderer mykje raskare enn kol- og gasskraftverk. I tillegg fungerer batteriet som buffer når produksjonen av sol- og vindkraft er høgare enn forbruket.

Proton svar:

Igjen er du på ville veier. Batteriene i Australia er i størrelsen 20 til 100 MWh. Som backup for et kraftverk er det et musepiss i havet. Men at et batteri kan være nyttig for å stabilisere et nett som mates av sol og vind er lett å forstå. Et kullfyrt kraftverk i Australia er typisk 2000 MW. Et 50 MWh batteri ville levere balansekraft i 1,5 minutt.

Batteriet leverte i ca 3 minutt, som var nok til at gasskraftverk i området fekk mobilisert det som mangla for å heve frekvensen over det som var kritisk lågt livå.  Eg har lenkja til denne artikkelen tidlegare i tråden.  Du får lese han og forklare kvifor artikkelen er på ville vegar: https://reneweconomy.com.au/tesla-big-battery-outsmarts-lumbering-coal-units-after-loy-yang-trips-70003/

Det er ikkje den einaste gongen batteriet har redda nettet pga feil.  Dagen etter at den nye kol-vennlege statsministeren, som hadde sagt at batteriet var like nyttig som ei stor banan, slo batteriet til og redda straumforsyninga i South Australia (over 50% fornybar på det tidspunktet), medan kundane i New South Wales (88% kolkraft) mista straumen: https://reneweconomy.com.au/on-first-day-as-pm-morrison-learns-difference-between-big-battery-and-big-banana-84075/

På berre ei veke i 2017 var det fem tilfelle av at store kolkraftverk fall ut i Australia. Sjølvsagt er det eit kjempeproblem for nettet:  https://reneweconomy.com.au/intermittent-another-big-coal-unit-trips-thats-four-in-a-week-47037/

Batteriet er svært lønsamt for eigarane.  Mykje meir enn gasskraft for dei kraftigaste svingningane og raske reservar.  I Australia har ikkje fornybar energi prioritet i nettet, slik som i mange europeiske land.  Vindkraftverk må stenge ned sjølv om dei til saman produserer mindre enn kolkraftverka.

[Sturle S]

On 12/18/2019 at 7:57 PM, 0laf said:

Prisene i de forskjellige sonene reflekterer flaskehalser i overføring og produksjonsmengde, men dersom prisen i et område blir for lav i forhold til de andre områdene, vil flere kjøpe opsjoner på kraft i det området, og prisen går opp, mens den går ned i andre områder, og slik flater man ut prisene over hele samarbeidsområdet over tid.

Her er det veldig tydeleg at du ikkje anar kva du snakkar om.  Kva skal ein kunde i NO1 med ein "opsjon på kraft" i NO4?  Han kan jo ikkje bruke den opsjonen til noko anna enn å selje han til ein forbrukar i NO4.  Det påverkar ikkje prisen mellom områda.  Berre Statnett kan kjøpe i eit område og selje i eit anna.  Det gjer dei automatisk straks det er ein prisskilnad, og fortenesta kan dei leggje i lomma som flaskehalsinntekter.  (Ein god del av inntektene til Statnett avhengige av at det er ein prisskilnad mellom områda.)