Slutten på oljealderen er en enorm mulighet for et land med dyktige ingeniører og teknologer

[Redaksjonen.]

Slutten på oljealderen er en enorm mulighet for et land med dyktige ingeniører og teknologer

[debattklovn]

Hvorfor skal vi finne oss i hva EU mener Norge skal gjøre? Vi er ikke medlem i EU. Det er på tide vi bestemmer over oss selv igjen som vi en gang gjorde. 

[Gjest Slettet+5132]

2 minutes ago, debattklovn said:

Hvorfor skal vi finne oss i hva EU mener Norge skal gjøre? Vi er ikke medlem i EU. Det er på tide vi bestemmer over oss selv igjen som vi en gang gjorde. 

Du tror ikke det blir litt vanskeligere for oss å eksportere olje når EU ikke vil kjøpe den? Ikke bittelitt engang?

[debattklovn]

10 minutes ago, PingEnt said:

Du tror ikke det blir litt vanskeligere for oss å eksportere olje når EU ikke vil kjøpe den? Ikke bittelitt engang?

Tror ikke det blir vanskelig på grunn av EU. Oljemarkedet er globalt. 

[Gjest Slettet+5132]

2 minutes ago, debattklovn said:

Tror ikke det blir vanskelig på grunn av EU. Oljemarkedet er globalt. 

Det kommer ikke bare til å være EU som reduserer sin import av olje fremover.

[tjavel]

Det er en mulighet for alle land dette. Økonomisk vekst trigges av endringer, ikke ved at vi holder på med akkurat det samme, og det vi ser på som utgifter i år vil trigge vekst via side-effekter neste år. Verdensøkonomien er et digert sysselsettings-tiltak og investeringer gir sysselsetting som gir skatteinntekter og grønnere forbruk som gir penger til enda mere positive tiltak.

 

En hel bråte med spin-off teknologi for helt andre og uforutsette sammenghenger vil resultere fra innsatsen vi gjør. Verden som helhet vil tjene på det, klimaendringer eller ikke. Jeg spår at de neste ti-årene vil ha noen av de største positive endringene som man noen gang har vært gjennom for menneskeheten.

 

Produksjons-variabilitet i fornybar vil bli fikset etterhvert ved lengre overføringslinjer, noe gass en periode mm. Når tiden kommer at vi har byttet over til fornybar så vil vi tenke tilbake å lure på hvorfor vi var så bekymret for å bytte.

 

Byttet til fornybar energi vil presse prisene ned ytterligere. Når allerede er på nivå med kull og gass, tenk på hvor billig energi vi vil ha i fremtiden!

Overskuddsenergi kan benyttes. Til og med Saudi-Arabia vil klare seg, med stort landareal og bra med plass til solpaneler. De kan lage vann fra sjøen om de bare passer på å sende rest-vannet langt ut til havs, kanskje med oljetankere som ikke trengs lengre. Da kan de drive jordbruk i den mest solrike delen av verden, i enda større skala enn de allerede gjør.

 

Poenget her og i artikkelen er at mange land henger noe igjen i fortida i tankegang men det er all grunn å se optimistisk på fremtida for den skaper vi selv. Folk ser på Norge og Norden som foregangsland og blir lagt merke til, om Kina er langt større så er eksemplets makt nesten like sterkt. El-biler i Norge (og Kina) har vist bilprodusentene at skiftet kommer fort når det først kommer, alt etter nivå på subisidering. Nå kommer det drøssevis med konkurransedyktige modeller på markedet.

 

Så her er det bare å gå fremlengs inn i fremtida!

Endret 13. desember 2019 av tjavel

[ChrisQ]

Så Norge har altså et spesielt fortrinn siden det ikke finnes dyktige teknologer og ingeniører i andre nasjoner?

Forøvrig: Globalt energietterspørsel vil ikke avta fremover - om daikke hele verdens befolkning strammer inn og går på lavbluss / halverer sitt aktivitetsnivå både i jobb og fritid. Det er ikke fysisk kapasitet (råvareforsyning og produksjonsanlegg) til å bygge ut vind, sol etc. til å erstatte kull, olje og gass (og ev. kjernekraft) som energikilder. Selv med alt som er satt i gang de siste årene, klarer en ikke en gang å håndtere årlig vekst i energietterspørsel med fornybart. Byggetakten for fornybart må allerede neste år økes med 10-gangern i forhold til i dag om verden skal være "fossilfri" om 30 år. Et slikt taktomslag er hverken fysisk eller økonomisk gjennomførbart.

Bjørnetjenesten som gjøres ved at politikere og investorer nå skyr investeringer i real energi, bidrar til en kommende energikrise der det brått blir energiknapphet. Denne forsyningsglut'en vil slå kraftig tilbake. Som Financial Times skrev for et par dager siden:

"A large supply gap is likely to emerge over the next 15 years, owing to under-investment in new production to replace depleting fields. That could result in a “steep price correction” for oil in the second half of the next decade — and bumper profits for those prepared to invest."

[Salvesen.]

debattklovn skrev (5 timer siden):

Hvorfor skal vi finne oss i hva EU mener Norge skal gjøre? Vi er ikke medlem i EU. Det er på tide vi bestemmer over oss selv igjen som vi en gang gjorde. 

Disse tankegangene kommer til å føre til implosjon i bransjen. Prisene kommer til å kollapse helt når "folk" blir lei av begrensningene(les de blir desperate) og overfyller markedet. Da er vi nære slutten da.

[mhei]

Tror kanskje du bør lese deg opp litt...? Disse tallene kan du finne på norskpetroleum.no.

Norges oljeeksport i 2018:

EU-land inkl. Storbritannia: 90 %

USA 5 %

Kina 2 %

Andre land 3 %

Norges eksport av NGL og kondensat i 2018:

EU-land inkl. Storbritannia: 77 %

Sør-Korea, USA og Tyrkia: 4 % hver

Andre land: 11 %

Norges gasseksport i 2018:

EU-land inkl. Storbritannia: 95 %

LNG 5 % (solgt til diverse land)

Oppsummert: EU er vårt soleklare primærmarked for olje og gass.

[dahln]

Det er ikke 2050 som er deadline. Det er mer 2030. Når forbruket går ned så rammes oljeprisen brutalt.

Vi ser vel allerede nå at oljeprosjekter som ikke vil produsere økonomisk overskudd i løpet av 10 år velges bort.

De store selskapene som har folk som er betalt for å tenke fremover har begynt å redusere sitt engasjement i Norge. Esso er langt på vei ute og Shell har begynt nedsalget. De har god tid på seg før kjøperne skjønner hvilken vei høna sparker.

Løsningen på CO2 problemene er å bygge atomreaktorer. Politikerene prøver å unngå å ta dette nødvendige valget. De håper at nødvendigheten forsvinner hvis man bare venter og prater nok svada.

Hvis man velger rett teknologi for reaktorene så blir strøm og varme billigere enn energi fra kull. Og de vil ble mer pålitelige enn vind og sol. Og ikke minst, de tar opp små arealer. Siden de produserer mye varme, så kan de være sentrum i industriklynger som trenger rimelig varme.

Grensen for passiv kjøling av en reaktor er på ca 4GW.

I Norge vil slike reaktorer antagelig stabilisere strømprisen på et relativt lavt nivå. I tillegg vil vi få tørrårsikring for en rimelig penge. Og vi kan få strømproduksjon uten å båndlegge store arealer med overføringslinjer. Vi kan begynne å tenke på å reversere vannkraftutbyggingen.

Jeg regner med at vi er så oljedopet at vi ikke vil klare å hive oss på reaktorbygging. Og definitivt ikke på FoU innenfor feltet. Vi kommer sikkert til å prate mye om vindmøller til tross for at vi ikke kommer til å tjene penger på det.

Nøkkelen til å tjene penger på atomreaktorer stort sett den samme som for vindmøller og oljeplattformer. Man må eie dem. Å bygge dem blir fort arbeid som blir gjordt der sveiserne er billige. Hvis man ikke er tidlig ute, så er sjansen for å tjene penger i dette markedet ganske små.

 

[Klimarealisten]

Anslagene fra FNS klimapanel for utviklingen i temperatur varierer mellom 1 og 6 grader økning i 2100. På tross av at CO2-utslippene setter stadig nye rekorder, følger temperaturbanen de aller laveste anslagene. Fortsetter trenden slik den har vært de siste 15 årene, blir global temperatur maks en grad høyere enn nå i 2100. Det er altså ingen grunn til å bruke hausse opp situasjonen slik TU nå gjør. «klimapsykologer» og journalister ynder å fremstille klimautviklingen.

Klimatiltak må vurderes ut fra hvilken effekt de har og kostnader. Effekten av klimatiltak i Norge oppveies mange ganger av to forhold: Befolkningsveksten og krav om økt levestandard i resten av verden. I løpet av vel 3 uker har verden fått like mange nye verdensborgere som hele befolkningen i Norge. De fleste fødes i land der kull er primærkilden til energi og uten at de er omfattet av Parisavtalen. Et eksempel er Kina som er i gang med å bygge 121 nye kullkraftverk. De samlede årlige CO2-utslippene bare fra disse ekstra kraftverkene er 6 ganger høyere enn Norges totale CO2-utslipp. Det er kun 2 områder i verden der CO2-utslippene har blitt redusert: USA og EU/EØS-området. De største kuttene er gjort i USA ved overgang fra kull til gass. Kuttene i Europa er delvis gjort med overgang til norskprodusert gass og delvis ved overgang til fornybar energi. Det er paradoksalt at TUs redaktør har tegnet seg på listen over de som ønsker å nedlegge en industri som kan bidra til å erstatte kullkraften og dermed kutte mer enn 50% av CO2-utslippene med samme produserte energimengde. EUs kommer fremdeles til å trenge norsk olje og gass lenge etter 2050. Problemet er at det i kjølvannet av den økte bekymringen for klimautviklingen, har det vokst frem en klimaindustri som trives spesielt godt i Norge med et tilsynelatende utømmelig oljefond og en velstående befolkning som ser ut til å tåle det meste for å «redde klimaet». Men dette er i ferd med å endre seg. Partiet Folkeaksjonen Nei til bompenger ble største parti med over 20% av stemmene i den nye storkommunen Alver i Hordaland og de ble jevnstore med Ap og Høyre I Bergen. Videre har internasjonale undersøkelser vist at nordmenn er på tredjeplass i verden når det gjelder skepsis til at CO2-utslipp har en stor betydning for klimaendringene.

Avvikling av olje/gass-industrien slik TU-redaktøren ønsker vil ikke bare føre til tap av et par hundretusen arbeidsplasser i olje/gass-sektoren, men også tap av velferdstjenester og hundretusenvis av arbeidsplasser i offentlig sektor. I fjor sto olje/gass-industrien for 19% av statens totale inntekter. Driftsresultat per sysselsatt i petroleumsvirksomheten var på 14.7 mill. kroner, mens snitt driftsresultat per sysselsatt i industrien var på vel 64.000 kroner. Man trenger derfor 230 «vanlige» industriarbeidsplasser for å generere samme overskudd som fra én arbeidsplass i petroleumsvirksomheten.

 

[Gjest Slettet+5132]

32 minutes ago, Klimarealisten said:

Anslagene fra FNS klimapanel for utviklingen i temperatur varierer mellom 1 og 6 grader økning i 2100. På tross av at CO2-utslippene setter stadig nye rekorder, følger temperaturbanen de aller laveste anslagene. Fortsetter trenden slik den har vært de siste 15 årene, blir global temperatur maks en grad høyere enn nå i 2100. Det er altså ingen grunn til å bruke hausse opp situasjonen slik TU nå gjør. «klimapsykologer» og journalister ynder å fremstille klimautviklingen.

Klimatiltak må vurderes ut fra hvilken effekt de har og kostnader. Effekten av klimatiltak i Norge oppveies mange ganger av to forhold: Befolkningsveksten og krav om økt levestandard i resten av verden. I løpet av vel 3 uker har verden fått like mange nye verdensborgere som hele befolkningen i Norge. De fleste fødes i land der kull er primærkilden til energi og uten at de er omfattet av Parisavtalen. Et eksempel er Kina som er i gang med å bygge 121 nye kullkraftverk. De samlede årlige CO2-utslippene bare fra disse ekstra kraftverkene er 6 ganger høyere enn Norges totale CO2-utslipp. Det er kun 2 områder i verden der CO2-utslippene har blitt redusert: USA og EU/EØS-området. De største kuttene er gjort i USA ved overgang fra kull til gass. Kuttene i Europa er delvis gjort med overgang til norskprodusert gass og delvis ved overgang til fornybar energi. Det er paradoksalt at TUs redaktør har tegnet seg på listen over de som ønsker å nedlegge en industri som kan bidra til å erstatte kullkraften og dermed kutte mer enn 50% av CO2-utslippene med samme produserte energimengde. EUs kommer fremdeles til å trenge norsk olje og gass lenge etter 2050. Problemet er at det i kjølvannet av den økte bekymringen for klimautviklingen, har det vokst frem en klimaindustri som trives spesielt godt i Norge med et tilsynelatende utømmelig oljefond og en velstående befolkning som ser ut til å tåle det meste for å «redde klimaet». Men dette er i ferd med å endre seg. Partiet Folkeaksjonen Nei til bompenger ble største parti med over 20% av stemmene i den nye storkommunen Alver i Hordaland og de ble jevnstore med Ap og Høyre I Bergen. Videre har internasjonale undersøkelser vist at nordmenn er på tredjeplass i verden når det gjelder skepsis til at CO2-utslipp har en stor betydning for klimaendringene.

Avvikling av olje/gass-industrien slik TU-redaktøren ønsker vil ikke bare føre til tap av et par hundretusen arbeidsplasser i olje/gass-sektoren, men også tap av velferdstjenester og hundretusenvis av arbeidsplasser i offentlig sektor. I fjor sto olje/gass-industrien for 19% av statens totale inntekter. Driftsresultat per sysselsatt i petroleumsvirksomheten var på 14.7 mill. kroner, mens snitt driftsresultat per sysselsatt i industrien var på vel 64.000 kroner. Man trenger derfor 230 «vanlige» industriarbeidsplasser for å generere samme overskudd som fra én arbeidsplass i petroleumsvirksomheten.

 

Du må gjerne tro på det du skriver, selv om det er helt feil. Men jeg har ikke noe imot at folk har sin egen tro. Men greit, la oss anta at klimaendringene er helt overdrevet og ikke kommer fra CO2-utslipp. 

Derimot, har du tenkt på følgende: Det var ikke et så stort oljeoverskudd i 2014 som førte til at oljeprisen stupte. Den gikk fra 110 USD fatet til 50 USD fatet nesten over natta, og så helt ned til 20 USD fatet på et tidspunkt. Equinor klarte med mye om og men å få "break-even" prisen ned til 27 USD fatet. Hva tror du skjer med oljeprisen etterhvert som elbiler blir mer tilgjengelige? Store land som Kina og India er desperate etter alternativer til bensinbiler for å håndtere luftforurensing i de store byene. Elbiler vil også på sikt ha så mange praktiske fordeler at det vil være et åpenbart valg for forbrukeren. Kina satser også stort på kjernekraftverk, og kommer neppe til å ha en stor utbygging av gasskraftverk i nærmeste fremtid (de har ingen per dags dato såvidt jeg kan se). 

USA fikk ned CO2-utslippene ved hjelp av gasskraftverk, men utenom et par oljestater og bystater, har de fortsatt det høyeste CO2-utslippet per innbygger i hele verden. Norge kommer også neppe til å sende noe naturgass til USA. De har allerede rikelig med tilgang over dammen, og å transportere gassen over Atlanteren blir fort dyrt. Den Europeiske investeringsbanken har alt stoppet investeringene til gasskraftverk innen 2021, og det kommer neppe til å komme noen nye kraftverk i EU etter den tid. Norge ville altså levere gass til et stadig mindre market (og vi har konkurranse fra Russland!). 

Norge må forholde seg til verden rundt, og verden rundt er ganske klar: Den vil bli mindre oljeavhengig. 

Og uansett hvordan vi vrir og vender på det, vil tilgangen til Norsk olje bli lavere. Vi er allerede nå på vei ned rent produksjonsmessig:

Spoiler

Og funnene blir stadig mindre, og selv oljebransjen i Norge er pessimistiske for fremtiden, selv uten klimaendringer.

Så uansett hva vi gjør,  vil oljeinntektene forsvinne før eller senere, og vi må forberede oss på det. Det vil si, vi må stake ut nye næringer. Vi må bruke oljeoverskuddet til å finansiere ny konkurransedyktig industri, noe som ikke har blitt gjort i Norge før 2007. Hvis vi fortsetter å satse alt på olje, blir det som at vi tisser gjentatte ganger i buksa for å bli varme. Det går rett og slett ikke.

Og så var det også det moralske poenget med klimaendringer og CO2 og vår andel i dette, men jeg skjønner du ikke tror på dette, så la gå

 

[Kjell Traa]

Tenk om TU kunne gå i bresjen for å avlive mytene og fobien mot kjernekraft.

Satsing på neste generasjon kjernekraft er en løsning som garantert vil bringe verden ut av klimakrisen og vi behøver ikke å gå lenger enn til Finland og Frankrike for å se bevisene på det.

Satsingen, særlig på vindkraft, og troen på at en stor del av kraftforsyningen skal bli dekket av uregelmessig strøm, er ønsketenkning og et blindspor som verden, heller før enn siden, bør komme ut av.

Neste generasjon kjernekraft vil kunne forsyne verden med ubegrenset, stabil mengde av tilnærmet karbonfri kraft og varme, så hvorfor gripes ikke denne muligheten?

For alle dem som er imot kjernekraft og samtidig frykter at utslippsmålene ikke kan nås, blir det et spørsmål om å velge det minste av to "onder".

[Camlon]

Internasjonalt så er Sveriges levestandard høy, men jeg tror ikke nordmenn ville vært svært fornøyd med 10% høyere skatter, 30% lavere lønn, dobbelt så høy arbeidsledighet og dårligere velferd.

Og Sverige har en rekke bedrifter som har bygget seg opp over tid. Det vil ta lang tid for Norge å bygge opp en lignende eksportindustri. Sverige har også fordelen at de har en mye høyere befolkningstetthet, og de er med i EU.

Nei, Norge uten olje kommer neppe til å bli en suksesshistorie.

[0laf]

Kjell Traa skrev (1 time siden):

Tenk om TU kunne gå i bresjen for å avlive mytene og fobien mot kjernekraft.

Hvilke myter er dette?

De fleste av oss vet jo at kjernekraft er relativt trygt. Med rundt 450 kjernekraftverk i verden, over flere tiår, har det vært få ulykker.

Problemet oppstår når en ulykke faktisk hender, da er det ofte katastrofalt.
Så langt har ikke verden opplevd en ulykke med full nedsmelting, i Tsjernobyl sprengte reaktoren og man fikk delvis nedsmelting med corium, men eksklusjon-sonen er fremdeles 30 kilometer, og vil være det i de neste 20 000 år.

Dersom en slik reaktor led samme skjebne i nærheten av Oslo, ville det bety at et området som strakk seg fra Drammen til Jessheim, og helt ned til Moss, var ubeboelig i titusenvis av år.

Nå forstår jeg at man ikke legger kjernekraftverk i Oslo, men når et slik kraftverk har et uhell, så kan det ha enorme konsekvenser, vi vet enda ikke helt hva som ville skjedd dersom en reaktor fikk full nedsmelting.

Forsmark i Sverige ligger for eksempel kun 100 kilometer fra Stockholm, og det er ikke så mange år siden kraftverket der holdt på å smelte ned.

Vedlikeholdsarbeider på det elektriske anlegget førte til en kortslutning i en 400-volts koblingsboks, som gjorde at anlegget automatisk stengte ned reaktoren umiddelbart.
En slik reaktor fortsetter å produsere varme i lang tid, og dersom den ikke kjøles ned selv etter at den er stanset, vil den smelte, det var dette som hendte i Fukushima.
Ved Forsmark feilet det meste, også nødaggregatene, men ved et lykketreff fikk man start på to av fire aggregater, og klarte å kjøle ned reaktoren nok til at man unngikk nedsmelting. Altså bare flaks.

https://www.nyteknik.se/energi/hardsmaltan-var-nara-2006-6422678

Jeg er dog enig i at kjernekraft er en del av fremtiden. Med null CO2-utslipp og relativt høy sikkerhet finnes det i dag ingen alternativ som er bedre, billigere, mer skalerbar, lettere å bygge ut osv, enn kjernekraft, men frykten er i høyeste grad reell, det er ingen fobi, dersom et stort kjernekraftverk får full nedsmelting, kan det ha ødeleggende effekt på hele verden du ikke en gang har klart å drømme om.

Endret 14. desember 2019 av 0laf

[Gjest Slettet+5132]

4 hours ago, Camlon said:

Internasjonalt så er Sveriges levestandard høy, men jeg tror ikke nordmenn ville vært svært fornøyd med 10% høyere skatter, 30% lavere lønn, dobbelt så høy arbeidsledighet og dårligere velferd.

Og Sverige har en rekke bedrifter som har bygget seg opp over tid. Det vil ta lang tid for Norge å bygge opp en lignende eksportindustri. Sverige har også fordelen at de har en mye høyere befolkningstetthet, og de er med i EU.

Nei, Norge uten olje kommer neppe til å bli en suksesshistorie.

Samtidig har Norge flere effektiviseringsmuligheter innen velferden. Jeg tror Norge er mye dårligere til å la folk jobbe samtidig som de mottar en del av trygden sammenliknet med andre land (NAV-kaoset forteller oss vel egentlig at man bør være veldig forsiktig med sin interaksjon med NAV -- tror mange potensielt sett kunne jobbet si 60%, men er redd for at NAV roter det til og fjerner alle tilskudd).

Endret 14. desember 2019 av Slettet+5132

[aanundo]

Kjell Traa skrev (1 time siden):

Tenk om TU kunne gå i bresjen for å avlive mytene og fobien mot kjernekraft.

Satsing på neste generasjon kjernekraft er en løsning som garantert vil bringe verden ut av klimakrisen og vi behøver ikke å gå lenger enn til Finland og Frankrike for å se bevisene på det.

Satsingen, særlig på vindkraft, og troen på at en stor del av kraftforsyningen skal bli dekket av uregelmessig strøm, er ønsketenkning og et blindspor som verden, heller før enn siden, bør komme ut av.

Neste generasjon kjernekraft vil kunne forsyne verden med ubegrenset, stabil mengde av tilnærmet karbonfri kraft og varme, så hvorfor gripes ikke denne muligheten?

For alle dem som er imot kjernekraft og samtidig frykter at utslippsmålene ikke kan nås, blir det et spørsmål om å velge det minste av to "onder".

Hvorfor kjernekraft når vi har enorme mengder fornybar energi i form av vind og bølger i Norsk Økonomisk Sone?

Statkraft kan starte med å leie plass på havmerden til Nordlaks, og plassere en vindturbin på denne.

Dersom det er problematisk med kabler til land, koster ikke et elektrolyserør mer enn at vi får LCOE for strømmen på rundt 30 øre/kWh.

Da kan vi produsere hydrogen til ca halve prisen av det vi ville fått med kjernekraft. 

Det er med andre ord realitetene som gjør at kjernekraft er uaktuelt, både med risiko og høyere pris.

Det jeg ikke forstår er at det her på kommentarfeltet til stadighet dukker opp folk som tror kjernekraft er billigere enn fornybar energi.

[0laf]

aanundo skrev (10 minutter siden):

Hvorfor kjernekraft når vi har enorme mengder fornybar energi i form av vind og bølger i Norsk Økonomisk Sone?

 

Fordi så å si ingen andre land i verden, er i den stillingen Norge er i, når det kommer til fornybar kraft.

Det er jo ikke bare Norge som skal ha strøm ?

[tjavel]

 

"Neste generasjon kjernekraft vil kunne forsyne verden med ubegrenset, stabil mengde av tilnærmet karbonfri kraft og varme, så hvorfor gripes ikke denne muligheten?"

 

Det er ikke noe prinsipielt gæernt med kjernekraft men er en del faktorer kontra fornybar som taler imot, bl.a

 

- fornybar har lavere kostnad, mindre planlegging, kan komme langt raskere online osv.

 

- fornybar kan bygges distribuert, bra for å komme kjapt i gang.

 

- vi regner med å kunne fikse problemene med uregelmessig strøm,

     - kan kombineres med V2G ol for stabilisering over kortere perioder.

     - kan evt. fortsatt brenne noe gass når fornybar ikke er der. Om vi må brenne gass i noen uker med vindstille kaldvær midtvindters så er ikke det krise om vi ikke brenner gass resten av året. Det er fortsatt snart ned mot netto 0 CO2. Viktigere å rense opp industri-utslipp.

 

- worst case risiko for kjernekraft er ganske ille, folk flest vet dette. Folk vil heller ha noe der det er 100% sikkert at det ikke går galt i storskala.

 

- mindre nimby effekt siden kan bygges til sjøs og ikke noe katastrofe fare.

 

- meste av verdens befolking befinner seg hvor det er sol meste av året, så plusse på noe pumped hydro, batterier og hydrogen for kveldstimene er bra nok.

 

- mange i sydligere strøk er allerede komfortable med fornybar, de putter solceller på takene og lader bilen fra dette om de har en elektrisk en. Om de ikke har elektrisk så vil de ha en snart, lommeboka er en bra motivator.

 

- solceller og vind har stadig bedre vikrningsgrad til lavere kostnad, en kan lett bytte turbiner og paneler uten å bytte sted. Et eksisterende vind eller sol kraftverk blir mere lønnsomt over tid.

 

USA som er en av de største energiforbrukerne har veldig store landområder tilgjengelig for produksjon av fornybar. Olje og gassrike Texas er fornybarlederen der! Mye sol, vind og plass til å bygge ut. Det lønner seg for de å bygge sol og vind i stedet for å brenne gass, de kan brenne gass med noenlunde god samvittighet de få gangene det hverken er sol eller vind.

 

Kina bygger en del kjernekraft, noe en kan forvente siden de ikke har mye gass og må importere. Likevel bygger de mere vind og sol kapasitet enn kjernekraft, antakelig både fordi er rimeligere og at de ønsker å bygge eksporterbar teknologi.

 

Endret 14. desember 2019 av tjavel

[Proton1]

Redselen for kjernekraft er nok mer basert på en urasjonell redsel enn på data fra virkeligheten. Bare i Kina omkommer årlig rundt 3000 kullgruverarbeidere. WHO anslår at i verden dør mer enn 5 millioner mennesker pga av luftforurensing i hovedsak pga av brenning av kull. Skader pga kjernekraft er uendelig mye lavere selv om Hiroshima og Nagasaki er innkludert. Dagens kraftreaktorkonsept ble i sin tid valgt (på 50-tallet) pga et nyttig "avfallsprodukt", nemlig Plutonium for våpenporoduksjon. Allerede da visste man at en Thorium drevet reaktor var mulig, og at den ikke produserer de langlevde isotopene som vi er mest redde for, spesielt Pu 239 (som er et aktiveringsprodukt av U238). Der utvikles i dag reaktorer hvor brenselet U233, som er transmutert fra Th 232, er oppløst i et flytende fluorid, reaktoren er trykkløs og sikkerheten er basert på luftkjøling, at is smelter og at tyngdekraften virker - prinsippet kalles "intrinsically safe" av gode grunner. Tsjernobyl var en grafittmoderert reaktor som i prinsipp kan bli ustabil - det bygges ikke slike reaktorer i dag, og på Fukushima virket alle sikkerhetssystemer bortsett fra nødstrøm som var feilplassert i kjelleren som ble vannfylt da tsunamien slo inn. Alt omkring oss er radioaktivt. Noen lokale steder i verden bl.a. i Brasil, India og Australia finnes der radioaktive mineraler i jorden som gir en bakgrunnstråling langt utover det som er tillatt i et kjernekraftverk. I disse områdene har der bodd mennesker og dyr i mange generasjon. Der er gjort en uendelighet av undersøkelser for å påvise langtids stråleskader - der er aldri funnet noe. Et slikt sted er faktisk Fen-feltet i Telemark også, hvor bakgrunnstråling er 125 mikrosievert/hr som er 60 ganger høyere enn stråling i Tokyo, 2 mikrosievert/hr, etter Fukushima og som var nok til at UD kalte hjem personell fra ambassaden der. Der er åpenbart nok energi i sol og vind til å dekke verdens energibehov for all fremtid. Men siden solen går ned og vinden løyer, kan ikke disse energikildene drive et moderne samfunn uten at store mengder energi kan lagres og brukes etter behov - alternativet er kjernekraft.