redusere nervøsitetssymptomer

[AnonymDiskusjon]

hei!

hvordan kan jeg redusere det som skjer med meg når jeg blir nervøs? skjer ofte når jeg går ut blant folk, selv om jeg egentlig ikke er redd. er ikke noe alvorlig som skjer, bare svetter veldig mye, så er irriterende, og skjelver. noen med tips til mestringsteknikker?

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

[Uderzo]

Det høres ut som det kan være sosial angst, i så fall er kognitiv atferdsterapi aktuelt.

[Gjest Slettet+981234789]

gjøre det som gjør deg nervøs mer og oftere, så går det over tilslutt.

[Gjest Slettet+6132]

Mestringsteknikk: Å tenke hva er det verste som kan skje?

Det finnes også medisiner for slikt, men vil ikke anbefale det pga bivirkninger.
Hør med legen.

Ellers to gode tips nevnt ovenfor.

[Gjest Slettet+921324]

Sørg for at du har spist og har alt det basale på stell ihvertfall. Ikke vær tissetrengt, ikke ha for lite klær i kulda, unngå lediggang og gjør heller noe nyttig i de situasjoner det høver seg. Slappe av kan du gjøre når du kommer hjem fra jobb/studie. 

Når symptomene du beskriver innebærer skjelving, da blir jeg litt sikker på at det er litt kraftig angst du har. Nå burde ikke jeg drive å diagnosere noen ut fra et lite avsnitt, men skulle ikke kjerringråd og sunn fornuft strekke til, så burde du konsultere deg med lege eller annen fagperson. Det kan få en hyggelig ringvirkning av at det plutselig skulle bli enklere å få jobb/studie tilrettelagt. I studiesammenhenger vil du kanskje ha godt av å ta eksamen på enerom eller i et mindre lokale framfor en stor gymsal full av skumle studenter. Uansett vil legen kunne gi deg bedre råd enn meg.

Tvi tvi, håper du klarer deg fint!
 

[AnonymDiskusjon]

Sørg for at du har spist og har alt det basale på stell ihvertfall. Ikke vær tissetrengt, ikke ha for lite klær i kulda, unngå lediggang og gjør heller noe nyttig i de situasjoner det høver seg. Slappe av kan du gjøre når du kommer hjem fra jobb/studie. 

 

Når symptomene du beskriver innebærer skjelving, da blir jeg litt sikker på at det er litt kraftig angst du har. Nå burde ikke jeg drive å diagnosere noen ut fra et lite avsnitt, men skulle ikke kjerringråd og sunn fornuft strekke til, så burde du konsultere deg med lege eller annen fagperson. Det kan få en hyggelig ringvirkning av at det plutselig skulle bli enklere å få jobb/studie tilrettelagt. I studiesammenhenger vil du kanskje ha godt av å ta eksamen på enerom eller i et mindre lokale framfor en stor gymsal full av skumle studenter. Uansett vil legen kunne gi deg bedre råd enn meg.

 

Tvi tvi, håper du klarer deg fint!

 

Takk for fornuftige tips! Tar det til meg. Er i dialog med lege/andre behandlere, men, ting tar tid. Mest for andre ting, men skal ta opp dette også.

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

[BuffyAnneSummers]

gjøre det som gjør deg nervøs mer og oftere, så går det over tilslutt.

Spørs hvorfor det gjør vedkommende nervøs. Eksponering er ikke for alle. 

[BuffyAnneSummers]

Mestringsteknikk: Å tenke hva er det verste som kan skje?

 

Det finnes også medisiner for slikt, men vil ikke anbefale det pga bivirkninger.

Hør med legen.

 

Ellers to gode tips nevnt ovenfor.

Jeg anbefaler angstmedisiner. Få bivirkninger og er livreddende når du faktisk har angst og angsten blir for mye. Dette bestemmer selvsagt legen med pasienten, ikke folk på diskusjon.no. 

[BuffyAnneSummers]

Å være sliten kan faktisk hjelpe. Sånn utslitt. Da blir du mindre klar over hva som skjer rundt deg, og da blir du kanskje mindre nervøs. 

[Gjest Slettet+981234789]

Spørs hvorfor det gjør vedkommende nervøs. Eksponering er ikke for alle. 

 

Jo det vil jeg si, det vil ikke være lett og kan være ganske skummelt/vondt, men det fungerer så lenge du er menneske.

[BuffyAnneSummers]

Jo det vil jeg si, det vil ikke være lett og kan være ganske skummelt/vondt, men det fungerer så lenge du er menneske.

Nei. Det er bevist at for folk med traumer som sitter dypt så fungerer ikke det å bare eksponere seg selv. Du bare retraumatiserer vedkommende hvis traumene ikke blir taklet først Det du sier er helt usant og hvorfor så mange i dagens samfunn heller går å bærer på traumene sine hele livet uviten om at de engang gjør det. 

 

Det er som medisin. One pill does not fit all. One cure does not cure all, faen skulle ønske det var så enkelt. 

[Gjest Slettet+921324]

Det er selvsagt en balansegang i slikt dere prater om nå, og det blir jo viktig å finne ut av for trådstarter. Støtter at en ikke skal eksponere seg for alt som er vondt og vanskelig, men ender det hele opp med at verdenen til trådstarter blir et innesluttet liv i en knøttliten leilighet, da har pendelen åpenbart hengt seg opp på feil side. "Retraumatiserende" høres ut som et akademisk og fjongt ord, men det er absolutt noe i det. På Lindmo (NrK) var det nylig folk fra Bergen som jobbet med tvangslidelser, og eksponeringsterapi var et tema i den sammenhengen. Jeg fikk inntrykk av at fagpersonene som ble intervjuet heller ikke støttet en "hopp utti det"-tankegang rundt det å utfordre seg, men de støttet såvisst at en skulle komme seg ut her i verden.

Er det fryktelig vanskelig å ta trikken, er det bedre å heller reise med en pocketbok en kan sitte å glane i, fremfor å unngå å reise i det hele tatt. Da er du i det minste sysselsatt med noe som kan ta tankene vekk fra angsten, og kanskje er boka vettug også.

Er hverdagens kjas og mas forferdelig strevsomt, gjelder det å finne andre greier å gjøre for å veie litt opp for ubehaget du opplever. En søndagstur rundt et lite vann kan være noe fint som du kan ta med deg ut i en travel eller traurig uke, og noe du kan la tankene finne tilflukt i. Å oppleve noen fine ting er godt for helsa, og en trenger ikke bo på en øde plass eller være styrtrik for å finne steder på jord som gir deg nødvendige pusterom.

Medisiner syns jeg legene heller kan få gi råd om, men skulle du attpåtil bli plaget med søvn burde du nok høre på BuffyAnneSummers.
 

[AnnonymG]

Her er det psykolog som er cluet. Medisiner vil ikke fjerne angsten din og fungerer svært dårlig på lang sikt. Ta dette opp med fastlegen og la legen dirigere deg videre i de riktige kanaler for å få hjelp.

[Seigmann99]

Ofte kan det vær viktig med gode rutiner, som gjør at kroppen ikke stresser så mye. F. eks. det å ha god tid, spesielt om morgenen, slik at man får en god start på dagen. Det å få nok og god kvalitetssøvn er også essensielt. Andre faktorer som vil roe ned kroppen og gi det parasympatiske nervesystemet styringen er det å spise plantebaserte varer (frukt og grønnsaker) over brødmat/karbohydratholdige varer og regelmessig trening (gjerne jogging). 

 

Det som kan hjelpe når du er i selve situasjonen, og som har hjulpet for meg er å fokusere på pustingen din. Pust inn gjennom nesa, og helt ned til magen, ryggen og sidene. Bruk helst lengre tid på å puste ut enn på å puste inn. Det kan ta en stund å venne seg til dette, hvis man ikke har gjort det før, å faktisk lære seg å kjenne etter og å føle at man puster helt ned. Det jeg kan anbefale er å kanskje bruke ca. 10 minutter hver dag der du legger deg ned og fokuserer på akkurat denne pusteteknikken (gjerne bruk hender for å kjenne at pusten kommer ordentlig til på rygg/mage/sidene). Selv har jeg opplevd at det etter hvert kom mer naturlig til meg når jeg var i stressa situasjoner, og at det hjalp til å roe meg ned. 

Endret 31. oktober 2019 av Seigmann99

[Taurean]

 

hei!

hvordan kan jeg redusere det som skjer med meg når jeg blir nervøs? skjer ofte når jeg går ut blant folk, selv om jeg egentlig ikke er redd. er ikke noe alvorlig som skjer, bare svetter veldig mye, så er irriterende, og skjelver. noen med tips til mestringsteknikker?

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

 

 

Er det noen spesiell grunn til hvorfor du blir nervøs, tror du? Har du hatt et vanskelig liv? Hvordan er dine psykososiale forbindelser og nære relasjoner og hvordan har de vært i oppvekst?

[BuffyAnneSummers]

Her er det psykolog som er cluet. Medisiner vil ikke fjerne angsten din og fungerer svært dårlig på lang sikt. Ta dette opp med fastlegen og la legen dirigere deg videre i de riktige kanaler for å få hjelp.

Gått på samme angstmedisinen i flere år nå. Slutt å lyve. Det er ett verdifullt verktøy for de som trenger det, som krykker og smertestillende er verdifulle verktøy i hverdagen for noen som har brukket en fot. Bare fordi du ikke ser det betyr ikke at det er mindre alvorlig og dermed ikke trengs. Du har absolutt ingenting å basere denne påstanden på. 

[BuffyAnneSummers]

YO TS! Sjekk det her; kanskje noe for deg, en type fysioterapi som tar for seg ikke bare fysiske problemer men også mentale samtidig:

Hva er psykomotorisk fysioterapi?
Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp.

Pust og spenningstilstand i muskulatur endrer seg i forhold til hvordan vi har det med oss selv.

Vedvarende spenningsmønster kan låse seg over tid, og gi smerter i muskler og skjelett, eller andre plager. Stress, bekymringer, konflikter, traumatiske opplevelser og livsbelastninger virker inn på vår kropp og kroppsopplevelse.

Psykomotorisk fysioterapi har som mål å være hjelp til selvhjelp. Behandlingen kan være individuell eller i gruppe.

https://fysio.no/Pasientinfo/Pasientbrosjyrer/Psykomotorisk-fysioterapi

[AnonymDiskusjon]

Er det noen spesiell grunn til hvorfor du blir nervøs, tror du? Har du hatt et vanskelig liv? Hvordan er dine psykososiale forbindelser og nære relasjoner og hvordan har de vært i oppvekst?

Noe jeg har merket i det siste er at det hovedsakelig inntreffer hver gang jeg skal/er på skolen. Noe som gjerne gjør det vanskeligere å komme ut døra, tror kanskje det er derfor jeg får problemer med å huske det jeg leser når jeg er der og å fokusere. 

Har egentlig ingenting konkret å være redd for, men når jeg gikk på barneskolen hadde jeg noen etter meg som ikke var så snille med meg - litt slåing og stygge ord, senere utfrysing. Har aldri egentlig bearbeidet dette, så kanskje det henger igjen? Selv om jeg egentlig ikke husker det og er aldri noe jeg egentlig tenker på...

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

[AnonymDiskusjon]

 

Takk for tips! Og de andre rådene du kommer med her i tråden (og mange andre tråder jeg har hatt som du har svart på - du er virkelig en reddende engel    beklager om det var litt klisje skrevet, men har bare lyst til å takke det for mange gode råd du har gitt meg det siste året). Skal sjekke ut det med psykomotorisk fysioterapi.

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

[BuffyAnneSummers]

 

Takk for tips! Og de andre rådene du kommer med her i tråden (og mange andre tråder jeg har hatt som du har svart på - du er virkelig en reddende engel    beklager om det var litt klisje skrevet, men har bare lyst til å takke det for mange gode råd du har gitt meg det siste året). Skal sjekke ut det med psykomotorisk fysioterapi.

 

Anonymous poster hash: 5809f...4ff

 

 

 

Er virkelig godt å høre at det hjelper noen takk