Jump to content
AnonymDiskusjon

Konsekvens

Recommended Posts

Hei, trenger å få høre noen andre sine meninger bortsett fra samboer.

Situasjoner er slik at jeg kjøpte en leke til sønnen vår på nesten 4 år igår mot at han skulle slutte å bruke tutt. Han lovet, og gledet veldig seg til å få en leke han skulle få plukke ut.

 

Vi dro da rett til en lekebutikk etter barnehagen, og sønnen vår fikk da leken som avtalt. I etterkant så lurer jeg på om jeg heller skulle ha kjøpt leken etter at han har klart å holde løftet.

 

Men uansett, senere på kvelden skulle han ha smokk likevel, og leken ville han ikke ha, og det var greit for ham at vi leverte den tilbake. Vi sa iallfall at vi skulle levere den tilbake siden han nå ville gå tilbake til smokk ved leggetid.

 

Så sto vi opp idag som vanlig, men så begynte han å spør etter leken sin og igjen lovet at han skulle slutte. Jeg skjønte at taktikken min fra gårsdagen ikke ville virke. Istedenfor prøvde jeg å snakke til ham, og sa at han heller skulle få den tilbake når han klarte å vise at han endelig var ferdig med smokk.

 

Dette var ikke greit for ham, og masingen holdt på i en halvtime, til tross for at jeg prøvde å forklare ham årsak til at han ikke fikk viljen sin. Jeg begynte å bli lei etterhvert av masingen da det fortsatte. Sønnen vår er litt bortskjemt, og jeg føler at det er viktig å handle hvis vi sier vi skal gjøre noe, eller så risikerer jeg å miste respekt, og han tror han kan bestemme.

 

Til slutt sa jeg at jeg skulle ødelegge leken hvis han ikke sluttet å mase. Og etter gjentatte forsøk på å få ham til å forstå at jeg er seriøs, og han fortsatt ikke sluttet å mase, gikk jeg rett bort til leken og rev den i fillebiter.

 

Han ble selvfølgelig kjemelei seg, og da samboeren kom inn, ble hun rasende mot meg. Hun konkluderte på at jeg lærer ham å bruke vold.

Dette skjønner jeg ikke. Jeg ville lære sønnen vår konsekvenser. Hvis han ikke slutter å mase på pappa etter at pappa gjentatte ganger ber ham om å stoppe, da blir det konsekvenser.

Herregud, jeg kunne aldri brukt vold. Og jeg er kjempeglad i sønnen vår. Jeg har fått høre at jeg i tilfeller er dum-snill og er «bitchen» til sønnen vår fra samboer. Jeg var enig med henne om at jeg kunne vært strengere, og begynne å sette mer grenser, da vår erfaring er at grenser skaper trygghet hos barnet.

 

Hva synes dere om hva jeg gjorde? Gikk jeg for langt? Eventuelt hva kunne jeg gjort annerledes?

 

Anonymous poster hash: 2cc5c...81c

Share this post


Link to post

Du gikk litt langt, men det hele begynte også litt feil. Når det er sagt så syns jeg ikke dette er noen "big deal".

 

En halvtime med masing tror jeg imidlertid du bare må lære deg å takle; det kommer til å bli verre.

  • Like 2

Share this post


Link to post

La'n få ny leke, og si at'n får bestemme selv når'n skal slutte med smokk. Barn trenger tid til å lære og kjenne på grensesetting, og lære selvstendighet. Fungerer ofte dårlig å tre ting nedover hodet på dem. Ta ting gradvis, implementér grenser over tid, la dem få tid.

 

Denne hendelsen går over, og du har likevel fått bevist at du har grenser. Om enn dog på en litt destruktiv måte ^^ Så gjør det ingenting i det store bildet. Bare det ikke blir en gjentagende greie, for så kommer han til å gjøre det samme i lignende situasjoner i fremtiden.

Share this post


Link to post
Annonse

Oppmuntre ham heller til å ikke bruke titt.

Skryt uhemmet av ham når han ikke bruker den og si hvor stor og tøff han begynner å bli.

 

Det er tross alt dere som har føkka opp og gjort ham avhengig av tutt - ikke han. Så jeg synes ikke det er fair å straffe ham (altså bruke negative handlinger og ord) for noe dere gjorde ham avhengig av for å få fred når han var liten.

 

Jeg er absolutt for disiplin og grensesetting, men i denne situasjonen synes jeg det er bedre å manipulere ham på en måte som føles godt for ham slik at han gradvis bruker den mindre og mindre på "eget" initiativ.

 

 

Han er fortsatt såpass liten at jeg ikke ville forventet at han skal forstå at et slikt løfte gjelder "alltid".

  • Like 2

Share this post


Link to post

Følgende fungerer på alle barn som jeg vet at det er prøvd på:

 

Bestem en merkedag, f.eks juleaften. Si at det fra og med juleaften, til og med nyttår, så kommer smukknissen for å hente litt av smukken. Så klipper dere av litt og litt, fra hver smukk, dag for dag, til det ikke er noe mer igjen av smukken. Ingen belønning, ingen kjefting, ingen konsekvenser. det er bare slik smukknissen gjør. End of story.

  • Like 2

Share this post


Link to post

En halvtime med masing tror jeg imidlertid du bare må lære deg å takle; det kommer til å bli verre.

 

Tull, det blir ikke mye masing hvis man er konsekvent hele tiden. Unger er ikke dumme.

 

TS: Ikke ødelegg leker eller annet. Hvis du avtalte uten smukk når han fikk leke, så fjern smukk. "Han ville ha smukk likevel" vil ikke si at han skal få den. Da er det tydelig at han er vandt til å få viljen sin og han er som du sier, litt bortskjemt. Dere er foreldrene, dere bestemmer. Snakk med barnet og forklart i enkle ordlag, ikke lag en stor sak om ting og drit i om ungen maser. Gi aldri etter for mas.

Edited by K.S
  • Like 1

Share this post


Link to post

Å ødelegge leke er å bruke materiell vold, men jeg tror absolutt på at det er ikke typisk deg. Det var unødvendig å gjøre, men sånt lærer du bare av, og det er rom for å prøve og feile litt som foreldre:)

 

Å slutte med tutt er slitsomt for både barn og foreldre. Bare stå i masingen, den går over til slutt. Smokken kan du bare kaste, han skal jo uansett slutte med den.

 

Forøvrig, ros han når han er en tøff og stor gutt som klarer seg uten tutt!

 

Skandinav sitt forslag er ikke heller så dumt. Det skal jeg lagre i bakhodet.

Share this post


Link to post

Jeg syns dette var en kompleks og lang/tung avtale for en 4-åring å få. Velge leke, så slutte med smukk som belønning. Det er mange prosesser her, første turen til lekebutikken - turen hjem, gleden over å fått en ny leke som kanskje drukner litt i avtalen som ble gjort tidligere. "Hvorfor skal jeg slutte med smukk, nå som jeg har fått leken?". 

 

Jeg illustrerer slikt ofte med å kaste mat på gulvet. Det er gøy for et barn, fordi maten forandrer seg, det lager lyder, det er kjekkere å se hva som skjer når brødskiva med leverpostein havner på gulvet - og kanskje plukker dere opp skiva igjen? Og kanske formen på brødskiva har forandret seg? Oppmerksomheten det gir, alt er bare gøy gøy gøy Mens forvetningene til de voksne er at barnet skal spise opp brødskiva og ikke leke med maten, noe som kan være vanskelig for barn å forstå. I begynnelsen aksepterer man litt lek og styr, fordi man tenker at "jaja, en 1-2 åring vet ikke bedre..." men rundt alder 3, så må ungen lære forkjell på LYST og LOV. Samtidig som det er viktig med lek, gjøre ting man har lyst til. Er det enkelte normer man må gradvis innføre. Slik som å ikke leke med maten. Det er tusenvis av nye ting å tilpasse seg, som kan være veldig stressende for et barn. 

 

Så kommunikasjon og samhandling er viktig. Der må dere som foreldre være samkjørte. Det virker som hele denne situasjonen med leke og smokk involverte så mye følelser at det kanskje ble litt for mye for ungen. I tillegg er barn utrolig følsomme og ser mye mer enn det dere tror. Så det er viktig å ikke undervurdere barnet. Å lage en gitt plan, repetere den - og ikke avvike fra avtalen er viktig. Det gir også en følelse av mestring.

 

Jeg ville gjort følgende:

1. Slutte med smukk.

2. Ingen nye leker/ting før smukken er borte. Men gjenta å repeter at hvis ungen velger å slutte (!) med smukk. Venter en belønning. Og store gutter/jenter på 4 år bruker vel ikke smukk? Har du lyst å slutte? Gjenta dette, og få barnet til å selv "bestemme" at han/hun vil slutte. Ros og gi mye skryt for avgjørelsen, slik at ungen holder fast på dette og ikke glemmer at han/hun har sagt det.

3. Så tid for å høste belønningen. Ny tur til lekebutikken, og i bilen på veien - gjenta hvor bra det var at hun/han bestemte seg for å slutte med smukk. At dere er stolte av han/hun. Osv. 

4. Belønning. 

 

Å straffe et barn ved å ødelegge noe fordi de voksne sine forvetninger til barnet ikke ble overholdt. Det er helt feil, viser barnet aggresjon/sinne og gir barnet en følelse av usikkerhet. Jeg håper for all den du ikke gjorde dette foran barnet. 

 

Jeg syns faktisk at du skal spørre ungen "husker du da jeg ødela leken?" og studer litt kroppspråket, se om han/hun stivner litt, er avvikende i blikket og ikke ser på deg.. kanskje stirrer litt og ikke sier noe, men bare nikker eller ikke svarer. Det er er dårlig tegn, da forsetter du bare med "pappa var veldig dum" og si unnskyld og be om en klem. :) 

  • Like 4

Share this post


Link to post
AnonymDiskusjon skrev (På 2.11.2019 den 8.00):

Hei, trenger å få høre noen andre sine meninger bortsett fra samboer.

Situasjoner er slik at jeg kjøpte en leke til sønnen vår på nesten 4 år igår mot at han skulle slutte å bruke tutt. Han lovet, og gledet veldig seg til å få en leke han skulle få plukke ut.

 

Vi dro da rett til en lekebutikk etter barnehagen, og sønnen vår fikk da leken som avtalt. I etterkant så lurer jeg på om jeg heller skulle ha kjøpt leken etter at han har klart å holde løftet.

 

Men uansett, senere på kvelden skulle han ha smokk likevel, og leken ville han ikke ha, og det var greit for ham at vi leverte den tilbake. Vi sa iallfall at vi skulle levere den tilbake siden han nå ville gå tilbake til smokk ved leggetid.

 

Så sto vi opp idag som vanlig, men så begynte han å spør etter leken sin og igjen lovet at han skulle slutte. Jeg skjønte at taktikken min fra gårsdagen ikke ville virke. Istedenfor prøvde jeg å snakke til ham, og sa at han heller skulle få den tilbake når han klarte å vise at han endelig var ferdig med smokk.

 

Dette var ikke greit for ham, og masingen holdt på i en halvtime, til tross for at jeg prøvde å forklare ham årsak til at han ikke fikk viljen sin. Jeg begynte å bli lei etterhvert av masingen da det fortsatte. Sønnen vår er litt bortskjemt, og jeg føler at det er viktig å handle hvis vi sier vi skal gjøre noe, eller så risikerer jeg å miste respekt, og han tror han kan bestemme.

 

Til slutt sa jeg at jeg skulle ødelegge leken hvis han ikke sluttet å mase. Og etter gjentatte forsøk på å få ham til å forstå at jeg er seriøs, og han fortsatt ikke sluttet å mase, gikk jeg rett bort til leken og rev den i fillebiter.

 

Han ble selvfølgelig kjemelei seg, og da samboeren kom inn, ble hun rasende mot meg. Hun konkluderte på at jeg lærer ham å bruke vold.

Dette skjønner jeg ikke. Jeg ville lære sønnen vår konsekvenser. Hvis han ikke slutter å mase på pappa etter at pappa gjentatte ganger ber ham om å stoppe, da blir det konsekvenser.

Herregud, jeg kunne aldri brukt vold. Og jeg er kjempeglad i sønnen vår. Jeg har fått høre at jeg i tilfeller er dum-snill og er «bitchen» til sønnen vår fra samboer. Jeg var enig med henne om at jeg kunne vært strengere, og begynne å sette mer grenser, da vår erfaring er at grenser skaper trygghet hos barnet.

 

Hva synes dere om hva jeg gjorde? Gikk jeg for langt? Eventuelt hva kunne jeg gjort annerledes?

 

Anonymous poster hash: 2cc5c...81c

Du gikk for langt.

Det som jeg ville gjort her er å ta barnet med og levert leken tilbake til butikken. (Du kan ringe de på forhånd og avtale om den egentlig ikke kan byttes)

Ellers er belønningssystemet til DUÅ greit å bruke til ting som smokke stopp, do trening m.m

(Syns treet virker best)

Share this post


Link to post

Er vell "dessverre" ingen fasit med barn..

Må nesten kjenne sitt eget barn og seg selv tenker jeg.

 

Det er lett å bli frustrert og lei med småbarn, de vet jo ikke opp og ned stakkars de heller.. Så vår oppgave syntes jeg personlig egentlig bare er å la de lære i sitt eget tempo..Noen bruker lenger tid enn andre, og det må egentlig respekteres.

 

Skal nå sies at barna møter en like fucka verden idet de blir dyttet inn i skolegang og sitte stille 5 timer hver dag når de er 5 år gamle og fortsatt har mentalitet som ikke passer til den tilværelsen.

Man kommer langt ved å telle til ti og tenke logisk etterpå :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det jeg reagerer mest på, er at et barn på nesten fire år fremdeles bruker smokk. Men jeg har jo skjønt at mange foreldre er marionetter for barna sine fra de er knøttsmå. De skal få noe å stri med når barna blir tenåringer.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Her i Trondheim er det et sted hvor familier drar for å ta farvel med smokken. Det er en morsom tursti med troll på trærne og så er greia at man gir smokken til trollet, smokkene blir hengt på trærne.

For å bli kvitt smokken her ville jeg prøvd noe sånt, først kastet alle smokkene utenom en, og så latt ungen på et eller annet vis kaste eller destruere den siste selv. IKKE ha flere i reserve! Jepp, det kan bli et par dager med grining i ny og ne, men da vet i alle fall ungen at smokken er borte og ikke bare inndratt.

Share this post


Link to post
30 minutes ago, Leo_ said:

Her i Trondheim er det et sted hvor familier drar for å ta farvel med smokken. Det er en morsom tursti med troll på trærne og så er greia at man gir smokken til trollet, smokkene blir hengt på trærne.

For å bli kvitt smokken her ville jeg prøvd noe sånt, først kastet alle smokkene utenom en, og så latt ungen på et eller annet vis kaste eller destruere den siste selv. IKKE ha flere i reserve! Jepp, det kan bli et par dager med grining i ny og ne, men da vet i alle fall ungen at smokken er borte og ikke bare inndratt.

Vi har smokkeriet her på i Sørlandet i dyreparken ☺️

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...