Klimaversting blir ren: Vestlandet vil ha hurtigbåter uten utslipp allerede om to år [Ekstra]

[Adrian Jensen]

Klimaversting blir ren: Vestlandet vil ha hurtigbåter uten utslipp allerede om to år [Ekstra]

[aanundo]

"Fylkesutvalget legger til grunn at de får mer penger fra staten, siden de er først ute med å gjennomføre stortingsvedtaket."

Politikerne ønsker, men det er som vi alle vet pengene som bestemmer.

Møre og Romsdal Fylkeskommune vil sette opp takstsonene på fergene, fordi miljøkravene er for ambisiøse.

Er det slik det blir med hurtigbåtene også: når politikerne har fått viljen sin er det passasjerene som skal betale for miljøkravene?

Skulle ønske Brødrene Aa kunne delta i debatten og forklare litt om de dramatiske forbedringene.

Er det på skrogfronten det er dramatiske forandringer? , slik at båtene ikke må 2000 kW motorer?

Dersom båtene fortsatt må ha motorer i denne størrelsesorden sier matematikken at båten kan gå med full fart(30 knop) i ca 2 minutter med et Tesla batteri på 75 kWh.

Båten må med andre ord ha rundt 100 Teslabatterier for å gå i 4 timer, og båten vil da ha en batterivekt på 30 tonn.

Finnes det bedre batteriteknologi enn den Tesla bruker?

Vektøkning er kritisk for farten på hurtiggående båter, så med dagens batteriteknologi skulle en tro dette ble nærmest umulig.

Har mer tro på metanol til erstatning for diesel, som er en mer realistisk løsning.

Ved å utnytte lufttrykket mellom skrogene på en katamaran i fart, kan mer av skroget løftes ut av vannet.

Modellprøver viser at en oppnår denne effekten uten skjørt og store vifter, av typen som brukes på minesveiperne i forsvaret.

 

[J-Å]

Det er mye interessant som kommer frem i konkurransen om Kristiansund-Trondheim forbindelsen.

Det er interessant at Brødrene Aa  er med både med en batteribåt og en hydrogenbåt. Når de nå sier at de går mer i retning av batterier, så er det vel noe i retning av Flyer 30 de tenker på. Det er en løsning basert  på batterier og lading underveis.  De snakker om over 90 km på batteri. De vil lade i 2x 15 minutter for en strekning på ca 180 km. Bergen - Selje er 245 km.

En annen interessant løsning er utskiftbare batterier, som Transportutvikling AS foreslår..Flyer 30 med Transportutvikling sin løsning for utskiftbare batterier tror jeg er en vinner.

Endret 4. desember 2019 av J-Å

[Trestein]

Å dra et tungt skrog gjennom vannet blir aldri særlig energieffektivt. Lag heller flygende båter som letter og lander på havet. Gjerne store katamaran skrog med vinge mellom skroget. Den vil kreve mye effekt ved takeoff men lite når den utnytter ving/ground effekt noen meter over havet. Ideelt for batterier og el motorer.

[aanundo]

Trestein skrev (10 timer siden):

Å dra et tungt skrog gjennom vannet blir aldri særlig energieffektivt. Lag heller flygende båter som letter og lander på havet. Gjerne store katamaran skrog med vinge mellom skroget. Den vil kreve mye effekt ved takeoff men lite når den utnytter ving/ground effekt noen meter over havet. Ideelt for batterier og el motorer.

Vi har jo sjøfly, så denne tanken er ikke ny.

Problemet er sikkerhet.

Fikk ikke til å lage mindre bilder, og noen er ganske uklare.

Bildene viser slepeprøver med denne type båter fra 1971 til i dag, hvor bilde 2 er fra 1973 og båten letter som et fly.

Bilde 3 er fra 1988, og 4 slik jeg mener en hurtiggående båt bør se ut i dag.

[J-Å]

Å bruke luft som løftemedium har sine begrensninger. Spesielt i kraftig vind er det utfordende. Prøv å lande et sjøfly i storm fra siden. Det er heller ikke noe som tilsier at en vinge i luft får bedre L/D enn en vinge i vann.

 

Å bruke havoverflaten til å løfte gir også problemer. I bølger vil deler av skrog eller foiler være dels i luft, dels i vann, noe som skaper vibrasjoner og uønskede bevegelser.

 

Derfor har jeg mest tro på helt nedsenkede hydrofoiler, som bl.a. Flying Foil i Trondheim utvikler for passasjerbåter. Det er jo helt fantastisk å se hvordan denne teknologien fungerer for relativt enkle seilfarkoster, f.eks. WASZP. Et lite minus ved løsningen kan være dypgående ved havneanløp.Det kan nok løses med opptrekkbare foiler, men det vil selvsagt ha en kostnad,

Endret 5. desember 2019 av J-Å

[K Leonidas]

Fylkespolitikerne tror altså at de kan vedta ny teknologi som ikke finnes i dag.

 

Tallene for batteri drift, i.e. 30 tonn som nevnes her virker riktig. Med den batteriteknologien som finnes i dag og frem til noen finner opp noe revolusjonerende, så blir batterier alt for tunge for hurtiggående fartøy. Med, unntak av for svært korte avstander.

 

Ett fremdriftsanlegg basert på hydrogen vil bli 10-20 ganger dyrere enn ett konvensjonelt anlegg. Og hydrogen som er til salgs i markedet i dag er uansett ikke klimavennlig.

 

Alle kostnader vil ikke bli tatt av staten (meg og deg), men store deler må finansieres av velferdskutt for de svakeste i samfunnet, slik elektriske ferjer blir det i dag. (Vestland fylke starter med 500 Mill i minus pga el-ferjer.) Og dessverre, er dette kun symbolpolitikk. Den norske ferje og hurtigbåt flåten utgjør en helt ubetydelig andel av verdens skip (rundt 90.000) som seiler på kryss og tvers av verdenshavene drevet av diesel.

[J-Å]

Se videoen over. Med gode skrog og foil design går det fint med 30 tonn batterier. Og de letteste batteriene som allerede leveres av Corvus veier ca 28 tonn for 4 GWh. Med 2 GW motorer klarer man da ihvertfall 90 minutt. Så lenge man har mellomstopp så kan man bare bytte batterier etter 90 minutt seilas. Eller lade opp igjen 3 GWh på 15 minutt (batteriene er oppgitt til 3C continous). I Stad skipstunnel kan det være trolleybussledninger i taket

 

Tilsvarende vil også fungere greit for tog. For godstog er gjerne batteribytte best. Eller en elektrifisert ladestrekning.

 

Om man inntil videre heller burde eksportere den strømmen for å redusere bruk av brunkull, det kan godt tenkes

Endret 5. desember 2019 av J-Å

[K Leonidas]

Kanskje jeg tar feil og batteridrevne hurtigbåter er realistisk. Og ett godt argument er at noen må gå foran for å fremme ny teknologi. Bare synd at fylkesøkonomien blir såpassskadelidende. Og at verdens CO2 utslipp allikevel fortsetter å øke...